Er dette psykisk vold? Repare forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold der typen har gitt endel negative slengbemerkinger til meg over tid.

Dette har vært negative kommentarer om kroppen min, bakgrunnen min, bostedet mitt m.m.. F.eks. har han påpekt strekkmerker jeg har, gjort narr av brystene mine, hvordan jeg snakker m.m.

Når jeg har tatt det opp med han at jeg ikke liker dette, har han stort sett reagert med å bli sint på meg eller med å le av meg. Eller han har sagt at det er jeg som er for sensitiv og at jeg må forstå at dette bare er humor, og at det ikke var ment noe vondt. Altså opplever jeg at han sier at det er noe galt med meg, om jeg reagerer på ugrei atferd.

Når det gjelder han selv derimot, opplever jeg at han ikke tåler et eksempel engang om en negativ kommentar om ham selv (som jeg har kommet med for å illustrere hvor ille dette oppleves for meg).

Jeg synes ikke oppførselen hans er normal, og jeg mener at dette er mobbing og at han "slår med ord".

Jeg har også opplevd situasjoner, der jeg har sett at han ikke har virket særlig fornøyd om jeg har gjort det bra med noe eller har vært ekstra glad.

Slik jeg ser det, så kan det virke som om han føler seg bedre av å trykke meg ned, og at han ikke tåler helt at jeg er glad og har selvtillit?

For meg oppleves dette som helt merkelig oppførsel i et forhold, og også som kontrollerende atferd. For ikke bare har han sagt stygge ting, noe jeg synes er unormalt i et forhold. Men han sier jo på en måte til meg også at jeg tenker feil, om jeg reagerer på dette og blir lei meg? F.eks. ved å si at jeg er for sensitiv? Eller tråkker meg på en måte ned om jeg har grunn til å være ekstra glad?

Det var noen "avvik" også i starten av forholdet, med noen stygge kommentarer, men jeg var naiv og godtroende, og unnskyldte dette vekk som noen rare "enkelthendelser". Nå når vi har vært sammen en stund, ser jeg at dette dessverre ikke bare er enkelthendelser, men et mønster i hvordan han har oppført seg mot meg.

Jeg føler at det å bli behandlet slik har brutt meg ned. Jeg som tidligere var glad og trygg på meg selv, sitter igjen med komplekser og jeg merker at jeg har begynt å tvile ordentlig på meg selv, kroppen min, på om det er noe galt med meg, om jeg er for følsom osv.

Men jeg skjønner at disse tankene og kompleksene ikke kommer av meg selv, men av han og hans kommentarer.

Derfor, mens jeg tidligere var mer lei meg, så er jeg nå først og fremst utrolig sint på ham. 

Jeg føler meg lurt og sviktet av ham, da jeg synes han ikke har vist seg å  være den han på en måte "utgav seg" for å være tidligere i forholdet. 

Han har nå imidlertidig sluttet med de  negative kommentarene, etter lang kamp fra meg, og nå som grensen min er nådd. Jeg tror han vet at jeg vil avslutte forholdet om han fortsetter.

Han sier nå også at han ønsker å reparere det han har gjort og at han er veldig lei seg for det han har gjort mot meg.

Jeg sliter likevel med å tro på ham, fordi han tross alt jo ikke er dum, og han har jo visst om og fått beskjed om grensene mine, men likevel valgte han å si åpenbart stygge ting og tråkke over de. Og han har vært så stygg mot meg at han har ledd av meg eller blitt sint på meg etterpå når jeg har sagt at dette ikke er greit. Det synes jeg er et enormt svik.

Jeg sliter også med å tro på at han innser alvoret i hva han har gjort og at han vil ha selvinnsikten til å ta tak i årsakene i dette hos seg selv, slik at dette ikke skjer igjen. 

Dette fordi dette med negative slengbemerkninger har skjedd flere ganger og han på eget initiativ stort sett ikke har kommet med noen gode forklaringer på oppførselen sin eller sagt unnskyld til meg- uten at jeg har stilt han til veggs først.

Og jeg synes unnskyldningene hans fortsatt bærer preg av at han på en måte skal si at det som skjedde ikke var så ille. F.eks. ved at han beklager, men i samme samtale også sier han til meg at jeg må forstå at det var "humor", eller på andre måter flytter fokuset vekk fra seg selv og skal bortforklare atferden sin. F.eks.  ved å si at han  ikke "vet" hvorfor han har kommet med slike kommentarer.

Dvs. det virker som om han prøver å  rettferdiggjøre seg selv, og dermed også bagatelliserer min opplevelse (istedenfor at han legger seg flat, og anerkjenner den smerten han har forårsaket hos meg). 

For meg, så høres det ut som han har lite empati og også dårlig selvtillit når han reagerer slik, med å gå i forsvar og prøve å hevde seg selv (på bekostning av meg). Det høres på en måte ut som om han skal overbevise seg selv om at han er perfekt og ikke har gjort noe særlig galt?

Uansett årsak, så oppleves denne måten han reagerer på som svært kaldt og arrogant, og ansvarsløst. Det normale er jo å være lei seg, legge seg flat og si unnskyld om man har vært ufin og såret noen man er glad i?

Men med han, så oppleves det som om han har vært slem mot meg, og så sier han på en måte til meg at det ikke var så ille og at det er noe galt med meg, fordi jeg må jo forstå at det er humor. Det vil si jeg opplever at det han egentlig mener er at han mener at han har ingenting å forbedre, og at han mener han var grei og at det var min feil om jeg reagerer, og at det som skjedde og var vondt for meg, ikke var så ille.

