Hvordan sier man ifra at man ikke trives i forholdet lengre?

[AnonymBruker]

Dere som har avsluttet et forhold, hvordan startet du den samtalen?

Vi har ingen kommunikasjon for tiden, så jeg vet ikke hvordan jeg skal starte samtalen en gang. Sier jeg bare rett ut "jeg trives ikke i forholdet lengre." ? 

Samboer er ofte opptatt på dagtid og er kun hjemme på kveldene når han er sliten og vil slappe av. Han sliter med ustabilt humør og sinne. Kveldene våre går til null samtale og hans favoritter på tv. Hver kveld gjør jeg det jeg kan for å ikke forstyrre freden. 

Det er så utrolig mange ting som gjør at jeg ikke trives i forholdet, jeg bare vet at om jeg tar de opp så går han rett i forsvar også kommer dette sinne hans som jeg ikke tåler. Han sier ofte ekstremt stygge ting som ikke er helt sant, når han blir konfrontert eller kritisert. 

Jeg har blitt så endret i min væremåte, fra å ellers være en veldig sosial person med tydelige meninger til å bli helt stille. Jeg tør ikke en gang å snakke med venner om disse utfordringene. Det er som om jeg ikke lengre har riktige ord for noe og som om jeg er konstant redd. Eneste gangene jeg føler meg avslappet innvendig er når jeg er hjemme alene. 

Det føles som om jeg blir stum hver gang jeg egentlig skal forsøke å ta opp noe med han. Når han er hjemme slutter jeg å smile, angrer meg hver gang jeg forsøkte en samtale eller noe humoristisk. Uansett hva jeg forsøker så blir ingenting tatt godt i mor av han. Han virker jo drit lei han også.. har spurt han i blant om noe er galt, men da blir han bare mer sur. 

Så hvordan skal jeg få det til? 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at uansett hva jeg gjør eller bidrar med så viser han ingen glede. Om han har vært avgårde en hel dag kan han være i godt humør den første timen hjemme, så faller det igjen. 

Jeg ønsker ikke lengre å handle inn ekstra god mat for å gjøre han glad, for han bryr seg ikke. Jeg ønsker ikke å vaske hans klær og rydde det vekk, for han legger ikke merke til det. I går foreslo jeg å lage lunsj til han, men fikk til svar at han liker ikke måten jeg smører brødskiver. Så jeg ønsker ikke å gjøre sånt lengre. Jeg har gjort ekstra hjemme lenge nå for å få til et bedre humør fra han, men han er like sur og jeg føler meg tom. 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

Du forteller jo her hva du tenker. Si det samme til han. Det fins ingen hyggelige måter å gjøre sånt på, man må rett og slett bare stå i ubehaget. ❤️

Anonymkode: f6007...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du forteller jo her hva du tenker. Si det samme til han. Det fins ingen hyggelige måter å gjøre sånt på, man må rett og slett bare stå i ubehaget. ❤️

Anonymkode: f6007...c13

Tror nesten ikke jeg tør å si det akkurat sånn til han. Hans svar vil være at da får jeg bare reise da, så straffer han meg med å bli totalt utilgjengelig og mer borte. 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror nesten ikke jeg tør å si det akkurat sånn til han. Hans svar vil være at da får jeg bare reise da, så straffer han meg med å bli totalt utilgjengelig og mer borte. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Om han ikke er villig til å jobbe med deg for å bevare forholdet, så drar du jo selvsagt. Om han skal 'straffe' deg, så vil det jo bare si at å avslutte forholdet faktisk er til det beste for deg.

Anonymkode: 53f70...634

[imagineme]

Milde! Du sier akkurat det du skriver her! Godt skrevet og forklart. Servér han det samme med teskje. 

[AnonymBruker]

Stemmer i med resten her. Du dier det fu skriver her. Sier han at du bare får stikke, så får han takke seg selv at du faktisk gjør det. 

Anonymkode: 73596...e67

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Om han ikke er villig til å jobbe med deg for å bevare forholdet, så drar du jo selvsagt. Om han skal 'straffe' deg, så vil det jo bare si at å avslutte forholdet faktisk er til det beste for deg.

Anonymkode: 53f70...634

Enig her. Du må ikke være redd for han. Sett deg selv først, ellers så vil du bli en skygge av deg selv til slutt. Hvorfor gå på tåhev for en som ikke viser deg respekt ? 
Og hva får du egentlig ut av dette forholdet?

Anonymkode: 5cd39...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Om han ikke er villig til å jobbe med deg for å bevare forholdet, så drar du jo selvsagt. Om han skal 'straffe' deg, så vil det jo bare si at å avslutte forholdet faktisk er til det beste for deg.

Anonymkode: 53f70...634

Han sier alltid at han er den han er. I blant er han villig til å jobbe med noe, men det varer ikke.

