Å redde et forhold, med ultimatum, eller bare avslutte

[AnonymBruker]

Voksen mann her, i forhold med jevnaldret dame:
Jeg har vært kjæreste med en vidunderlig dame i litt over et halvt år. Med "vidunderlig" så tenker jeg ikke bare på utseende, men kjemi, verdier, fysisk , måten vi fungerer sammen, og det hele. Bortsett fra når ting går galt. Det skjer heldigvis sjelden men hun fyrer seg opp, sier ubegrunnede anklager, sårer følelsene mine med vilje, og silent treatment i et par dager.  Jeg blir veldig såret, får vondt i kroppen og enkelte ganger har jeg vært overbevist om at forholdet er over. De fleste gangene har vi hatt noen skarpe meningsutvekslinger og prøvd å forklare hverandres sider og så har vi funnet kjærligheten igjen og nesten vært varmere enn noensinne. Normalt er hun ganske klengete (på en hyggelig måte) , liker å bruke tid sammen og tidvis sjalu. Hun har hele tiden vært veldig opptatt av at vi skal være langsiktige. Vi har det veldig bra sammen til det vanlige.

Nå er vi i gang i gjen og denne gangen synes jeg det er værre. Hun ble forbannet over noe som jeg ikke hadde noe skyld i eller mulighet til å gjøre noe med, og hun anklaget meg for å snakke usant, sa noen sårende ting , kastet meg ut av huset og etterpå har hun vært ordknapp. Dette var rett før helgen. På grunn av omstendigheter fikk vi aldri mulighet til å krangle/snakke ut om dette. Nå i helgen er hun opptatt med et familiemedlem som hun veldig sjeldent skjer så hun er opptatt på den kanten. Det er helt greit. Men vanligvis holder vi kontakten på meldinger når vi er fra hverandre og vi har hittil aldri latt det gå en dag uten et par hyggelige meldinger "God morgen (hjerte)" el. i det minste. Nå sender hun ingenting hvis ikke jeg sender først og hun svarer kjølig og kort etter flere timer.  

Jeg sitter og lurer på hvordan jeg skal håndtere dette når vi sees igjen. Helst vil jeg nesten for enhver pris redde forholdet. Men jeg vil at forholdet jobbes med slik at vi håndterer slike situasjoner bedre.  Jeg har en røst i hodet som sier at jeg bør ta stilling til om jeg egentlig vil ha det på denne måten for resten av livet.  Jeg synes ikke det er greit!  

Så hva skal jeg si når vi treffes? Det kan jo hende hun også har mye på hjertet. Kan hende hun bare kommer til å avslutte det , men at hun ikke vil styre med det nå mens hun er borte med kusinen. 

Men jeg på min side vil egentlig legge opp til at jeg ønsker å fortsette forholdet, men at vi må være enige om å jobbe med dette. Vi har sikkert noe å ta tak i begge to, men da må vi begge være enige om å jobbe med det.   
Jeg kan også stille et ultimatum, men det vil mest sannsynlig være det samme som å slå opp. Ingen liker ultimatum.  Jeg er forberedt på at jeg kanskje må avslutte det - eller at hun gjør det. Men jeg elsker denne dama og har mest av alt lyst til å reparere forholdet.

Hvordan ordlegge seg eller ta opp dette uten å fremprovosere et brudd?

 

Anonymkode: af734...aaa

[AnonymBruker]

Det går vel an å si at vi kan ikke fortsette som dette, vi må finne måter å kommunisere på som funker for begge to uten at det er ett ultimatum? 

Tviler sterkt på at hun ønsker den dynamikken dere har fått hun heller, men det kan ta litt tid og innsats før man får bukt med sånne ting. 

Men klart hun må ville jobbe med det! 

Anonymkode: 8b7d3...b16

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Tviler sterkt på at hun ønsker den dynamikken dere har fått hun heller, men det kan ta litt tid og innsats før man får bukt med sånne ting. 

Anonymkode: 8b7d3...b16

Hun har litt temperament. Men temperament tåler jeg hvis det leder til at man har sin utblåsning og får sagt det man trenger. Det at ting blir personangrep og langvarig er værre - og spesielt når det ikke handler om grunnleggende og alvorlige ting. 

