Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[AnonymBruker]

17 hours ago, Oppreist said:

Jeg aner ikke hva "witching hour" er, da jeg ikke driver med spirituelle/alternative metoder..og dette hørtes veldig slik ut ...Men når du spør om hva som er meningen med mareritt, så ser jeg overhode ingen mening i det heller - bortsett fra at det er underbevisstheten din som jobber med noe du frykter eller noe som evt kommer og som du blir forberedt på. men stort sett er mareritt fra mørket og ikke noe som bygger opp - derfor tar jeg avstand fra det og har ingen tro på at det er for en grunn egentlig. jeg klarer ikke helt koble meg på ift hvilke endringer du bør gjøre for å komme videre i livet, men tror det er viktig at du kjenner du har gode folk rundt deg som du stoler på og kan snakke med. jeg vet ikke om du har det, men det er nødvendig for at noe skal forløses. oppleves som om noe er uførløst i deg og som gjør at du binder deg i noen settinger. vet ikke om dette gir mening, men det var dette jeg kjente på nå. alt godt ❤️ 

Tusen takk. Det traff og jeg skjønner litt hvorfor du ikke klarer å koble deg opp hvilke endringer gjøre, for er muligens ikke så mye å gjøre ennå eller så mye jeg enda kan gjøre. Har fått noe tidligere jeg at må bare eksistere og holde ut siden sikkert skjedd noe tidligere som har gjort noe litt vanskeklig(traumebasert). Det siste der, vet ikke om jeg helt har gode folk å snakke med som klarer åpne meg opp med så det er nok grunnen at ikke alt kan forløses og ikke så mye ennå kan gjøres. Ja binder meg sikkert litt til ting har hørt osv, men aldri tenkt det på den måten, så gir mening! Takk ❤️ 

Anonymkode: 24901...474

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 29.8.2024 den 23.24):

 

Ser at det er litt turbulent for deg tidvis, føles som om det er mest på innsiden din og ikke fullt så mye ift ytre omstendigheter, men her kan jeg ta feil. Ser en slags virvelvind som jeg opplever som litt kaos på innsiden. Denne vil roe seg ned, og i takt med at den roer seg ned, vil du også falle til ro ift hva du skal gjøre videre med jobb. Jeg tror du er en rolig, snill person som evner å lytte godt. Mulig du også er ganske strukturert. Ser du strever med noe som gjør at du føler at det er stengt for deg, men det er det ikke, du har bare ikke funnet din plass enda. Var først innom tanken om noe kreativt, deretter tanken om noe administrativt/merkantilt kanskje, jeg er veldig usikker men kjennes som om mine tanker går i de retningene. Vet ikke om noe treffer, men det er som om det finnes retninger innen begge de to, der du kan få til noe uten at dine begrensninger kommer i veien. Jeg får også en følelse av at du har behov for ro, av en eller annen grunn. Som om du ikke orker like mye som dem rundt deg alltid. Er du litt introvert, med behov for å hente deg inn på et vis også ? 

Jeg er også innom tanken på kurs eller viderutdanning, noe som er mer tilpasset din situasjon. Dette blir litt diffust fordi jeg får ikke helt tak i "deg" om du skjønner, men jeg håper du uansett hva, beholder håpet og troen på at ting vil gå bra med deg for det det vil det. Alt godt ❤️ 

Tusen takk for tiden din.

Her er det nok turbulent både innad og utad. 

Jeg har på en måte aldri fått helt tak i meg selv, men samtidig vært veldig klar i meg selv. Jeg har alltid på et vis vært søkende og hatt savnet og på en måte sorgen etter mine sjelsfrender. Jeg har ikke funnet min nisje, det stemmer.

Jeg er en smule introvert ja, men samtidig ekstrovert med dem jeg velger ut. Jeg skjuler ikke hvem jeg er, jeg er direkte og mangler behovet for å pynte på min personlighet. Jeg er kjent for å være snill, og jeg sliter med å akseptere urett, utnyttelse av dem som ikke klarer å stå opp for seg selv. 