Dette gjør det vanskelig for meg å tro på at det ikke vil skje igjen. For jeg opplever at han ikke vil/greier å anerkjenne at det var ille, men at han på en måte legger skylden på meg igjen for hans oppførsel. Dette oppleves som et slags dobbelt svik mot meg.

Jeg synes derfor at all tryggheten i forholdet er blitt revet bort, for han har 1) vært ufin med stygge kommentarer, helt uprovosert og ut av det blå og 2) ikke tatt noe særlig ansvar og gitt meg trygghet på at dette ikke vil skje igjen, men bagatelliserer meg på nytt, og lagt skylden på meg.

Han på sin side ønsker å fortsette forholdet og sier at han ønsker å reparere dette, og han sier at han er veldig lei seg for dette nå. Han har også fortalt at noe av atferden hans skyldes at han ikke har hatt det så bra med seg selv.

Jeg synes det er bra han greier å innrømme det siste, og han har også gode egenskaper. Jeg merker også på andre områder at han bryr seg om meg. Jeg ser at han prøver å gi meg flere komplimenter enn før, og han viser ekstra innsats også på andre områder, og dette tror jeg er hans forsøk på å reparere.

Jeg på min side er fortsatt glad i ham, men etter å ha blitt behandlet slik, har jeg mistet all tillit og respekt til han.

Jeg setter pris på de endringene han har gjort i det siste. Men dessverre synes jeg ikke endringene hos han er nok til at jeg kan få tilbake tilliten og respekten til han, når jeg opplever han har "hoppet over" det å si oppriktig unnskyld og vise meg at han genuint angrer.

Jeg tror imidlertidig at oppførselen hans med negative slengkommentarer og det å ikke greie å si unnskyld, og "gå i forsvar", kanskje skyldes usikkerhet hos han og lav selvfølelse. Og jeg tror kanskje han av den grunn heller ikke greier å innrømme helt for seg selv (eller for meg) hva han har gjort? Det passer på en måte ikke inn i hans bilde av å være en bra person?

Men jeg kan ikke fortsette med han, med mindre han går inn i årsakene i seg selv til at han har oppført seg slik, og om han ikke tar fullt ansvar og gir meg trygghet på at det ikke skjer igjen. Da måtte han vist selvinnsikt, og genuin anger og empati med meg. 

Det er han som har brutt tilliten og respekten, og latt sine problemer gå utover meg, så jeg har vært tydelig på at det er han som må fikse dette og de underliggende problemene i seg selv, og komme med oppriktige unnskyldninger. Slik at jeg vet at dette ikke vil skje igjen, slik at jeg kan føle meg trygg på han igjen.

Men det blir jo en catch 22 situasjon, om han, kanskje pga. lav selvfølelse, ikke greier/tør gå inn i alt dette?

Jeg sliter derfor med å se på hva som konkret må gjøres fra hans side for å fikse dette og bygge opp tilliten og respekten igjen. Er det terapi? 

Hvordan begynner man egentlig med å reparere noe slikt, med noen som virker å være så usikker?

Jeg lurer derfor på om det er noen her som vært gjennom et forhold med noen med slik atferd, eller hatt slik atferd selv - der personen endret seg, løste problemene sine og forholdet ble bra igjen?

Hva måtte til for at forholdet ble bra igjen?

Er det noen som har erfaringer å dele?

Og fikk du som ble utsatt for denne atferden, tilbake tryggheten igjen? Fikk du til å se på partner på samme måte som før?

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å bli og ga personen flere sjanser? 

Hva gjorde at du måtte gå?

Og er dette psykisk vold?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ed315...6f1

[AnonymBruker]

Hei ❤️ Beklager, jeg har ikke lest hele innlegget ditt da det ble for langt for meg. Men så langt jeg kom så skriver du om en partner som kommer med nedsettende kommentarer om deg og utseende ditt, du opplever deg mobbet, du får ingen forståelse og medfølelse for hvordan dette oppleves for deg, og din partner er svært sensitiv for kritikk rettet mot deg selv. Ja, dette er psykisk vold. Du føler deg ikke respektert i dette forholdet, og det med rette. 

Kun du kan finne ut av hva som er best for deg og hva du ønsker å stå i. Din partner bør få hjelp, kanskje dere begge dersom du vil fortsette forholdet. Det er ikke opp til noen andre enn deg om du skal gå eller bli. Kanskje du kan lese gjennom innlegget ditt flere ganger, og tenke at dette er en venn av deg som har skrevet til deg. Hva ville du rådet vennen din til å gjøre? 
 

Ta på alvor at du føler deg brutt ned og som en annen person enn tidligere. Jeg heier på deg, nå må du heie på deg selv.❤️ 

Anonymkode: 0e07f...7c2

[miSs.]

Jeg på min side er fortsatt glad i ham skriver du…hva er det du er glad i han for? For at han driter deg ned i en og hver anledning? Hvorfor skal du finne deg i dette? Er det verdt å bruke mer tid på en sånn drittsekk? Ja, det er psykisk vold det han driver med. Eksen min var sånn han også, jeg holdt da ut i 4 år likevel, men kom ut av forholdet med en del traumer og en del psykiske plager. Jobber fortsatt med meg selv 3 år etter bruddet. 

