Vet ikke om jeg vil gifte meg lenger. Det hele er bare vondt å tenke på😔

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare…

Samboeren sa helt i starten da vi datet at han datet for fast forhold, og for ham innebar det å være eksklusive i dating, og etter et par år å flytte sammen samt gifte seg, der han ønsket å fri. Jeg ble veldig glad, for det var akkurat slik jeg også tenkte.

Tiden gikk, vi flyttet sammen og kjøpte etterhvert felles bolig. (Ingen barn i bildet, og vi skal heller ikke ha barn. Er i 40-årene.)

Jeg tok opp dette med å skulle gifte seg når jeg syntes det var gått så mange «anledninger» og gode hverdager forbi for at han skulle ta temaet opp igjen eller fri, men det kom stadig noe i veien for ham. Jeg har forsøkt å hjelpe ham med det som kom i veien, men kjenner at jeg føler at hele «magien» rundt det hele blir borte. 
Jeg vil ikke mase for å få ham til å gifte seg, og nå som jeg har «gitt opp» føler jeg han stadig kommer med hint om hva jeg føler om det hele, som om han aner at jeg kanskje ikke vil lenger. Men han tar det aldri ordentlig opp i samtale, det er det meg som må gjøre. Jeg har sagt at jeg ikke vil være forlovet likevel nå som alt har tatt så lang tid, og jeg føler ikke tillit til det han sier, siden han har vist at han ikke nødvendigvis følger opp det han sier. 
Egentlig føler jeg meg bare dum som trodde på det han sa den gangen, og det skjærer meg i hjertet hver gang slike temaer kommer opp (hater å se på film sammen der noen frir💔).

Kjenner på et behov for å ta «makten» min tilbake, og vet ikke om jeg i det hele tatt vil gifte meg lenger. Vil ikke leve slik vi gjør heller, og elsker ham, så vil ikke avslutte.

Føler egentlig bare at alt er vondt, og kjenner meg maktesløs.

Noen råd eller trøstende ord?

Anonymkode: 3632c...958

[AnonymBruker]

Han her har nok bare lovebombet deg for å få deg, og når dere bor sammen og han har det komfortabelt så er det ikke så nøye for han, han har jo vaskehjelp og noen som betaler med hus hus, bil og hjem, da er jo ikke papiret så viktig.

jeg hadde ikke mast, jeg hadde ikke giddet en sånn mann.

Anonymkode: ca531...f8a

[Uanonym bruker]

Har du tatt opp dette på en ordentlig måte, da? Sagt det rett ut, ikke bare hinta? Hvis ikke, bør du gjøre det.

Hvis du har tatt det opp, hva sier han da?

[Nysgjerrigpetrine]

Virker som du bærer på mange vonde følelser og motstridende ønsker nå.

Kanskje det hadde vært godt for deg å «puste litt»? Hva med å ta en liten ferie for deg selv hvor du er litt borte fra han. Lettere å finne ut hva du egentlig vil og alt du føler hvis du har litt på avstand.

[got2go]

Jeg syns du er barnslig som begynner å ikke vil gifte deg bare for at det har tatt lang tid, og at du vil straffe han. Om du har det så travelt med å gifte deg, så får du sette deg ned med han og ha en ordentlig prat med han om giftemål, hvor dere ikke avslutter samtalen før dere har snakket helt ut om temaet. Evt lagt en plan. 

Men sånn som du holder på og tenker og vil, blir bare for dumt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare…

Samboeren sa helt i starten da vi datet at han datet for fast forhold, og for ham innebar det å være eksklusive i dating, og etter et par år å flytte sammen samt gifte seg, der han ønsket å fri. Jeg ble veldig glad, for det var akkurat slik jeg også tenkte.

Tiden gikk, vi flyttet sammen og kjøpte etterhvert felles bolig. (Ingen barn i bildet, og vi skal heller ikke ha barn. Er i 40-årene.)

Jeg tok opp dette med å skulle gifte seg når jeg syntes det var gått så mange «anledninger» og gode hverdager forbi for at han skulle ta temaet opp igjen eller fri, men det kom stadig noe i veien for ham. Jeg har forsøkt å hjelpe ham med det som kom i veien, men kjenner at jeg føler at hele «magien» rundt det hele blir borte. 
Jeg vil ikke mase for å få ham til å gifte seg, og nå som jeg har «gitt opp» føler jeg han stadig kommer med hint om hva jeg føler om det hele, som om han aner at jeg kanskje ikke vil lenger. Men han tar det aldri ordentlig opp i samtale, det er det meg som må gjøre. Jeg har sagt at jeg ikke vil være forlovet likevel nå som alt har tatt så lang tid, og jeg føler ikke tillit til det han sier, siden han har vist at han ikke nødvendigvis følger opp det han sier. 
Egentlig føler jeg meg bare dum som trodde på det han sa den gangen, og det skjærer meg i hjertet hver gang slike temaer kommer opp (hater å se på film sammen der noen frir💔).

Kjenner på et behov for å ta «makten» min tilbake, og vet ikke om jeg i det hele tatt vil gifte meg lenger. Vil ikke leve slik vi gjør heller, og elsker ham, så vil ikke avslutte.

Føler egentlig bare at alt er vondt, og kjenner meg maktesløs.

Noen råd eller trøstende ord?

Anonymkode: 3632c...958

Kan ikke du fri?

Anonymkode: 8e1e1...b4e