Å sette seg selv først, og "å ta på egen oksygenmaske først", hva vil det si i praksis for deg?

[AnonymBruker]

Mange sier at for å ha noe å gi til andre må en dekke egne behov, prioritere seg selv, og ta vare på seg selv før en gjør alt for andre. Å bli people please tømmer koppen ens og lever livet på andres premisser. Samtidig vet vi at å gjøre andre glad er sunt for helsa. Hvor går grensen, og hva vil det å sette seg selv først, og leve eget liv, si for deg i praksis? 

Til hverdag, til fest, i sykdom, og når du er på topp? 

Anonymkode: 33338...218

[AnonymBruker]

Dette traff meg litt når jeg ble mor for første gang. Har typisk vært en som setter alle andre først. Samtidig føler jeg at jeg er blitt mer voksen, har en helt annen ro, og ser på en annen måta hva som er viktig i livet.

I hverdagen er jeg blitt flinkere til å si nei, tar vare på meg selv, i form av nok søvn, sunn mat, aktivitet. Dette gjør at jeg har energi og humør til å være både personen jeg ønsker å være, men aller viktigst, den mammaen jeg ønsker å være. 

Festing har jeg så å si kuttet ut, det synes jeg ikke er gøy lengre, men deltar gjerne i sosiale lag med god mat å drikke til og holder det på et slikt nivå at man er fungerende dagen etterpå. 

Er jeg syk, noe jeg heldigvis sjeldent er, er jeg avhengig av mannen og familie for å få hverdagen til å gå. Så her har jeg nok blitt flinkere til å be om hjelp også

Anonymkode: 8dc59...3e0

[AnonymBruker]

Jeg tror for mange at dette fort bikker over til egoisme og selvsentrering. 

Men det er nok noe sannhet i det også. Feks. Hvis man er veldig ufullstendig og er avhengig av at den andre parten for å få dekket behov eller føle seg vel. Det kan fort bli destruktivt for begge. 

Anonymkode: 4f226...cc6

[AnonymBruker]

For meg betyr det at jeg også må ta vare på meg selv (som i å få nok søvn, nok og sunn mat, sørge for at jeg har god fysisk og psykisk helse) slik at jeg er frisk, sunn og sterk nok til å kunne ivareta og hjelpe barna mine. 

Anonymkode: 1d0f1...930

[Irak]

Jeg strekker meg så langt jeg kan for de menneskene jeg er glad i og bryr meg om. Å gå på akkord med meg selv kan jeg ikke....

Gjorde det altfor mye tidligere, så det har jeg slutta med. Alt er en lærdom sies det. 

[AnonymBruker]

Jeg har lenge dratt i besøk, fest osv fordi jeg føler jeg "må". Etter jeg fikk barn har jeg sjeldnere hatt tid, og når jeg blir spurt om å treffes føler jeg at jeg må. Vennskapene må jo ikke dø ut. Men det hender jeg egentlig heller vil være hjemme. Samme nær det gjelder besøk til familie. Det forventes liksom at man stiller. Blir ofte spurt når jeg har fri da jeg jobber turnus slik at jeg da "må" komme fordi de vet jeg har fri. Dessverre er det ikke alltid "tillatt" å si at man rett og slett bare vil være hjemme og slappe av. Det hender jeg lyger om når jeg jobber for å slippe å dra i besøk. Orker ikke mas. 

Når det gjelder venner er jeg lei festing. Trives bedre med å treffes på tur, kafe, en kaffe hjemme hos en eller en rolig kveld. Sier ofte det ikke passer å være her. Orker rett og slett ikke det som følger med besøk/fest. Jeg liker også å dra tidlig, og da er det best jeg er hos andre og ikke må hinte om at jeg vil legge meg 22 hvis noen er her. 