[seriousgirl]

Inlegget var også litt i lengste laget for meg så jeg har ikke lest hele. Jeg har ingen erfaringer med psykisk vold fra partner. Kun fra mor, og det er litt vanskelig å sammenlikne. Men i utgangspunktet tenker jeg at jeg kunne gitt fyren en sjanse hvis jeg virkelig så bedring slik som du beskriver at han har bedret seg. Men det kommer jo helt ann på om du innerst inne føler det er for sent. Du sier jo at du er fryktelig sint på han for det han har gjort mot deg. Tror du at du kan klare å komme deg over det? At det dere har er så bra ellers at dere vil kunne bygge dere sterke igjen? Om jeg hadde gitt han en sjanse så hadde den sjansen røket tvert dersom han slang med leppa igjen. Da er det ikke håp. Men det kan jo faktisk være som han sier at han har denne humoren (utrolig dårlig humor spør du meg) , og at det er først nå noen har sagt ifra til han at dette ikke er greit. At han nå ser alvoret og ønsker å endre på dette. Det er det jo du som kan vite best ts. Lykke til:)

Endret 26. august 2024 av seriousgirl

[AnonymBruker]

Det her er psykisk mishandling. Og jeg hadde gått, hadde aldri akseptert det.

I barndommen ble jeg utsatt for fysisk og psykisk vold. Og det er den psykiske volden som har ødelagt mest. Ikke den fysiske.

Anonymkode: 0bc1f...796

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver (ja, jeg leste alt ) så får jeg inntrykk av at du fremdeles har en styrke i deg og en selvoppholdelsesdrift som er sunn, Ts.

Blir du i dette forholdet er det svært stor risiko for at du vil bli så nedbrutt at du ikke vil greie å gå fra ham på et senere tidspunkt.

Han begår psykisk vold mot det, han kommer med stygge kommentarer om deg, han gaslighter deg, han forsøker å få deg til å tro at det du opplever og føler ikke er sant. Det er ikke bare psykisk vold, det er ganske alvorlig psykisk vold.

En mann som virker å ha begått en så alvorlig psykisk vold mot deg med overlegg, han endrer seg ikke varig av seg selv. For det ligger underliggende sider i ham som ikke kommer til å endre seg. Jeg hørte en av siste dagene på et program på P2 hvor de snakket om vold, en som er terapeut for de som utsetter andre for vold snakket. Han sa at fysisk voldelige personer, de kan ofte med behandling bli langt bedre om de er svært motivert for behandling og følger opp behandlingen så lenge det er nødvendig. Psykisk voldelige personer, derimot, de endret seg sjelden.

Siden jeg oppfatter måten han har forsøkt å psyke deg ned på som overlagt fra hans side, så tenker jeg at han heller aldri kommer til å greie å endre seg, i hvert fall ikke nok. Når han nå likevel tilsynelatende har endret seg noe, så hadde jeg - pga. alt annet han har gjort mot deg - tolket det som et forsøk på lovebombing fordi han nå er redd for å miste deg, dvs. han er redd for å miste kontrollen over deg.

Du kan ikke endre ham! Skal han endre seg så må han i terapi!

Men han er en du trolig aldri vil kunne stole på, og når tilliten er slutt i forholdet, da er forholdet i realiteten over, når årsaken til tillitsbrudd er vold.

Anonymkode: 219fd...e4b

[AnonymBruker]

Det verste med dette han har gjort mot deg, er at han bagatelliserer det. Det viser at han ikke er moden nok til å ta ansvar ennå. Jeg hadde sagt at jeg måtte ta meg tenkepause fra forholdet mens han fant ut av seg selv.

Anonymkode: cc8f2...a55

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal passe på her og revuderere om det er en slik person du vil dele hele livet ditt med. En som river deg ned og mangler empati og omsorg ovenfor deg, og som ikke takler samme behandlingen som han gir deg. Han tåler ikke en eneste liten kommentar faktisk. Jeg synes det kan virke som han kan ha en emosjonell forstyrrelse. Hvor lenge har han sluttet "hakkingen?" Det er typisk borderline å hakke på de som de er glad i fordi de selv sliter med ting, har han sjekket seg for det?  

Anonymkode: fd695...047

[Meowmere]

Jeg trengte kun lese til hit for å finne ut at dette ikke er en bra person. Han respekterer deg ikke. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

har han stort sett reagert med å bli sint på meg eller med å le av meg

 

[AnonymBruker]

tror du skjønne rhva vi vil svare...kom deg vekk !,,,,  Hva ville du sagt til ei venninne som fortalte deg dette??? 

Anonymkode: ce9a1...65b

[Juniper]

Jeg har lest hele. 
Jeg har ingen tro på at han vil gjøre varige endringer. Han skjerper seg nå for å kunne hanke deg inn igjen.

Gå! Han trenger ikke å være enig i et brudd. Det holder at du har fått nok. Hadde han vært villig til å endre seg for din skyld så hadde han tatt til seg tilbakemeldingene dine i starten! Ikke ventet til at du er på vei ut døra! 

[Irak]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er i et forhold der typen har gitt endel negative slengbemerkinger til meg over tid.

Dette har vært negative kommentarer om kroppen min, bakgrunnen min, bostedet mitt m.m.. F.eks. har han påpekt strekkmerker jeg har, gjort narr av brystene mine, hvordan jeg snakker m.m.

Når jeg har tatt det opp med han at jeg ikke liker dette, har han stort sett reagert med å bli sint på meg eller med å le av meg. Eller han har sagt at det er jeg som er for sensitiv og at jeg må forstå at dette bare er humor, og at det ikke var ment noe vondt. Altså opplever jeg at han sier at det er noe galt med meg, om jeg reagerer på ugrei atferd.

