Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 17.57):

Kjære oppreist,

Takk for at du tar deg tid til dette. Jeg står i en vond situasjon og hadde blitt evig takknemlig for gode tanker: 

Kvinne, 36. Jeg har hatt en vanskelig fortid som har gjort åpen og ærlig kommunikasjon vanskelig for meg. Det har påvirket mange relasjoner, inkludert et ekteskap. Han trodde ikke på en vond opplevelse jeg ble utsatt for og forlot meg og min nyfødte datter. Vi klarer oss bra nå, og jeg jobber mye med meg selv for å bli trygg nok til nye og trygge relasjoner. 

Fikk høre av en bekjent at eksen har forlovet seg, og håper/lurer på om jeg noen gang vil møte en ny? Har datet litt, men det har ikke føltes riktig. 

Jeg lurer også på om jeg noen gang vil få katten min tilbake fra eksen.

Hilsen "lost in Oslo"

Anonymkode: 2abcb...396

Hmm...kjenner på noen enorme svik i livet ditt. Og jeg kjenner på frykten for å ta sjanser, frykten for å vise tillit, frykt for å tro på at du er god nok. Men det er du. Du havnet borti en mann som ikke var rett for deg, som såret deg og ikke backet deg når du trengte det mest. Vet det har vært tøft, men glad du ikke er i den relasjonen lenger, for da hadde du ikke kunnet møte han som kommer. For han kommer. Men du må våge å gå han i møte. Jeg vet ikke når, men det drøyer ikke altfor lenge - i løpet av 2025 vil jeg si. Jeg tror du vil kjenne det. Så langt har ting føltes feil for du er ikke helt leget og du har ikke helt matchet med noen sånn skikkelig. Du vet det når du vet det og han kommer. Gi deg selv tid, men jobb også med å overvinne frykten som fortsatt henger litt i . 

Katten din tror jeg dessverre ikke du får tilbake  beklager, men det er slik det oppleves. 

Hold håpet og troen oppe - det er det all grunn til. Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

bruker_K skrev (På 27.8.2024 den 18.27):

Du fikk mange spørsmål nå, prøver allikevel.
Kvinne, 33.

Har vært singel lenge nå, ser du noe ang. partner for meg i fremtiden? Eventuelt noe info?
Ønsker barn nå etter hvert, men er sykt lei datinglivet😅

Hold ut! Han er på vei  men det vil dessverre kreve litt mer tålmodighet hos deg. Skjønner du er lei dating, man blir sliten av det når det gang på gang ikke klaffer helt. Men ikke gi deg, noen ganger må man kysse en hel del frosker før prinsen dukker opp. Vær obs på en litt muskuløs type, ikke overdrevent, men trent eller evt en arbeidskar.....litt sånn 3 dagers skjegg og kort brunt eller mellomblondt hår. Jeg aner ikke hvor du treffer han, men bare følg med. Jeg tror noe skjer innen våren - 25. 

Alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 21.33):

Hei ts   Jeg har spurt en gang før i tråden, og fått kjempefint svar som var til veldig god hjelp. Hvis det er ok, så vil jeg gjerne spørre om en ting til. Jeg er utdannet musiker. Noen i et orkester har nevnt at det hadde vært gøy om jeg ville være solist med dem, men dette var løse kommentarer og ingen formell forespørsel, selv om en av de som nevnte dette sitter i komitéen som bestemmer hvilken musikk som skal spilles. Jeg har veldig lyst å gjøre dette, men har vært ute av gamet noen år pga sykdom. Lurer derfor på to ting: Dersom dette blir noe av, vil jeg klare å gjennomføre det på et nivå som matcher mine egne ambisjoner? Også lurer jeg jo på om de i det hele tatt kommer til å spørre formelt om dette? Eller om jeg evt bør ta opp tråden igjen selv, litt sånn uformelt?

Anonymkode: 79b80...d4f

Dette var seriøst ment, selv om du er usikker på det. Likevel tror jeg, dersom det går litt tid uten at tråden tas opp igjen, at du er den som skal gjøre det. Jeg tror du vil bli glad og overrasket, for de ønsker faktisk ha deg med på dette. ta det til deg som et stort kompliment og ha tro på dine evner innen musikken , dette kommer du til å klare - ha tro på deg selv. Om de spør deg formelt, er jeg litt usikker på - men som sagt - da tar du opp tråden. Dette er spennende og en gøy mulighet for deg! Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 22.45):

Kvinne 34 år. Vært sammen med kjæresten i 4,5 år. Det går opp og ned med oss. Vi har vært gjennom mye sammen og han har vært der for meg når jeg har vært knust. Ikke noe han kan lastes for da det er livet som skjer. Som dødsfall, drap i nær relasjon etc. Er dette mannen jeg bør satse på?

Anonymkode: 8259c...af0

Du har vært gjennom mye. Det kjennes gjennom marg og bein, som en smerte. Jeg håper du har fått hjelp....Og oppi alt har kjæresten din vært der for deg. Dere har sterke bånd og jeg ser en stabilitet hos han som du trenger. Han har ikke backet av, selv når livet har krevd mye. Han har stått stødig. Er ikke det kvaliteter du setter høyt hos en mann? kvaliteter du mener bør være tilstede i et forhold? jeg tenker ja - han her bør du holde på. Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 22.54):

Kvinne, slutten av 20 årene. Konflikt med venninne som jeg bor tett på og har hatt en dyp relasjon med. Jeg har vært raus på flere måter, hun ikke i mine øyne. Begge har sine ting som kan gjøre at vi handler som vi gjør. Men er flere ting som man ikke blir enig om eller klarer legge dødt. Må gjennom en prosess som kan ødelegge vennskapet. Tap uansett hva som skjer. Er ved et veiskille, jeg må velge flere ting som han få store konsekvenser uansett utfall.

