Er dette normalt?

[Gjest Gjesta]

For det andre har jeg aldri hørt at dette er vanlig før jeg, og tviler på det er mer "regelen enn unntaket" som du skriver.

Jo, det er svært vanlig.

I så godt som alle de bryllup og andre større formelle selskap jeg har vært i i løpet av de siste tjuefem åra (det er altså ikke få) har det vært invitert "med følge". Som om ikke det er nok, så kan jeg fortelle at det ikke er vanlig å stenge barna i familien ute fra viktige selskapeligheter som et bryllup er.

Jeg er faktisk overbevist om at den ørlille gruppa (i forhold til antall bryllup totalt) som planlegger sine bryllup i flokk her på KG er ei svært særegen gruppe. Her planlegger dere som sagt i flokk, hausser hverandre opp, legger press på hverandre for å ha det fineste og dyreste bryllupet, og skaper regler for skikk og bruk som ikke finnes andre steder i samfunnet.

Jeg er lett påvirkelig, så jeg er veldig glad jeg gifta meg lenge før KG fantes, og slapp å bruke penger tilsvarende egenkapital for et hus på å føle meg i nærheten av tilstrekkelig.

Edit: la inn quote pga sideskift.

Endret 21. februar 2006 av Mimir

[Gjest Evangelina]

Kjenner meg ikke igjen i det du skriver her, Mimir. Jeg har nettopp blitt medlem her, og mitt inntrykk er langt i fra at de som planlegger bryllup og benytter seg av Kg i denne sammenheng er en ørliten og særegen gruppe. Det finnes da mange meninger og synspunkt her inne, langt i fra alle er jo enige om alt her som ellers i verden.

Når du skriver "Her planlegger dere som sagt i flokk, hausser hverandre opp, legger press på hverandre for å ha det fineste og dyreste bryllupet, og skaper regler for skikk og bruk som ikke finnes andre steder i samfunnet"

så synes jeg det sier mer om deg og din uvitenhet rundt hva som foregår her inne, jeg. Får tvert i mot et reflektert og nyansert bilde av bryllupsplanleggingen, og tar selvsagt mine egne valg ut fra hva som blir riktig for oss!

Og når det gjelder det å skulle invitere single med følge, så har jeg sagt mitt.

Gidder ikke bruke mer energi og tid, når vi tydeligvis er så uenige. Det er helt greit.

[Susan Sto Helit]

Jo, det er svært vanlig.

I så godt som alle de bryllup og andre større formelle selskap jeg har vært i i løpet av de siste tjuefem åra (det er altså ikke få) har det vært invitert "med følge". Som om ikke det er nok, så kan jeg fortelle at det ikke er vanlig å stenge barna i familien ute fra viktige selskapeligheter som et bryllup er.

Jeg er faktisk overbevist om at den ørlille gruppa (i forhold til antall bryllup totalt) som planlegger sine bryllup i flokk her på KG er ei svært særegen gruppe. Her planlegger dere som sagt i flokk, hausser hverandre opp, legger press på hverandre for å ha det fineste og dyreste bryllupet, og skaper regler for skikk og bruk som ikke finnes andre steder i samfunnet.

Jeg er lett påvirkelig, så jeg er veldig glad jeg gifta meg lenge før KG fantes, og slapp å bruke penger tilsvarende egenkapital for et hus på å føle meg i nærheten av tilstrekkelig.

Edit: la inn quote pga sideskift.

←

Dette er da absolutt unntaket og ikke regelen! Vet slikt er vanlig i USA. I min familie er det knapt tradisjon for å invitere venner, og da kun den delen av et par som er venn. Mine forelder ble meget overrasket over at vi ukritisk inviterte alle etablerte par som par.

Synes heller ikke det planlegges i flokk her inne. Vi trekker på hverandres erfaringer, og forsøker vel å hjelpe hverandre til å få ting så billig som mulig.

Det er mye forskjellige folk er inne på KG, og det kommer tydelig fram i flere diskusjoner at tradisjoner og vaner er forskjellige fra sted til sted og fra familie til familie.