Når det gjelder han selv derimot, opplever jeg at han ikke tåler et eksempel engang om en negativ kommentar om ham selv (som jeg har kommet med for å illustrere hvor ille dette oppleves for meg).

Jeg synes ikke oppførselen hans er normal, og jeg mener at dette er mobbing og at han "slår med ord".

Jeg har også opplevd situasjoner, der jeg har sett at han ikke har virket særlig fornøyd om jeg har gjort det bra med noe eller har vært ekstra glad.

Slik jeg ser det, så kan det virke som om han føler seg bedre av å trykke meg ned, og at han ikke tåler helt at jeg er glad og har selvtillit?

For meg oppleves dette som helt merkelig oppførsel i et forhold, og også som kontrollerende atferd. For ikke bare har han sagt stygge ting, noe jeg synes er unormalt i et forhold. Men han sier jo på en måte til meg også at jeg tenker feil, om jeg reagerer på dette og blir lei meg? F.eks. ved å si at jeg er for sensitiv? Eller tråkker meg på en måte ned om jeg har grunn til å være ekstra glad?

Det var noen "avvik" også i starten av forholdet, med noen stygge kommentarer, men jeg var naiv og godtroende, og unnskyldte dette vekk som noen rare "enkelthendelser". Nå når vi har vært sammen en stund, ser jeg at dette dessverre ikke bare er enkelthendelser, men et mønster i hvordan han har oppført seg mot meg.

Jeg føler at det å bli behandlet slik har brutt meg ned. Jeg som tidligere var glad og trygg på meg selv, sitter igjen med komplekser og jeg merker at jeg har begynt å tvile ordentlig på meg selv, kroppen min, på om det er noe galt med meg, om jeg er for følsom osv.

Men jeg skjønner at disse tankene og kompleksene ikke kommer av meg selv, men av han og hans kommentarer.

Derfor, mens jeg tidligere var mer lei meg, så er jeg nå først og fremst utrolig sint på ham. 

Jeg føler meg lurt og sviktet av ham, da jeg synes han ikke har vist seg å  være den han på en måte "utgav seg" for å være tidligere i forholdet. 

Han har nå imidlertidig sluttet med de  negative kommentarene, etter lang kamp fra meg, og nå som grensen min er nådd. Jeg tror han vet at jeg vil avslutte forholdet om han fortsetter.

Han sier nå også at han ønsker å reparere det han har gjort og at han er veldig lei seg for det han har gjort mot meg.

Jeg sliter likevel med å tro på ham, fordi han tross alt jo ikke er dum, og han har jo visst om og fått beskjed om grensene mine, men likevel valgte han å si åpenbart stygge ting og tråkke over de. Og han har vært så stygg mot meg at han har ledd av meg eller blitt sint på meg etterpå når jeg har sagt at dette ikke er greit. Det synes jeg er et enormt svik.

Jeg sliter også med å tro på at han innser alvoret i hva han har gjort og at han vil ha selvinnsikten til å ta tak i årsakene i dette hos seg selv, slik at dette ikke skjer igjen. 

Dette fordi dette med negative slengbemerkninger har skjedd flere ganger og han på eget initiativ stort sett ikke har kommet med noen gode forklaringer på oppførselen sin eller sagt unnskyld til meg- uten at jeg har stilt han til veggs først.

Og jeg synes unnskyldningene hans fortsatt bærer preg av at han på en måte skal si at det som skjedde ikke var så ille. F.eks. ved at han beklager, men i samme samtale også sier han til meg at jeg må forstå at det var "humor", eller på andre måter flytter fokuset vekk fra seg selv og skal bortforklare atferden sin. F.eks.  ved å si at han  ikke "vet" hvorfor han har kommet med slike kommentarer.

Dvs. det virker som om han prøver å  rettferdiggjøre seg selv, og dermed også bagatelliserer min opplevelse (istedenfor at han legger seg flat, og anerkjenner den smerten han har forårsaket hos meg). 

For meg, så høres det ut som han har lite empati og også dårlig selvtillit når han reagerer slik, med å gå i forsvar og prøve å hevde seg selv (på bekostning av meg). Det høres på en måte ut som om han skal overbevise seg selv om at han er perfekt og ikke har gjort noe særlig galt?

Uansett årsak, så oppleves denne måten han reagerer på som svært kaldt og arrogant, og ansvarsløst. Det normale er jo å være lei seg, legge seg flat og si unnskyld om man har vært ufin og såret noen man er glad i?

Men med han, så oppleves det som om han har vært slem mot meg, og så sier han på en måte til meg at det ikke var så ille og at det er noe galt med meg, fordi jeg må jo forstå at det er humor. Det vil si jeg opplever at det han egentlig mener er at han mener at han har ingenting å forbedre, og at han mener han var grei og at det var min feil om jeg reagerer, og at det som skjedde og var vondt for meg, ikke var så ille.

Dette gjør det vanskelig for meg å tro på at det ikke vil skje igjen. For jeg opplever at han ikke vil/greier å anerkjenne at det var ille, men at han på en måte legger skylden på meg igjen for hans oppførsel. Dette oppleves som et slags dobbelt svik mot meg.

Jeg synes derfor at all tryggheten i forholdet er blitt revet bort, for han har 1) vært ufin med stygge kommentarer, helt uprovosert og ut av det blå og 2) ikke tatt noe særlig ansvar og gitt meg trygghet på at dette ikke vil skje igjen, men bagatelliserer meg på nytt, og lagt skylden på meg.

Han på sin side ønsker å fortsette forholdet og sier at han ønsker å reparere dette, og han sier at han er veldig lei seg for dette nå. Han har også fortalt at noe av atferden hans skyldes at han ikke har hatt det så bra med seg selv.

