Overgangsalderen. HJELP

[AnonymBruker]

Hei 
^Jeg har altså opplevd både å bli kokende varm, iskald og deprimert. Gudene vet...Som om kniver har stukket inn i eggstokkene. Hatt mensen to ganger på en måned. Og det er ekstremt vondt og kraftig. 
Deprimert og full i angst. Det verste er humøret der jeg har blitt enormt deprimert. Har våknet om natten for jeg føler som om jeg har en ovn innvendig. Jeg er ganske ung enda, så dette er jo forvirrende for meg. Jeg er ikke engang 50 år. Men jeg har slitt som pokker, Er det noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: f2698...b77

[AnonymBruker]

nei, ikke foreløpig. Men hvis jeg kommer ut i noe sånt som du beskriver kommer jeg til å oppsøke alle tenkelige eksperter inntil symptomene forsvinner 

Problemet er vel bare at det ikke finnes så mange eksperter. Går man tli en mannlig lege får man slengt i trynet at "det er bare overgangsalder. Det går over". 

Anonymkode: 227f8...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

nei, ikke foreløpig. Men hvis jeg kommer ut i noe sånt som du beskriver kommer jeg til å oppsøke alle tenkelige eksperter inntil symptomene forsvinner 

Problemet er vel bare at det ikke finnes så mange eksperter. Går man tli en mannlig lege får man slengt i trynet at "det er bare overgangsalder. Det går over". 

Anonymkode: 227f8...48e

Jeg har en mannlig, gammel lege. Han sa til meg: Hvis du ikke har mistet mensen i ett år, så er du ikke i overgangsalderen. Meen det er en myte. Tull og tøys. Jeg snakket med en sykepleier, som er circa min alder. Og hun visste akkurat hva jeg snakket om. 

Anonymkode: f2698...b77

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ❤️ Jeg var 38 når jeg fikk mine første hetetokter.

Kontakt lege. Kroppen din trenger østrogen OG en liten dose testosteron. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg oppsøkt hjelp. 

Google det, søk opp all kunnskap du klarer for allmennleger vet svært lite eller ingenting om overgangsalderen. 

Anonymkode: 1a9cc...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg føler med deg ❤️ Jeg var 38 når jeg fikk mine første hetetokter.

Kontakt lege. Kroppen din trenger østrogen OG en liten dose testosteron. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg oppsøkt hjelp. 

Google det, søk opp all kunnskap du klarer for allmennleger vet svært lite eller ingenting om overgangsalderen. 

Anonymkode: 1a9cc...88c

Så utrolig snill du er. Takk, jeg skal gjøre akkurat det du skriver her. Jeg skal også ta en blodprøve for å finne ut av dette. For jeg sliter virkelig. Og da skal jeg ta hormonplaster eller hva jeg kan gjøre. 

Anonymkode: f2698...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 
^Jeg har altså opplevd både å bli kokende varm, iskald og deprimert. Gudene vet...Som om kniver har stukket inn i eggstokkene. Hatt mensen to ganger på en måned. Og det er ekstremt vondt og kraftig. 
Deprimert og full i angst. Det verste er humøret der jeg har blitt enormt deprimert. Har våknet om natten for jeg føler som om jeg har en ovn innvendig. Jeg er ganske ung enda, så dette er jo forvirrende for meg. Jeg er ikke engang 50 år. Men jeg har slitt som pokker, Er det noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: f2698...b77

Jeg er 47 og har sympt på overgangsalder ennå mensen, men fått utskrevet alt av hormoner som er bra å ta når man begynner å kjenner på overgangen. I følge gynekologen jeg går til så bør «alle» damer over 40 år ta tilskudd så lenge det ikke er noe i veien for det. Du får skrevet ut mye naturlig nå (ikke syntetisk) som du kan bruke. Anbefaler deg gå til gynekolog. De ser ikke på blodprøver men mer alder og sympt. Overgangsymptomer er utallige. Bla https://www.volvat.no/aktuelt/34-tegn-pa-overgangsalder/

Anonymkode: 07836...31b

[AnonymBruker]

Ingen av legene jeg har vært hos har sagt at jeg trenger hormoner.

Har hetetokter, sover dårlig, stiv og støl, har blitt tynn i håret og nedstemt.

Fikk kun resept på Vagifem for sår skjede, men de blir jeg kvalm og får migrene av.