En annen ting: Nettet er jo fullt av meldinger om "For guds skyld ikke send henne meldinger!" Men vi er i et etablert forhold og det å sende hyggelige "God-morgen" meldinger ol. er normalen, og både føler jeg at det er lite voksent av meg om jeg skulle ghoste henne tilbake og dessuten har jeg hele tiden vært ærlig på hva jeg føler for henne og jeg ønsker derfor å fortsatt være klar på at jeg ønsker at vi løser dette.  Men jeg peprer henne ikke og er ikke needy. Det går i "god morgen", "hva skal dere for noe hyggelig i dag?" ol. Jeg har også foreslått å møtes alle 3 men det ville hun ikke. Hun svarer som sagt ikke på flere timer, og jeg maser ikke noe mer utover det. 

-TS

Anonymkode: af734...aaa

[Vilde78]

Ville latt henne være mens hun er opptatt nå i helgen, og deretter tatt en prat ala forslaget til AB b16 over her. 

En slik prat er jo helt tvingende nødvendig, du skal jo heller ikke måtte ha det slik under/etter krangler bare fordi hun har det reaksjonsmønsteret hun har. Dere må jo finne en annen måte å kommunisere på, under og etter krangler. Du har jo rett på å fortelle hvordan du har det og opplever dette.

Synes personlig at det bør være mulig å ta praten, si at man virkelig ønsker at forholdet skal fortsette, men med en annen måte å håndtere uenighet på, uten å stille ultimatum. Er hun glad i deg - og normalt oppegående - vil hun jo ønske å komme deg i møte uten at hun tvinges til det gjennom et ultimatum. De er skjeldent et pluss i et forhold...

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri blitt i et forhold med noen som ikke behandler meg fint, og det synes jeg ikke denne damen gjør med deg. Hun behandler deg dårlig og manipulerer deg.

Anonymkode: ca78e...26d

[Isambard]

Jeg tror nesten du bør avslutte...

Dette høres giftig ut. Nå er forholdet nytt, hett og spennende. Nå føles kanskje fordelene større enn ulempene. Hun blir neppe mindre krevende når hverdagen kommer.

Dette kommer til å slite deg ut mentalt. Dere har bare vært sammen et halvt år, så ikke bli mer involvert.

Endret 25. august 2024 av Isambard

[Trolltunge]

Når dette er et så stort problem så tidlig I forholdet og det ikke er større bindinger (barn og eie bolig sammen) ser jeg ingen grunn til å satse videre. 

[petterm]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

hun fyrer seg opp, sier ubegrunnede anklager, sårer følelsene mine med vilje, og silent treatment i et par dager.  Jeg blir veldig såret

Ikke bra! Jeg hadde dratt før det blir komplisert med barn, felles lån osv osv.

[AnonymBruker]

Så mye stygg oppførsel i ett forhold som er helt nytt?

De fleste har ikke bestemt seg for å bli kjærester engang etter 6 mnd. Er da man blir kjent.

Nå vet du at dama er gal og ustabil...

Anonymkode: 03807...ec9

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som psykisk vold, jeg. Kvitt deg med dama før det blir verre. Hun kommer kanskje ikke til å bli fysisk voldelig, men hun kan knuse deg.

Anonymkode: 396a7...8c8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, petterm said:

Ikke bra! Jeg hadde dratt før det blir komplisert med barn, felles lån osv osv.

Vi har store barn, så ingen risiko for slike komplikasjoner, heldigvis. 

Anonymkode: af734...aaa

[simone1]

Møtte min kjæreste i mai og vi har det KUN fantastisk sammen! Ville aldri akseptert slik oppførsel og vi hsdde ikke vært sammen lengere om bare en slik episode hsdde oppstått. 

Dette er ikke kjærlighet!

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke så mye om det er menn eller damer som svarer her. (antar trolltunga er dame). For meg er det viktig å få kvinners perspektiv her. 

Hadde en av mine kompiser fortalt denne historien til meg så hadde jeg vel rådet ham til å løpe jeg og. Men nå er jeg emosjonelt investert og det er viktig for meg å forstå hennes perspektiv og om dette er noe man klarer å løse eller om hun er bipolar eller "gal" som noen antyder her. Jeg synes hun er veldig reflektert og voksen til vanlig, bortsett fra når sånt oppstår. 

Anonymkode: af734...aaa

[AnonymBruker]

Som voksen hadde jeg aldri akseptert en sånn partner. Aldri!

Orker bare ikke. 

