Fungerer ikke i parforhold

[AnonymBruker]

Jeg har 2 relativt lange forhold (4 år) og ett hakket lenger (10 år) som jeg nå er på vei ut av. Felles for alle forhold er at det har vært turbulent, jeg har følt meg liten og misforstått og jeg har generelt vært mye psykisk sliten. Fellesnevneren her er jo meg, for det er 3 svært forskjellige menn. 

nå som jeg er på vei ut av nåværende forhold er jeg så redd for at jeg vil komme til å være alene resten av livet. Er ikke det å være alene som er så skummelt, det er greit nok og jeg trives godt i eget selskap. Men det er skremmende å skulle være én mtp økonomi. Det vil jo gå greit, men man har det jo ikke romslig og behagelig økonomisk når man er alene. Men jeg ser jo tydelig at jeg ikke fungerer i parforhold, så det er vel kanskje prisen jeg må betale. Men jeg ser så mørkt på 40-50 år til med et stusslig og innholdsfattig liv… 

lurer egentlig ikke på noe, trengte vel bare å lufte tankene mine litt i resten av kaoset et samlivsbrudd innebærer

Anonymkode: 09ebd...47a

[AnonymBruker]

Ganske trist at vi har et samfunn som gjør at økonomi for mange er grunnen til å ha en partner.

Man ønsker et singelliv som jo er helt nydelig, så «tvinges» man inn i en relasjon av økonomiske årsaker.

Har jo kjent på det selv. Men heldigvis tjener jeg såpass ok at jeg har det mer en bra nok med min inntekt alene+pluss at jeg arvet av en såpass størrelse som bidro stort til at jeg kan leve som jeg vil😃

Anonymkode: 3551a...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

men man har det jo ikke romslig og behagelig økonomisk når man er alene.

hvorfor ikke? 

Jeg har det. Trenger aldri å bruke tankekraft på om jeg kan ta meg råd til noe eller ikke 

Anonymkode: 16b89...104

[AnonymBruker]

Fleste bud er å ta økonomiske og sosiale grep som gjør at du har nok av det du trenger, forhold eller ei. 

Anonymkode: d37ef...8e9

[Hmmmmmm]

Det å bo alene er et privilegiet. Ikke alltid man har bedre råd når man er to, man bruker som to også. Jeg fikk bedre råd da jeg ble enslig, i form av at jeg prioriterte mine ønsker bare. Pluss at jeg risikerer ikke å måtte dele hjem og inventaret med noen i fremtiden. Det er også veldig kostbart. Livet som singel slår partnerskap nedi støvlene mener jeg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har 2 relativt lange forhold (4 år) og ett hakket lenger (10 år) som jeg nå er på vei ut av. Felles for alle forhold er at det har vært turbulent, jeg har følt meg liten og misforstått og jeg har generelt vært mye psykisk sliten. Fellesnevneren her er jo meg, for det er 3 svært forskjellige menn. 

nå som jeg er på vei ut av nåværende forhold er jeg så redd for at jeg vil komme til å være alene resten av livet. Er ikke det å være alene som er så skummelt, det er greit nok og jeg trives godt i eget selskap. Men det er skremmende å skulle være én mtp økonomi. Det vil jo gå greit, men man har det jo ikke romslig og behagelig økonomisk når man er alene. Men jeg ser jo tydelig at jeg ikke fungerer i parforhold, så det er vel kanskje prisen jeg må betale. Men jeg ser så mørkt på 40-50 år til med et stusslig og innholdsfattig liv… 

lurer egentlig ikke på noe, trengte vel bare å lufte tankene mine litt i resten av kaoset et samlivsbrudd innebærer

Anonymkode: 09ebd...47a

Har aldri hatt så orden på økonomien jeg som etter at jeg ble singel. Du kommer til å klare deg selv om det føles vanskelig nå. Godt at ingen blander seg inn i hva jeg bruker penger på er det også.

Anonymkode: 5543b...07b

[AnonymBruker]

Det er mulig å jobbe med seg selv. 

Jeg var som deg, et kaos å være i forhold med. Usikker på om du bare ville lufte deg, så deler ikke noen flere tanker, er bare å skrive hvis du vil høre mer. 

