Er ein iferd med å få eit land i moralsk forfall ?

[AnonymBruker]

Synes du følgende kronikk  gir en god illustrasjon av hvordan det norske samfunnet etterhvert  har endret seg ?  

https://www.nrk.no/ytring/kjaere-landsmenn-1.17011095

De som har levd en stund har sett på bekymring  og  fortvilelse på  noen endringer samfunnet. De aller eldste som er  priviligerte og har fått plass på  eit  gamlehjem, eller  sitter hjemme føler på ensomheten  der  noen knapt har tid å snakke med dem, og  pårørende glimrer med sitt fravær. Hva hjelper det å bygge staslige omsorgsboliger, og mange   fagre løfter om eldreomsorg når ingen har tid å besøke de eldre. 

Barn  og ungdom  har ikkje lenger respekt, og er  mottaglige for råd, veiledning fra de eldre. De yngre  hevder at ein må leve i nutiden, og   de eldre har bare  tilpassningsvasnker, De yngre hevder  at de eldre har  levd på en medgangsbølge, og de har fått sin  verdiøkning på sine boliger, og gullkanta  pensjoner i gavepakker fra staten.   

Det at ssmfunnet har endret seg er noe både de eldre, og de yngre ikkje har noe preblem med å forholde seg til. Kanskje  føler nå  mange at vi har fått eit moralsk svekkelse i samfunnet som gir grunn til bekymring  og ein må ta noen steg tilbake.  

 

Anonymkode: 0e79a...4c3

[Fant80]

Noe er i hvertfall i ferd med å skje. Det er skapt ganske store skiller i det siste årene. Det er ikke lenger "oss" Det er "meg,meg,meg" og er du ikke som meg,så skal du virkelig få høre det! I likhet med USa ser det jo ut til at vi er i ferd med å bli et splittet folk pga politikk. Noe som var langt mer usynlig før. I hvertfall etter hva mine foreldre har fortalt. Nå kan ikke folk henge med hverandre om de ikke har samme poitiske ståsted,eller har samme lønn etc. 

 

[Grevling]

Det er ikke noe stort fellesskap lenger. Amerikansk individualisme har akselerert sin innflytelse på norge som andre vestlige land. Som Thatcher sa i 1987: “There is no such thing as society”. Tryggheten, tilliten og lav kriminalitet var belønningen for å ha en velferdsstat og kultur som satte det kollektive over individet.  Dette er ting som mange tar for gitt og tror at er noe vi alltid vil ha uansett.

Men når samfunnet blir mer og mer fraksjonert og økonomiske ulikheter øker, så vil vi få de samme problemene som plager land som USA. Mer gjenger, mer vold, mer utrygghet, lite tillit til hverandre, mer juks og generelt lavere samvittighet ovenfor samfunnet. Det blir hver og en for seg og å spisse klørne så mye en kan. 

[AnonymBruker]

Fant80 skrev (1 time siden):

Noe er i hvertfall i ferd med å skje. Det er skapt ganske store skiller i det siste årene. Det er ikke lenger "oss" Det er "meg,meg,meg" og er du ikke som meg,så skal du virkelig få høre det! I likhet med USa ser det jo ut til at vi er i ferd med å bli et splittet folk pga politikk. Noe som var langt mer usynlig før. I hvertfall etter hva mine foreldre har fortalt. Nå kan ikke folk henge med hverandre om de ikke har samme poitiske ståsted,eller har samme lønn etc. 

 

Det har skjedd en moralsk holdningsendring i takt med genrasjonsskifte som mange ikkje kjenner seg igjenn. Til tross for at de aller fleste har fått merkbart  bedre  levestandard samanlignet med for bare 30-40 år sidan er det mye klaging å syting. 

Vi har fått blokkdannelser innenfor det politiske miljøet, og det er kapitalismen som  styrer landet,og det meste handler idag  om økonomi. Kjøpesentrene er blitt eit samlingspunkt til tross dyrtid, og økte priser på det meste. Den eine festivalen har avløst den eine over det ganske land med det som målsetting å melke noen kroner utav lommboka på folk. 

 

Anonymkode: 0e79a...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2024 den 12.20):

Synes du følgende kronikk  gir en god illustrasjon av hvordan det norske samfunnet etterhvert  har endret seg ?  

https://www.nrk.no/ytring/kjaere-landsmenn-1.17011095

De som har levd en stund har sett på bekymring  og  fortvilelse på  noen endringer samfunnet. De aller eldste som er  priviligerte og har fått plass på  eit  gamlehjem, eller  sitter hjemme føler på ensomheten  der  noen knapt har tid å snakke med dem, og  pårørende glimrer med sitt fravær. Hva hjelper det å bygge staslige omsorgsboliger, og mange   fagre løfter om eldreomsorg når ingen har tid å besøke de eldre. 