Anonymkode: 4d904...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Voksen mann her, i forhold med jevnaldret dame:
Jeg har vært kjæreste med en vidunderlig dame i litt over et halvt år. Med "vidunderlig" så tenker jeg ikke bare på utseende, men kjemi, verdier, fysisk , måten vi fungerer sammen, og det hele. Bortsett fra når ting går galt. Det skjer heldigvis sjelden men hun fyrer seg opp, sier ubegrunnede anklager, sårer følelsene mine med vilje, og silent treatment i et par dager.  Jeg blir veldig såret, får vondt i kroppen og enkelte ganger har jeg vært overbevist om at forholdet er over. De fleste gangene har vi hatt noen skarpe meningsutvekslinger og prøvd å forklare hverandres sider og så har vi funnet kjærligheten igjen og nesten vært varmere enn noensinne. Normalt er hun ganske klengete (på en hyggelig måte) , liker å bruke tid sammen og tidvis sjalu. Hun har hele tiden vært veldig opptatt av at vi skal være langsiktige. Vi har det veldig bra sammen til det vanlige.

Nå er vi i gang i gjen og denne gangen synes jeg det er værre. Hun ble forbannet over noe som jeg ikke hadde noe skyld i eller mulighet til å gjøre noe med, og hun anklaget meg for å snakke usant, sa noen sårende ting , kastet meg ut av huset og etterpå har hun vært ordknapp. Dette var rett før helgen. På grunn av omstendigheter fikk vi aldri mulighet til å krangle/snakke ut om dette. Nå i helgen er hun opptatt med et familiemedlem som hun veldig sjeldent skjer så hun er opptatt på den kanten. Det er helt greit. Men vanligvis holder vi kontakten på meldinger når vi er fra hverandre og vi har hittil aldri latt det gå en dag uten et par hyggelige meldinger "God morgen (hjerte)" el. i det minste. Nå sender hun ingenting hvis ikke jeg sender først og hun svarer kjølig og kort etter flere timer.  

Jeg sitter og lurer på hvordan jeg skal håndtere dette når vi sees igjen. Helst vil jeg nesten for enhver pris redde forholdet. Men jeg vil at forholdet jobbes med slik at vi håndterer slike situasjoner bedre.  Jeg har en røst i hodet som sier at jeg bør ta stilling til om jeg egentlig vil ha det på denne måten for resten av livet.  Jeg synes ikke det er greit!  

Så hva skal jeg si når vi treffes? Det kan jo hende hun også har mye på hjertet. Kan hende hun bare kommer til å avslutte det , men at hun ikke vil styre med det nå mens hun er borte med kusinen. 

Men jeg på min side vil egentlig legge opp til at jeg ønsker å fortsette forholdet, men at vi må være enige om å jobbe med dette. Vi har sikkert noe å ta tak i begge to, men da må vi begge være enige om å jobbe med det.   
Jeg kan også stille et ultimatum, men det vil mest sannsynlig være det samme som å slå opp. Ingen liker ultimatum.  Jeg er forberedt på at jeg kanskje må avslutte det - eller at hun gjør det. Men jeg elsker denne dama og har mest av alt lyst til å reparere forholdet.

Hvordan ordlegge seg eller ta opp dette uten å fremprovosere et brudd?

 

Anonymkode: af734...aaa

Etter bare et halvt år så er hun allerede sånn? Tenk deg denne oppførselen om noen år. Kom deg langt bort før du kommer til å bli helt ødelagt.

Anonymkode: 325ae...3fb

[AnonymBruker]

Et sånt forhold hadde jeg ikke hadde orket rett og slett. Sånt drama, med stygge ting og silent treatment, nei takk. Da er jeg faktisk alene og har det mye bedre. (Kvinne)

Anonymkode: b6f9a...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ser ikke så mye om det er menn eller damer som svarer her. (antar trolltunga er dame). For meg er det viktig å få kvinners perspektiv her. 

Hadde en av mine kompiser fortalt denne historien til meg så hadde jeg vel rådet ham til å løpe jeg og. Men nå er jeg emosjonelt investert og det er viktig for meg å forstå hennes perspektiv og om dette er noe man klarer å løse eller om hun er bipolar eller "gal" som noen antyder her. Jeg synes hun er veldig reflektert og voksen til vanlig, bortsett fra når sånt oppstår. 

Anonymkode: af734...aaa

Jeg er kvinne som svarte deg øverst.

Jeg tror ikke hun er gal eller nødvendigvis kommer til å mishandle deg psykisk eller fysisk. 