Livet har hatt sine prøvelser men jeg har klart meg tålig bra. Jeg ser det at livet har satt sine spor i meg helsemessig. Jeg tror det at min sykdom er et resultat av at jeg alltid har stått i det som har vært. Etter at jeg ble syk for noen år siden nå så har jeg hatt flere store prøvelser de to- tre siste årene, nesten en håndfull familiemedlemmer har mistet livet. Igjen så står jeg i det og "må" stille opp for dem rundt meg som ikke takler å stå i det. På grunn av dette sliter jeg med å hente meg inn. Det er ikke for å skylde på det, men forklare hvorfor jeg ikke får det til. Jeg vet at jeg på en måte velger meg selv bort ved å gjøre det men det har større verdig for meg å ta vare på de som står oppi disse tragediene enn å se bort. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at samvittigheten min ville gnagd meg i stykker om jeg ikke gjorde det. 

Jeg liker å være kreativ, og jeg skulle ønske at jeg klarte å åpne den døren inni meg som går til det kreative "utstyrsrommet" for jeg har på et vis forlagt nøkkelen i disse turbulente periodene som har vært. Når føles det ut som jeg "bare" har det nyervervede utstyret å jobbe meg. 

Det føles ut som min indre stemme, min veileder er blitt taus. Eller at det stormer så mye inni meg at jeg klarer ikke å høre den lenger. Jeg er lost! Og jeg føler jeg har mye inni meg som skal ut samtidig som jeg ikke har en ringeste anelse på hva det er og hvordan jeg skal gjøre det. 

Igjen, tusen takk for din tid. Det var aldri meningen å mase på deg ❤️

Anonymkode: 514b9...732

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 30.8.2024 den 22.51):

Ser jeg har svart deg før,  men kan gi et raskt svar her også  Jeg kjenner det slik - at du er på rett vei mot å kunne jobbe med det som får deg til å blomstre og som folk rundt deg også vil forstå er en gave hos deg. Ja, det går den veien - så fatt mot og gled deg og vær forventningsfull til fremtiden. Alt godt. 

Takk for at du tok deg tid til å svare på dette også!🙏 Vet det koster mye når du gir så mye, så synes det er bra at du også stenger ned tråden innimellom og gir deg selv tid til å hvile/«lade».

Det er veldig spennende det du svarer her!! Jeg blir veldig glad og opprømt, og det kjennes faktisk ikke sååå skummelt ut å være det heller, å ha litt tro på fremtiden. Det blir en skikkelig meningsfull, fin og god fremtid hvis ting blir som jeg håper, og jeg tror det også har å gjøre litt med den personen jeg nevnte i det første innlegget mitt. Selv om det ER en liten kamp i meg fortsatt når det gjelder å åpne opp for personen og la henne bety noe for meg, men jeg forstår at det må være en prosess som går sin gang, siden jeg har blitt så sviktet tidligere. Men nå føles det litt mer ok at det er slik!

k41

Anonymkode: 8e026...159

[kommodevaran]

Oppreist skrev (På 31.8.2024 den 0.35):

Du kan spørre om alt, men å koble seg på dyr har jeg aldri gjort før og jeg vet ikke om jeg klarer det. Skal gi det et slags forsøk her nå....Ser alt du beskriver og kjenner på en sorg hos deg og en slags frykt hos henne. Hun er redd det skal skje igjen og redd for at du skal komme til skade, mer enn at hun selv kommer til skade. Hun har en slags tilhørighet til deg, som om du er en "mor" for henne, om du forstår....Jeg vet ikke om jeg klarer gå dypere inn i dette, for det var virkelig ikke lett - men det er det jeg umiddelbart kjenner på. Så får du gjerne si meg i mot, for som sagt, dette med dyr har jeg ikke erfaring med. 

