Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Forundret..]

Hei Oppreist. 

Alle spør om du kan se hva som kommer. 

Kan du se hvem og hvor jeg har vært? 

Endret 10. september av Forundret..

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2024 den 17.39):

Kvinne 35, Rogaland.

Hei Oppreist ♥️

Ja hvor skal jeg starte. Er ikke så god å forklare meg alltid, men skal prøve.

Jeg er skikkelig nedfor psykisk om dagene, å da mener jeg skikkelig . Gråter å er tom innvendig. Har et forferdelig savn av en person som valgte å avslutte relasjonen før sommeren. En litt voksen dame som jeg hadde som veileder innen det alternative. 

Hun har blokkert meg over alt. Ja, jeg gikk over grensene å det ble mye meldinger og jeg har på denne tida fått tenke virkelig igjennom ting, hvor dumt det ble fra min side.

Det skjedde så brått. Noe jeg synes er litt merkelig. Og det spørsmålet jeg lurer på her er vel kort og enkelt om jeg hører fra henne igjen? Evt når? vet tid er vanskelig. Og så har jeg en venninne som jeg trodde jeg kunne stole på til en hvis grad,

Men det viser seg at her er det løgn etter løgn uke etter uke og manipulasjon. Jeg er redd for at hun har kontaktet hun her veilederen å spredd usannheter om meg. 

På forhånd takk.

Anonymkode: 1a818...23f

 

AnonymBruker skrev (På 30.8.2024 den 17.44):

Vil legge til at hun her venninnen min er den som har skrevet med henne før pga en gjenforening med meg og henne etter en krangel for flere år siden.

Hun reagerer ikke det hele tatt når jeg har fortalt at jeg savner henne og alt jeg for høre er, beste for deg er å finne noen andre og ingen empati. Prater det bort å blir stresset ogveldig vage svar å merkelig utrykk i kroppsspråket..Men selv er hun åpen for at hun trenger noen å prate med.

Anonymkode: 1a818...23f

Forstår du er lei deg og kjenner det smerter deg. Du tenker mye på dette - og overtenker en del, oppleves det som. Det gjør det vanskelig for deg å stå stødig for tiden. Du erkjenner at du selv har gått over grensene og forstår hvorfor du er blokkert, men det har gjort mye med deg, det forstår jeg. Du spør om du hører fra henne igjen. Vet du, jeg tror denne veilederen din har hatt behov for en pause, behov for å distansere seg litt fordi det kjennes som om du krevde/ønsket litt for mye av henne som hun ikke kunne innfri. Da måtte hun ta vare på seg selv. Du har innsett det og det beste du kan gjøre for å evt få kontakt med henne igjen, er å be om unnskyldning. Nå er ikke det lett siden du er blokkert, men om du kan sende et kort i posten eller gjøre noe som får frem at du har forstått at det gikk for langt? 

Venninnen du nevner, ser jeg ikke på som en venninne, jeg opplever noe falskt her og jeg tror hun er misunnelig på den relasjonen du hadde med veilederen. Slik oppleves det men jeg kan ta feil. 

Jeg tenker at om du klarer så slipp tankene på denne veilederen og ha tro på at det finnes andre, nydelige, gode veiledere og mennesker der ute. Ikke hold så fast på ett menneske at alle andre blir usynlige for deg om du forstår hva jeg mener? Det vil dukke opp nye i livet ditt. Pr nå må du slippe veilederen og jeg tror du gjør lurt i å distansere deg fra venninnen din. ønsker deg alt godt. 

[AnonymBruker]

Hei!

Kvinne 44 år her. Mye uro både i meg selv og rundt mine tenåringsbarn og mitt ekteskap.

Syns det er vanskelig å støtte datteren min på 16 år slik jeg burde. Hun har mange spørsmål rundt forhold, gutter, hva hun burde og ikke burde osv. Jeg føler selv jeg ødelegger mer enn jeg hjelper. 

Hun lurer på om gutten Hun er på vei til å innlede et forhold til er god for henne eller ikke. Jeg er så redd for å si noe, da jeg har tatt feil før. 

Sønnen min isolerer seg, og har lite nettverk. Vil det noen gang løsne tro..

Mitt eget ekteskap er veldig vanskelig etter flere tillitsbrudd. Lurer på om mannen min i det hele tatt elsker meg. Og jobbsituasjon er ikke bra heller. Ser dessverre ingen løsninger, men føler det er mye som tynger.