Anonymkode: 3095f...2b9

[AnonymBruker]

Det du opplever er helt normalt. Du er i perimenopausen, hvor det faktisk er mer krøll med hormonene enn etter du er ferdig med overgangen. Begge tilstander kan medføre plager som kan (og ofte bør) behandles med hormontilskudd, men førstnevnte er mer opp-og-ned tilfeldig kaos, mens sistnevnte er mer stabilt lave nivåer.

Anbefaler absolutt gynekolog. Jeg var hos fastlegen to ganger med klassiske symptomer, men fikk beskjed om at det sannsynligvis bare var angst og tilfeldigheter... 🙄 Etter time hos gynekologen gikk jeg rett på apoteket og hentet resepten og problemet var løst. Hadde jeg lyttet til fastlegen kan det hende det hadde utviklet seg til kreft, siden et av problemene var svært fortykket livmorslimhinne som jeg ikke hadde høy nok progesterontopp til å blø ut, selv om jeg blødde nesten hele tiden, og ofte ekstremt kraftige blødninger også.

Anonymkode: 1e62e...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en mannlig, gammel lege. Han sa til meg: Hvis du ikke har mistet mensen i ett år, så er du ikke i overgangsalderen. Meen det er en myte. Tull og tøys. Jeg snakket med en sykepleier, som er circa min alder. Og hun visste akkurat hva jeg snakket om. 

Anonymkode: f2698...b77

Han må ha ment at da er man sikker på at man har nådd overgangsalderen, et år etter siste menstruasjon, sier gynekologen min at man kan regne med å ikke få flere menstruasjoner. Men pre-overgangsalderen starter jo mange år før, og da kan man kjenne alle disse symptomene på overgangsalder. Oppsøk en gynekolog, ts, så får du god hjelp❤️

Anonymkode: 1e119...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde jeg lyttet til fastlegen kan det hende det hadde utviklet seg til kreft, siden et av problemene var svært fortykket livmorslimhinne som jeg ikke hadde høy nok progesterontopp til å blø ut, selv om jeg blødde nesten hele tiden, og ofte ekstremt kraftige blødninger også.

Dette var problem hos meg også i perimenopausen, jeg hadde fortsatt nok østrogen, som førte til at livmorslimhinnen vokste seg tykk, men ikke nok progesteron til å blø ut hinnen. Dermed vokste slimhinnen seg veldig tykk, over lengre tid. Dette kan utvikle seg til kreft dersom man går for lenge sånn. Derfor måtte jeg ta provera for å få blødninger den perioden, og gynekologen fulgte opp og passer på at livmorslimhinnen ble blødd ut. Dette hadde jeg ikke visst dersom jeg ikke hadde gått til gynekolog.

Anonymkode: 1e119...957

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette var problem hos meg også i perimenopausen, jeg hadde fortsatt nok østrogen, som førte til at livmorslimhinnen vokste seg tykk, men ikke nok progesteron til å blø ut hinnen. Dermed vokste slimhinnen seg veldig tykk, over lengre tid. Dette kan utvikle seg til kreft dersom man går for lenge sånn. Derfor måtte jeg ta provera for å få blødninger den perioden, og gynekologen fulgte opp og passer på at livmorslimhinnen ble blødd ut. Dette hadde jeg ikke visst dersom jeg ikke hadde gått til gynekolog.

Anonymkode: 1e119...957

Kan jeg spørre hvordan du merker dette? Og kan jeg spør hvor gammel du var da det skjedde? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei 
^Jeg har altså opplevd både å bli kokende varm, iskald og deprimert. Gudene vet...Som om kniver har stukket inn i eggstokkene. Hatt mensen to ganger på en måned. Og det er ekstremt vondt og kraftig. 
Deprimert og full i angst. Det verste er humøret der jeg har blitt enormt deprimert. Har våknet om natten for jeg føler som om jeg har en ovn innvendig. Jeg er ganske ung enda, så dette er jo forvirrende for meg. Jeg er ikke engang 50 år. Men jeg har slitt som pokker, Er det noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: f2698...b77

Anbefaler Askergynekologen hvor det bare jobber damer.

De har hjulpet meg og et par av mine venninner fra hetetokter, hjernetåke, humør osv. To av mine venninner har virkelig fått et nytt liv! Jeg også, men jeg hadde ikke så ekstreme plager i utgangspunktet.