Anonymkode: c8ad2...890

[AnonymBruker]

Det betyr at du kan ikke ta vare på andre, dersom du ikke har dekket dine egne primærbehov og er så utslitt at du går i bakken. Det er ikke et frikort for å drite i andre, da hadde uteykket vært « sett på egen maske, og så får andre ordne sin maske selv». 

Anonymkode: 67c97...886

[skreppamedleppa]

En må ta på seg sin egen oksygen maske først, men det betyr ikke at en så ikke skal hjelpe sidemannen med å ta på sin men uten egen oksygen maske så besvimer en lenge før en får hjelpe andre. Og hva da? Jo da er det fullstendig umulig å hjelpe noen som helst. Og sånn er det også. Det betyr ikke at en skal gi f. i å bry seg om sine medmennesker, være super ego og bare kjøre sitt eget løp. Det er ikke det utrykket betyr i det hele tatt.

"you can't pour from an empty cup" Dette klassisk for kvinner å gjøre, og hva er resultatet: utmattelse, dundre inn i veggen så det jomer etter, flink pike syndrom, en nesten ustoppelig selvutslettelse, pliktoppfyllende karakter som går på helsa og livet løs mange ganger, og hvem hjelper en da? Barna sine? Partneren sin? Virkelig??? Nei, fakta er at med dette hjelper en absolutt ingen! Når koppen er tom er det ingenting mer å hente, for noen.

Jeg er blitt god på å sette meg selv inn i kalenderen mer enn før. Før kunne jeg gjerne tenke at andres tid var viktigere enn min tid noe som f.eks førte til at jeg satt opp ting i løpet av en arbeidsdag som gjorde at jeg ikke hadde tid til å spise. Sånt er jeg ferdig med. Min tid og mitt behov for mat er like viktig som andres. Og søvn er viktig, egentid er viktig, hvile er viktig, å gjøre gode ting for meg selv er viktig. JOMO (JOMO is your FOMO antidote. It means Joy of Missing Out, and it's all about being present and being content with where you are at this moment in your life,) er viktig for meg. Gledene ved å ta vare på meg selv er viktige for meg og det gjør at jeg har overskudd, energi, kapasitet og en driv til å være en god kone, en vennlig og effektiv kollega, en behjelpelig og god venn, en god søster etc. Og jeg er ferdig med å tenke at alle andre er viktigere enn meg selv for sånt fører bare til motsatt effekt for mine medmennesker. Jeg har ingen energi til å hjelpe andre med sin oksygen maske og å være et godt medmenneske for noen. 

Endret 24. august 2024 av skreppamedleppa

[Lava Anne]

Tror man fint kan gjøre begge deler på en gang. Jeg vet om en del som er glad i dette ordtaket, og flere av dem tenker jeg allerede har satt seg selv først en god stund. 😅

For meg er det rekkefølgen som høres dum ut. Jeg setter aldri meg selv først, ikke andre heller. Jeg tar hensyn til andre og jeg tar hensyn til meg selv. I alt jeg gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror for mange at dette fort bikker over til egoisme og selvsentrering. 

Men det er nok noe sannhet i det også. Feks. Hvis man er veldig ufullstendig og er avhengig av at den andre parten for å få dekket behov eller føle seg vel. Det kan fort bli destruktivt for begge. 

Anonymkode: 4f226...cc6

Kan du si noe mer om hva du egentlig mener her? Syns det ble veldig generelt. Hva er det som er egoisme, når har det bikket over?

TS

Anonymkode: 33338...218

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (1 time siden):

Tror man fint kan gjøre begge deler på en gang. Jeg vet om en del som er glad i dette ordtaket, og flere av dem tenker jeg allerede har satt seg selv først en god stund. 😅

For meg er det rekkefølgen som høres dum ut. Jeg setter aldri meg selv først, ikke andre heller. Jeg tar hensyn til andre og jeg tar hensyn til meg selv. I alt jeg gjør.

Disse du mener har satt seg selv først en god stund, hva legger du i det? Hvordan ser det ut i praksis? 