Hva ser du?

 

Anonymkode: 012f3...aa6

Opplever deg mer åpen enn det hun er. Hun er litt lukket, holder kortene tett til brystet, kan oppleves humørsyk. Kjenner på en slags distanse her, som du jo beskriver, men det er noe som er litt sårt. Noe dere ikke har snakket ut om, ett eller annet som ligger mellom dere. Veldig på tynn is her, men er det en situasjon med en tredjeperson innblandet her? Og har en av dere en litt spesiell bagasje, som gjør at relasjonen deres testes på en litt tøff måte? jeg ser en del irrasjonelle tanker og handlinger fra en av dere, som i tillegg rettferdiggjøres på en måte som ikke faller i god jord hos den andre. usikker på om det er deg eller henne som handler irrasjonelt her...men kjenner på en slags tviholding av hvordan situasjonen er, at den personen mener å ha helt rett og rett til å handle som hun gjør. Jeg tror, uten at jeg vet sikkert, at dette handler om din venninne, men jeg kan ta feil. Jeg tror dere ikke lenger kommer til å bo så tett på hverandre litt frem i tid, det ligger en endring i luften. Tror også dette kan forsones, men det er nokså fastlåst nå. Hvis dette skal løses, er det du som må stå. 

det er det jeg ser. håper det var noe til hjelp. alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 23.04):

Kvinne, 35 år. Jeg har i det siste hatt noe mareritt og sist natt våknet jeg opp i 4 tiden på natten som er midt i witching hour. Ser du noe beskjed eller mening med hvorfor har mareritt eller plutselig fått? Hvilke endringer bør jeg gjøre eller hvordan gå frem for å komme videre i livet? Jeg er for tiden ufør.

Anonymkode: 24901...474

Jeg aner ikke hva "witching hour" er, da jeg ikke driver med spirituelle/alternative metoder..og dette hørtes veldig slik ut ...Men når du spør om hva som er meningen med mareritt, så ser jeg overhode ingen mening i det heller - bortsett fra at det er underbevisstheten din som jobber med noe du frykter eller noe som evt kommer og som du blir forberedt på. men stort sett er mareritt fra mørket og ikke noe som bygger opp - derfor tar jeg avstand fra det og har ingen tro på at det er for en grunn egentlig. jeg klarer ikke helt koble meg på ift hvilke endringer du bør gjøre for å komme videre i livet, men tror det er viktig at du kjenner du har gode folk rundt deg som du stoler på og kan snakke med. jeg vet ikke om du har det, men det er nødvendig for at noe skal forløses. oppleves som om noe er uførløst i deg og som gjør at du binder deg i noen settinger. vet ikke om dette gir mening, men det var dette jeg kjente på nå. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 23.23):

Kvinne, 44.

Har vært opp og ned med jobben, det har vært knyttet til enkeltpersoner, arbeidsoppgaver, og det å ikke få muligheter. Noe av det har vært helt klart helt eller delvis på min kappe, men absolutt ikke alt. Ser du noe om jobbsituasjon min framover, endringer/andre muligheter? 

Anonymkode: a2dee...dcb

Oppleves som du står litt i motstand når det gjelder jobb. Noe eller noen som du opplever "motarbeider" deg litt? usikker her....Kjenner på en slags stagnasjon og et ønske fra din side om å ikke komme videre, selv når du ønsker det. Jeg ser et slags skifte, kanskje du bytter jobb, kanskje du tar videreutdanning, kanskje du tar et skikkelig oppgjør på jobben - men noe er i gjære og jeg klarer dessverre ikke lande helt hva det kan være. Men jeg tror ikke du har det helt bra slik det er nå og du kommer til et punkt hvor du har fått nok - og da vil noe skje. Jeg tenker det er spennende tider foran deg, bare husk å tenke deg godt om før du handler, ikke handle i affekt for du kommer til å bli fristet til det og det vil slå tilbake på deg selv. grip muligheten som kommer, for det vil gjøre deg gladere. alt godt. 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 30.8.2024 den 0.04):

Takk for gode ord ❤️ Og til deg vil jeg si at jeg kjenner på så mange ressurser i deg - og det du tror du holder på å miste, ligger bare litt brakk. Du er en empatisk, intuitiv person som veldig lett føler hvordan andre har det og lett kan connecte med dem, men når det gjelder kjærligheten så skal det ganske mye til å treffe hjertet ditt. 