Dette er jo med forbehold at jeg ikke vet hva hun har sagt og at jeg ikke vet hvor stor grad av såre med vilje hun egentlig gjør. 

Personlig tror jeg hun har relasjons traumer som bringer henne helt ut av fatning når sårene hennes pirkes på. 

Det er derfor jeg tenker at dette kan løses med bedre kommunikasjon, men det kommer trolig til å bli utfordrende på veien og bare du vet om hun er verdt det. 

Jeg har relasjons traumer og vet derfor at jeg kan overreagere på ting som tilsynelatende kommer ut av det blå. Jeg sier ikke at det er enkelt å leve med akkurat og har en enorm forståelse for hvor slitsom det kan være. 

Likevel så er jeg en fantastisk kjæreste. Jeg er kjærlig, omtenksom, glad og velbalansert 98% av tiden. Så trenger jeg litt ekstra støtte de andre 2. 

Når bare jeg og kjæresten lærte oss hvordan vi skulle prate sammen så er det ikke noe problem lengre. Jeg blir fortsatt overveldet av følelser innimellom, men jeg tar det ikke ut på han. Han holder rom for følelsene mine og det gjør at jeg føler meg så trygg hos han som ingen andre har gjort. 

Du skal derimot ikke godta at noen er ondsinnet og direkte slem med deg. Det er ikke sånn at kjærlighet skal overvinne all dritt som blir kastet på deg! 

Anonymkode: 8b7d3...b16

[AnonymBruker]

Jeg overså slike røde flagg fordi jeg var forelsket og skriver nå innlegg på KG og psykisk vold og narsisisme osv. Kom deg ut. Uansett hvor vondt det gjør, så vil summen av all smerter du skal oppe e fremover være overveldene mye mer, du kommer til å bli ødelagt, og du kommer ikke til å klare å gå fra henne når dere eier bolig sammen, har felles økonomi og venner osv. Hør på meg, gå nå…det er det som gjør minst vondt av alt det vonde

Anonymkode: 12aab...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Etter bare et halvt år så er hun allerede sånn? Tenk deg denne oppførselen om noen år. Kom deg langt bort før du kommer til å bli helt ødelagt.

Anonymkode: 325ae...3fb

PS. Jeg er kvinne

Anonymkode: 325ae...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er kvinne som svarte deg øverst.

Jeg tror ikke hun er gal eller nødvendigvis kommer til å mishandle deg psykisk eller fysisk. 

Dette er jo med forbehold at jeg ikke vet hva hun har sagt og at jeg ikke vet hvor stor grad av såre med vilje hun egentlig gjør. 

Personlig tror jeg hun har relasjons traumer som bringer henne helt ut av fatning når sårene hennes pirkes på. 

Det er derfor jeg tenker at dette kan løses med bedre kommunikasjon, men det kommer trolig til å bli utfordrende på veien og bare du vet om hun er verdt det. 

Jeg har relasjons traumer og vet derfor at jeg kan overreagere på ting som tilsynelatende kommer ut av det blå. Jeg sier ikke at det er enkelt å leve med akkurat og har en enorm forståelse for hvor slitsom det kan være. 

Likevel så er jeg en fantastisk kjæreste. Jeg er kjærlig, omtenksom, glad og velbalansert 98% av tiden. Så trenger jeg litt ekstra støtte de andre 2. 

Når bare jeg og kjæresten lærte oss hvordan vi skulle prate sammen så er det ikke noe problem lengre. Jeg blir fortsatt overveldet av følelser innimellom, men jeg tar det ikke ut på han. Han holder rom for følelsene mine og det gjør at jeg føler meg så trygg hos han som ingen andre har gjort. 

Du skal derimot ikke godta at noen er ondsinnet og direkte slem med deg. Det er ikke sånn at kjærlighet skal overvinne all dritt som blir kastet på deg! 

Anonymkode: 8b7d3...b16

Enig at det kan ligge noe bak i historien hennes som hun må jobbe med. Selv ble jeg utsatt for en ikke-alvorlig greie av eks’en, men det skjedde så ofte så jeg får piggene ut med en gang det skjer nå. Men jeg holder ikke på sånn som dama di, altså. Jeg kan bli litt sur. Tidligere kunne jeg eksplodere. Og ikke når jeg er nyforelska heller. (Jeg er kvinne).

 

 

Anonymkode: 53ec6...34a