Ts

Anonymkode: 33338...218

[Daria]

Jeg har kjent på dette i praksis etter å ha blittt kronisk syk. Med mye mindre krefter å ta av enn før og en livs- og helsesituasjon som gjør at hver minste lille ting krever mer av de kreftene enn man skulle tro, samt en kropp som gir veldig klar og konkret beskjed hvis den ikke får det den trenger av hvile og restitusjon (å være så sliten at jeg ikke klarer å stå på beine er ikke lenger bare et bilde, og det kan skje ganske plutselig...), må jeg prioritere mine egne behov først. Jeg kan ikke lenger i særlig grad presse meg og stille opp for andre, uansett hvor gjerne jeg vil  og hvor gode grunner de har for å trenge det.

Tar jeg vare på meg selv, vil jeg i større grad ha gode perioder hvor jeg også i noen grad kan være noe for andre. Gjør jeg ikke det, havner jeg veldig fort i en situasjon hvor jeg er den som trenger andres hjelp.

[Gjest Hoia]

For det første må det være en setting i utgangspunktet, før en kan velge noe bort eller ikke. Det er alltid frivillig for mennesker hvem de vil være i en setting med, utenom arbeid som en har søkt selv, kolleger etc.

Når det kommer til nære relasjoner, som den en møter selv, velger selv, ikke ekser, ikke tidlige flinger, ikke crush, ikke kortvarige blaff, som mange har ofte, de en har inngått forpliktelser med, der må en gi og ta. Men det er eneste settingen der en må gi og ta. Venninner er litt mer løse forbindelser, de er ikke erstatning for foreldre, og der tåler en avstand over tid.

Endret 24. august 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer an på flere ting. Hva trenger jeg for å fungere, hvilken relasjon har jeg til den som trenger meg, og hva blir resultatet av at jeg bidrar? Så må man sammenligne nytte og ulempe.

 

Anonymkode: 15bab...288

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (1 time siden):

Tror man fint kan gjøre begge deler på en gang. Jeg vet om en del som er glad i dette ordtaket, og flere av dem tenker jeg allerede har satt seg selv først en god stund. 😅

For meg er det rekkefølgen som høres dum ut. Jeg setter aldri meg selv først, ikke andre heller. Jeg tar hensyn til andre og jeg tar hensyn til meg selv. I alt jeg gjør.

Jeg nevnte dette for søsteren min, som er flyvertinne. Og hun sa at når de(flyvertinnene/flyvertene) sier dette, er det en bokstavelig instruks. Altså, du skal sette på din egen maske først, deretter skal du hjelpe andre. Det gjelder crewet/personalet også; de skal ta på maske på seg selv før de hjelper noen som helst andre.

- Det er fordi ved fall i lufttrykket, som er tilfellet der maskene løses ut, har man noen sekunder på seg før man besvimer av oksygenmangel. Og uten nok oksygen selv, er man ikke bare i livsfare selv, men man får heller ikke hjulpet andre, og antall døde vil bli høyere. Så å sette på sin egen maske og hjelpe andre etterpå, er faktisk for det felles beste.

 

Så, når man overfører dette til andre situasjoner i livet, tror jeg det blir litt mer som i ditt siste avsnitt. Ta hensyn til andre, og ta hensyn til deg selv.

Anonymkode: 8283e...ab3

[Seff]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg nevnte dette for søsteren min, som er flyvertinne. Og hun sa at når de(flyvertinnene/flyvertene) sier dette, er det en bokstavelig instruks. Altså, du skal sette på din egen maske først, deretter skal du hjelpe andre. Det gjelder crewet/personalet også; de skal ta på maske på seg selv før de hjelper noen som helst andre.