Jeg synes det er bra han greier å innrømme det siste, og han har også gode egenskaper. Jeg merker også på andre områder at han bryr seg om meg. Jeg ser at han prøver å gi meg flere komplimenter enn før, og han viser ekstra innsats også på andre områder, og dette tror jeg er hans forsøk på å reparere.

Jeg på min side er fortsatt glad i ham, men etter å ha blitt behandlet slik, har jeg mistet all tillit og respekt til han.

Jeg setter pris på de endringene han har gjort i det siste. Men dessverre synes jeg ikke endringene hos han er nok til at jeg kan få tilbake tilliten og respekten til han, når jeg opplever han har "hoppet over" det å si oppriktig unnskyld og vise meg at han genuint angrer.

Jeg tror imidlertidig at oppførselen hans med negative slengkommentarer og det å ikke greie å si unnskyld, og "gå i forsvar", kanskje skyldes usikkerhet hos han og lav selvfølelse. Og jeg tror kanskje han av den grunn heller ikke greier å innrømme helt for seg selv (eller for meg) hva han har gjort? Det passer på en måte ikke inn i hans bilde av å være en bra person?

Men jeg kan ikke fortsette med han, med mindre han går inn i årsakene i seg selv til at han har oppført seg slik, og om han ikke tar fullt ansvar og gir meg trygghet på at det ikke skjer igjen. Da måtte han vist selvinnsikt, og genuin anger og empati med meg. 

Det er han som har brutt tilliten og respekten, og latt sine problemer gå utover meg, så jeg har vært tydelig på at det er han som må fikse dette og de underliggende problemene i seg selv, og komme med oppriktige unnskyldninger. Slik at jeg vet at dette ikke vil skje igjen, slik at jeg kan føle meg trygg på han igjen.

Men det blir jo en catch 22 situasjon, om han, kanskje pga. lav selvfølelse, ikke greier/tør gå inn i alt dette?

Jeg sliter derfor med å se på hva som konkret må gjøres fra hans side for å fikse dette og bygge opp tilliten og respekten igjen. Er det terapi? 

Hvordan begynner man egentlig med å reparere noe slikt, med noen som virker å være så usikker?

Jeg lurer derfor på om det er noen her som vært gjennom et forhold med noen med slik atferd, eller hatt slik atferd selv - der personen endret seg, løste problemene sine og forholdet ble bra igjen?

Hva måtte til for at forholdet ble bra igjen?

Er det noen som har erfaringer å dele?

Og fikk du som ble utsatt for denne atferden, tilbake tryggheten igjen? Fikk du til å se på partner på samme måte som før?

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å bli og ga personen flere sjanser? 

Hva gjorde at du måtte gå?

Og er dette psykisk vold?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ed315...6f1

Dette er absolutt psykisk vold. Ganske tydelig og faktisk. Syns du skal lytte til magefølelsen din. Den pleier å ha rett skjønner du....

Virker som han har et veldig lavt selvbilde i forhold til at han holder på slik han gjør med deg, og at dynamikken dere imellom er veldig uheldig...

Han føler seg bedre ved å rakke ned på deg, og få deg til å føle deg dårlig...Det er virkelig ikke bra...

En mann som elsker deg vil støtte, respektere og verdsette deg. Det gjør ikke han her overhodet. Tviler på at han vet hva respekt er for å si det sånn...

Spesielt hvis han fortsetter etter at du har sagt ifra. Det er ikke bra. En mann som ikke evner å si unnskyld er et meget dårlig utgangspunkt...

Noen er mottagelige for terapi mens andre ikke. Det kommer ofte an på motivasjonen..Noen kan faktisk bli verre av terapi, for da har de lært seg enda flere knep de kan bruke på motparten...

Så dette er meget individuelt...

Endret 26. august 2024 av Irak

[Dolmøy29]

Irak skrev (5 timer siden):

Dette er absolutt psykisk vold. Ganske tydelig og faktisk. Syns du skal lytte til magefølelsen din. Den pleier å ha rett skjønner du....

Virker som han har et veldig lavt selvbilde i forhold til at han holder på slik han gjør med deg, og at dynamikken dere imellom er veldig uheldig...

Han føler seg bedre ved å rakke ned på deg, og få deg til å føle deg dårlig...Det er virkelig ikke bra...

En mann som elsker deg vil støtte, respektere og verdsette deg. Det gjør ikke han her overhodet. Tviler på at han vet hva respekt er for å si det sånn...

Spesielt hvis han fortsetter etter at du har sagt ifra. Det er ikke bra. En mann som ikke evner å si unnskyld er et meget dårlig utgangspunkt...

Noen er mottagelige for terapi mens andre ikke. Det kommer ofte an på motivasjonen..Noen kan faktisk bli verre av terapi, for da har de lært seg enda flere knep de kan bruke på motparten...

Så dette er meget individuelt...

Dette er kloke ord og nærme fasit. 
Trådstarter er utsatt for psykisk vold. 
 

Man rakker ikke sin egen dame/kjæreste/samboer/kone. 
Eller andre, for den saks skyld, her bør trådstarter komme seg ut av det. Før det er for sent. 
 

Til trådstarter:

jeg ønsker deg all lykke til. 

[AnonymBruker]

En narissist som gir deg skylden og ikke kan si unnskyld. Spiller på din samvittighet og ødelegger deg, KOM DEG VEKK!

