Når vennskap tar slutt... Noen som kan komme med kloke ord?

[AnonymBruker]

Jeg har store vansker med tilknytning og sliter spesielt i vennskapelige relasjoner, og en sjelden gang må jeg "avbryte" et vennskap fordi det gjør mer skade for meg enn godt. 

Men jeg sliter med å takle det. Jeg sørger, gråter mye, er lei meg. Vansker med å aksepter at folk kommer og går. Noen som har noen trøstende og kloke ord som kan gjøre det hele litt lettere? Takk. ❤️ Jeg tenker ofte at jeg aldri vil få venner igjen, men nå har jeg erfart at jeg har i en lengre periode tenkt det samme - og plutselig fikk jeg en venn. Så jeg vet at kanskje en dag vil jeg oppleve et nytt vennskap, men kan vel ta alt ifra måneder til år. 

Anonymkode: 42f32...46d

[AnonymBruker]

Familie is the shit.

Anonymkode: adfbb...335

[AnonymBruker]

Jeg har ved få anledninger opplevd at vennskap har tatt slutt.

Jeg har i ulike grader slitt med det, alt fra at det har vært en lettelse til at det har vært en dyp sorg.

Det som har hjulpet meg er å fokusere på å akseptere at det ikke lenger var bra for meg å ha kontakt med personen, når ting ble som de ble.

Der jeg har avsluttet vennskap som ikke var bra for meg har jeg valgt å rose meg selv fordi jeg har satt en klar grense for meg selv (siden ingen andre forsøk på å redde vennskapet fungerte).

Jeg har opplevd at min nærmeste venn brøt all kontakt med meg, uten at det var konflikt, men fordi denne personen da var gått inn i en ekstremt navlebeskuende periode, hvor det å omgås "riktige" personer var det eneste som telte. Jeg valgte da å tenke at jeg nok aldri hadde kjent den personen så godt som jeg trodde.

Jeg har sørget vennskapene, men altså også fokusert på at dårlige venner, det er faktisk ikke bra for meg å ha i livet mitt.

Og så har jeg tenkt at da må jeg rett og slett skape meg et større nettverk, bevege meg på andre arenaer hvor jeg kan bli kjent med flere/andre mennesker.

Jeg har reflektert over egen rolle i de vennskapene, for å forsøke å lære noe av dem. Og jeg ser at selv om det var tøft, så har jeg lært mye om meg selv. Bl.a. har jeg lært at selv om man ikke skal føre regnskap over hvem som "gir" mest og minst i et vennskap, så er det viktig at det er en form for balanse i vennskapet, samtidig som man må se at alles liv kan gå opp og ned, og at selv om det kan bli ubalanse i perioder i et vennskap, så må det balansere seg på lang sikt.

Du har greid å skape vennskap. Husk at vennskap kommer i mange former og fasonger. Noen vennskap kan være for livet, andre for kortere eller lengre tid av livet. Så jeg har kommet frem til at jeg skal akseptere når vennskap ev. tar slutt, sette grenser for meg selv - og likevel være takknemlig for det som var godt i vennskapet så lenge det fungerte, og det jeg lærte om meg selv i vennskapet.

Du finner deg nye venner, Ts, for du har vist at du kan skape vennskap (men også sette grenser for deg selv).

Anonymkode: 12039...98e

[AnonymBruker]

At du trekker deg unna når en relasjon føles usunn er klokt av deg, selv om det er trist å måtte avvise andre. Å fortsette å gå på akkord med seg selv i en relasjoner gir bare problemer. Det kan og sette deg i en situasjon der det blir vanskelig å bli kvitt andre på et senere tidspunkt, da du risikerer at folk du syns er slitsom knytter seg tettere til seg en du ønsker og siden nekter forsvinne. Å sette grenser er kjempeviktig selv om det kan være ubehagelig å gjøre det.

Anonymkode: 6c332...326

[AnonymBruker]

Det er lov å være lei seg. Det er trist når relasjoner tar slutt, enda så normalt det er. Følelser er også normalt. 
 

Noen ganger er man for forskjellige, andre ganger vokser man ifra hverandre.  
 

Fokuser på ditt eget liv og hva du ønsker å bruke tiden din på ellers som hobbyer, trening, aktiviteter og eventuelt frivillig arbeid. 

Anonymkode: 31e6d...3b8

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord og fine svar alle sammen. 

Det jeg sliter mest med er at jeg har delt så mye med denne personen. Jeg håper jeg unngår det i fremtiden, at jeg gir for mye av meg selv til noen som bare skal være i livet mitt for en kort stund. Det er trist å sitte her ensom og "venneløs" igjen, men samtidig vil jeg heller det enn å være konstant urolig. 

Anonymkode: 42f32...46d

[AnonymBruker]

Jeg sitter midt i situasjonen hvor jeg må avslutte vennskap som tærer på meg. Vennskap med mennesker som ikke er så interessert i vennskap med meg. Jeg er trolig sisteprioritet. Men jeg har klamret meg fast i mangel på noe bedre. Men nå slipper jeg taket i håpet om at noe skal bli bedre. Jeg håper på at jeg skal sitte igjen med en følelse av lettelse etter denne prosessen og ikke bare ensomhet.

Anonymkode: aa9b6...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sitter midt i situasjonen hvor jeg må avslutte vennskap som tærer på meg. Vennskap med mennesker som ikke er så interessert i vennskap med meg. Jeg er trolig sisteprioritet. Men jeg har klamret meg fast i mangel på noe bedre. Men nå slipper jeg taket i håpet om at noe skal bli bedre. Jeg håper på at jeg skal sitte igjen med en følelse av lettelse etter denne prosessen og ikke bare ensomhet.

Anonymkode: aa9b6...f56

Føler veldig med deg. Jeg håper og tror du vil føle litt mer lettelse når det er over. Det er trist i begynnelsen, men man venner seg til det. Viktigste er å ha hobbyer å gå til og noe å holde seg opptatt med. Jeg tar husvasken, prøver en ny hobby og får ting litt på avstand for at det skal kjennes litt bedre. Klem. ❤️ 

Anonymkode: 42f32...46d