Denne mannen du hadde noe med som du nå har forsont deg med at det ikke blir....jeg skjønner du har gitt slipp og det er det rette å gjøre, likevel vil jeg du skal vite at selv om det som skjedde der, var smertefullt og vanskelig, så har han aldri sluttet tenke på deg. det er som om han ikke har gitt slipp på tanken om deg. Men - det er lurt å gå videre og ha troen på en ny mann, for det er klart han kommer. du har allerede noen som surrer rundt deg, men jeg tror som deg, at det ikke er noen av dem du skal slå deg til ro med. ingen av dem treffer hjertet ditt slik du lengter etter. så vær obs på akkurat det, for det er viktig for deg. 

jeg tror du møter en ny mann rundt nyttår, kanskje litt før, kanskje litt etter - gi det et slingringsmonn på 1-2 mndr. Jeg ser en lystig fyr, blid, utadvendt, positiv - med en nydelig utstråling. du vil kjenne det. det er som om du kommer hjem, på en måte, kan ikke beskrive det annerledes. 

jeg vil bare oppmuntre deg til å ha troen, hold håpet høyt og ikke mist deg selv eller troen på deg selv, tross smerte og vanskelige tider, så har du kommet deg gjennom veldig mye så langt - og du går stadig fremover. mot lyset. 

alt godt ❤️ 

Takk for at du tok deg tid, @Oppreist❤️

Du skrev dette rett over midnatt i går. Samme ettermiddag/kveld så jeg plutselig den mannen jeg snakket om. Ikke sett ham på måneder. Vi snakket ikke sammen, men det var helt tydelig at han var glad for å se meg, som jeg antar også betyr, som du sier, at han tenker på meg. Merkelig nok så jeg ham igjen i dag også, i lignende situasjon, og da fikk jeg vel også bekreftet både det og at jeg bare må akseptere at det aldri blir noe mer av den kontakten. Og så leste jeg altså det du har skrevet..

Du har nok rett både i beskrivelsen av meg, og også det at det skal mye til for at jeg skal få dypere følelser for en mann.

Jeg håper du har rett i at jeg møter mannen du ser rundt nyttår Om du føler det er relevant, ser du noe om i hvilken setting jeg ev. møter ham? Føler det er litt få arenaer å møte nye personer i livet mitt (jobber med å utvide det).

Du har også rett i det siste du skriver, og selv om det er tøft, så er det eneste å gjøre å gå videre for å få det bedre.

Jeg ønsker deg alt godt videre ❤️ 

Anonymkode: 9b3c8...630

[Oppreist]

kommodevaran skrev (På 28.8.2024 den 0.05):

Går det an å spørre om dyr?

Jeg (kvinne på 31) har en hest (dame på 7 år) som jeg hadde et uhell med for en stund siden. Dette uhellet gjorde oss begge veldig redde - jeg ble redd for å ri henne, og hun ble panisk hver gang jeg satte meg på ryggen hennes. Har jobbet mye med begges frykt, følte vi nesten hadde ridningen i boks igjen i en periode, men så skled det ut igjen. Den siste tiden har vi jobbet med helt andre ting, jeg føler at vår relasjon har bedret seg voldsomt og at det er langt mer tillit mellom oss nå. Vi har drevet med forberedende øvelser, og skal straks i gang med å prøve å ri henne igjen. Jeg sliter med å formulere selve spørsmålet, men - får du opp noe om hva hun føler på dette tidspunktet? Om meg, i sin egen kropp og sjel, om å ha noen på ryggen sin, om det i det hele tatt er håp for at dette skal fungere igjen?

Har også et spørsmål om forholdet mitt, med mann på 32. Opplevde nylig et massivt tillitsbrudd fra ham, som i utgangspunktet var grunn nok til å avslutte forholdet for min del, men valgte å bli værende i det og forsøke å jobbe oss gjennom dette. Det virker som om han tar tak i de tingene som skapte problemer, og oppfører seg nå som om forholdet vårt er viktig for ham, men det som har skjedd har fått meg til å føle meg veldig usikker på ham. Er følelsene hans for meg genuine, og kan jeg stole på ham framover? Vil han virkelig dette, eller tar han bare til takke med meg? Jeg har nok litt problemer med å sortere egne følelser også, det hele har blitt litt mye, så får du opp noe på meg også, så blir jeg veldig takknemlig om du deler 🙂❤️

Du kan spørre om alt, men å koble seg på dyr har jeg aldri gjort før og jeg vet ikke om jeg klarer det. Skal gi det et slags forsøk her nå....Ser alt du beskriver og kjenner på en sorg hos deg og en slags frykt hos henne. Hun er redd det skal skje igjen og redd for at du skal komme til skade, mer enn at hun selv kommer til skade. Hun har en slags tilhørighet til deg, som om du er en "mor" for henne, om du forstår....Jeg vet ikke om jeg klarer gå dypere inn i dette, for det var virkelig ikke lett - men det er det jeg umiddelbart kjenner på. Så får du gjerne si meg i mot, for som sagt, dette med dyr har jeg ikke erfaring med. 

Når det gjelder deg og denne mannen, så er det veldig forståelig at du ble dypt såret og at du nå stiller spørsmål ved han og deres relasjon. Du må lytte godt til magefølelsen din her, for den forteller deg mye og vil gi deg svar på det du lurer på. jeg kan sitte på utsiden og si med sikkerhet at nei han har ikke til takke med deg, det stikker dypere enn som så, men jeg er ikke helt trygg på at du ikke blir sviktet igjen. Jeg opplever dessverre at han mangler noe av den tryggheten og stødigheten du trenger og fortjener, men det er ditt valg om du nå ønsker gi han en sjanse. Jeg sier bare i fra at det kan være du blir skuffet, såret igjen på sikt...men at han nå gjør en innsats fordi han er glad i deg, ja det er han. Men kjenn godt etter....bare du vet om du faktisk kan stole på han og hvor mye du er villig til å tåle. Og om du klarer tilgi fullt og helt, for det er en forutsetning for å prøve igjen. Og om du gir han en sjanse, så snakk med han, så han forstår at å svikte deg igjen det er helt uaktuelt. da mister han deg. han trenger faktisk høre det. ønsker deg alt godt , følg hjertet ❤️ 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (25 minutter siden):