Anonymkode: c5807...9bd

[Fulltank]

Det er psykisk vold. Han kommer aldri til å forandre seg. Du kan aldri forandre han. Han kan late som og love at han skal skjerpe seg i en liten periode. Sånn vill han holde på deg. Du er nødt til å komme deg ut av det forholdet. Ikke kast bort livet ditt på en sånn fyr. 

[AnonymBruker]

Ja, det er psykisk vold. Han trenger ikke være slem for å gjøre det, han har sikkert sine "grunner". Lav selvfølelse, traumer osv. Og det får oss som utsettes for dette til å starte en desperat kamp for å få dem til å slutte/forstå hva de gjør/ beklage. Vi overbeviser oss selv om at det blir så bra bare han slutter med dette! Og da er vi plutselig i en situasjon der vi higer etter glimt av håp, forbedring og endring. Det kalles breadcrumbing. De kan gi oss bare smuler, men det gir oss et vanvittig rush av lettelse og dopamin. 

Dette er vanedannende, nesten som rus. Og vi tviholder på en partner som, objektivt sett, gir oss flest dårlige følelser, men som det er utrolig deilig å få glimt av kjærlighet fra. 

Faktum er at hans oppførsel får deg til å føle deg dårlig. Helt uavhengig av om han mener det vondt eller ei. Vi skjønner jo, rasjonelt sett, at en ikke skal tåle latterliggjøring av kroppen sin fra kjæresten. Og vi skjønner at en ikke skal måtte si fra igjen og igjen om at det sårer oss. Men rushet en får når det er glimt av håp, overskygger all fornuft.

Min eks var ikke slem med vilje. Han hadde lite kontroll på hva han sa når han var trigget. Han er traumatisert, og det gikk ut over meg. Men det jeg følte når han la seg flat, beklaget, gråt, trengte meg og elsket meg, overskygget at han sa og gjorde helt grusomme ting. 

Jeg kom meg ikke ut av det selv. Jeg hadde, og har nok ennå, et sterkt traumebånd til han. For jeg elsker han så høyt, på tross av at det er nesten ingen grunner til å gjøre det. Han har virkelig ødelagt meg. Han gikk fra meg (det gjør han med jevne mellomrom), og nå stålsetter jeg meg mot å ta han tilbake om han kommer krypende også denne gangen. Jeg er rett og slett avhengig av det han gir meg når han er god. Det er på en måte bare det som kurerer det vonde han påfører meg. Når han elsker meg, tar det bort det han sa og gjorde når han (psykisk) mishandlet meg. Jeg skjønner alt dette rasjonelt sett, men er helt hjelpeløs i møte med det. 

Jeg tror du må sette det opp mot hverandre, og virkelig kjenne etter. Kjæresten din får deg til å føle deg dårlig. Han skader selvbildet ditt, kanskje varig. Skal du ha det sånn? Skal du få barn med denne mannen? Knytte deg til han for resten av livet?

Anonymkode: b7eda...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 23.32):

Jeg er i et forhold der typen har gitt endel negative slengbemerkinger til meg over tid.

Dette har vært negative kommentarer om kroppen min, bakgrunnen min, bostedet mitt m.m.. F.eks. har han påpekt strekkmerker jeg har, gjort narr av brystene mine, hvordan jeg snakker m.m.

Når jeg har tatt det opp med han at jeg ikke liker dette, har han stort sett reagert med å bli sint på meg eller med å le av meg. Eller han har sagt at det er jeg som er for sensitiv og at jeg må forstå at dette bare er humor, og at det ikke var ment noe vondt. Altså opplever jeg at han sier at det er noe galt med meg, om jeg reagerer på ugrei atferd.

Når det gjelder han selv derimot, opplever jeg at han ikke tåler et eksempel engang om en negativ kommentar om ham selv (som jeg har kommet med for å illustrere hvor ille dette oppleves for meg).

Jeg synes ikke oppførselen hans er normal, og jeg mener at dette er mobbing og at han "slår med ord".

Jeg har også opplevd situasjoner, der jeg har sett at han ikke har virket særlig fornøyd om jeg har gjort det bra med noe eller har vært ekstra glad.

Slik jeg ser det, så kan det virke som om han føler seg bedre av å trykke meg ned, og at han ikke tåler helt at jeg er glad og har selvtillit?

For meg oppleves dette som helt merkelig oppførsel i et forhold, og også som kontrollerende atferd. For ikke bare har han sagt stygge ting, noe jeg synes er unormalt i et forhold. Men han sier jo på en måte til meg også at jeg tenker feil, om jeg reagerer på dette og blir lei meg? F.eks. ved å si at jeg er for sensitiv? Eller tråkker meg på en måte ned om jeg har grunn til å være ekstra glad?

Det var noen "avvik" også i starten av forholdet, med noen stygge kommentarer, men jeg var naiv og godtroende, og unnskyldte dette vekk som noen rare "enkelthendelser". Nå når vi har vært sammen en stund, ser jeg at dette dessverre ikke bare er enkelthendelser, men et mønster i hvordan han har oppført seg mot meg.

Jeg føler at det å bli behandlet slik har brutt meg ned. Jeg som tidligere var glad og trygg på meg selv, sitter igjen med komplekser og jeg merker at jeg har begynt å tvile ordentlig på meg selv, kroppen min, på om det er noe galt med meg, om jeg er for følsom osv.

Men jeg skjønner at disse tankene og kompleksene ikke kommer av meg selv, men av han og hans kommentarer.

Derfor, mens jeg tidligere var mer lei meg, så er jeg nå først og fremst utrolig sint på ham. 

