Når bitterheten din går utover andre?

[Gjest Hoia]

Det verste jeg kan bli i livet tror jeg må være å bli bitter. Fordi det er så skadelig for både en selv og andre. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli det, men jeg stusser av og til på noens måte å se på verden og andre på.

Det jeg lurer på, er om sånne strategier ved å stå på andre, gjør deg mer bitter, typisk der du skylder på andre, for eksempel for den utdanningen du ikke gjennomførte/gjennomfører, og ditten og datten? Kan noen noe om det der? Det å gnage på andre kan da aldri bidra til at du får det bedre, når situasjonen er som den er? En kan aldri hindre andre mennesker?

Jeg prøver å tenke på hva konstruktivt jeg kan gjøre med enhver situasjon, når livet går meg imot, fordi hvis jeg begynner å tenke på andre mister jeg fokus her hos meg selv. Om jeg for eksempel ikke får gjort noe med det i dag, så kanskje om et par måneder, seks måneder, eller fremover i tid, i horisonten.

Hva er det som gjør folk onde/bitre? Hvordan kan de få hjelp til å fokusere konstruktivt på seg selv? Noen med psykologisk kunnskap har sikkert litt info om det?

 

[Trolltunge]

Jeg har alltid sagt til meg selv at dersom jeg blir bitter har jeg tapt. Da har jeg liksom latt utfordringer bli noe jeg henger fast i, og det vil kun gå utover meg selv. 

Virker heldigvis som jeg ikke er skrudd sammen slik at jeg tenderer til å bli bitter. Da skulle jeg nok blitt det for lenge siden. 

Det et vel egentlig slik at mange av oss ikke tenderer til slikt, og kun trenger å minne oss selv litt på at slikt slår tilbake, uten kanskje egentlig reelle muligheter for å komme dit. Andre har derimot en personlighet hvor det er lett å falle ned i slikt, og disse må nok jobbe hardt for å ikke bli bitter over ulikt, og så oppleve at det da raser utenfor, videre nedover. At å bli bitter fører til ytterligere negative opplevelser fordi man er bitter, og så havner man fort i en negativ spiral. Livet kommer jo aldri uten utfordringer. 

Med andre ord veldig enkelt for oss som er skrudd sammen med optimistisk personlighet å si at dette er et valg man bør stå bevisst, fast og bestemt i, mens for noen er nok dette en hard kamp mot eget tankemønstre. Tapes den blir det nok selvforsterkende også, i og med at folk skyr bitterhet som pesten. 

Endret 25. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Hoia skrev (2 timer siden):

Det verste jeg kan bli i livet tror jeg må være å bli bitter. Fordi det er så skadelig for både en selv og andre. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli det, men jeg stusser av og til på noens måte å se på verden og andre på.

Det jeg lurer på, er om sånne strategier ved å stå på andre, gjør deg mer bitter, typisk der du skylder på andre, for eksempel for den utdanningen du ikke gjennomførte/gjennomfører, og ditten og datten? Kan noen noe om det der? Det å gnage på andre kan da aldri bidra til at du får det bedre, når situasjonen er som den er? En kan aldri hindre andre mennesker?

Jeg prøver å tenke på hva konstruktivt jeg kan gjøre med enhver situasjon, når livet går meg imot, fordi hvis jeg begynner å tenke på andre mister jeg fokus her hos meg selv. Om jeg for eksempel ikke får gjort noe med det i dag, så kanskje om et par måneder, seks måneder, eller fremover i tid, i horisonten.

Hva er det som gjør folk onde/bitre? Hvordan kan de få hjelp til å fokusere konstruktivt på seg selv? Noen med psykologisk kunnskap har sikkert litt info om det?

 

Dette er en av de beste artiklene jeg har funnet på Norsk om bitterhet! 
 

 

Bitterhet tror jeg, som det står i linken, er en blanding av sorg og sinne, som aldri ble utrykket og/eller hørt av noen❤️

 

Og med det mener jeg; Sorgen over det som ikke ble og sinne over at å føle seg urettferdig behandlet, men går med det inni seg av mange grunner… ❤️

https://psykologisk.no/2014/06/bitterhet-en-kontrafaktisk-fortelling-om-eget-liv/

Anonymkode: b626c...314

[AnonymBruker]

Jeg liker nok å tenker at jeg ikke er bitter, men jeg har ihvertfall vært innom en del skuffelse, sår og savn som iblandt berører de bitre følelsene. Ofte handler det om mangel på rom til å nettopp få uttrykke det vonde og gjerne misforståelser på toppen. 

Anonymkode: 05d2c...d5d

[AnonymBruker]

Jeg har vært bitter. Det blir man fort når en person har påført eget barn så mye smerte at barnet sliter med PTSD og følgesymtomer, så barnet sliter i mange år i etterkant og mister omtrent hele barndommen. Mens personen selv ikke bare slipper straff, men også går videre i livet og skaffer seg ny familie. 
 

Og joda, jeg er også egentlig veldig optimistisk skrudd sammen, som en person skrev om lengre opp, men på ett eller annet tidspunkt får man faktisk nok. Det er heller ikke så enkelt å tenke konstruktivt i enhver situasjon, når alt er kaotisk, smertefullt, urettferdig og så ekstremt vanskelig, ts. Og det er en helt naturlig følelse, akkurat som alle andre følelser, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du stusser over det? Du kan også ende opp med å være bitter i perioder av livet, selv om du ikke tror det nå. Det kommer bare helt an på hva du må igjennom i livet. 
 

Bitterhet er ingen enkel følelse som man bare kan knipse bort. Men man kan selvfølgelig bli kvitt følelsen. Man må ikke nødvendigvis gå til psykolog heller, det er en følelse som man kan jobbe seg igjennom på egen hånd ved hjelp av ulike verktøy. Psykolog kan selvsagt også være et sånt verktøy, og mange vil ha god nytte av en psykolog i denne prosessen. Først og fremst må man vel innse at man faktisk er bitter og ønske å gjøre noe med det. Så må man finne ut hvilke metoder som passer seg selv, med litt prøving og feiling. 

Anonymkode: 7a151...a24