 

Anonymkode: fbdce...740

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, 35 år. Jeg er utdannet innenfor biologi. Glad i naturen, skogsturer, dyr, musikk og dype samtaler. 

Jeg står ved et veiskille i livet, der jeg vet at jeg egentlig burde bevege meg videre fra et langvarig forhold. 

Det er svært vanskelig for meg. Klarer du å se noe som kan gi meg mer klarhet?

Anonymkode: 51ab0...aa6

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (22 minutter siden):

 

Forstår du er lei deg og kjenner det smerter deg. Du tenker mye på dette - og overtenker en del, oppleves det som. Det gjør det vanskelig for deg å stå stødig for tiden. Du erkjenner at du selv har gått over grensene og forstår hvorfor du er blokkert, men det har gjort mye med deg, det forstår jeg. Du spør om du hører fra henne igjen. Vet du, jeg tror denne veilederen din har hatt behov for en pause, behov for å distansere seg litt fordi det kjennes som om du krevde/ønsket litt for mye av henne som hun ikke kunne innfri. Da måtte hun ta vare på seg selv. Du har innsett det og det beste du kan gjøre for å evt få kontakt med henne igjen, er å be om unnskyldning. Nå er ikke det lett siden du er blokkert, men om du kan sende et kort i posten eller gjøre noe som får frem at du har forstått at det gikk for langt? 

Venninnen du nevner, ser jeg ikke på som en venninne, jeg opplever noe falskt her og jeg tror hun er misunnelig på den relasjonen du hadde med veilederen. Slik oppleves det men jeg kan ta feil. 

Jeg tenker at om du klarer så slipp tankene på denne veilederen og ha tro på at det finnes andre, nydelige, gode veiledere og mennesker der ute. Ikke hold så fast på ett menneske at alle andre blir usynlige for deg om du forstår hva jeg mener? Det vil dukke opp nye i livet ditt. Pr nå må du slippe veilederen og jeg tror du gjør lurt i å distansere deg fra venninnen din. ønsker deg alt godt. 

Tusen takk for svar Oppreist.

Jeg har prøvd å slippe tankene på denne veilederen flere ganger, men det går ikke. Vi hadde kontakt i så mange år.

Jeg har også prøvd andre, men det er ikke det samme. Jeg har også virkelig prøvd å gi andre sjanse, men det er ikke det samme dessverre.. 🙁 det gir meg ingenting.

Og denne venninnen har jeg for lengst avslørt, så her prøver jeg å komme meg unna så langt det lar seg gjøre. Slik jeg forstår så har hun kontaktet henne bak min rygg. Da er ikke det ett vennskap jeg lengre ønsker å beholde. Da er vi ferdig som venner. Det er bare noe man ikke gjør mot en venn

Hun var veldig klar over hvor mye dette mennesket betydde for meg og min hverdag. Og når hun bevisst går inn for å ødelegge den relasjonen, i tillegg til at jeg går gravid, ja hva skal man si. Over å ut med henne..og det er det jeg prøver å få til nå. Ende dette vennskapet på en rett måte. Uten dramatikk.

Jeg er dypt såret og lei meg.  Jeg respekterer svarene jeg for her, men skal innrømme at det var ikke det jeg håpet på. Jeg håpet at svaret var at hun skulle ta kontakt igjen. 

Men du for ikke inn noe om hun tar kontakt igjen?  

Men tusen takk oppreist for svarene dine. Setter pris på hva du får opp og din ærlighet ♥️ k 35 Rogaland.

Anonymkode: 1a818...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tusen takk for svar Oppreist.

Jeg har prøvd å slippe tankene på denne veilederen flere ganger, men det går ikke. Vi hadde kontakt i så mange år.

Jeg har også prøvd andre, men det er ikke det samme. Jeg har også virkelig prøvd å gi andre sjanse, men det er ikke det samme dessverre.. 🙁 det gir meg ingenting.

Og denne venninnen har jeg for lengst avslørt, så her prøver jeg å komme meg unna så langt det lar seg gjøre. Slik jeg forstår så har hun kontaktet henne bak min rygg. Da er ikke det ett vennskap jeg lengre ønsker å beholde. Da er vi ferdig som venner. Det er bare noe man ikke gjør mot en venn

Hun var veldig klar over hvor mye dette mennesket betydde for meg og min hverdag. Og når hun bevisst går inn for å ødelegge den relasjonen, i tillegg til at jeg går gravid, ja hva skal man si. Over å ut med henne..og det er det jeg prøver å få til nå. Ende dette vennskapet på en rett måte. Uten dramatikk.