Før så var jeg vel interessert nok i han til å godta mer. Nå har det gått flere år der jeg savner spesielt en ting fra han og har innsett nå at jeg aldri kommer til å få det. Noe som egentlig alltid har føltes så naturlig for meg, kommer jeg aldri til å få. Fysisk nærhet utenom sex. Jeg savner det så veldig og er lei av å presse meg til å få det. 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig her. Du må ikke være redd for han. Sett deg selv først, ellers så vil du bli en skygge av deg selv til slutt. Hvorfor gå på tåhev for en som ikke viser deg respekt ? 
Og hva får du egentlig ut av dette forholdet?

Anonymkode: 5cd39...f24

Jeg tror jeg allerede er en skygge av meg selv. Helt til jeg er på jobb, da er jeg meg igjen. På vei hjem pleier jeg å jobbe med innstillingen i hodet mitt også tilpasser jeg meg kravene hjemme. 

Akkurat nå får jeg ingenting ut av forholdet. Jeg drar lasset økonomisk til og med. 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

Startet med at dette funker ikke for meg lenger. Alt av følelser er dødt og jeg føler ikke på noe kjærlighet lenger.

Han ville kjempe. Jeg ga han sjansen. Funket ikke.

Ble skilt. Alenemor. Fikk er nytt liv som jeg elsker.

Har ny kjæreste som er helt fantastisk❤️

Anonymkode: de2a4...af4

[AnonymBruker]

Det skal også sies at en av oss vil slite med å finne bolig i vårt området. Mest sannsynlig får vi ikke flyttet fra hverandre med det første pga det. Jeg har også en liten følelse av at jeg bør vøre helt sikker på dette før jeg sier det høyt. Det kan ikke bli tatt tilbake eller angres når det først er sagt. 

Anonymkode: 5e08e...18d

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du er helt sikker. Det høres veldig vondt ut å leve i dette forholdet. Men jeg får en følelse av at du er litt redd for han, stemmer det?

Anonymkode: e542a...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det skal også sies at en av oss vil slite med å finne bolig i vårt området. Mest sannsynlig får vi ikke flyttet fra hverandre med det første pga det. Jeg har også en liten følelse av at jeg bør vøre helt sikker på dette før jeg sier det høyt. Det kan ikke bli tatt tilbake eller angres når det først er sagt. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Man blir aldri helt sikker når man er oppi det. Men en ting som er sikkert er at du kan ikke ha det slik som dette. Det høres helt grusomt ut. 

Etter et brudd må man "over kneika". Det vil si at den første tiden er full av tvil og frykt for det ukjente. Først når du er over kneika, og har landet i ny tilværelse, vil du kunne se tilbake og tenke "hvorfor i huleste gikk jeg ikke før?" Du kommer til å grøsse når du tenker på tilværelsen du hadde før. Men dette ser man ikke når man er midt oppi det.

Snakker av erfaring. Du sier jo selv at du har det best når du er alene hjemme. DING DING DING!

Et forhold skal være en berikelse. Dersom forholdet drar deg ned og gjør deg mer ulykkelig enn når du er alene, da MÅ det jo være bedre å være alene?

Anonymkode: 3edfe...c28

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som har avsluttet et forhold, hvordan startet du den samtalen?

Vi har ingen kommunikasjon for tiden, så jeg vet ikke hvordan jeg skal starte samtalen en gang. Sier jeg bare rett ut "jeg trives ikke i forholdet lengre." ? 

Samboer er ofte opptatt på dagtid og er kun hjemme på kveldene når han er sliten og vil slappe av. Han sliter med ustabilt humør og sinne. Kveldene våre går til null samtale og hans favoritter på tv. Hver kveld gjør jeg det jeg kan for å ikke forstyrre freden. 

Det er så utrolig mange ting som gjør at jeg ikke trives i forholdet, jeg bare vet at om jeg tar de opp så går han rett i forsvar også kommer dette sinne hans som jeg ikke tåler. Han sier ofte ekstremt stygge ting som ikke er helt sant, når han blir konfrontert eller kritisert. 

Jeg har blitt så endret i min væremåte, fra å ellers være en veldig sosial person med tydelige meninger til å bli helt stille. Jeg tør ikke en gang å snakke med venner om disse utfordringene. Det er som om jeg ikke lengre har riktige ord for noe og som om jeg er konstant redd. Eneste gangene jeg føler meg avslappet innvendig er når jeg er hjemme alene. 

Det føles som om jeg blir stum hver gang jeg egentlig skal forsøke å ta opp noe med han. Når han er hjemme slutter jeg å smile, angrer meg hver gang jeg forsøkte en samtale eller noe humoristisk. Uansett hva jeg forsøker så blir ingenting tatt godt i mor av han. Han virker jo drit lei han også.. har spurt han i blant om noe er galt, men da blir han bare mer sur. 

Så hvordan skal jeg få det til? 

Anonymkode: 5e08e...18d

Send en sms om at du ikke trives i forholdet lengre og at dere må ta en prat når han kommer hjem i dag da dette ikke kan forsette sånn det har blitt. 

[AnonymBruker]

Noen ganger er det ingen vits i å forsøke å snakke med motparten. 