Når det gjelder deg og denne mannen, så er det veldig forståelig at du ble dypt såret og at du nå stiller spørsmål ved han og deres relasjon. Du må lytte godt til magefølelsen din her, for den forteller deg mye og vil gi deg svar på det du lurer på. jeg kan sitte på utsiden og si med sikkerhet at nei han har ikke til takke med deg, det stikker dypere enn som så, men jeg er ikke helt trygg på at du ikke blir sviktet igjen. Jeg opplever dessverre at han mangler noe av den tryggheten og stødigheten du trenger og fortjener, men det er ditt valg om du nå ønsker gi han en sjanse. Jeg sier bare i fra at det kan være du blir skuffet, såret igjen på sikt...men at han nå gjør en innsats fordi han er glad i deg, ja det er han. Men kjenn godt etter....bare du vet om du faktisk kan stole på han og hvor mye du er villig til å tåle. Og om du klarer tilgi fullt og helt, for det er en forutsetning for å prøve igjen. Og om du gir han en sjanse, så snakk med han, så han forstår at å svikte deg igjen det er helt uaktuelt. da mister han deg. han trenger faktisk høre det. ønsker deg alt godt , følg hjertet ❤️ 

Tusen hjertlig takk for at du ga dette et forsøk ❤️ 

Du treffer ganske godt på meg og hesten. Har ikke tenkt over at hun kan være redd for at jeg skal bli skadet, og med tanke på at jeg ofte ender opp i grusen når hun får panikk skulle man kanskje ikke tro at hun brydde seg så veldig mye om hvorvidt jeg blir skadet eller ei, men så er det jo også en kjensgjerning at dyr ikke helt har logisk tenking på plass 😅 Så det kan stemme det du sier, skal ta det med meg i videre trening 🙂

Du treffer veldig godt på mannen også, i hvert fall de delene av det som jeg kan bekrefte. Han var nok ikke klar over at jeg skulle reagere fullt så sterkt som jeg gjorde på de tingene han hadde gjort, og det kom som en overraskelse på ham at jeg nesten avsluttet hele forholdet på grunn av dette. Jeg har vært klar siden vi valgte å gå videre på at jeg ikke kommer til å akseptere flere slike hendelser, og at jeg forsvinner for godt om det skjer igjen. Dette var absolutt noe han trengte å høre, han har virkelig tatt grep her, og så langt har jeg opplevd ham som svært stabil og konsekvent på dette området. Men så er det andre områder der han viser manglende evne til tenke gjennom konsekvenser og inkludere meg i valgene sine, og det gjør meg usikker.

Har opplevd at magefølelsen har begynt å snakke høyere og høyere de siste månedene når det gjelder enkeltopplevelser/dager, men når det gjelder det store bildet syns jeg den er ganske stille. Men det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg er så mye i hodet mitt for tiden at jeg ikke klarer å kjenne på resten av kroppen. Skal se hva som skjer hvis jeg klarer å stilne tankene litt.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette. Setter veldig pris på å høre din tolkning av situasjonen ❤️

[Nutz]

Ser du har stoppet tråden, men jeg hadde en hendelse i dag jeg gjerne skulle hatt klarhet i. Det gjelder en person som står meg nært.

Har du tilfeldigvis tid og føler at du får inn noe, blir jeg takknemlig for svar, hvis ikke er det helt greit.

Hilsen kvinne, 41.

[AnonymBruker]

Dette er ikke ment som mas men lurer på i all ydmykhet om når du tror du gjenåpner..... ❤️

Anonymkode: de4ec...489

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette er ikke ment som mas men lurer på i all ydmykhet om når du tror du gjenåpner..... ❤️

Anonymkode: de4ec...489

Takker for alle tilbakemeldinger her i tråden. Det betyr mye ❤️

Ser noen har ting som haster litt. Det har jeg dessverre ikke kapasitet til å ta nå. 

Jeg gjenåpner tråden i løpet av helgen ❤️

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 31.8.2024 den 1.35):

Jeg velger å kommentere innlegget ditt her fordi jeg opplever det som sårt. Jeg skrev nettopp en melding over her til dere 8 som ikke fikk svar nå (deg inkludert). Dere har nok ikke sett at jeg stengte tråden midlertidig. Og spørsmålene dere sendte inn, kom etter at jeg stengte av.....Det har INGENTING med at du eller andre er oversett eller glemt - ingen er blitt prioritert før deg, jeg tar alt i en rekkefølge og har hittil valgt å svare alle faktisk. Jeg har sagt i HI at jeg ikke svarer alle og at jeg velger ut dem jeg selv kjenner jeg connecter med - men har anstrengt meg for å respondere. jeg kjenner smerten din og vet du har det skikkelig tøft - og du skriver du er knust fordi jeg ikke svarer. Nå svarer jeg deg men jeg går ikke dypt inn i dette nå, jeg ville bare si at jeg ser deg, forstår deg, har ikke oversett deg eller hoppet over deg, men jeg kan ikke ta ansvar for alle dere som har det vondt og vanskelig her, for det er mange av dere, dessverre  jeg kommer tilbake - og jeg skal svare deg da. Akkurat nå må jeg lade.....beklager - men du? fatt mot, livet stormer, det er tøft, men stormen går over. jeg lover. 