Jeg er dypt såret og lei meg.  Jeg respekterer svarene jeg for her, men skal innrømme at det var ikke det jeg håpet på. Jeg håpet at svaret var at hun skulle ta kontakt igjen. 

Men du for ikke inn noe om hun tar kontakt igjen?  

Men tusen takk oppreist for svarene dine. Setter pris på hva du får opp og din ærlighet ♥️ k 35 Rogaland.

Anonymkode: 1a818...23f

Det med postkort var ikke dumt. Takk for tips! Jeg vet ikke. Jeg har ikke ønsket å være til mas, eller at jeg skal gjøre situasjonen enda verre, derfor har jeg gått å håpet på at jeg selv hørte noe. 

Jeg som trodde det var tungt å miste andre venner i mitt liv, det var jo ingenting i forhold til dette.. åsså den venninnen som har vært så åpen om at det er viktig å være ærlig, som er den største løgneren av alle. hun lyver om diagnoser og uttallige ting hver uke. Helt forferdelig å være vitne til. 

Igjen tusen takk for svaret ditt 

 

 

Anonymkode: 1a818...23f

[AnonymBruker]

Tror du jeg hører noe fra den veilederen Oppreist? Noen gang liksom?

Jeg skal prøve å legge det bort litt, men det er så forferdelig sorg jeg går med daglig 😭

Anonymkode: 1a818...23f

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (7 timer siden):

Så godt å høre at mye stemte den gang og at du kjente meg igjen - men ikke noe hyggelig å høre at du har strevd slik de siste årene. Jeg kjenner det som om noe har tæret på kroppen din. Om det er fysisk sykdom eller om du har opplevd noe som har gått på din mentale helse løs, det vet jeg ikke, men jeg kjenner det tærer. Du oppleves sliten og litt tom. Litt lite håp akkurat nå. Men håp skal du alltid ha. Selvom det har vært tøffe år, så har du, selvom du ikke ser det selv, vokst på det - og blitt en klokere variant av deg selv. Jeg tror du har en ved din side, om det er en venn, et familiemedlem eller en slags mentor, så er det en jeg ser som har stor betydning for deg og som du skal holde fast på og søke råd og fred hos når du kjenner det røyner på. Det er som om du syns det er vanskelig å be om hjelp, du ønsker ikke være til bry. Men dette mennesket ønsker være der for deg. Jeg kjenner også på en slags glede rundt kjærlighet, men det føles som om den ikke er der helt enda, eller evt at du ikke er helt der du ønsker være. Det kommer. Noe er på gang. 

Så helserelatert, kjærlighet, en som ønsker være der for deg i tøffe tider....det er det jeg får opp pr nå. Du må gjerne spørre mer konkret dersom dette ikke ga helt mening. Alt godt ❤️ 

Tusen takk. Hva er veien videre for meg? 

Anonymkode: 99278...d40

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (7 timer siden):

 

Kjenner på uroen din. Det er som om det sitter en smerte inni deg, festet i mage og hode. Har du mage eller hode-smerter? Kjenner også på angst. Du har det ikke bra nå og slik kan det ikke fortsette. Det du står i tapper deg for energi, glede og krefter. Det føles som om du ønsker sprenge deg løs fra noe, føler du deg bundet? jeg tror du trenger få puste, jeg vet ikke hva dette kommer av, men jeg får kvelningsfornemmelse her jeg sitter. Du vet hva dette handler om, jeg vet ikke, men jeg kjenner på et behov for å få luft under vingene, hvile og å komme løs....Kanskje er det slik du har det, et behov for å komme deg løs fra noe. Det kjennes som om du står ved et veiskille og at du har et stort valg å ta, du utsetter det, for det er vanskelig men når valget er tatt vil du kjenne deg lettet dersom du tar det rette valget og du vil kjenne deg enda mer bundet om du tar feil valg. Gå for intuisjonen din her, jeg er overbevist om at den er ganske godt utviklet. Lytt til hjertet  - du kommer til å velge rett og livet ditt - ett - to år frem i tid ser helt annerledes ut enn det gjør nå. tro meg, det ligger mye fint der for deg. velg rett. Alt godt ❤️ 

Åj... Du traff veldig godt her.. Jeg har følt meg veldig fanget og i fengsel  - samme kvelningsfornemmelse som du har.