Dette var seriøst ment, selv om du er usikker på det. Likevel tror jeg, dersom det går litt tid uten at tråden tas opp igjen, at du er den som skal gjøre det. Jeg tror du vil bli glad og overrasket, for de ønsker faktisk ha deg med på dette. ta det til deg som et stort kompliment og ha tro på dine evner innen musikken , dette kommer du til å klare - ha tro på deg selv. Om de spør deg formelt, er jeg litt usikker på - men som sagt - da tar du opp tråden. Dette er spennende og en gøy mulighet for deg! Alt godt ❤️ 

Tusen takk for svar! Da får jeg prøve å ta opp igjen tråden, på et passende tidspunkt, på et litt «spontant» vis😊 Har veldig lyst til å gjøre dette, selv om frykten for å mislykkes er stor. Men jeg skal ta med meg ordene dine. Tusen takk for hjelpen❤️

Anonymkode: 79b80...d4f

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 0.17):

Kjære du, så fantastisk at du tar deg tid til å svare og veilede, så sjeldent og fint. Jeg tenker det er mange av oss her som ønsker å få en lindring og trøst i våre livssorger og bekymringer.

Selv er jeg høyt utdannet, innen helse. Er en kvinne tidlig i førtiårene. Barn i småskolealder. Opplevd mye, traumer med egen sykdom, har vært en som skal «please» alle, ta hensyn til og gjøre alle til lags. Kanskje for å bli likt og ikke gjøre noe galt, men opptatt av å være helt ærlig og redelig siden jeg i ungdomstiden ikke var det et par år. Stor skam rundt det, mange som vet, redd fortsatt for at folk skal snakke om det og at nye relasjoner får vite det? Måtte bryte med en foresatt pga. «toxic relation» var det rett? Er nå mye sint og sorgtynget, bitter, tankespinn, evig angst og uro i kroppen, tar opp gamle ting som har såret veldig, familiemedlemmer som såret veldig med sitt hovmod, sjalusi og misunnelse for å få meg til å føle meg liten for å selv føle seg bedre i sin egen utilstrekkelighet. Hvordan skal jeg gå videre? Vil jeg kunne gi slipp på konflikten med de som bor rett over gjerde for oss, vil det bli bra igjen? Føler meg som en løgner og bedrager, jeg er så sliten av meg selv, hvis jeg forteller en hvit løgn tenker jeg at jeg er en dårlig person. Kan jeg få det bedre og gi slipp på evig tankespinn, indre dialoger med de som har såret meg og bekymring og tankene over at det er meg det er noe galt med, jeg er rar, falsk, en løgner, ustabil, ingen liker meg, jeg har egentlig ingen venner?

Anonymkode: 12599...027

Føler med deg - og kjenner på en indre storm hos deg. Det smerter. Og det er slik du har det konstant. Jeg kjenner på det her og nå, du har det slik alltid og det kjennes krevende å være deg. Også er det mange lyspunkter også, som du klarer glede deg litt over, men noen ganger tar mørket, uroen og tankene fullstendig overhånd og gjør at du går litt i kjelleren. Du beskriver og at du er mye sint , bitter .....akkurat det kjenner ikke jeg på, men siden du sier det så er det sånn, det jeg derimt kjenner på og sånn sett kan bekrefte for deg er angsten og uroen og alt tankekjør du har. Sinnet du beskriver, tror jeg egentlig er sorg, kjære deg. Du bærer på så mye smerte, så mange sår som ikke er leget. Har du fått hjelp - for om du ikke har snakket med noen, og da mener jeg ikke en nær venn eller familie, men en profesjonell, så ville jeg begynt der. Snakk med legen om dette - be om henvisning eller råd. Men å få lettet på trykket et sted, hos en prest, sjelesørger, psykolog, e.l - ja, det er helt nødvendig. Men du er altså ingen dårlig person selv om du har en fortid du kjenner på skam overfor. Er det noen du trenger å gjøre opp med? det oppleves som om du enten trenger å bli tilgitt eller å selv tilgi - evt begge deler. Mye forløsning ligger i tilgivelsens kraft. Kanskje skal du oppsøke et menneske du selv vet om hvem er? noe som ligger og lager uro inni deg, som du aldri har tatt et oppgjør med? også vet jeg du er blitt mye såret, du har vært utsatt for så mye du ikke skulle ha opplevd noen gang. men det er ikke din skyld. ikke plag deg selv med dette, ikke legg på deg selv mer skyld og skam enn det du har allerede, for det trenger du ikke og det er ikke din skyld. 

disse over gjerdet, som du nevner, der kjenner jeg på en del kulde, har ikke tro på at ting ordner seg der med det første, det vil kreve mye jobb - og det er ikke der du skal sette inn energien din akkurat nå. first things first - ta det viktigste først. 

jo du har venner, nei du er ikke falsk - du strever. og det er lov, det er greit, men du trenger å få hjelp til å sortere - jevnlig, er enn bare her og nå med meg - du trenger å snakke med noen, sette ord på det vonde. du vet at trollene sprekker i lyset - din historie vil bli lettere å bære når du snakker om den, ut i lyset med den, til rett person, slik at du kan legge fra deg mange av disse vonde tankene dine. og ja, det var rett å bryte med den relasjonen som var toxic. det er det alltid. jeg vet ikke om dette ga mening på noe som helst måte, men jeg har tro på at du skal finne din vei og bli fri fra dette som tynger deg så mye. 