Jeg reiste i to timer for å komme til Asker, verdt det! 

Anonymkode: 88825...3cf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Anbefaler Askergynekologen hvor det bare jobber damer.

De har hjulpet meg og et par av mine venninner fra hetetokter, hjernetåke, humør osv. To av mine venninner har virkelig fått et nytt liv! Jeg også, men jeg hadde ikke så ekstreme plager i utgangspunktet.

Jeg reiste i to timer for å komme til Asker, verdt det! 

Anonymkode: 88825...3cf

Takk for tipset! Det skal jeg også gjøre. 

Jeg er forresten 43, og har mensen og ikke egentlig hetetokter. Men fra å ha lange sykluser har jeg nå korte, og plutselig har jeg fått angst og vanvittig pms

Anonymkode: 86a34...376

[AnonymBruker]

Det går an å ta en blodprøve for å finne ut om du er kommet dit.

Jeg slet med kraftige blødninger i flere år, tok blodprøve men var ikke kommet i overgangsalder, men det var endring i hormoner. Jeg har altså vært forstadiet fra jeg var 49 (7 år). Deretter mensen hver 3 mnd og nå hver 6 mnd. Håper nå jeg ikke får mensen på 1 år, mars var siste gang. Gleder meg faktisk til å slippe mer mens. Har ikke slitt med depresjoner, men har hatt mye dødsfall i nære relasjoner siste årene og tatt det tungt i månedsvis. Mulig det er en kombinasjon der. Hetetoktene har kommet 2 siste årene og siden jeg var vært frysepinn hele livet var det godt å få litt varme i kroppen. 

Anonymkode: 590bd...63c

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan du merker dette? Og kan jeg spør hvor gammel du var da det skjedde? 

Jeg merket det ikke selv, jeg gikk til gynekolog for å snakke om overgangsalderen, fordi jeg hadde hatt så uregelmessige blødninger i lengre tid, bl.a flere måneders opphold. Ved undersøkelsen så hun at livmorslimhinnen var veldig tykk, og da forklarte hun hvorfor, og hvor viktig det var å ta provera for å få blø ut slimhinnen. Hvis slimhinnen likevel ikke ble blødd ut, selv med provera, så hadde jeg måttet ha time til utskraping. Hun sa det var veldig vanlig å få overskudd av østrogen i perimenopausen.

Anonymkode: 1e119...957

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan du merker dette? Og kan jeg spør hvor gammel du var da det skjedde? 

Glemte å skrive hvor gammel jeg var. Jeg begynte å få uregelmessige blødninger og migrene for første gang i mitt liv når jeg var 44 år. Var vel ca 47 år når gynekologen nevnte dette. Var 48 år når gynekologen kunne konstantere overgangsalder, da østrogene også hadde falt, da trengte jeg ikke lenger ta provera. Og i perioden jeg brukte provera, trengte jeg bare ta kurer hver 3.mnd dersom jeg ikke hadde fått blødning den perioden. Det var visst ok så lenge man fikk blødninger ca hver 3.mnd😊

Anonymkode: 1e119...957

[AnonymBruker]

Bil en ha profesjonell hjelp når en merker hormonell forstyrrelse pga begynnende overgangsalder så oppsøker en gynekologen, enkelt og greit . 
Desse fastlegene har ikke spesialkompetanse på dette området, og dermed kan du få råd som spriker i forhold til de rådene du vil få av en gynekolog 

Anonymkode: d93ae...2c3

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Glemte å skrive hvor gammel jeg var. Jeg begynte å få uregelmessige blødninger og migrene for første gang i mitt liv når jeg var 44 år. Var vel ca 47 år når gynekologen nevnte dette. Var 48 år når gynekologen kunne konstantere overgangsalder, da østrogene også hadde falt, da trengte jeg ikke lenger ta provera. Og i perioden jeg brukte provera, trengte jeg bare ta kurer hver 3.mnd dersom jeg ikke hadde fått blødning den perioden. Det var visst ok så lenge man fikk blødninger ca hver 3.mnd😊

Anonymkode: 1e119...957

Ok takk for svar! Jeg har en del plager som jeg er usikker på skyldes noe hormonelt, men har fremdeles regelmessige blødninger. Er 41 da. Men er vel en glidende overgang noen år før det skjer noe mer.  Lurer bare litt på når man ev bør gjøre noe med det.. Sikkert best å ta kontakt med en gynekolog:) 