Alt godt - så lenge ❤️ 

Hei Oppreist ♥️ 

Tusen takk for fine ord. Jeg skjønner at du har mange du skal svare. Det stemmer at jeg ikke la merke til det med at du hadde stengt.

Ja, livet er skikkelig vanskelig, å jeg føler meg helt tom. Jeg er ikke knust over at du ikke svarte meg den dagen, ordla meg litt feil. Beklager det.

Jeg er knust over det jeg står i.

Anonymkode: 1a818...23f

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 31.8.2024 den 0.27):

Oppleves som du står litt i motstand når det gjelder jobb. Noe eller noen som du opplever "motarbeider" deg litt? usikker her....Kjenner på en slags stagnasjon og et ønske fra din side om å ikke komme videre, selv når du ønsker det. Jeg ser et slags skifte, kanskje du bytter jobb, kanskje du tar videreutdanning, kanskje du tar et skikkelig oppgjør på jobben - men noe er i gjære og jeg klarer dessverre ikke lande helt hva det kan være. Men jeg tror ikke du har det helt bra slik det er nå og du kommer til et punkt hvor du har fått nok - og da vil noe skje. Jeg tenker det er spennende tider foran deg, bare husk å tenke deg godt om før du handler, ikke handle i affekt for du kommer til å bli fristet til det og det vil slå tilbake på deg selv. grip muligheten som kommer, for det vil gjøre deg gladere. alt godt. 

Beklager sent svar fra meg, men tusen tusen takk! Jeg har tenkt så mye på det du skrev, for det du skriver er så gjenkjennelig. 

Det har av ulike årsaker vært ganske tungt til tider. Nå kjenner jeg virkelig på det her med stagnasjon, og en følelse av blindveg - jeg kommer meg mersom ikke noe sted. Mens andre får muligheter jeg ikke får... 

At du ser muligheter som kommer er bare så godt å høre - det letter veldig 😊

Også skal jeg ta med meg det du sier om å ikke handle i affekt. Jeg har nok tidligere brent meg på nettopp det, istedet for å ta et steg tilbake å tenke litt... 

Alt godt til deg også - og takk igjen 😊

 

Anonymkode: a2dee...dcb

[Oppreist]

****    GJENÅPNET    ****

(kommer først til å svare dem jeg ikke fikk svart i forrige runde)

[AnonymBruker]

For et flott menneske du er Oppreist ❤️

Det føles som om du tapper deg til grensen, for at du skal hjelpe andre, og det er virkelig beundringsverdig ❤️

Jeg har dessverre ikke slike evner som deg. 
Jeg føler selv jeg klarer å koble meg på andres følelser, både på godt og vondt. Kanskje mest vondt. Jeg håper at den dagen mine bekymringer er jobbet med så kanskje jeg kan klare å fokusere selv på mine "evner". 
 

Jeg er så bekymret om dagen, både for mitt og min samboer sitt forhold. Det er preget av mange svik, løgner og null tillit. Vi har et ønske om å finne tilbake til hverandre. Men jeg er stadig i tvil, og åpner meg ikke for han. Føler at starten på forholdet, og grunnlaget er ødelagt. Så hvordan bygge videre på det?

Jeg er også veldig bekymret for er nært familie medlem. Vet h*n er på kanten av stupet. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe. Det er så vondt og tungt. 
 