ønsker deg alt godt ❤️ 

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skrev ett innlegg her i går. Kvinne 35, Rogaland. Vet ikke hvorfor du ikke svarer meg, å det er virkelig ikke meningen å mase. Du svarer når du vil og har tid,mog hvis du vil. men uansett så er jeg helt knust å hadde virkelig håpt på et svar. Det er ganske tøft det jeg står i faktisk..

Jeg kan bare håpe på svar, å hadde satt veldig stor pris på det! kjenner jeg blir lei meg her og ønsker ikke mase, men jeg så bare at mitt spørsmål ble liggende forbi alle andre. Det var litt spesielt. Så ikke spørsmålet mitt som noe galt. 

Jeg har prøvd å holde motet oppe lenge men å miste et menneske som betydde så mye for meg å i tillegg finne ut at en venninne (sannsynligvis har gått bak min rygg) og kontakter henne. svik. Det er vondt det.

For jeg ikke svar så er det bare sånn. Og helt greit. Da respekterer jeg det.

Ønsker deg alt godt ♥️

 

Anonymkode: 1a818...23f

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 0.26):

Hei. Jeg skrev til deg tidligere, og synes du traff så fint at jeg håper jeg kan skrive igjen. 💗

Kvinne 28: Føler jeg står ved et veiskille. Ønsker egentlig å gå fra partneren min, men er redd for det ukjente. Vi har et lite barn sammen. Vi har ikke hatt det bra sammen med han på flere år, og jeg har vurdert å dra fra han lenge. Han vet godt om dette. Sier han skal endre seg, men det skjer aldri. Men så har jeg liksom lært meg å leve med at vi ikke har det så bra, og har akseptert det. Innimellom så lurer jeg på om det er et annet liv der ute som venter på meg? Kommer jeg til å finne kjærligheten med en annen etter hvert? Hvis jeg drar fra han, er jeg veldig bekymret for hvordan jeg skal klare meg på egen hånd (med tanke på jobb, økonomi og ta vare på barnet vårt - jeg er i en ustabil situasjon på mange områder). Burde jeg heller slå meg til ro med at dette er livet mitt, og prøve å legge til rette for en god fremtid med familien min? 

Anonymkode: f113c...1ae

Takk for det. jeg tar ikke oppfølgingsspørsmål derfor blir svaret ditt litt kort her  Håper du forstår , det er enormt mye å bruke tid og krefter på i denne tråden....

Jeg tenker ift dette at her er det din egen intuisjon du skal lytte til - og til hjertet. Vil du bli lykkelig om du blir hos han tror du eller blir du mer lykkelig om du går? har du tro på at du klarer deg alene, økonomisk osv, eller føler du deg bundet til å være i et forhold med han? jeg kan si som så at du kommer til å klare deg dersom du går, men det vil bli helt annerledes enn nå. mindre frihet, og trangere økonomisk. derimot mer frihet emosjonelt sett - fordi du vil kjenne på at du kan få være deg selv, puste, blomstre sakte men sikkert. en ny mann, ja, det vil du få, men ikke med det første - og det er heller ikke lurt for du har en del å bearbeide. jeg tør ikke fortelle deg hva du skal gjøre, for jeg er i prinsippet sterk tilhenger av å prøve å få ting til å fungere helt til alt er prøvd....men dette er ditt valg og du skal ikke være ulykkelig. vet det ikke var til alleverdens hjelp, men det var det som kom frem her nå. alt godt til deg ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 1.45):

Jeg føler jeg må legge til: Vi valgte å bli sammen fordi vi hadde snakket en del sammen på nett her inne, og fant ut at det var såpass bra at vi ville prøve å være mer sammen. Dessverre så er intimiteten null, han har aldri funnet meg bra nok til det. Muren mellom oss der er skyhøy og av is. Jeg har stengt av noen følelser så jeg kjenner ingenting lenger. Han har et sinneproblem som blant annet førte til en periode der jeg bedrev selvskading. Selvskadingn var en måte for meg å kjenne at jeg hadde følelser likevel. Sinneproblemene hans oppstår når han føler jeg ikke er på «hans nivå», som er hele tiden. Jeg har blitt kalt de styggeste ord, og  han kan trekke frem ting jeg har sagt og gjort for lenge siden og vel, trykke meg ned. Ingenting fysisk. Om jeg har blitt sint og såret så blir han svart i øynene og jeg må gå vekk fordi jeg blir redd ham. Jeg går ofte på eggeskall fordi han skifter humør så fort, han er aldri stabil en stund av gangen. Om ting ikke går knirkefritt blir han sint og glefser. Ofte sier han at han skal bli nazi/som Hitler på alt av ting, men det glir bort i intet.
Min svigermor snakker av og til med ham når jeg synes det blir veldig tungt, og det ser ut til å hjelpe, for i følge henne er han glad i meg. Jeg er hans første langvarige forhold, hans tidligere varte knapt 1 år hver. Vi har heller ingen barn. Jeg ønsket meg, men har blitt altfor gammel og det er en sykt tung bør siden mine foreldre og jeg er enebarn. 