[svartkatt]

Så en video der det ble sagt at overgangen er kun en dag, dagene før med alle plager og symptomer er perimenopause. Selve menopause eller overgangen er den dagen du har vært uten menstruasjon i 12 måneder. Fra dagen etter heter det post menopause.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Memorangen said:

Ok takk for svar! Jeg har en del plager som jeg er usikker på skyldes noe hormonelt, men har fremdeles regelmessige blødninger. Er 41 da. Men er vel en glidende overgang noen år før det skjer noe mer.  Lurer bare litt på når man ev bør gjøre noe med det.. Sikkert best å ta kontakt med en gynekolog:) 

Jeg er den andre AB-en med samme problem. Det kan komme glidende, eller det kan komme som kastet på. Du bør uansett sjekke med gynekologen. Det kan være ting som skjer i kroppen som ikke merkes av oss, og det krever en mer grundig undersøkelse enn fastlegen kan gjennomføre Hos meg begynte det rett etter jeg hadde blitt 41, og de aller første symptomene var søvnproblemer (fikk bare 4 timer per natt), tidvis lett halsbrann, og konstante milde til moderate magesmerter (alltid i det som for meg kjentes ut som magesekken), samtidig som magen helt plutselig hadde begynt å reagere på veldig mange vanlige matvarer, ikke bare de som er typisk harde for magen.

Et par måneder senere var det humørsvigninger med vekslende tårer og voldsomt sinne (helt ulikt meg), et par hetetokter, intens nedstemthet (som alltid gikk over etter kort tid), og en måned uten mensen.

Måneden etter dette igjen begynte mensen å oppføre seg merkelig, hvor jeg blødde 3 uker i strekk. Dette var alt fra spotting til "normal" mengde blod. Slik fortsatte det i 5 måneder, men fikk i tillegg 1-2 dager per måned med kraftig blødning. Jeg hadde null energi og motivasjon og tenkte vel bare "Jaja. Blør jeg ihjel så blør jeg ihjel".

Mensen hoppet plutselig over 2 måneder, og deretter kom det 6 måneder med blødninger (ikke lenger noe spotting) enten 3 uker i strekk eller hele måneden. Denne gangen økte de kraftige blødningene både i intensitet og varighet, slik at jeg til slutt var oppe i 7 dager per måned med menstruasjon så kraftig at jeg fullstendig  blødde ut en rosa OB på 20 minutter, og kunne blø ut senga selv med to nattbind, tampong og håndkle. Syntes det var ekkelt å forlate hjemmet, fordi jeg var avhengig av å skifte så ofte, og det kunne i tillegg bli søl fordi det bare pumpet ut når jeg satt med ned på toalettet. Jeg måtte ha med skift i veska, og gikk kun i svarte klær sånn i tilfelle. Hadde i tillegg store blodklumper (tenk mellomstore plommer), som tettet sluket når jeg dusjet slik at jeg måtte ha med plastpose for å plukke dem ut av hårfangeren.

På dette tidspunktet måtte jeg til legen igjen fordi jernlagrene var tomme, og jeg fikk endelig henvisning til gynekolog. Nå har jeg tatt både Provera og jerntabletter i 4 måneder og føler meg nesten som meg selv igjen. Jeg har fortsatt humørsvigninger og sover mindre enn normalt, men det er håndterbart nå som jeg slipper kaosblødninger i tillegg.

Gynekologen sa at jeg hadde helt klassiske symptomer, men dette er jo ikke noe flertallet er klar over. Alle har hørt om hetetokter og humørsvigninger, men hvor mange av oss visste på forhånd at det å blø i ukesvis, blø ut plommeblodklumper eller plutselig bli allergisk mot mat var noe vi kunne forvente? Å ikke få sove mer enn 4 timer for så å våkne opp full av energi (som på sikt blir til null energi fordi det er hardt for kroppen)? Jeg visste heller ikke at konsentrasjons- og hukommelsesproblemer var noe jeg, i starten av 40-årene, hadde stor sjanse for å få. Alle får jo ikke de samme problemene, men jeg kjenner at det hadde vært veldig greit å være forberedt på dette kaoset, og vite at det var hjelp å få...

Anonymkode: 1e62e...ff5