Jeg TROR jeg vil puste, komme meg vekk, flytte ut men jeg er SÅ REDD og som du skriver så står jeg ved et veiskille som tynger noe helt forferdelig og jeg har utsatt og utsatt det... føler meg som verdens minste og dårligste person og spesielt fordi ektemannen ikke ønsker at jeg flytter ut..

og pga ektemannen så er intuisjonen min så på bærtur, jeg klarer ikke stole på meg selv lenger.. og livet ser så uendelig mørkt ut for tiden..

Så OM du har tid...sier intuisjonen min meg det jeg tro den sier meg, at jeg må flytte ut, spre vingene og få litt luft?

Kommer barna mine til å takle dette fint? Vil det bli mye dramatikk fra noen? Er jeg lykkelig om ett-to år?

Den tredje personen som er kommet inn i bilde, vil han bli i bildet?

Anonymkode: b9986...090

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (11 timer siden):

 

Oppreist skrev (11 timer siden):

Kan du si litt mer om deg selv? klarer ikke koble på når jeg kun vet at du er 49, dessverre.  

Hei igjen,

Jeg har vært gift i mange år og ekteskapet går i rykk og napp, naturligvis. Av og til funderer jeg på om jeg burde gått videre eller om vi skal gå alderdommen i møte sammen. 
For fremtiden så har jeg en litt uvanlig drøm, og spørsmålet er vel egentlig om jeg klarer å få den oppfylt eller om det bare blir en drøm.

Tusen takk for svar💜💜💜

Anonymkode: 2ed67...27d

[AnonymBruker]

Jeg har fulgt med og lest dine lesninger og tilbakemeldingene du har fått. 
Jeg er imponert over hvor godt du tar de inn! 
 
Jeg prøver meg frempå  og spør om du har tid til å lese meg også ❤️ 

Jeg er en skilt dame som nærmer meg 60 . 
Jeg er i full jobb og trives godt etter mange år på samme arbplass. 
Jeg har voksne barn , og et par barnebarn.  
Etter mange krevende år som skilt omsorgsperson så bor jeg omsider alene. 
Det trives jeg forsåvidt med, men jeg hadde vel ikke ventet at jeg skulle være singel når jeg nærmet meg pensjonsalderen? 
Jeg har prøvd meg frem gjennom flere år i denne datingverden .  
Hatt et par forhold, men begge gangene endte det opp med at jeg ga mere enn jeg fikk. 
Nå har jeg omtrent gitt opp og slått meg til ro. 
Derimot så har jeg på et vis tenkt at jeg ikke passer sammen med noen fordi jeg har vanskelig for å like og stole på de. 
Jeg har blitt selvstendig og står opp mye mere for meg sjøl nå enn tidligere i livet .  
Det jeg lurer på er rett og slett om jeg har blitt uattraktiv og skremmer menn bort fordi jeg er redd for å bli skuffet ? 
Jeg er vel mere kresen og markedet er fullt av slitne , eldre menn ?  
 

Sender deg alle gode tanker ❤️

Anonymkode: 84208...55a

[AnonymBruker]

Hei🧡 Vil du lese meg?

 jeg føler jeg er full av stagnasjoner men vet ikke hvor jeg skal ta tak for å komme videre. Jeg er dønn sliten i sjela.

Takk🧡

Enka

Anonymkode: 43623...4f2

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2024 den 23.33):

For et flott menneske du er Oppreist ❤️

Det føles som om du tapper deg til grensen, for at du skal hjelpe andre, og det er virkelig beundringsverdig ❤️

Jeg har dessverre ikke slike evner som deg. 
Jeg føler selv jeg klarer å koble meg på andres følelser, både på godt og vondt. Kanskje mest vondt. Jeg håper at den dagen mine bekymringer er jobbet med så kanskje jeg kan klare å fokusere selv på mine "evner". 
 

Jeg er så bekymret om dagen, både for mitt og min samboer sitt forhold. Det er preget av mange svik, løgner og null tillit. Vi har et ønske om å finne tilbake til hverandre. Men jeg er stadig i tvil, og åpner meg ikke for han. Føler at starten på forholdet, og grunnlaget er ødelagt. Så hvordan bygge videre på det?