 Hans foreldre mener han bør ta seg en jobb et sted bare for å få en jobb, men det vil han ikke.

Han skal ha et intervju denne uken, og jeg håper, selv om du sa det kan ta tid, at det blir noe positivt ut av det.

Dessverre er han ekstremt negativ til alt. Ikke vil han ha hjelp, ikke tror han noe skjer, magefølelsen hans har alltid rett osv. 
Om jeg stiller spørsmål, så stiller han det samme rett tilbake, og blir sint om jeg ikke har et svar. Om jeg har et svar er det ikke godt nok og han kommer med at han bare visste at jeg ikke hadde noe å si, og så kommer en tirade om hvor udugelig jeg er, i tillegg til latterliggjøring. 


Jeg håper riktignok fremdeles at det er håp etter det jeg skrev over.  

Anonymkode: cb863...f1e

Les alt det du har skrevet til meg og tenk at dette er det en ukjent som skriver til DEG. Hva vil du råde henne til`? Eller om din beste venninne skrev dette til deg? Hva vil du råde henne til? Ville du oversett ordene jeg har markert i innlegget ditt? 

Jeg svarte deg tidligere - og kjente på en hel del uro - men valgte legge til at det er håp. Det endret seg hos meg nå. Det er fortsatt håp - for DEG - men ikke for dette forholdet. Beklager å være så direkte, men det er helt nødvendig for meg å si.  Du kommer med utfyllende informasjon som jeg nå har et helt klart og tydelig svar på til deg - og du vil ikke like det, for du tror du elsker denne mannen, men sannheten er at du er medavhengig og underkuet og kontrollert. Kom deg vekk. Se på alt det røde, igjen og igjen og igjen, til det når inn at dette er ikke et sunt og godt forhold. Dette er ikke kjærlighet. Dette er manipulering, kontroll, gaslighting, løgn, kritikk, psykisk vold. Dette må du ut av, fortest mulig. 

Om du trenger mer rundt dette - så kan du få sende meg en pm - og jeg skal svare deg. Jeg ønsker virkelig å veilede deg ut av dette forholdet, for her kommer du til å gå til grunne og du er på god vei. Jeg er bare lei meg for at svaret mitt ikke var enda tydeligere sist  - jeg vet jeg reagerte og jeg kommenterte det, men kjenner nå at dette er det jeg skal si. Vær så snill - du fortjener bedre, du er verdifull og skal ikke behandles som søppel, men dessverre har du vært i dette så lenge at det unormale er blitt normalt for deg, du tror du har ingen verdi og at det er helt innafor å bli behandlet sånn, for det du får høre er at du er ingenting verdt og det er den største løgnen i dette forholdet. Jeg håper du ser alvoret. Rødt på rødt på rødt og så utrolig mye du beskriver som vold. Igjen, hva ville du sagt til et menneske som skrev dette til deg?

Ønsker deg av hjertet alt godt og en vei ut av dette ❤️ 

Endret 30. august av Oppreist

[Oppreist]

Lorieen skrev (På 28.8.2024 den 2.10):

Kvinne, 42. Hva kan du se om jobbsituasjonen min framover? 

Å, beklager, jeg har altfor lite å koble meg på her,  det klarer jeg bare ikke....du må gi mer info (men nå har jeg stengt tråden til jeg er gjennom alle spørsmål....) Alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 18.12):

Hei, kjære Oppreist! 

Jeg ser du har fått mange spørsmål i tråden, så det blir kanskje ikke til at du kommer helt hit før du må stoppe. Jeg vet hvor krevende dette er, da jeg har gjort lignende selv. Syns du virker varm og klok, så jeg prøver med et spørsmål:

Jeg er kvinne, 36 år, og de siste fem årene har jeg vært gjennom en veldig mørk og samtidig fantastisk periode der jeg har rydda opp i mye traumer og funnet kontakt med meg selv. Jeg opplever at jeg er ute av dette nå, noe jeg har tvilt på at jeg skulle klare. Men nå lurer jeg på hva i alle dager jeg bør drive med. Det er som at jeg har en stor oppgave i livet, men jeg vet liksom ikke helt hva. Kan du kjenne litt på hva det er? Tenker det er noe slags talent eller noe i meg som jeg skal uttrykke i verden.  Får du opp noe? 
 

Varm klem og masse kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: 0e6c5...bb4

Takk, det samme til deg - du er selv en varm og klok en. 

Du beskriver en tøff periode og du kaller den mørk og samtidig "fantastisk". Det forteller meg alt om ressursene som bor i deg - du klarer snu det vonde til noe godt og konstruktivt og det er en helt unik gave du har der. En styrke. Og så fantastisk at du har klart å ta tak i og sortere i og lege traumer i livet ditt, det står det stor respekt av. 

Du snakker om at du kjenner på at du har en oppgave i livet men du vet ikke hva det er. Et talent du skal uttrykke, gi videre. Jeg tror du er kreativt anlagt, jeg tror du er en menneskekjenner, en type som sprer glede og legedom der du går, uten å vite at det er hva du gjør - jeg tror du er ydmyk nok til å ikke se deg selv slik, men du vet likevel at du bærer på en gave. Hva det kan være og hva du skal gjøre? jeg tenker du skal involvere deg mer i menneskers liv. Kunne du jobbet i retning livscoach? er det noe kreativt i deg som må ut, enten det er maling eller musikk? jeg følger deg på det du sier om at du nok har en oppgave og jeg tror det handler om å veilede, hjelpe mennesker - og at det kan gjøres på flere måter, som nevnt. innerst inne tror jeg du har svaret i hjertet ditt - og du må kjenne etter om du våger gå for dette. Noen ganger må man ta en risk for å oppnå å få det enda bedre med seg selv pg andre. jeg ønsker deg alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 19.11):

Hei Oppreist😊

Jeg driver å avvikler bedriften min da det offentlige er i mot meg. Er det riktig å gi seg?