 

Anonymkode: c3aa3...0ef

[AnonymBruker]

Hei Oppreist😊 Er så enig med personen over her, du er et fantastisk menneske som bruker så mye tid og energi på å hjelpe andre❤️ Og du har fantastisk gode evner! Du er sjelden på så mange gode måter❤️

Jeg har spurt og fått flott svar tidligere i tråden, men har et spørsmål til som jeg har gnaget på til/fra i et års tid, som jeg så veldig gjerne skulle fått klarhet i.  Jeg tenkte faktisk på det for et år siden også, og jevnt utover året, at dette skulle jeg gjerne ha spurt deg om, for du er nok den eneste jeg vet om som kan se hvordan dette ligger an. Så dersom du får tid etterhvert, og det er ok at jeg spør, så spør jeg her. 

Ikke så lenge etter at kjæresten og jeg begynte å date, kom det fram fra en annen kant at han hadde vært veldig interessert i en annen i lengre tid. Like før han begynte å vise initiativ rettet mot meg, hadde han fått avslag fra henne. Når jeg har spurt han om det, sier han at hun er en fin dame, men de fikk jo ikke muligheten til å finne ut om de kunne passet sammen, og at den saken derfor er over. Dette har ikke gitt meg ro. Jeg er redd for at jeg er andrevalget, at han aller helst ønsket henne. De sees ukentlig på en fritidsinteresse, noe som ikke gjør saken bedre. Jeg er vanligvis ikke sjalu av meg, men i denne saken satt den gufne følelsen seg fast. Får du opp noe om dette? Har de flørtet og vært intime før vi begynte å date? Hadde kjæresten min sterke følelser for henne, og sitter disse følelsene fortsatt i? Tenker han at det var hun han aller helst ønsket seg, men at jeg var et godt andrevalg? Er det evt noe endring i hva han følte om dette den gangen, og nå? Hva føler hun i dette? Blir så uendelig takknemlig om du kan hjelpe med å få klarhet i dette. 

Ønsker deg en god uke❤️

Anonymkode: 79b80...d4f

[AnonymBruker]

Kvinne, 41 år. Jeg har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd ønsket av meg men ikke av motparten. Etter å ha stått i stormen i over ett og et halvt år, lurer jeg på om det vil roe seg snart og om ting vil bli bedre for meg? Ser du noe lyspunkt i den nærmeste fremtiden for meg?

Anonymkode: 44304...880

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 19.11):

Hei Oppreist😊

Jeg driver å avvikler bedriften min da det offentlige er i mot meg. Er det riktig å gi seg?

Hvordan går det med foreldrene mine som bor i et hus jeg eier og barna mine som bor med mora og sliter litt?

Vil jeg trives og få meg jobb dit jeg flytter?

Jeg er ved god helse, tror jeg, mann 58 år.

På forhånd takk.

Anonymkode: 04325...edc

Du har allerede bestemt deg for å avvikle bedriften din og du har tatt et viktig valg rundt det. Ja det kjennes rett  å gi seg, å stå i dette ville ha krevd enormt mye av deg og mest sannsynlig ville du møtt veggen på et tidspunkt. Jeg håper det nye du har i tankene vil lykkes. 

Når det gjelder foreldrene dine får jeg opp noe rundt økonomi, som om det er et  tema her. Jeg vet ikke hvorfor. Det kjennes som om noen er bekymret for økonomien. Det vil ordne seg, men kjenner på en underliggende uro her. 

Barna dine kjennes som om de står på noen valg eller at det er noe i livet som krever mye av dem. Det kan oppfattes belastende for dem. Jeg tror likevel noe vil stabilisere seg snart, noe som har ligget der som en uro. Kjenner på ressurser og at dette er sterke barn som er robuste, mye grunnet noe de har vært gjennom. Det vil gå bra med dem men pr nå kjenner jeg på dette jeg skrev her. 

Du vurderer flytte - og ja, jobb vil du få- jeg tror også trivselen kommer, men det vil ta litt tid før du kjenner at du kan fullt og helt lande. Det er som om jeg kjenner på litt storm rundt deg, som om det er mye som står på og som trenger å roes ned. Ting vil falle til ro og jeg tror du har mye godt å se frem til. Gi det tid. Alt godt til deg  

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 19.25):

Artig tråd. Kanskje er det rett og slett råd til noen som vil ut av virkeligheten for en stund?