Jeg er også veldig bekymret for er nært familie medlem. Vet h*n er på kanten av stupet. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe. Det er så vondt og tungt. 
 

 

Anonymkode: c3aa3...0ef

Tusen takk for gode ord ❤️ 

Kjenner på din bekymring, både for dette familiemedlemmet men også for situasjonen du og samboer står i. Det har vært svik og brutt tillit. Så fint at dere likevel ønsker å jobbe med dette og finne tilbake til hverandre. Er dere i terapi? hvis ikke anbefaler jeg dere å gjøre det, slik at dere kan ta skikkelig tak i ting og gå rett til kjernen av det som er smertefullt. Det krever mye å gjenopprette det som en gang var og kanskje skal du heller tenke på det som en ny start. Men for å komme dit må et kapittel lukkes, det kapittelet som heter svik, løgn, mistillit. Og dere er helt nødt til å sette dere ned og snakke gjennom alt det vonde, høre hverandre ut, og deretter velge å la dette ligge i ro i fortiden. For tar dere det med inn i morgendagen og et nytt kapittel, vil det alltid herje med dere. At du er i tvil forstår jeg, for mye er ødelagt. Men der det er vilje......og har dere den, da kommer dere gjennom, men begge må være bestemte på å gjennomføre dette. 

Jeg heier og tror dette kan gå, men pr nå føles det som om en av dere jobber mer med dette enn den andre. Hei på hverandre, snakk godt om hverandre og si at dette skal dere gjennom. 

Vær deg selv overfor familiemedlemmet og si at du er her for vedkommende. Kanskje spør om en kaffe en dag og komme i dialog. Du sier du senser andre mennesker og kan ta det inn, da vil du mest sannsynlig også vite/kjenne noe på hva du kan /bør gjøre her. Men gå feks på et besøk el ta en tlf, og kjenn litt etter da. Hvor leder magefølelsen din deg? du vil få svar. 

Ønsker deg alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2024 den 23.58):

 

Hei Oppreist😊 Er så enig med personen over her, du er et fantastisk menneske som bruker så mye tid og energi på å hjelpe andre❤️ Og du har fantastisk gode evner! Du er sjelden på så mange gode måter❤️

Jeg har spurt og fått flott svar tidligere i tråden, men har et spørsmål til som jeg har gnaget på til/fra i et års tid, som jeg så veldig gjerne skulle fått klarhet i.  Jeg tenkte faktisk på det for et år siden også, og jevnt utover året, at dette skulle jeg gjerne ha spurt deg om, for du er nok den eneste jeg vet om som kan se hvordan dette ligger an. Så dersom du får tid etterhvert, og det er ok at jeg spør, så spør jeg her. 

Ikke så lenge etter at kjæresten og jeg begynte å date, kom det fram fra en annen kant at han hadde vært veldig interessert i en annen i lengre tid. Like før han begynte å vise initiativ rettet mot meg, hadde han fått avslag fra henne. Når jeg har spurt han om det, sier han at hun er en fin dame, men de fikk jo ikke muligheten til å finne ut om de kunne passet sammen, og at den saken derfor er over. Dette har ikke gitt meg ro. Jeg er redd for at jeg er andrevalget, at han aller helst ønsket henne. De sees ukentlig på en fritidsinteresse, noe som ikke gjør saken bedre. Jeg er vanligvis ikke sjalu av meg, men i denne saken satt den gufne følelsen seg fast. Får du opp noe om dette? Har de flørtet og vært intime før vi begynte å date? Hadde kjæresten min sterke følelser for henne, og sitter disse følelsene fortsatt i? Tenker han at det var hun han aller helst ønsket seg, men at jeg var et godt andrevalg? Er det evt noe endring i hva han følte om dette den gangen, og nå? Hva føler hun i dette? Blir så uendelig takknemlig om du kan hjelpe med å få klarhet i dette. 

Ønsker deg en god uke❤️

Anonymkode: 79b80...d4f

Du er ikke hans andrevalg men jeg kan forstå hvorfor du opplever det slik. Men slå det fra deg...og jeg skal fortelle deg hvorfor. Ja, han var interessert i hun andre, ja, han prøvde og håpet - men det ble ikke noe av. Han ser henne fortsatt og kan fortsatt synes hun er flott, men følelsene er ikke der som før. Han innså da han møtte deg, at det fantes noe enda bedre for han - deg. Du er en bedre match og han er ærlig når han sier han vil være med deg og elsker deg. 