Dette med barn er vel mer et valg det enkelte par tar. Noen velger å invitere med alle barn, andre lar bare barn av nærmeste familie være tilstede. Og noen velger nok å ikke invitere barn i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det er frekt å stille et ærlig spørsmål. Kanskje denne venninnen ikke har lyst til å gå i bryllupet alene, kanskje hun tror at alle de andre er invitert med kjærester, eller hva som helst. Hun har uansett sikkert ikke oversikt over den komplette gjestelisten eller kjennskap til reglene for hvem som får komme til middag eller kaffe eller whatever.

←

Jeg må si meg enig i dette, jeg. Jeg er fullt klar over at bryllupsinvitasjonene selvsagt gir et klart signal om hvem som er invitert, men praksis rundt avvvikling av festen varierer faktisk veldig, uten at man kan anta at gjestene kjenner alle detaljene. Jeg ville ikke selv invitert med en "date", i hvert fall ikke dersom det er snakk om middag og/eller gratis drikke; da skjønner man jo at det blir en stor ekstrautgift for de som holder selskapet.

Men jeg har vært invitert i et bryllup uten samboeren min hvor man betalte for drikke etter maten - hadde det vært praktisk mulig (at vi hadde bodd på stedet), ville det ikke vært unaturlig å ta med samboeren min på festen etterpå. Dette selvsagt i enighet med brudeparet. Årsaken til at han ikke var invitert var at brudeparet ikke har møtt han, og at de var nødt til å holde utgiftene til middagen nede.

Kaffegjestene i de bryllupene jeg har vært i har uansett ikke vært "den næremste familien"; det har hovedsaklig vært kolleger, naboer og slektninger man ikke har så mye kontakt med.

Når folk spør direkte synes jeg faktisk ikke det bør være så vanskelig å bare gi dem et ærlig svar. Det er SLETT ikke sikkert de mener å være frekke, overkjørende eller innpåslitne (selv om man sikkert kjenner sine egne venner best). Si nei om du føler at det vil ødelegge/forstyrre festen, eller foreslå at vedkommende kan komme om han betaler en sum for "forventet alkoholforbruk".

[Gjest Gjest]

Om det er frekt å spørre om dette kan vel komme litt an på hvilket forhold man har til den som spør. Man kan jo også tenke over at det ikke er like hyggelig for alle å komme i bryllup, der mange er par, og man kanskje ikke kjenner så mange, hvis man kommer alene.

Det går jo an å se an når det nærmer seg, om de har et fast forhold eller ikke.. og så invitere da. Det er jo bare å si det rett ut, at dere ikke kan be alle, men at hvis det er et forhold når bryllupet står, ikke en date liksom, så er kjæresten velkommen.

[tommeline]

Om det er frekt eller ikke kommer litt an på situasjonen, syns jeg. Invitasjonene sendes jo gjerne ut flere månder i forvegen, og det kan jo hende at en part ikke blir invitert i ett nytt forhold (noe som er helt greit). Men hvis forholdet fortsetter syns jeg ikke det er frekt å ymte frampå om det er greit å ta med seg partneren (spesielt når det "bare" er snakk om kaffe).

Å spørre om å få ta med seg en date i tilfelle syns jeg høres helt rart ut. Høres rett og slett ut som det er noen som er litt desperate...

Ble selv spurt "etterinvitert" til ett bryllup der jeg og mannen min (som den gang bare var kjæreste) bare hadde vært sammen 1 mnd. Syns det var veldig hyggelig å bli spurt, men takket nei. Dette var i familien hans, og jeg hadde ikke truffet foreldrene hans engang.

[Gjest Gjest]

Så det er her Bridezillaene huserer ja

Ikke for å være frekk men jeg blir av hvor egoistiske de fleste av dere framstår her.

Newsflash: Bryllupsdagen er kanskje ikke "den største dagen i livet ditt".

Tips: Hva med å legge litt energi på at dagen skal bli trivelig for de som faktisk kommer og skal oppleve den sammen med dere i stedet for å bare fokusere på at det er "din" dag.

Nå skal vi se om dere klarer å følge tankerekka mi:

Jeg ville i utgangspunktet ikke invitert noen til mitt eventuelle bryllup som jeg ikke liker.