Hvordan går det med foreldrene mine som bor i et hus jeg eier og barna mine som bor med mora og sliter litt?

Vil jeg trives og få meg jobb dit jeg flytter?

Jeg er ved god helse, tror jeg, mann 58 år.

På forhånd takk.

Anonymkode: 04325...edc

 

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 19.25):

Artig tråd. Kanskje er det rett og slett råd til noen som vil ut av virkeligheten for en stund?

Så jeg prøver meg på en vri:

hvordan stå i usikkerhet i livet? vokser en mer som mennesker ved å stå lenge i usikkerhet?

og når en har stått lenge i det, hvordan ikke falle for noen som kommer lett slentrende, på overflaten, som en potetsekk, for lett tilgjengelig? uten å søke tilflukt?

tror du på kjærligheten? hvordan vil den vise seg??

Anonymkode: 69dec...057

 

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 21.16):

Kvinne 34, to barn, samboer/gift i 16 år. Ute av arbeid og  mangler egentlig livsgnist. Det jeg lurer mest på er egentlig om han elsker meg? Han har gjort så mye dumt i løpet av disse årene som har såret meg og satt spor som sjelen min enda ikke har greid å tilgi. Han har egentlig aldri stilt opp når jeg har trengt han. Er det mulig for han å utvikle mer empati og omsorg, eller er det slik jeg må finne meg i å leve med? Finnes det noen bedre der ute for meg? 

Klarer du å finne hvilken retning jeg skal ta videre i livet? Jeg føler selv jeg ikke er kompetent til noe, og ingenting som virkelig interesserer meg. Jeg er egentlig helt lost, på alle områder.

 

Anonymkode: d7d5f...e05

 

Smascha skrev (På 28.8.2024 den 21.22):

Kva er det beste for meg å gjere framover no for å betre helsa mi?

 

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 9.26):

Kvinne på 40år, vært samboer/gift i 16år, har 2 barn og stabil jobb over mange år.

Vært en vond periode på snart 1år med ekteskapet og det er mye detaljer, men i bunn og grunn er det mye svik, tillitsbrudd, kontrollbehov, sjalusi da det har kommet en tredje person inn i bildet. Det er ikke snakk om utroskap, men denne tredje personen har skap følelser som ikke har vært der før.

Jeg vet ikke hvor livet mitt går herfra  - alt er bare vondt.

Kan du se noe på dette?

Anonymkode: b9986...090

 

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 13.43):

Hei, 

Kvinne 49 år her. Så heldig du er som har slike gaver💜

Jeg skulle ønske å vite noe om kjærlighetslivet mitt❤️

Jeg skulle også ønsket å vite om min drøm angående jobbskifte og framtiden🤍

På forhånd takk🥰

Anonymkode: 2ed67...27d

 

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 23.28):

Kjære deg. Jeg er 48 år kvinne. For snart 6-7 år siden fikk jeg en lesing av deg, og mye stemte. Men det har vært vonde år siden det, og jeg trenger sårt noen kloke ord og litt positivitet. Kan du lese meg? Kjente deg igjen på «alt godt». 
tusen takk! 

Anonymkode: 99278...d40

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kvinne 35, Rogaland.

Hei Oppreist ♥️

Ja hvor skal jeg starte. Er ikke så god å forklare meg alltid, men skal prøve.

Jeg er skikkelig nedfor psykisk om dagene, å da mener jeg skikkelig . Gråter å er tom innvendig. Har et forferdelig savn av en person som valgte å avslutte relasjonen før sommeren. En litt voksen dame som jeg hadde som veileder innen det alternative. 

Hun har blokkert meg over alt. Ja, jeg gikk over grensene å det ble mye meldinger og jeg har på denne tida fått tenke virkelig igjennom ting, hvor dumt det ble fra min side.

Det skjedde så brått. Noe jeg synes er litt merkelig. Og det spørsmålet jeg lurer på her er vel kort og enkelt om jeg hører fra henne igjen? Evt når? vet tid er vanskelig. Og så har jeg en venninne som jeg trodde jeg kunne stole på til en hvis grad,

Men det viser seg at her er det løgn etter løgn uke etter uke og manipulasjon. Jeg er redd for at hun har kontaktet hun her veilederen å spredd usannheter om meg. 

På forhånd takk.

Anonymkode: 1a818...23f

Til dere 8 som har skrevet disse innleggene: jeg valgte å stoppe tråden min etter side 7 - og det skrev jeg der. Var litt sen på avtrekkeren med å også skrive det i HI - men gjorde det etterhvert. Jeg har ikke oversett, glemt eller ikke tatt dere på alvor. Ser noen lurer på det. Jeg kommer tilbake etterhvert - nå har jeg svart på uttallige spørsmål her og jeg blir litt tom og tappet når jeg har gitt så mye. 