Så jeg prøver meg på en vri:

hvordan stå i usikkerhet i livet? vokser en mer som mennesker ved å stå lenge i usikkerhet?

og når en har stått lenge i det, hvordan ikke falle for noen som kommer lett slentrende, på overflaten, som en potetsekk, for lett tilgjengelig? uten å søke tilflukt?

tror du på kjærligheten? hvordan vil den vise seg??

Anonymkode: 69dec...057

Hm, du gir meg så og si ingenting å gå på her, og jeg klarer ikke koble meg på ift deg. Nå ser det heller ikke ut til at du spør spesifikke spørsmål om deg selv, mer filosofiske tanker  - men det er ikke helt hensikten med tråden her. Hvis du ønsker bedre svar, må du spørre mer konkret rettet mot deg selv og ditt liv - og si noe om hvem du er  beklager at jeg ikke kan hjelpe deg med dette. Alt godt  

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 21.16):

Kvinne 34, to barn, samboer/gift i 16 år. Ute av arbeid og  mangler egentlig livsgnist. Det jeg lurer mest på er egentlig om han elsker meg? Han har gjort så mye dumt i løpet av disse årene som har såret meg og satt spor som sjelen min enda ikke har greid å tilgi. Han har egentlig aldri stilt opp når jeg har trengt han. Er det mulig for han å utvikle mer empati og omsorg, eller er det slik jeg må finne meg i å leve med? Finnes det noen bedre der ute for meg? 

Klarer du å finne hvilken retning jeg skal ta videre i livet? Jeg føler selv jeg ikke er kompetent til noe, og ingenting som virkelig interesserer meg. Jeg er egentlig helt lost, på alle områder.

 

Anonymkode: d7d5f...e05

Du er ikke helt lost, på alle områder, slik du skriver. Du opplever det slik, men det er ikke sannheten. Du har mye godt i vente. 

Du spør om forholdet til din mann. Og du skriver at du mangler livsgnist. Jeg tror dessverre, uten at jeg vet det sikkert, at denne gnisten kunne vært tilstede om du var lykkelig i ditt forhold. Det er du ikke. Du er en dypt såret sjel som trenger å leges på dypet og han du bor med, har skadet deg på mange måter. Han oppleves egoistisk og dessverre har jeg ikke veldig stor tro på endring her. Han har noen tydelige mønstre og en væremåte som ikke kan endres over natten. Om han selv ser at han bør utvikle mer empati og omsorg, da er alt mulig, men jeg tror ikke han ser seg selv slik du gjør. Jeg tror at om du velger gå, så vil du kjenne på frihet. Jeg liker ikke oppfordre til å gå, men det du står i nå er usunt. Enten bør han forstå at han kan miste deg og dermed ta grep og gjøre noe med det, eller så bør du tenke deg nøye om hvordan du ønsker livet ditt skal se ut videre. Jeg tror du har uante ressurser i deg og at disse interessene du sier du ikke har, kan komme frem om du bare får lov til å kjenne på litt mer frihet enn du gjør nå. Og glede. Gleden er ikke til stede nå. Og jeg unner deg å bli lykkelig. 

Det finnes også noe for deg. Kanskje du kan jobbe med noe frivillig en periode, prøve glede andre, for å selv kjenne at du blir oppmuntret av det. For det er en bi-effekt av å hjelpe andre. Og tenk deg nøye om ift forhold og fremtid. Jeg heier på deg og tror du kommer til å bli lykkeligere om du følger magefølelsen din. Du vet innerst inne hva som er bra og rett for deg. Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

Smascha skrev (På 28.8.2024 den 21.22):

Kva er det beste for meg å gjere framover no for å betre helsa mi?

Jeg går ikke inn på helserelaterte spørsmål og jeg kan dessverre ikke heller koble meg på når jeg ikke får noe bakgrunnsinfo om deg. Beklager. Alt godt  

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 9.26):

Kvinne på 40år, vært samboer/gift i 16år, har 2 barn og stabil jobb over mange år.

Vært en vond periode på snart 1år med ekteskapet og det er mye detaljer, men i bunn og grunn er det mye svik, tillitsbrudd, kontrollbehov, sjalusi da det har kommet en tredje person inn i bildet. Det er ikke snakk om utroskap, men denne tredje personen har skap følelser som ikke har vært der før.