Personer jeg liker ønsker jeg skal ha det bra.

Dermed ville jeg så klart valgt å invitere deres eventuelle partner uansett hvor godt jeg kjente denne partneren.

1. Fordi jeg ønsker at min venn skal ha det bra og trives.

2. Hvis jeg ikke har møtt denne nye partneren enda så vil jeg så klart gjerne gjøre det.

Dersom jeg ikke har fått med meg at en av mine venner har fått ny partner og derfor ikke inviterte han - og min venn spurte om vedkommende kunne bli med - hadde jeg selvfølgelig sagt ja.

[Gjest Evangelina]

Ehm, gjest over; diskusjonen her har vel først og fremst gått på gjester som ønsker å spør om å få ta med seg noen, ikke som i partner men som i "en å komme sammen med". Og hvorvidt dette er frekt. (Noe jeg personlig i høyeste grad synes at det er).

De fleste her (oppegående som vi er ), klarer selvsagt å følge deg i argumenteringen din over. Jeg personlig er enig i at venner som har partner (ikke fra forrige uke på byen, men forhold som har vart litt) blir invitert med disse.

En annen sak er at ikke alle ønsker å ta med en relativt ny kjæreste, fordi forholdet enda er så ferskt. Et eksempel fra min vennekrets er også at en god venninne av meg ikke tar med sin ferske flamme (som vi har hilst på en gang og som vi ønsker å bli bedre kjent med), fordi han selv syns dette blir ganske heftig, med så mange ukjente mennesker. Så han valgte å ikke komme, men har uttrykt sterkt ønske om at han vil bli kjent med oss ellers, bare i andre omgivelser enn et bryllup. Det blir litt for mye for han nå, i og med at han ikke kjenner noen som han sa. Man er altså forskjellige!

[Gjest Gjest]

Evangelia, min mening er at dersom en av mine gode venner ber om å få ta med seg noen, så er det en grunn til at h*n spør om det og dermed vil jeg selvfølgelig at h*n skal få ta med seg vedkommende. Uansett hvem det er egentlig! Jeg ønsker jo at min venn skal få det trivelig i selskapet! Noe annet tyder jo på ren og skjær egoisme - i så fall vil jeg bare ha henne der for min skyld - ikke for at hun skal kose seg. Jeg fatter ikke at dere overhode kan tenke tanken at det skulle være et frekt ønske for å være ærlig!

Selvfølgelig er det også greit å takke nei, enten det gjelder venner eller partnere/følge. Vil man ikke så vil man ikke. Enkelt og greit!

[Susan Sto Helit]

Evangelia, min mening er at dersom en av mine gode venner ber om å få ta med seg noen, så er det en grunn til at h*n spør om det og dermed vil jeg selvfølgelig at h*n skal få ta med seg vedkommende. Uansett hvem det er egentlig! Jeg ønsker jo at min venn skal få det trivelig i selskapet!

←

Hmm.. Jeg går da ut ifra at mine venner kan ha det hyggelig sammen uten å måtte ta med seg noen... Hvis det er kjæresten det står og faller på, så kan h*n vel bare bli hjemme hos kjæresten!

Her inviterer man da sannsynligvis alle i sin nærmeste vennekrets, og dette betyr vel at de fleste har sine beste venner i dette bryllupet.

Har man så store problemer med å være borte fra kjæresten at man ikke kan gå på en fest med andre venner uten kjæresten, så synes jeg de har et problem!

[Gjest Evangelina]

Her jeg bor, og i min omgangskrets, har jeg aldri hørt om eller opplevd at man lar gjestene som ikke er i et parforhold ta med seg et tilfeldig følge. Som jeg skrev i et tidligere innlegg går man jo ut fra at de fleste (også de single) kjenner noen andre, og prøver å plassere deretter. Jeg har selv vært i bryllup som singel flere ganger, hos gode venner som har tenkt litt igjennom bordplasseringen og plassert folk som kjenner hverandre litt sammen.