Jeg føler meg lurt og sviktet av ham, da jeg synes han ikke har vist seg å  være den han på en måte "utgav seg" for å være tidligere i forholdet. 

Han har nå imidlertidig sluttet med de  negative kommentarene, etter lang kamp fra meg, og nå som grensen min er nådd. Jeg tror han vet at jeg vil avslutte forholdet om han fortsetter.

Han sier nå også at han ønsker å reparere det han har gjort og at han er veldig lei seg for det han har gjort mot meg.

Jeg sliter likevel med å tro på ham, fordi han tross alt jo ikke er dum, og han har jo visst om og fått beskjed om grensene mine, men likevel valgte han å si åpenbart stygge ting og tråkke over de. Og han har vært så stygg mot meg at han har ledd av meg eller blitt sint på meg etterpå når jeg har sagt at dette ikke er greit. Det synes jeg er et enormt svik.

Jeg sliter også med å tro på at han innser alvoret i hva han har gjort og at han vil ha selvinnsikten til å ta tak i årsakene i dette hos seg selv, slik at dette ikke skjer igjen. 

Dette fordi dette med negative slengbemerkninger har skjedd flere ganger og han på eget initiativ stort sett ikke har kommet med noen gode forklaringer på oppførselen sin eller sagt unnskyld til meg- uten at jeg har stilt han til veggs først.

Og jeg synes unnskyldningene hans fortsatt bærer preg av at han på en måte skal si at det som skjedde ikke var så ille. F.eks. ved at han beklager, men i samme samtale også sier han til meg at jeg må forstå at det var "humor", eller på andre måter flytter fokuset vekk fra seg selv og skal bortforklare atferden sin. F.eks.  ved å si at han  ikke "vet" hvorfor han har kommet med slike kommentarer.

Dvs. det virker som om han prøver å  rettferdiggjøre seg selv, og dermed også bagatelliserer min opplevelse (istedenfor at han legger seg flat, og anerkjenner den smerten han har forårsaket hos meg). 

For meg, så høres det ut som han har lite empati og også dårlig selvtillit når han reagerer slik, med å gå i forsvar og prøve å hevde seg selv (på bekostning av meg). Det høres på en måte ut som om han skal overbevise seg selv om at han er perfekt og ikke har gjort noe særlig galt?

Uansett årsak, så oppleves denne måten han reagerer på som svært kaldt og arrogant, og ansvarsløst. Det normale er jo å være lei seg, legge seg flat og si unnskyld om man har vært ufin og såret noen man er glad i?

Men med han, så oppleves det som om han har vært slem mot meg, og så sier han på en måte til meg at det ikke var så ille og at det er noe galt med meg, fordi jeg må jo forstå at det er humor. Det vil si jeg opplever at det han egentlig mener er at han mener at han har ingenting å forbedre, og at han mener han var grei og at det var min feil om jeg reagerer, og at det som skjedde og var vondt for meg, ikke var så ille.

Dette gjør det vanskelig for meg å tro på at det ikke vil skje igjen. For jeg opplever at han ikke vil/greier å anerkjenne at det var ille, men at han på en måte legger skylden på meg igjen for hans oppførsel. Dette oppleves som et slags dobbelt svik mot meg.

Jeg synes derfor at all tryggheten i forholdet er blitt revet bort, for han har 1) vært ufin med stygge kommentarer, helt uprovosert og ut av det blå og 2) ikke tatt noe særlig ansvar og gitt meg trygghet på at dette ikke vil skje igjen, men bagatelliserer meg på nytt, og lagt skylden på meg.

Han på sin side ønsker å fortsette forholdet og sier at han ønsker å reparere dette, og han sier at han er veldig lei seg for dette nå. Han har også fortalt at noe av atferden hans skyldes at han ikke har hatt det så bra med seg selv.

Jeg synes det er bra han greier å innrømme det siste, og han har også gode egenskaper. Jeg merker også på andre områder at han bryr seg om meg. Jeg ser at han prøver å gi meg flere komplimenter enn før, og han viser ekstra innsats også på andre områder, og dette tror jeg er hans forsøk på å reparere.

Jeg på min side er fortsatt glad i ham, men etter å ha blitt behandlet slik, har jeg mistet all tillit og respekt til han.

Jeg setter pris på de endringene han har gjort i det siste. Men dessverre synes jeg ikke endringene hos han er nok til at jeg kan få tilbake tilliten og respekten til han, når jeg opplever han har "hoppet over" det å si oppriktig unnskyld og vise meg at han genuint angrer.

Jeg tror imidlertidig at oppførselen hans med negative slengkommentarer og det å ikke greie å si unnskyld, og "gå i forsvar", kanskje skyldes usikkerhet hos han og lav selvfølelse. Og jeg tror kanskje han av den grunn heller ikke greier å innrømme helt for seg selv (eller for meg) hva han har gjort? Det passer på en måte ikke inn i hans bilde av å være en bra person?

Men jeg kan ikke fortsette med han, med mindre han går inn i årsakene i seg selv til at han har oppført seg slik, og om han ikke tar fullt ansvar og gir meg trygghet på at det ikke skjer igjen. Da måtte han vist selvinnsikt, og genuin anger og empati med meg. 

Det er han som har brutt tilliten og respekten, og latt sine problemer gå utover meg, så jeg har vært tydelig på at det er han som må fikse dette og de underliggende problemene i seg selv, og komme med oppriktige unnskyldninger. Slik at jeg vet at dette ikke vil skje igjen, slik at jeg kan føle meg trygg på han igjen.