Anonymkode: 7e966...6de

[AnonymBruker]

Er ufør alenemor og fikk mye bedre økonomi da jeg skilte meg. Og ikke minst full kontroll over egen økonomi og slapp å sette budsjett på en eks som ville drikke energidrikker for flere tusen i mnd bl.a🙄

Og du må da ikke stå imellom å singel til du dør eller hoppe inn i et samboerskap🤷🏻‍♀️

Jeg har ca samme historikk som deg. 2 seriøse som varte 3 år og så gift i over 10. Jeg innså at jeg aldri kjente på den store kjærligheten med noen av dem. Men var forelsket da vi møttes.

Som skilt kvinne som hadde bikket 40 år var det interessant å starte å date igjen👀🤭 Men hoppet inn i dating apper og etter et halvt år møtte jeg kjæresten. Og han får meg til å innse hva jeg alltid har savnet i en partner.

Mulig vi flytter sammen med tiden. Men med mine, dine barn og vi bor i forskjellige kommuner så medfører det noen utfordringer vi må løse på veien. 
 

Men vi har tatt praten om alt, inkludert økonomi etc. 

Så pust. Og vær åpen for alt. Plutselig møter du en du trives med. Så tar du det fra der.

Anonymkode: 1a1b9...fbb

[AnonymBruker]

Føler med deg, ts. Hjelper vel fint lite at "alle andre" (her på KG) har grei økonomi på egenhånd når man selv ikke har det. Man vet jo selv hva man får inn hver måned, og hvor mye som går ut. Når man vanligvis har vært to rundt økonomien, er det ikke alltid like lett å stå på egne bein. Og det sier jeg fordi jeg selv vet at jeg ikke kan stå på egne bein økonomisk nå. Fortsetter derfor å være i et ekteskap hvor vi er venner, men ikke mer enn det. For meg hadde det vært umulig (ja, umulig) å bo i barnas skolekrets og forsørge dem halvparten av tiden, da jeg er på AAP minstesats. Den minstesatsen hadde såvidt dekket en liten hybel her i området. At andre kanskje tjener greit, har arvet eller vunnet i Lotto spiller ingen rolle inn på MIN økonomiske situasjon, og slik er det jo for deg også, ts. Men om du ikke har barn (?) så kan du i hvert fall tåle å bo litt trangere og i et område som ikke er så dyrt? For min del kunne jeg fint klart meg på 30 kvm, om det ikke var for barna. Og så må jeg innrømme at jeg hadde solgt litt bilder på OF for å spe på med et par tusenlapper i måneden😬

Anonymkode: e8d9f...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler med deg, ts. Hjelper vel fint lite at "alle andre" (her på KG) har grei økonomi på egenhånd når man selv ikke har det. Man vet jo selv hva man får inn hver måned, og hvor mye som går ut. Når man vanligvis har vært to rundt økonomien, er det ikke alltid like lett å stå på egne bein. Og det sier jeg fordi jeg selv vet at jeg ikke kan stå på egne bein økonomisk nå. Fortsetter derfor å være i et ekteskap hvor vi er venner, men ikke mer enn det. For meg hadde det vært umulig (ja, umulig) å bo i barnas skolekrets og forsørge dem halvparten av tiden, da jeg er på AAP minstesats. Den minstesatsen hadde såvidt dekket en liten hybel her i området. At andre kanskje tjener greit, har arvet eller vunnet i Lotto spiller ingen rolle inn på MIN økonomiske situasjon, og slik er det jo for deg også, ts. Men om du ikke har barn (?) så kan du i hvert fall tåle å bo litt trangere og i et område som ikke er så dyrt? For min del kunne jeg fint klart meg på 30 kvm, om det ikke var for barna. Og så må jeg innrømme at jeg hadde solgt litt bilder på OF for å spe på med et par tusenlapper i måneden😬

Anonymkode: e8d9f...d56

Selv om TS ikke har god økonomi nå, og det ikke hjelper om andre har det, så er det greit å få fram at det finnes håp synes jeg. Har vært i akkurat samme situasjon selv, og overgangen er hard. Man må prioritere annerledes og leve trangere en periode. Etterhvert blir man vant til å klare seg på egenhånd, og begynner å få sitt eget system. Plutselig kan det skje noe slik at økonomien blir bedre også, og det handler om å se muligheter.

Var redd for økonomien selv før jeg ble alene, og hadde mange bekymringer. Angrer nå ikke et sekund, og har bestemt meg for at jeg aldri skal være økonomisk avhengig av en mann igjen.

Anonymkode: 5543b...07b