Høres ut som det er tilfellet her. 

Da må man bare pakke sine saker og dra. 

Anonymkode: d9688...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det skal også sies at en av oss vil slite med å finne bolig i vårt området. Mest sannsynlig får vi ikke flyttet fra hverandre med det første pga det. Jeg har også en liten følelse av at jeg bør vøre helt sikker på dette før jeg sier det høyt. Det kan ikke bli tatt tilbake eller angres når det først er sagt. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Du kommer ikke til å angre. Begyn flytteprosessen bak ryggen hans. Når alt er klart, sier du at du flytter. 

Anonymkode: 913e3...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han sier alltid at han er den han er. I blant er han villig til å jobbe med noe, men det varer ikke.

Før så var jeg vel interessert nok i han til å godta mer. Nå har det gått flere år der jeg savner spesielt en ting fra han og har innsett nå at jeg aldri kommer til å få det. Noe som egentlig alltid har føltes så naturlig for meg, kommer jeg aldri til å få. Fysisk nærhet utenom sex. Jeg savner det så veldig og er lei av å presse meg til å få det. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Du har prøvd ditt da. Det er bare så mye du alene kan gjøre for et forhold. Når den andre ikke er med og drar forholdet i samme retning, er det som å piske en død hest. Helt nyttesløst.

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror jeg allerede er en skygge av meg selv. Helt til jeg er på jobb, da er jeg meg igjen. På vei hjem pleier jeg å jobbe med innstillingen i hodet mitt også tilpasser jeg meg kravene hjemme. 

Akkurat nå får jeg ingenting ut av forholdet. Jeg drar lasset økonomisk til og med. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Du har det bedre uten han. Ergo er det faktisk lett å vite hva som er det rette for deg å gjøre.

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det skal også sies at en av oss vil slite med å finne bolig i vårt området. Mest sannsynlig får vi ikke flyttet fra hverandre med det første pga det. Jeg har også en liten følelse av at jeg bør vøre helt sikker på dette før jeg sier det høyt. Det kan ikke bli tatt tilbake eller angres når det først er sagt. 

Anonymkode: 5e08e...18d

Der er boliger også andre steder i landet. Hvorfor må dere være i 'deres området'?

Dessuten, jo før du avslutter forholdet jo før kommer en av dere ut av huset. Du kan jo starte allerede nå å se deg etter et annet sted å bo. Det være seg eie og/eller leie.

Eier dere bolig sammen nå?

 

Anonymkode: 53f70...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som har avsluttet et forhold, hvordan startet du den samtalen?

Vi har ingen kommunikasjon for tiden, så jeg vet ikke hvordan jeg skal starte samtalen en gang. Sier jeg bare rett ut "jeg trives ikke i forholdet lengre." ? 

Samboer er ofte opptatt på dagtid og er kun hjemme på kveldene når han er sliten og vil slappe av. Han sliter med ustabilt humør og sinne. Kveldene våre går til null samtale og hans favoritter på tv. Hver kveld gjør jeg det jeg kan for å ikke forstyrre freden. 

Det er så utrolig mange ting som gjør at jeg ikke trives i forholdet, jeg bare vet at om jeg tar de opp så går han rett i forsvar også kommer dette sinne hans som jeg ikke tåler. Han sier ofte ekstremt stygge ting som ikke er helt sant, når han blir konfrontert eller kritisert. 

Jeg har blitt så endret i min væremåte, fra å ellers være en veldig sosial person med tydelige meninger til å bli helt stille. Jeg tør ikke en gang å snakke med venner om disse utfordringene. Det er som om jeg ikke lengre har riktige ord for noe og som om jeg er konstant redd. Eneste gangene jeg føler meg avslappet innvendig er når jeg er hjemme alene. 

Det føles som om jeg blir stum hver gang jeg egentlig skal forsøke å ta opp noe med han. Når han er hjemme slutter jeg å smile, angrer meg hver gang jeg forsøkte en samtale eller noe humoristisk. Uansett hva jeg forsøker så blir ingenting tatt godt i mor av han. Han virker jo drit lei han også.. har spurt han i blant om noe er galt, men da blir han bare mer sur. 

Så hvordan skal jeg få det til? 

Anonymkode: 5e08e...18d

Det er en annen tråd her på kg, som sier at hjemmet skal kunne være er fristed. Da må det også kunne være et fristed for mannen, på lik linje som med damen. 
Han er sliten etter jobb, og vil bare slappe av. Men han kommer hjem til kritikk og masing. Ikke mye fristed dette. 
Virker ikke som du helt klarer å la være med å forstyrre den freden..

Eller er jeg helt ute å kjøre hva dere på kg mener er et fristed?

Anonymkode: 8b3b6...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kommer ikke til å angre. Begyn flytteprosessen bak ryggen hans. Når alt er klart, sier du at du flytter. 

Anonymkode: 913e3...285

Noe sier meg at han blir lettet, så du gjør lurt i å gå. Begge vil få det bedre

Anonymkode: 8b3b6...25c