En liten hundehistorie fra meg.

[Gjest indiangranny]

Hei på dere alle :D

Jeg vokste opp i Østfold og var attpå klatten i familien.Jeg var en 15 da fattern kom hjem med en schæferhund som hette Daisy.Daisy var et år og voksen vi lurte på hvordan hun ville trives hos oss.Vi fikk den med stammtavle og alt fra eieren han måtte kvitte seg med den fodi hans nyfødte datter hadde allergi.Men han var ofte hos oss så han fikk se at hunden hadde det bra.

Jeg var mye ute og trente og da var hunden mrd meg,så hunden fikk nok trimm og kos.Når jeg var goft og gikk gravid gjorde jeg ikke forskjell på dyret og rsten av familien.

En gang vi var på hytta Lisa lå dwggang i dyp vogn og sov inne i stua.Jeg hjalp mor på kjøkkenet,hunden satt ved vognen og passet på den.Plutselig gav babyen liv fra seg og Daisy sprang ut til meg og nappet meg i skjørtet.Det var som hun sa dette er din baby hun gråter nå,jeg gikk inn stelte henne og gav henne mat.La hun i vogna igjen og hun sovnet.Pappa tok opp Lisa neste gang hun gav lyd fra seg og sa til Daisy "Se hva pappa har?"

Daisy reiste seg opp og luktet på henne og slikket henne under foten.Kort og godt hun var ikke sjalu på Lisa.Lisa vokste opp og de lekte litt sammen,Daisy var så gammel nå som 14 år .Plutselig fikk daisy en kul under magen dyrlegen sa det var en grøtsvults,men jeg tenket mitt fodi den ble savrt oggikk ikke bort.Jeg sa vi får ta henne til vetrenær igjen,da sa legen det var kreft og han sa at det er ikke sikkert daisy overlever oprasjon og at hun høyden har 2 år igjen å leve.Jeg sa gjør det som er best for Daisy og han sendte henne til de evige jaktmarker.Det var den tyngste dagen og de mest tygste skrittene jeg har gåt i mitt liv.

Det er bare 10 min kjøring fra huse vårt og dyrlegen,tror vi stoppet bilen flere ganger på vei hjem fordi vi så ikke veien for bare tårer.På den tiden var sangen "Får jeg ta hunden med i himmelen " på hittlistene og det gjorde dagene ikke noe lettere.

I dag kan jeg snakke om Daisy med et smil ,og huske det possitive.Hun hadde 1 premie i spor og komisk utseende.

hilsen

indianlady

[Gjest Raya]

Hei på dere alle :D

Jeg vokste opp i Østfold og var attpå klatten i familien.Jeg var en 15 da fattern kom hjem med en schæferhund som hette Daisy.Daisy var et år og voksen vi lurte på hvordan hun ville trives hos oss.Vi fikk den med stammtavle og alt fra eieren han måtte kvitte seg med den fodi hans nyfødte datter hadde allergi.Men han var ofte hos oss så han fikk se at hunden hadde det bra.

Jeg var mye ute og trente og da var hunden mrd meg,så hunden fikk nok trimm og kos.Når jeg var goft og gikk gravid gjorde jeg ikke forskjell på dyret og rsten av familien.

En gang vi var på hytta Lisa lå dwggang i dyp vogn og sov inne i stua.Jeg hjalp mor på kjøkkenet,hunden satt ved vognen og passet på den.Plutselig gav babyen liv fra seg og Daisy sprang ut til meg og nappet meg i skjørtet.Det var som hun sa dette er din baby hun gråter nå,jeg gikk inn stelte henne og gav henne mat.La hun i vogna igjen og hun sovnet.Pappa tok opp Lisa neste gang hun gav lyd fra seg og sa til Daisy "Se hva pappa har?"

Daisy reiste seg opp og luktet på henne og slikket henne under foten.Kort og godt hun var ikke sjalu på Lisa.Lisa vokste opp og de lekte litt sammen,Daisy var så gammel nå som 14 år .Plutselig fikk daisy en kul under magen dyrlegen sa det var en grøtsvults,men jeg tenket mitt fodi den ble savrt oggikk ikke bort.Jeg sa vi får ta henne til vetrenær igjen,da sa legen det var kreft og han sa at det er ikke sikkert daisy overlever oprasjon og at hun høyden har 2 år igjen å leve.Jeg sa gjør det som er best for Daisy og han sendte henne til de evige jaktmarker.Det var den tyngste dagen og de mest tygste skrittene jeg har gåt i mitt liv.

Det er bare 10 min kjøring fra huse vårt og dyrlegen,tror vi stoppet bilen flere ganger på vei hjem fordi vi så ikke veien for bare tårer.På den tiden var sangen "Får jeg ta hunden med i himmelen " på hittlistene og det gjorde dagene ikke noe lettere.

I dag kan jeg snakke om Daisy med et smil ,og huske det possitive.Hun hadde 1 premie i spor og komisk utseende.

hilsen

indianlady

Heisann!

En fin historie det der, det finnes mange flotte dyr, og da særlig hunder som også er min favoritt. Jeg vokste opp på gård, og har opplevd mange gleder og tunge stunder med dyr. Vi hadde en hund som ble påkjørt en gang,hun var vel ca 3 år. Sjåføren kom opp og fortalte hva som var skjedd, jeg sprang ned på veien og løfta opp hunden, hun var allerede død. Hun var ganske tung for meg, men jeg vill bære henne opp med meg heim. Vi la henne på låven, og der ble hun liggende i ei uke, fordi det var på vinters tid, og ikke så lett å få gravd henne ned. Jeg var oppe hos hunden hver dag og snakka med henne, helt sprøtt, men det var min form for terapi. Det som er litt flaut å innrømme er at jeg faktisk var voksen på den tiden, arbeidet på gården den vinteren, men jeg sørga lenge over den hunden. Det gikk ett år før det kom en ny hund til gårds, og enda værre da hun ble syk og måtte avlives da hun var ni år gammel, da ble jeg også syk...Så jeg har ingen hund selv nå, har dessverre blitt allergisk..... :cry:

[Kosepia]

Hei Indianlady!

For en flott historie! Rørte meg virkelig!

Jeg elsker hunder, spesielt de litt større, men har alltid vært litt skeptisk til schäfer hunder. Tror du kan ha endre mye av min innstilling til de

Synes det er herlig at du har et så godt minne av hunden, selv om den fikk kreft. men den hadde jo levd et utrolig godt og langt liv.

Jeg savner de hundene mamma har nå (en Berner Sennen og en Airdale Terrier). Da jeg bodde hjemme hadde vi verdens mest herlige Berner Sennen, som vi måtte avlive når han var 1,5 år. Men hadde veldig mange gode stunder sammen med han. Jeg føler så utrolig med deg, når du skriver om den tunge dagen, da hun fikk slippe det vonde.

Selvfølgelig har jeg funnet min kjære, som er allergisk Så jeg har rotte og fisker nå, mens mamma har dyrehagen (2 store hunder, 1 kattunge og 3 nymfeparakitter, fisken er dessverre død )

Klem fra Kosepia