- Det er fordi ved fall i lufttrykket, som er tilfellet der maskene løses ut, har man noen sekunder på seg før man besvimer av oksygenmangel. Og uten nok oksygen selv, er man ikke bare i livsfare selv, men man får heller ikke hjulpet andre, og antall døde vil bli høyere. Så å sette på sin egen maske og hjelpe andre etterpå, er faktisk for det felles beste.

 

Så, når man overfører dette til andre situasjoner i livet, tror jeg det blir litt mer som i ditt siste avsnitt. Ta hensyn til andre, og ta hensyn til deg selv.

Anonymkode: 8283e...ab3

Ja, det er noe med måten man tolker uttrykket på. Det er jo ikke meningen at man skal grabbe til seg og være egoistisk, og ikke tenke på andre i det hele tatt, men at man er best i stand til å hjelpe andre når man selv har det bra. 

[Cornix]

At det er helt greit å si nei til den festen eller toppturen om man aller helst vil pleie seg selv. At man har gode venner som "ser" deg og vet at du bryr deg til tross for at du isolerer deg litt i perioder. Det må være en balanse. Gi når det føles godt og riktig, trekke seg tilbake når man er "tom". Kjenne til dine egne begrensinger. Være åpen om det - kvitte deg med venner som ikke aksepterer deg for den du er. Stoppe seg selv når man kjenner at nå "pleaser" jeg bare for å "please" - forstå at det er helt greit å si nei, og at de du har nær er glad i deg for det om. 

Endret 24. august 2024 av Cornix
manglet et ord

[Gjest Hoia]

I jobbsammenheng er man betalt for å gjøre jobben sin, så der må man bare bidra, løse oppgaver etc., og også gjøre det en får beskjed om, til en ikke er ansatt mer. En kan ikke sette seg ned for å grine som hjemme eller hos venninner. En kan selvfølgelig gjøre det, og en er jo ikke helt følelsesmessig avstumpet, men en tar det ikke så innover seg når det er jobb, som ellers. Med mindre det ikke er straffbare greier da.

Ellers fordrer relasjoner at de er gjensidige og konkrete.

Endret 24. august 2024 av Hoia

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg nevnte dette for søsteren min, som er flyvertinne. Og hun sa at når de(flyvertinnene/flyvertene) sier dette, er det en bokstavelig instruks. Altså, du skal sette på din egen maske først, deretter skal du hjelpe andre. Det gjelder crewet/personalet også; de skal ta på maske på seg selv før de hjelper noen som helst andre.

- Det er fordi ved fall i lufttrykket, som er tilfellet der maskene løses ut, har man noen sekunder på seg før man besvimer av oksygenmangel. Og uten nok oksygen selv, er man ikke bare i livsfare selv, men man får heller ikke hjulpet andre, og antall døde vil bli høyere. Så å sette på sin egen maske og hjelpe andre etterpå, er faktisk for det felles beste.

 

Så, når man overfører dette til andre situasjoner i livet, tror jeg det blir litt mer som i ditt siste avsnitt. Ta hensyn til andre, og ta hensyn til deg selv.

Anonymkode: 8283e...ab3

Helt enig. Er jo enig i flyinstruksen, bare ikke som metafor 😊

Endret 24. august 2024 av Lava Anne

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (1 time siden):

Tror man fint kan gjøre begge deler på en gang. Jeg vet om en del som er glad i dette ordtaket, og flere av dem tenker jeg allerede har satt seg selv først en god stund. 😅

For meg er det rekkefølgen som høres dum ut. Jeg setter aldri meg selv først, ikke andre heller. Jeg tar hensyn til andre og jeg tar hensyn til meg selv. I alt jeg gjør.

Og når de hensynene er uforenlige da? En kan jo alltid være respektfull mot andre i alt en gjør, hvis en må si nei osv. Noen ganger går jo ikke det. 

F.eks hvis svigermor ønsker besøk av deg, du er kronisk syk og du blir dårligere av å besøke henne, hvordan blir det når du ikke setter deg selv først da? 

Anonymkode: 33338...218