Jeg vet ikke hvor livet mitt går herfra  - alt er bare vondt.

Kan du se noe på dette?

Anonymkode: b9986...090

 

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 9.26):

Kvinne på 40år, vært samboer/gift i 16år, har 2 barn og stabil jobb over mange år.

Vært en vond periode på snart 1år med ekteskapet og det er mye detaljer, men i bunn og grunn er det mye svik, tillitsbrudd, kontrollbehov, sjalusi da det har kommet en tredje person inn i bildet. Det er ikke snakk om utroskap, men denne tredje personen har skap følelser som ikke har vært der før.

Jeg vet ikke hvor livet mitt går herfra  - alt er bare vondt.

Kan du se noe på dette?

Anonymkode: b9986...090

Kjenner på uroen din. Det er som om det sitter en smerte inni deg, festet i mage og hode. Har du mage eller hode-smerter? Kjenner også på angst. Du har det ikke bra nå og slik kan det ikke fortsette. Det du står i tapper deg for energi, glede og krefter. Det føles som om du ønsker sprenge deg løs fra noe, føler du deg bundet? jeg tror du trenger få puste, jeg vet ikke hva dette kommer av, men jeg får kvelningsfornemmelse her jeg sitter. Du vet hva dette handler om, jeg vet ikke, men jeg kjenner på et behov for å få luft under vingene, hvile og å komme løs....Kanskje er det slik du har det, et behov for å komme deg løs fra noe. Det kjennes som om du står ved et veiskille og at du har et stort valg å ta, du utsetter det, for det er vanskelig men når valget er tatt vil du kjenne deg lettet dersom du tar det rette valget og du vil kjenne deg enda mer bundet om du tar feil valg. Gå for intuisjonen din her, jeg er overbevist om at den er ganske godt utviklet. Lytt til hjertet  - du kommer til å velge rett og livet ditt - ett - to år frem i tid ser helt annerledes ut enn det gjør nå. tro meg, det ligger mye fint der for deg. velg rett. Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 13.43):

Hei, 

Kvinne 49 år her. Så heldig du er som har slike gaver💜

Jeg skulle ønske å vite noe om kjærlighetslivet mitt❤️

Jeg skulle også ønsket å vite om min drøm angående jobbskifte og framtiden🤍

På forhånd takk🥰

Anonymkode: 2ed67...27d

Kan du si litt mer om deg selv? klarer ikke koble på når jeg kun vet at du er 49, dessverre.  

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 23.28):

Kjære deg. Jeg er 48 år kvinne. For snart 6-7 år siden fikk jeg en lesing av deg, og mye stemte. Men det har vært vonde år siden det, og jeg trenger sårt noen kloke ord og litt positivitet. Kan du lese meg? Kjente deg igjen på «alt godt». 
tusen takk! 

Anonymkode: 99278...d40

Så godt å høre at mye stemte den gang og at du kjente meg igjen - men ikke noe hyggelig å høre at du har strevd slik de siste årene. Jeg kjenner det som om noe har tæret på kroppen din. Om det er fysisk sykdom eller om du har opplevd noe som har gått på din mentale helse løs, det vet jeg ikke, men jeg kjenner det tærer. Du oppleves sliten og litt tom. Litt lite håp akkurat nå. Men håp skal du alltid ha. Selvom det har vært tøffe år, så har du, selvom du ikke ser det selv, vokst på det - og blitt en klokere variant av deg selv. Jeg tror du har en ved din side, om det er en venn, et familiemedlem eller en slags mentor, så er det en jeg ser som har stor betydning for deg og som du skal holde fast på og søke råd og fred hos når du kjenner det røyner på. Det er som om du syns det er vanskelig å be om hjelp, du ønsker ikke være til bry. Men dette mennesket ønsker være der for deg. Jeg kjenner også på en slags glede rundt kjærlighet, men det føles som om den ikke er der helt enda, eller evt at du ikke er helt der du ønsker være. Det kommer. Noe er på gang. 

Så helserelatert, kjærlighet, en som ønsker være der for deg i tøffe tider....det er det jeg får opp pr nå. Du må gjerne spørre mer konkret dersom dette ikke ga helt mening. Alt godt ❤️