Dersom jeg gjenåpner tråden så vil jeg fjerne stopp-skiltene i HI - og dermed kan jeg se på deres spørsmål først. Vennligst ha tålmodighet, det er ikke noe vondt i at jeg ikke tar deres spørsmål nå, det handler om å sette grenser for meg selv. 

Alt godt så lenge ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei,

Jeg skrev ett innlegg her i går. Kvinne 35, Rogaland. Vet ikke hvorfor du ikke svarer meg, å det er virkelig ikke meningen å mase. Du svarer når du vil og har tid,mog hvis du vil. men uansett så er jeg helt knust å hadde virkelig håpt på et svar. Det er ganske tøft det jeg står i faktisk..

Jeg kan bare håpe på svar, å hadde satt veldig stor pris på det! kjenner jeg blir lei meg her og ønsker ikke mase, men jeg så bare at mitt spørsmål ble liggende forbi alle andre. Det var litt spesielt. Så ikke spørsmålet mitt som noe galt. 

Jeg har prøvd å holde motet oppe lenge men å miste et menneske som betydde så mye for meg å i tillegg finne ut at en venninne (sannsynligvis har gått bak min rygg) og kontakter henne. svik. Det er vondt det.

For jeg ikke svar så er det bare sånn. Og helt greit. Da respekterer jeg det.

Ønsker deg alt godt ♥️

 

Anonymkode: 1a818...23f

Jeg velger å kommentere innlegget ditt her fordi jeg opplever det som sårt. Jeg skrev nettopp en melding over her til dere 8 som ikke fikk svar nå (deg inkludert). Dere har nok ikke sett at jeg stengte tråden midlertidig. Og spørsmålene dere sendte inn, kom etter at jeg stengte av.....Det har INGENTING med at du eller andre er oversett eller glemt - ingen er blitt prioritert før deg, jeg tar alt i en rekkefølge og har hittil valgt å svare alle faktisk. Jeg har sagt i HI at jeg ikke svarer alle og at jeg velger ut dem jeg selv kjenner jeg connecter med - men har anstrengt meg for å respondere. jeg kjenner smerten din og vet du har det skikkelig tøft - og du skriver du er knust fordi jeg ikke svarer. Nå svarer jeg deg men jeg går ikke dypt inn i dette nå, jeg ville bare si at jeg ser deg, forstår deg, har ikke oversett deg eller hoppet over deg, men jeg kan ikke ta ansvar for alle dere som har det vondt og vanskelig her, for det er mange av dere, dessverre  jeg kommer tilbake - og jeg skal svare deg da. Akkurat nå må jeg lade.....beklager - men du? fatt mot, livet stormer, det er tøft, men stormen går over. jeg lover. 

Alt godt - så lenge ❤️ 

Endret 30. august av Oppreist

[Oppreist]

Da er jeg gjennom alle som spurte meg om ting frem til jeg skrev at jeg stengte midlertidig. Jeg kjenner i kropp og sjel når jeg trenger hvile og har lite å gi, derfor satt jeg på bremsen. 

Tråden er pr nå stengt - men følg med på HI. Tar jeg vekk stoppskiltene mine - så er tråden åpen igjen. Men nå tar jeg minst helgen fri, det trengs. Håper jeg har vært til hjelp og støtte for noen her inne - jeg takker for, så langt, bare positive, gode tilbakemeldinger - det betyr mye og gir meg energi til å komme tilbake etter en hvilepause. 

Ønsker dere alle en nydelig helg - og alt godt så lenge ❤️❤️❤️ 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (13 timer siden):

Takk, det samme til deg - du er selv en varm og klok en. 

Du beskriver en tøff periode og du kaller den mørk og samtidig "fantastisk". Det forteller meg alt om ressursene som bor i deg - du klarer snu det vonde til noe godt og konstruktivt og det er en helt unik gave du har der. En styrke. Og så fantastisk at du har klart å ta tak i og sortere i og lege traumer i livet ditt, det står det stor respekt av. 

Du snakker om at du kjenner på at du har en oppgave i livet men du vet ikke hva det er. Et talent du skal uttrykke, gi videre. Jeg tror du er kreativt anlagt, jeg tror du er en menneskekjenner, en type som sprer glede og legedom der du går, uten å vite at det er hva du gjør - jeg tror du er ydmyk nok til å ikke se deg selv slik, men du vet likevel at du bærer på en gave. Hva det kan være og hva du skal gjøre? jeg tenker du skal involvere deg mer i menneskers liv. Kunne du jobbet i retning livscoach? er det noe kreativt i deg som må ut, enten det er maling eller musikk? jeg følger deg på det du sier om at du nok har en oppgave og jeg tror det handler om å veilede, hjelpe mennesker - og at det kan gjøres på flere måter, som nevnt. innerst inne tror jeg du har svaret i hjertet ditt - og du må kjenne etter om du våger gå for dette. Noen ganger må man ta en risk for å oppnå å få det enda bedre med seg selv pg andre. jeg ønsker deg alt godt ❤️ 

Tusen takk for fine ord. De traff meg midt i hjertet ❤️ ja, jeg både skriver og lager musikk. Er kreativ innen det meste, opplever at jeg kan bli god på det meste også, men jeg kan liksom tenke meg å gjøre alt, så det bli vanskelig å rendyrke noe.  Jeg har tenkt på å bli en slags terapeut, men mangler retning for å gjøre det offisielt. Men det er definitivt noe å tenke på. 
 

Takk igjen! Du er god, Oppreist ❤️

Anonymkode: 0e6c5...bb4