Hun er ikke interessert og jeg får heller ikke opp at hun har vært det. Jeg tror ikke det har vært noe intimt mellom dem, men noe flørting - uten hensikt fra hennes side. Og når han skjønte tegningen, ga han seg og lot henne være. Ikke bekymre deg, jeg kjenner ikke på at han skjuler noe for deg eller at det er grunn til sjalusi her. Du er IKKE et andrevalg men hans førstevalg, ok? jeg skulle ønske du klarte tro på det, men igjen, jeg forstår hva du sier. Jeg tror du skal prøve jobbe litt med selvbildet ditt, som ofte kan være litt preget av tidligere skuffelser og ting du har opplevd, men det er tiden for å reise seg, være stolt over den du er og har blitt - og vær stolt over at han valgte deg og tro han på at han har innsett at hun ikke var noe for han, når alt kom til alt. det har endret seg, han innser at han fant noe så mye bedre. Jeg vet ikke om dette hjalp men det var det jeg fikk opp nå. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 20.38):

Kvinne, 41 år. Jeg har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd ønsket av meg men ikke av motparten. Etter å ha stått i stormen i over ett og et halvt år, lurer jeg på om det vil roe seg snart og om ting vil bli bedre for meg? Ser du noe lyspunkt i den nærmeste fremtiden for meg?

Anonymkode: 44304...880

Et samlivsbrudd er alltid tøft , selv når det er ønsket fra en selv. Det tar tid å reise seg igjen og du kjenner på dette nå . Halvannet år er ikke så lenge i den store sammenheng, men du er på vei mot et nytt og bedre liv, selv om det ikke kjennes slik nå. Kanskje du kan klare å stå opp hver morgen med forventning til hva denne dagen vil bringe? for du skjønner det at en dag, rett rundt hjørnet, vil det skje noe du har lengtet etter. Noe som vil gjøre at du kjenner deg gladere igjen. Jeg klarer pr nå ikke få fatt i om det er et menneske - altså en ny relasjon(forhold) eller om det har noe med karriere/jobb å gjøre, men jeg senser at det er enten eller. Noe du har ventet på eller håpt på - det kommer. Og jeg tror du vil få noen indikasjoner på dette før jul. 

Det er lyspunkter hele tiden. Let etter dem. og det kommer flere - hold fast på den troen. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

Forundret.. skrev (På 11.9.2024 den 0.20):

Hei Oppreist. 

Alle spør om du kan se hva som kommer. 

Kan du se hvem og hvor jeg har vært? 

Hei, det var en ny vri....  men nei, det kan jeg ikke - nettopp av den grunn at jeg ikke får nok å koble meg på - og av den grunn at jeg ikke helt ser hensikten, for dette har du allerede svar på  alt godt til deg. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 0.22):

Hei!

Kvinne 44 år her. Mye uro både i meg selv og rundt mine tenåringsbarn og mitt ekteskap.

Syns det er vanskelig å støtte datteren min på 16 år slik jeg burde. Hun har mange spørsmål rundt forhold, gutter, hva hun burde og ikke burde osv. Jeg føler selv jeg ødelegger mer enn jeg hjelper. 

Hun lurer på om gutten Hun er på vei til å innlede et forhold til er god for henne eller ikke. Jeg er så redd for å si noe, da jeg har tatt feil før. 

Sønnen min isolerer seg, og har lite nettverk. Vil det noen gang løsne tro..

Mitt eget ekteskap er veldig vanskelig etter flere tillitsbrudd. Lurer på om mannen min i det hele tatt elsker meg. Og jobbsituasjon er ikke bra heller. Ser dessverre ingen løsninger, men føler det er mye som tynger.

 

Anonymkode: fbdce...740

Stol på deg selv og det du kjenner på - selv om du har tatt feil før. Lytt til magefølelsen og prøv utvikle denne, for den er der, men noen ganger forveksler du den med noe annet og så blir det litt rot for deg. Men vi prøver og feiler alle sammen, hele tiden. Å veilede en 16 åring er ikke lett, men du gjør alt du kan og er en god mamma,ikke tvil på det. Du kan få høre litt av hvert som kan prege deg og gi deg tvil og uro, men husk at du er den som har livserfaring og er mamma i dette, mens hun er under ombygging og trenger å rådføre seg med deg. Ikke vær redd for å si noe, bare vær ydmyk, ikke bastant. La henne prøvd og feile mens du prøver geleide henne utenom de største tabbene. Det kommer til å gå bra med henne, gutten hun er på vei inn i noe med kjenner jeg ikke noe uro rundt, men dette vet du bedre enn meg. Men umiddelbart tror jeg det bor mye i han som er bra for henne. 