Kanskje er det litt anderledes om man inviterer en gjest som faktisk ikke kjenner noen, (for vår del er ikke dette tilfelle) men sånn i utgangspunktet synes jeg det blir helt feil å la gjestene ta med seg følge når det ikke er en snakk om kjæreste/partner/mann. Økonomi er også et moment i dette, jeg ville heller, satt på spissen, invitert ti single venner (slik vi gjør) enn bare fem (fordi disse måtte få ha med seg noen, helt ukjente mennesker for oss). Egoisme har ikke noe med dette å gjøre, men det har derimot ønsket om å ha mennesker vi kjenner og setter pris på rundt oss på en slik dag. Nettopp fordi vi ønsker å dele dagen med dem, og ikke med en haug ukjente. (Jmf en annen tråd her, av Leo, hvor man diskuterer hvorfor folk inviterer i søkk og kav og folk de omtrent ikke kjenner).

MEN, det er selvsagt unntak, og jeg vil selvsagt at våre gjester skal kose seg!! De single vennene vi har er imidlertid velfungerende sosialt sett, og kjenner flere av gjestene. Man er forskjellige.

[Gjest Mamma Mø]

Hmm.

Synes det er en uting at man inviterer i par når man ikke kjenner den ene parten.

Voksne folk må da kunne kose seg på middag/fest uten å ha med kjæresten?

Bryllup er en dyr ting, og jeg ville heller prioritert at fem litt fjernere venner skal få komme, fremfor fem ukjente partnere.

Ellers er jeg helt enig med de som sier at det er frekt (sikkert ikke meningen, men likevel) å spørre om å få ta med seg noen. Meg bekjent bruker brudepar ofte lang tid på gjestelisten, så jeg regner med at det som står på invitasjonen er nøye gjennomtenkt.

Noen som ville mast seg til at ny kjæreste skal få være med i barnedåp? Pappas 60-årslag? Anyone?

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med dere i at man selvfølgelig ikke inviterer ukjente på bekostning av egne venner. De får komme i tillegg.

Og Evangelina - jeg tror at du og jeg er grunnleggende enig, bortsett fra dette (rett meg om jeg tar feil):

Poenget som jeg mener er nemlig at en del av dere reagerer veldig sterkt og atpåtil mener at vennene deres er frekke dersom de ber om å få ta med seg et følge. Det synes jeg er utrolig respektløst, bitchy og egoistisk å bare tenke...

[Susan Sto Helit]

Poenget som jeg mener er nemlig at en del av dere reagerer veldig sterkt og atpåtil mener at vennene deres er frekke dersom de ber om å få ta med seg et følge. Det synes jeg er utrolig respektløst, bitchy og egoistisk å bare tenke...

←

Jeg synes det er bitchy, egoistisk og respektløst å spørre om å få lov til å ta med seg følge når de er invitert uten. (Da har du ingen respekt for all den tiden vi har sittet og tenkt på hvem som skal få komme og hvem som ikke skal få komme)

Det er faktisk hverken tradisjon eller en naturlig ting her i Norge at man inviterer par! Man kan velge bare å invitere venne, uten deres partnere, med mindre begge i et par er nære venner! (Dette er helt normalt, og helt greit!)

Henger meg på mamma mø, hadde du bedt om å få ta med deg følge i barnedåp?

[Gjest Gjest]

Ehm, gjest over; diskusjonen her har vel først og fremst gått på gjester som ønsker å spør om å få ta med seg noen, ikke som i partner men som i "en å komme sammen med". Og hvorvidt dette er frekt. (Noe jeg personlig i høyeste grad synes at det er).

←

Sånn som jeg skjønner hovedinnlegget dreier det seg om et nær sagt hypotetisk spørsmål om han kan ta med ei jente han nettopp har møtt NÅ (et halvt år, nesten, før bryllupet) OM de blir sammen. Om et halvt år har de kanskje vært sammen ... et halvt år, eller det er ikke en problemstilling lengre; de er IKKE sammen om et halvt år. Personlig synes jeg ikke dette er et veldig frekt spørsmål, selv om jeg selv forholder meg "ukreativt" til innbydelser; jeg begynner liksom ikke straks å tenke på hvem fler jeg kan invitere... Er ikke min samboer invitert, tar jeg han ikke med, liksom. Men jeg synes også det er litt forskjell mellom kaffe (hvor man betaler for alkoholen) og middag - jeg KUNNE spurt om å få ta med samboeren til kaffen om det var kun en slik invitasjon jeg selv hadde.

