Synes du det er verdt å gå gjennom livløpet?

[AnonymBruker]

Dette er et godt spørsmål, vi får beskjed om å være glad for livet. Takknemlig, død er sorg mens fødsel er glede læres vi opp til. Døden er jo målet uansett.

- Du skal tvinges gjennom grunnskolen, bli en god soldat for staten. Hjernevaskes deretter.

- Inn i arbeidslivet, der du skal bruke meste av tiden din på jobben. Du er gjort om til tid er penger, livet ditt har ingen verdi. Det er pengene som har verdien.

- Om du blir pensjonist så kan du har dårlig helse, eller kanskje dårlig råd pga vært syk/andre ting. Du får kanskje noen få år før døden kommer.

- Alt du skal forholde deg til er styrt av pengene, dessverre.

 

Jeg valgte selv å ikke få barn, glad for det i dag. Fordi alt som jeg tenkte har skjedd med samfunnet frem til i dag, det er har blitt ekstremt å leve. Flere unge faller fra, det er for mye å forholde seg til. Den digitale verden har også ødelagt mye, fremtiden blir MYE verre. Ser vi allerede i dag. Å stemme når det er valg har ingen betydning, samme veien videre.

Anonymkode: 620a6...155

[AnonymBruker]

Dette var mørkt.

Ja, jeg synes utvilsomt det er verdt å leve - spesielt etter jeg fikk barn.

Livet inneholder så mange store og små gleder, man må bare la seg gledes over det.

Anonymkode: b1a92...7a5

[AnonymBruker]

Er litt enig med ts... 

Anonymkode: 4e92f...61f

[AnonymBruker]

Er du deprimert, TS? Har du ingen lyspunkt i livet?

Anonymkode: a6fff...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette var mørkt.

Ja, jeg synes utvilsomt det er verdt å leve - spesielt etter jeg fikk barn.

Livet inneholder så mange store og små gleder, man må bare la seg gledes over det.

Anonymkode: b1a92...7a5

Vil du tenke det samme når ungen/ungene er voksne og du merker knapt noe til dem? 

Føler dette utsagnet blir sagt av foreldre som kun har små barn.

Anonymkode: f67fe...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er et godt spørsmål, vi får beskjed om å være glad for livet. Takknemlig, død er sorg mens fødsel er glede læres vi opp til. Døden er jo målet uansett.

- Du skal tvinges gjennom grunnskolen, bli en god soldat for staten. Hjernevaskes deretter.

- Inn i arbeidslivet, der du skal bruke meste av tiden din på jobben. Du er gjort om til tid er penger, livet ditt har ingen verdi. Det er pengene som har verdien.

- Om du blir pensjonist så kan du har dårlig helse, eller kanskje dårlig råd pga vært syk/andre ting. Du får kanskje noen få år før døden kommer.

- Alt du skal forholde deg til er styrt av pengene, dessverre.

 

Jeg valgte selv å ikke få barn, glad for det i dag. Fordi alt som jeg tenkte har skjedd med samfunnet frem til i dag, det er har blitt ekstremt å leve. Flere unge faller fra, det er for mye å forholde seg til. Den digitale verden har også ødelagt mye, fremtiden blir MYE verre. Ser vi allerede i dag. Å stemme når det er valg har ingen betydning, samme veien videre.

Anonymkode: 620a6...155

- Flere og flere ser heldigvis galskapen vi lever i, og velger hjemmeskole for barna sine. 

- De tar smarte valg og velger jobber de trives i, og tar valg med å bo enkelt slik at én eller begge kan gå ned i stilling. 

- Alle kan få dårlig helse og dårlig råd som pensjonist, derfor lever vi her og nå, mens vi kan. Gleder oss over det som er her og nå. 

Men er for all del enig i at kapitalismen er noe herk. Man skal være ganske sterk for å ikke komme i klørne på den. Bare du kjøper en diamantring, så viser det at du er lurt trill rundt.

Anonymkode: 9f371...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil du tenke det samme når ungen/ungene er voksne og du merker knapt noe til dem? 

Føler dette utsagnet blir sagt av foreldre som kun har små barn.

Anonymkode: f67fe...789

Diagnoseguiden våkner igjen.

Anonymkode: d579b...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Diagnoseguiden våkner igjen.

Anonymkode: d579b...34c

I alle dager, driter i diagnoser

Anonymkode: f67fe...789

[Grüner]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er et godt spørsmål, vi får beskjed om å være glad for livet. Takknemlig, død er sorg mens fødsel er glede læres vi opp til. Døden er jo målet uansett.

- Du skal tvinges gjennom grunnskolen, bli en god soldat for staten. Hjernevaskes deretter.

- Inn i arbeidslivet, der du skal bruke meste av tiden din på jobben. Du er gjort om til tid er penger, livet ditt har ingen verdi. Det er pengene som har verdien.

- Om du blir pensjonist så kan du har dårlig helse, eller kanskje dårlig råd pga vært syk/andre ting. Du får kanskje noen få år før døden kommer.

- Alt du skal forholde deg til er styrt av pengene, dessverre.

 

Jeg valgte selv å ikke få barn, glad for det i dag. Fordi alt som jeg tenkte har skjedd med samfunnet frem til i dag, det er har blitt ekstremt å leve. Flere unge faller fra, det er for mye å forholde seg til. Den digitale verden har også ødelagt mye, fremtiden blir MYE verre. Ser vi allerede i dag. Å stemme når det er valg har ingen betydning, samme veien videre.

Anonymkode: 620a6...155

Du høres ut som en dyster misantrop

[Hotwife]

Livet skjer jo sammen med alt det du nettopp beskrev

[AnonymBruker]

Vi har alle perioder i livet hvor man tenker i de baner du gjør, TS. Så gjelder det å vende litt på livet så det føles greit igjen. 

