Hvordan tilga du tillitsbrudd?

[AnonymBruker]

Eller gikk videre i forholdet i alle fall?

Innledningsvis her kjente jeg et voldsomt behov for å kjempe for forholdet, men ettersom tiden går (et par mnd) kjenner jeg at jeg blir sintere og sintere. Mannen er liksom ferdig med det, det var et grenseovertråkk som jeg tror han tenker at jeg må komme over. Han «orker ikke mer» om jeg tar det opp. Resultatet er at jeg er svingende i humøret og heller kommer med små stikk.  Ikke hensiktsmessig for at forholdet vårt skal overleve. Vi har barn og et langt liv sammen, og jeg elsker han, men har samtidig lyst å kvele han…

Tar gjerne imot suksesshistorier og gode innspill!

Anonymkode: b88e6...71b

[regnbuebarn]

Kommer på hva som har skjedd?

[AnonymBruker]

Dette er jo det vanskelige ❤️ å tilgi er en ting, men å gjenoppbygge den tilliten man hadde før er desverre ikke alltid mulig, noe fundamentalt har bare endret seg. Dersom du ønsker å fortsette forholdet håper jeg det ordner seg for deg. Kanskje parterapi? For når du går med voksende sinne inni deg, mens han er ferdig med det, så lover det ikke godt.  Lykke til ❤️

Anonymkode: 0f188...18b

[Mymlen]

Om du prøver å komme over det uten at han vil snakke mer om det er det ikke vits. Det skal snakkes om helt til du klarer å legge det bak deg uten bitterhet. En person kan ikke bygge opp igjen tilliten alene. Jeg hadde gått, da tilliten er grunnmuren i et forhold 

[imagineme]

Jeg var så blottet for selvrespekt og selvfølelse fordi jeg var så hinsides forelsket. Fremdeles, etter at hun hadde vært utro. Idiot som jeg var lot jeg meg lure utpå. Gudene vet hvor mange ganger hun svek meg før hun fikk mot til seg å hoste opp en haug med grunner til at hun ønsket å avslutte forholdet, gang nummer to. Vet den dag i dag ikke hvor mange hun har hatt seg med mens hun latet som om alt var ok. 

Og, jeg tilga det aldri. Kommer aldri til å tilgi heller. 

Endret 24. august 2024 av imagineme
Tilleggsinfo

[AnonymBruker]

Jeg måtte først forstå hvordan det kunne skje og hvorfor det ikke vil skje igjen før jeg kunne tilgi. Det krevde mye jobbing fra oss begge. Jeg tilga etter omtrent et år, men det fortsatte å gjøre vondt lenge etterpå. Hvis mannen ikke hadde godtatt å snakke om det, ville det nok ikke gått.

Anonymkode: 59a0f...4e7

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg klarer, men prøver.

Kommer an på tillitsbruddet. Her har jeg to store brudd. Ett utroskap, flere gråsoner og et tillitsbrudd som går på noe helt annet enn andre damer.

Vi har barn sammen, så jeg har ønsket å prøve det lille ekstra. Hadde det bare vært han og jeg hadde jeg reist.

Per nå går det dårlig, men om det skal bli bedring så må dette på plass for meg:

1. Han må vise ydmykhet

2. Han må gjøre ting som gir meg trygghet og tillit. Dette er jo situasjonsavhengig hva.

3. Åpenhet og god kommunikasjon

Jeg tror ikke dette blir bra igjen, da tilliten er 100% borte. Det er virkelig ikke noe tillit igjen til han, fra mitt ståsted. 
Jeg gir der likevel et halvt år, som også er kommunisert. 

 

 

Anonymkode: 460cb...610

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det andre skriver, at han må på banen og forstå at han må vise anger og prøve å bygge opp igjen tilliten. Når han bare avfeier dette og for det til å høres ut som du er problemet, så er det utrolig provoserende for meg! Det er jo han som har satt dere i denne posisjonen? Å på en måte prøve å snu bordet, og legge noe over på deg synes jeg er toppen av frekkhet, og hadde bare gjort det verre for min del hverfall. 

Anonymkode: 0f188...18b

[Trolltunge]

Å komme over et tillitsbrudd avhenger av at den som brøt tilliten er innstilt på å ta ansvar og gi innsats for å bygge tilliten opp igjen. Selvfølgelig egentlig, men mange opplever nok som deg at vedkommende bare vil legge slikt bak seg. 

Anbefaler parterapi. Du kan ikke fikse dette alene når han ikke bidrar. Vil han ikke det er det ikke håp egentlig. Da blir dette et sår som aldri blir leget. 

[AnonymBruker]

Kommer an på hva som har skjedd. 

Hadde en episode her der mannen var på fest med noen naboer, og ene naboen som stadig er i konflikt med av og på kjæresten sin, satt og strøyk min mann på armen for å gjøre sin kjæreste sjalu. Dette syns jeg var respektløst av både naboen, men også av min mann, som lot hun pjuske på han. (venninnen min var også der, hun og flere har bekreftet at det var kun dette som skjedde) 

Jeg kjente meg ydmyket og at det fort blir mye snakk i et lite nabolag. 

Selvsagt klarte jeg legge dette bak meg. Ikke sikker noen ville sette på det som et tillitsbrudd en gang, andre kanskje ville reagert kraftigere enn meg. 

Han han ligget med naboen, og "alle" ville visst det, ja, da tror jeg kanskje det ville vært vanskelig å komme over dette. 

 

Anonymkode: 55f0e...044