(ellers finnes det nok av de som synes kaffeinvitasjon i seg selv er så frekt at de svarer nei til alle slike)

Uansett er det så mange meninger om dette, også blant de som har arrangert bryllup selv, at jeg mener det bør være mulig å forstå at spørsmålet ikke trenger å være MENT frekt eller vanskelig. Jeg synes det er litt stusslig når folk blir rent ut opprørt over et spørsmål man bare kan svare nei på. Å krangle om å få ha med seg flere, slik Veslo opplevde, synes jeg derimot er ekstremt frekt av gjesten.

Det er vel ikke nevnt her tidligere, men jeg fikk inntrykk av at han som spurte (eller var de to?) var en kamerat av brudgommen. Kanskje det hadde stilt seg annerledes om det var en venninne av BRUDEN som hadde spurt pent? At man tolker sprøsmålet litt etter hvor godt man kjenner den som spør, og hvem som styrer med arrangementet? Det vil jeg nesten tro er ganske menneskelig - jeg hadde hatt større problemer med å svare rett fram på et slikt spørsmål fra en person jeg ikke kjenenr veldig godt, enn om det var ei god venninne som spurte.

[Gjest Gjest]

Henger meg på mamma mø, hadde du bedt om å få ta med deg følge i barnedåp?

←

Begravelse da? Jeg går aldri i begravelser hvir jeg ikke har fått invitasjon en måned i forveien, men jaggu tar jeg med meg kjæresten, også på tilstelningen etterpå.

[Gjest Gjest]

Sensommerbruden - du understreker egentlig bare poenget mitt. Det handler ikke om hva som er tradisjon, bryllupsskikk eller hva som helst, det handler bare om hva slags relasjon du egentlig har til dine venner. Dersom du oppfatter det som utrolig frekt at en venn av deg spør et enkelt spørsmål så burde du kanskje tenke deg om.

Og dersom det nå er sånn at du har lagt ned "all den tiden vi har sittet og tenkt på hvem som skal få komme og hvem som ikke skal få komme" - så si "nei beklager" da. Det er reaksjonen deres jeg reagerer på. Jeg forstår ikke hvorfor dere får så utrolig blå tær av en så uskyldig ting.

Det er etter min mening "normalt og helt greit" å kunne kommunisere med sine venner uten å reagere på den måten der...

[Gjest Gjest]

Så kom det to gjester i mellom, hvis det ikke ble oppfattet... Den første av dere er jeg forresten veldig enig med!

[Gjest Mamma Mø]

Jeg har ALDRI fått invitasjson til begravelse en måned i forveien

Du må kjenne noen veldig godt organiserte mennesker...

Men prinsippet er det samme; jeg ville ikke tatt med meg en ny kjæreste i en begravelse. Og ærlig talt, hvilken ny kjæreste ville ha lyst til å gå i begravelsen til noen man ikke kjente? Ikke akkurat den koseligste måten å treffe familien på...

Poenget er og blir det samme; man MÅ ikke tenke at alle gjester skal komme i par. Det er fullt mulig å gå alene i sosiale sammenhenger som dette uten at det blir rart. Særlig med tanke på at de som inviterer har begrenset med økonomi/plass osv til å invitere 20 mennesker de strengt tatt ikke kjenner.

[Gjest Evangelina]

Jeg synes det er bitchy, egoistisk og respektløst å spørre om å få lov til å ta med seg følge når de er invitert uten. (Da har du ingen respekt for all den tiden vi har sittet og tenkt på hvem som skal få komme og hvem som ikke skal få komme)

Det er faktisk hverken tradisjon eller en naturlig ting her i Norge at man inviterer par! Man kan velge bare å invitere venne, uten deres partnere, med mindre begge i et par er nære venner! (Dette er helt normalt, og helt greit!)

←

Og jeg er hjertens enig!