Vi har jo et reelt alternativ til å leve, men heldigvis skyldes mesteparten av slike tanker at forventningene vår har vært høyere enn hva virkeligheten leverer. 

Vi justerer forventningene, og lever videre som før. Mennesket er underlig tilpasningsdyktig. 

Anonymkode: 84a92...0e7

[AnonymBruker]

🫶🏼

Anonymkode: 93eed...aeb

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg meg virkelig maktesløs og lurer på det samme. Først og fremst pga et barn med store utfordringer. Tankene kan bli forferdelig mørke. 

Anonymkode: e6e11...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Av og til føler jeg meg virkelig maktesløs og lurer på det samme. Først og fremst pga et barn med store utfordringer. Tankene kan bli forferdelig mørke. 

Anonymkode: e6e11...6ad

Tenker på den polske alenemoren med et sterkt autistisk barn som valgte å avslutte livet for dem begge ved å hoppe av en ferge på vei til Norge (?). Det er så mange vonde sjebner der ute.

Anonymkode: e6e11...6ad

[Sparkling_Pink]

Nå dokumenterer jeg dagene mine, og et evig fokus på takknemlighet i dagboka mi her.

Jeg er redd verden kan gå til grunne slik vi kjenner den i dag. Abstinensene etter sosiale media, kaffe og serier tror jeg kan gå som et ekko inn i de av oss som overlever. Men menneskeheten har vært gjennom flaskehalser før, kulturer har gått til grunne, nye har oppstått.

Så jeg beklager høylytt til barna som kommer etter meg, for plasforsøpplinga og den kjemiske suppa vi levner i tillegg til gigantiske søppelberg og de endringer klimaet tar. Jeg beklager offentlig maktmisbruk og elendig opplæring i skolen. At det økonomiske systemet ikke er bærekraftig og det sosiale diskutabelt. Stress har en naturlig plass, men det er innbakt i så mye i dag.

Det er noen tunge, usikre perioder i livet mitt, og jeg føler hver stund er verdt det. Det er så vidt jeg har et liv som ligner på det jeg har ønsket meg, jeg er nesten ikke produktiv, jeg må avlyse eller flytte halvparten av avtalene jeg får, jeg brenner inne med kunnskap som kunne vært med på å bygge opp en mer bærekraftig verden, jeg sliter med å få jobb, kjærest, mat jeg kan spise og et fast sted jeg kan bo. Men i ei annen tid, i en annen kontekst, hadde jeg dødd en smertefull og tidlig død og det hadde vært det.

Jeg er rett og slett dypt takknemlig for hver eneste dag jeg får, hvert menneske jeg prater med og den ukontrollerte spiralen livet mitt er. Jeg er trolig hjernevasket av dette takknemlighetsprosjektet, men det er i følelsene det sitter, som en stor, strålende klump av meningsfyllthet.

[Gjest DeprimertMann]

Har mislikt livet så lenge jeg kan huske. Har alltid følt skam over å ikke mestre livet. Det beste som kunne hendt meg var om jeg aldri ble født. 

[AnonymBruker]

Litt av hensikten av livet tror jeg er å lære seg å takle utfordringer og innse at livet er ikke bare rosenrødt som en trodde som barn. Det er kjipe tider, som det er gode tider. Livet er fylt med kontraster og vi trenger både det gode og dårlige for å utvikle oss som forståelsefulle mennesker. Livet er en skole...

Du nyter livet i åndeverden. Her på jorden lærer og vokser du som den sjelen du er

Anonymkode: e8876...75a

[Bombasi]

En litt enig med TS. 

Livet har blitt et kapitalistisk hamsterhjul der livet går på bekostning av jobb, penger og helse, der du må levere så det holder. Med ambisjoner, stress, belastning, krav og mas. Og slik tror man at livet skal være.

Egne barn og familie spiller nærmest en birolle i ditt eget liv, hvis du har det da.

Det er altfor mange som ikke rekker å leve - eventuelt ikke vet hva livet egentlig er før det er for sent - fordi hamsterhjulet er så altoppslukende.

Litt av hamsterhjulet må man selvfølgelig gå i, men tror mange hadde hatt godt av perspektiver og andre/flere verdier der de roet ned og søkte etter hva livet faktisk kunne by på.

Endret 24. august 2024 av Bombasi

[Rebecca30]

Det du skriver er veldig treffende, og mange føler på det samme. Livet i dagens samfunn kan virke som en evig runddans hvor vi jages fra en ting til en annen uten egentlig å få tid til å nyte det. Jeg skjønner godt valget ditt om å ikke få barn, og at du føler det var riktig for deg. Det er mange som strever med å finne mening i alt presset, og det er viktig å ta vare på seg selv i alt kaoset. Den digitale verden kan absolutt gjøre det vanskeligere, og det er skummelt å se hvordan det påvirker de yngre generasjonene. Det er lov å være kritisk til hvordan samfunnet er i dag, og det er viktig å finne sin egen vei i det hele.

[AnonymBruker]

For de aller fleste – ja. For akkurat meg? Egentlig ikke. Det er i utgangspunktet ikke sånn at jeg ikke ønsker å leve eller noe slikt, men jeg har det ikke bra heller. Jeg får det liksom ikke helt til, og det er ganske vondt. Jeg ser jo også at nesten alle jeg kjenner mestrer livet og har det bra, og akkurat i dag kjenner jeg veldig på at jeg på en måte står på utsida og kikker inn uten å være invitert. Jeg gir og gir, men selv om jeg normalt sett ikke forventer noe tilbake er det kjipt å ikke bli satt pris på noen gang.

Anonymkode: fa99c...ced