Men det blir jo en catch 22 situasjon, om han, kanskje pga. lav selvfølelse, ikke greier/tør gå inn i alt dette?

Jeg sliter derfor med å se på hva som konkret må gjøres fra hans side for å fikse dette og bygge opp tilliten og respekten igjen. Er det terapi? 

Hvordan begynner man egentlig med å reparere noe slikt, med noen som virker å være så usikker?

Jeg lurer derfor på om det er noen her som vært gjennom et forhold med noen med slik atferd, eller hatt slik atferd selv - der personen endret seg, løste problemene sine og forholdet ble bra igjen?

Hva måtte til for at forholdet ble bra igjen?

Er det noen som har erfaringer å dele?

Og fikk du som ble utsatt for denne atferden, tilbake tryggheten igjen? Fikk du til å se på partner på samme måte som før?

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å bli og ga personen flere sjanser? 

Hva gjorde at du måtte gå?

Og er dette psykisk vold?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ed315...6f1

Først av alt. Ikke ta innover deg det han har sagt om deg og kroppen din. Det ligger på han å ikke deg. 

Min også kaller sånt humor. Så da peker jeg på fjeset mitt og spør ler jeg?

Svarer tilbake.  Han blir sur. Så jeg sier den som er med på leken må tåle streken. Eller tåler du ikke egen humor? Eller så bare sier jeh han er dramaquen. 

Jeg er ikke sånn om han ikke er sånn. Så i perioder tar han seg sammen. Men ikke et sekund tar jeg til meg  slike komentarer og viser det tydelig. 

Nå har ikke jeg noe særlig strekkmerker, så det har ikke vært noe tema her. Men hadde han sagt noe. Så hadde jeg spurt om hvorfor han klager på  kjærlighets merkene mine. Disse metkene har båret frem det vakreste i livet vårt.  Og du klager? Din skyld 

Bare for å sette et idiotisk poeng ut av det. Han møter seg selv ofte i døra for å si det sånn.  Å si fra på ordentlig måte har jeg gitt opp. Da blir han bare værre. Så da møter jeg han bare på samme vis. Det rare er at han blir mer såret enn meg. Og jeg tar ikke i halvparen slik han gjør når han setter igang. 

Anonymkode: 2c624...11a

[AnonymBruker]

Det der høres ut som eksen min. Han sa akkurat det samme, at det er humor og at jeg ikke tåler noe. Jeg var ung og hadde så dårlig selvfølelse. Jeg ble i det forholdet i mange år og det har vært veldig ødeleggende. Jeg har fortsatt problemer med å anerkjenne hvor skadelig dette har vært for meg. Bagatelliserer det hele. Så å lese alle svarene her om at dette er psykisk vold, det hjelper meg. Ikke vikle deg lenger inn i dette ts, han skader deg psykisk. 

Anonymkode: 4af27...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Først av alt. Ikke ta innover deg det han har sagt om deg og kroppen din. Det ligger på han å ikke deg. 

Min også kaller sånt humor. Så da peker jeg på fjeset mitt og spør ler jeg?

Svarer tilbake.  Han blir sur. Så jeg sier den som er med på leken må tåle streken. Eller tåler du ikke egen humor? Eller så bare sier jeh han er dramaquen. 

Jeg er ikke sånn om han ikke er sånn. Så i perioder tar han seg sammen. Men ikke et sekund tar jeg til meg  slike komentarer og viser det tydelig. 

Nå har ikke jeg noe særlig strekkmerker, så det har ikke vært noe tema her. Men hadde han sagt noe. Så hadde jeg spurt om hvorfor han klager på  kjærlighets merkene mine. Disse metkene har båret frem det vakreste i livet vårt.  Og du klager? Din skyld 

Bare for å sette et idiotisk poeng ut av det. Han møter seg selv ofte i døra for å si det sånn.  Å si fra på ordentlig måte har jeg gitt opp. Da blir han bare værre. Så da møter jeg han bare på samme vis. Det rare er at han blir mer såret enn meg. Og jeg tar ikke i halvparen slik han gjør når han setter igang. 

Anonymkode: 2c624...11a

Det er bra at du ikke finner deg i det, og svarer for deg. Men hvordan kan du ha en trygt nært og godt forhold når du befinner deg i en slik dynamikk. Du må forsvare deg hele tiden. Du har et slags psykologisk selvforsvar. 

Anonymkode: 4af27...76d

[AnonymBruker]

Det er psykisk vold. Du burde forlate han, selv om jeg vet det er vanskelig. 
jeg har vært der, og jeg ble og ble… alt for lenge. Tilslutt var det ingen følelser igjen, han ble bedre, men jeg følte ingenting annet enn bitterhet. Da gikk jeg i meg selv, og kom fram til at jeg ikke respekterte meg selv, eller likte meg selv, den personen jeg var , den var helt borte. 
Jeg var glad i han, men egentlig ikke. Han var ikke den jeg forelsket meg i, han var den som kalte meg dum, sinnsyk, hore, en skam for han og min egen familie. Jeg begynte å tro det selv.. Jeg som alltid var stolt dame, som gjorde akkurat det jeg ville.. jeg var ikke stolt, og gjorde minst mulig som han kunne mislike.. Om jeg blir den samme igjen? Det vet jeg ikke.. Håper du tenker deg nøye om før du velger å bli i forholdet, fordi det eneste du skal tenke på, er om det finnes èn god nok grunn til å miste deg selv. Ikke tenk på grunner til å gå, du har den, og jeg håper du tar den!❤️

Anonymkode: 1fd1f...39a