Sønnen din bør du prøve ta en skikkelig samtale med og forhøre deg hvordan han har det, hva som skjer, hvorfor han isolerer seg, prøv å få tak i det. Han bør ikke gro fast i det mønsteret. Han er for ung til det og har livet foran seg. Jeg tror på en endring og får en opplevelse av blomster her (dvs blomstring og en form for vekst), jeg tror det kommer i livet hans, men sjekk ut hvordan han har det . det klarer du. 

Du har mye som tynger deg og jeg kjenner på som om du går og drasser på en tung sekk hele tiden og du får liksom aldri satt den fra deg. enten er du bekymret for barna, eller så er det tørt og vondt i eget forhold. kan du våge å sjekke litt ut med mannen hvordan han har det overfor deg? og kan du si noe om hvordan du har det? kan dere gå i terapi? for slik jeg opplever det, er dette for tungt for deg og har vært det over tid. Elsker du han? skal du bli værende i noe som tærer så mye? eller går det faktisk an å gjenoppdage hverandre og jobbe med ting? jeg har stor tro på det siste, men om du kjenner ting er utprøvd og du er sliten og ikke har tro lenger, så vurder å se for deg et nytt liv. du er ansvarlig for din egen lykke - og jeg tror du vet det. det er tøft,men livet vil snu - det vet jeg. hold fast på håpet. for det er mye godt i vente for deg. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 0.26):

Jeg er kvinne, 35 år. Jeg er utdannet innenfor biologi. Glad i naturen, skogsturer, dyr, musikk og dype samtaler. 

Jeg står ved et veiskille i livet, der jeg vet at jeg egentlig burde bevege meg videre fra et langvarig forhold. 

Det er svært vanskelig for meg. Klarer du å se noe som kan gi meg mer klarhet?

Anonymkode: 51ab0...aa6

Jeg er usikker men det kjennes som om du ikke får levd livet "til fulle" i det forholdet du er i nå, som om du blir holdt litt tilbake, prøver kjenne etter her, føles som om jeg kjenner en slags sorg. Jeg klarer ikke helt få opp hva som har skjedd eller om dette handler om at du ikke kjenner du er din beste versjon av deg selv i dette forholdet, det er bare som om kommunikasjonen kunne vært bedre, at muligens din partner er noe selvsentrert? jeg ser ikke så mye mer enn dette, men kjenner på en slags utilfredshet og sorg hos deg. lurer også på om dere ikke er helt på nett når det gjelder intimitet? det ER vanskelig å bryte opp og du skal bruke tiden på å kjenne godt etter, men du sier til meg at du "egentlig burde" og da tenker jeg - hvor kommer de tankene fra? hva er det intuisjonen din forteller deg, siden du egentlig bør gå? du klarer dette, det kjennes skummelt, men livet tar ikke slutt fordi man evt bryter opp. for deg vil det bli et helt annet liv og en ny begynnelse. dette er ditt valg. kjenn etter. alt godt! 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 3.34):

Tror du jeg hører noe fra den veilederen Oppreist? Noen gang liksom?

Jeg skal prøve å legge det bort litt, men det er så forferdelig sorg jeg går med daglig 😭

Anonymkode: 1a818...23f

Ja det tror (nesten så jeg kan si at jeg vet) jeg du gjør, men jeg tror det blir på en litt tilfeldig måte. Møtet vil da bli fint, ikke så vondt og vanskelig som du frykter. Forstår du har en uendelig sorg, men tro meg, det går over - med tiden. Og det finnes andre, jeg tror bare du trenger åpne øynene og se deg litt rundt, du har festet blikket ditt litt for mye på dette ene mennesket. ønsker deg alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 7.32):

Tusen takk. Hva er veien videre for meg? 

Anonymkode: 99278...d40

Tror jeg allerede har vært innom noe av det - og syns dessverre ikke spørsmålet ditt er konkret nok. Veien videre ift hva?  har allerede snakket noe om helse - og om kjærlighet. Når det gjelder jobb/karriere osv klarer jeg ikke koble meg på akkurat nå, hvis det var det du hadde i tankene