Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i starten av 40-årene funnet mitt livs kjærlighet og er så lykkelig og elsker han så mye at det gjør vondt. Han er virkelig min sjelevenn og han elsker meg også. Problemet mitt er at jeg fokuserer for mye på hvor skjørt livet er, hvor lite selvfølge det er at jeg eksisterer i morgen eller at han elsker meg i morgen. Jeg er så redd for å miste dette, noe som gjør at jeg ikke klarer å ha tålmodighet og tillit til at det kommer en morgendag. 

Hvordan kan jeg slappe mer av i forhold til dette? Er det andre der ute som kan kjenne på den litt for store ydmykheten i forhold til livet? 

 

Anonymkode: cc6fb...19a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kona til kjæresten døde. Så han tar ikke noe for gitt, men er takknemlig for hver dag og lar ikke frykt overta.

Jeg er lik. Vil heller føle alt og gi alt i dag fremfor å bekymre meg for morgendagen. Alt vi har er nuet.

Anonymkode: cdfe9...7e1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...