Barn  og ungdom  har ikkje lenger respekt, og er  mottaglige for råd, veiledning fra de eldre. De yngre  hevder at ein må leve i nutiden, og   de eldre har bare  tilpassningsvasnker, De yngre hevder  at de eldre har  levd på en medgangsbølge, og de har fått sin  verdiøkning på sine boliger, og gullkanta  pensjoner i gavepakker fra staten.   

Det at ssmfunnet har endret seg er noe både de eldre, og de yngre ikkje har noe preblem med å forholde seg til. Kanskje  føler nå  mange at vi har fått eit moralsk svekkelse i samfunnet som gir grunn til bekymring  og ein må ta noen steg tilbake.  

 

Anonymkode: 0e79a...4c3

Tenker noen ganger at krigen gav et samhold. Så kom boomergenerasjonen og jobbet og oppførte seg ordentlig, men hadde det relativt enkelt i oppgangstider uten så store krav til skolegang. De lærte respekt av sine foreldre. Så kom en ny generasjon som vokste opp på 80-og 90-tallet med foreldre som begge jobbet. Indivudualismen rådet og storkonsum var mål på velferd. USA var de vi så opp til og kommunisme var skjellsord. Bygder ble tømt for kvinner som skulle studere, for det gikk inflasjon i utdanning. Avstandene mellom familiemedlemmer ble større, ambisjoner til kvinner mer enn familie, for husmor ble et nytt « skjellsord»  og ønske om familie har vel vært skam på datingmarkedet blant unge fremadstormende kvinner og menn. Pandemien gjorde ikke saken bedre, for folk innså at de var lei av lange dager på jobb. De som skal ut i arbeidslivet krever. Få hjelper hverandre, for dette har vi ikke lært hjemme. Alle har hatt det relativt godt. Sosiale medier får folk til å gi f i å svare andre på meldinger. Alt er low effort. Vi sparer oss for alt av ubehag og har mistet integritet. Heldigvis lever den videre hos enkelte.

Respekten mellom folk er ganske laber, men respekten for naturen  tar seg gradvis opp, og det er i det minste et lite håp.

Anonymkode: 3da6f...cd4

[Isambard]

Jeg må innrømme at når jeg hadde kommet er stykke ned i kronikken så tenker jeg bare "Hold kjeft".

Det ble for mye for meg. Jeg fikk inntrykk av at han ser ned på alle andre og selv står veldig langt fra å bidra til å løse noen problemer.

[AnonymBruker]

Kronikken er helt elendig skrevet fra et litteraturteknisk perspektiv, og består nesten bare av oppramsning av populistiske slagord. Den handler ikke om noe, den er bare generelt misfornøyd med "Norge.....".

"At sønnen til vår fremtidige dronning ikke brukte silkehansker i et beruset møte med sin ekskjæreste". Altså, finnes det redaktører i NRK?

Anonymkode: 8682d...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2024 den 14.35):

de aller fleste har fått merkbart  bedre  levestandard samanlignet med for bare 30-40 år sidan

Kan du gi eksempler? Om man regner sånt som internett, smarttelefoner og sosiale media er det mange som ser på det som en negativ utvikling som har bidratt til flere psykiske lidelser spesielt blant unge, mer ensomhet og utenforskap i samfunnet.

Anonymkode: 3b36c...f5f

[AnonymBruker]

Jeg er litt forvirret. Gjør han narr av andre folks påstander i det innlegget, eller er det hans egne påstander?

Anonymkode: 2f064...5ee

[AnonymBruker]

Jeg mener vi er alt for moralistiske i dette landet, og at det hadde vært bra å jekke det ned. Vi trenger mer individualisme.

Anonymkode: 85c0b...7cf

[AnonymBruker]

De eldre i dag, spesielt de som nå er rundt pensjonistalder, er det som har hatt det best.

For å ta et av poengene i artikkelen:

De som er eldre i dag kunne la barna leke ute hele dagen og ikke føle på stresset av å følge dem opp tett slik dagens foreldre må. Men de forventer likevel at barna som står midt i småbarnsstresset stiller opp for dem når de ikke ønsker å bruke sin høye gullpensjon på å fikse ting i sine svære boliger som de også har fått mer eller mindre gratis og skyhøy avkastning på. På bekostning av sine barn. Men å vurdere å selge sitt svære hus og gi forskudd på arv til sine barn som bor i små leiligheter med hele sin familie gidder de ikke. De føler seg berettiget til huset sitt og sier ting som at de har "jobbet hardt" for det. Noe de selvfølgelig ikke har, ikke i større grad enn dagens unge.

Anonymkode: 7dc07...3b4