Ny mann flyttet inn til min eks kone og våre barn samme dag jeg flyttet ut

[AnonymBruker]

Heisann.

For ett år siden ca fikk min eks kone jobb der hun er oppvokst, altså hjemstedet hennes fordi hun ikke fikk noe jobb der vi bodde, nemlig mitt hjemsted. Vi bodde her sammen i 12 år. Vi har 3 felles barn i barneskole alder. Etter 3 måneder fant hun ut av vi skulle flytte til hjemstedet hennes fordi hun jobbet der mens jeg hadde fast jobb her hjemme. Jeg nølte veldig på dette og syns det gikk litt fort i svingene mtp ungene har vokst opp her og har alle vennene sine her og jeg i fast jobb. Men hun var fast bestemt på dette. Så flyttinga skjedde... 

Jeg fortsette jobbe her pga fast jobb så jeg uke pendlet, bodde i huset vårt når jeg var på jobb og reiste hjem til nye plassen når jeg hadde fri. Jobber skiftarbeid.

Mens jeg jobbet vekke så begynte ting å skurre. Ungene begynte å nevne at en mann var mye på besøk hos di mens jeg var på jobb. Unger er alltid ærlige😆 Dette er en kollega av hun. Jeg begynte å føle meg beskymret og spurte henne mye spørsmål om denne mannen og ditt og datt, men jeg følte/viste at hun løy til meg hele tiden. Tiden gikk sin gang fremover og jeg fant ut av hun hadde vert utro mot meg. Nemlig denne mannen. Jeg fikk endelig alle svar på mine bekymringer. 

Så dum snill som jeg er så gikk vi parterapi for å prøve å fikse opp i problemene våre. Jeg ville fortsatt være sammen med henne mtp barna. Starte på nytt igjen. 

Måneder gikk og vi prøvde å få til forholdet med terapi men uten hell. Jeg klarte ikke å stole på henne mer og det ødela mye mer av forholdet i følge hun. Jeg hadde ikke matlyst(gikk ned 8 kg) og hadde mye søvnvansker fordi jeg var så redd og beskymret om hva som foregikk når jeg var vekkreist på jobb, stengte meg helt inne...Ungene sa ingenting mer om denne mannen fordi di hadde fått beskjed fra moren at di ikke skulle nevne noe til meg om han. Har vert sånn i hele år...Noe jeg synes er veldig dårlig gjort ovenfor barna🙁

Rett før sommeren sa jeg opp min faste jobb og fikk meg ny på det nye hjemstedet vårt. Uka før jeg begynte i min nye jobb fant vi ut av at vi skulle gå ifra hverandre. Verden min raste rett og slett. 

Vi fortsatte å bo sammen gjennom sommeren pga jeg nylig hadde begynt i ny jobb og til en av oss fant en annen plass og bu. 

Nå nylig har jeg flyttet tilbake hvor jeg er ifra og begynt i min gamle jobb igjen. Problemet her er at når jeg flyttet ut så flyttet denne mannen inn samme dag og bor der den dag i dag. Dette er noe hun og han nye har planlagt, Noe jeg synes er veldig dårlig gjort mtp ungene.

Jeg er veldig fortvilet, lei meg og tenker mye på ungene nå for tiden. Det er hun som har di siden dem går på skolen der. Jeg har di berre i helger.  

Historien er mer men orker ikke skrive alt...

Er du noen som kan hjelpe meg eller har noe innspill på hva jeg skal gjøre eller har opplevd dette selv? 

Hilsen en fortvilet og sliten pappa.

Anonymkode: 9416b...710

[AnonymBruker]

Herregud, stakkars deg og stakkars barna dine. Det må nok være veldig turbulent for dem å oppleve dette! De blir revet bort fra alt de kjenner på veldig kort tid, både den skolen de har gått på med vennene sine og så samlivsbruddet deres, og oppå det hele flytter en mann inn i hjemmet deres direkte etter du har flyttet ut. 

Jeg tenker at hvis dere ikke har hatt møte på familievernkontoret enda, er det i alle fall på høy tid. Og jeg lurer veldig på hvordan barna dine egentlig har det oppi det hele med dette. 

Anonymkode: c7417...742

[AnonymBruker]

Stakkars deg, jeg har ingen praktiske råd, men dette var grusomt å lese 💔

Anonymkode: 13442...434

[AnonymBruker]

Stakkars deg og stakkars barn😨 Noe så egoistisk gjort å rive barna bort fra alt og bytte deg ut med en ny mann på den måten… 

 

Jeg har egentlig ikke så mange råd. Gjør det du kan for barna dine, sånn at de har det best mulig.
De skal vite at pappa er en trygg havn! 
 

Han mannen kan da ikke være helt oppegående heller, man flytter jo ikke inn på den måten med barn involvert 🙄 Her kan det fort hende mor har skutt seg selv i leggen og på sikt ødelagt et godt forhold til barna sine… desto viktigere er det nok at du forblir den trygge omsorgspersonen som viser at du setter barnas behov først. 

Anonymkode: 53066...bd5

[AnonymBruker]

Klem ❤️ Noen mennesker bare tenker ikke før de gjør ting. Ødelegge barns liv og et langt samliv. 

Anonymkode: f84f3...098

[AnonymBruker]

Her ville jeg ha gjort to ting:

1. Bestilt time hos fastlege slik at du kan få noen å prate med (støttesamtaler). Du trenger hjelp for å snakke om det som har skjedd, og for å ivareta barna dine. 

2. Ta kontakt med familievernkontoret (de tilbyr blant annet rådgiving, veiledning og kurs). Der kan du få hjelp og råd for å håndtere krisen som har oppstått. Og hvordan barna kan ivaretas på best mulig måte. Det er gratis.

Det finnes hjelp å få. Ta vare på deg selv oppi det hele. Barna trenger deg som en trygg havn, men du trenger verktøyene for å stå i rollen som pappa. Når du står i en krise, er det ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal ivareta barna.
 

Klem ❤️

Anonymkode: 5b620...520

[AnonymBruker]

Veldig leit at dette skjedde, forstår gått at du har det vondt. Og at ikke din ex har tenkt over at barna trenger tid før en ny mann plutselig flytter inn.

Har ingen gode råd uten om de 2 rådene lenger opp her om fastlegen og familievern kontoret. Veldig kjip og vond situasjon du og barna har havnet i.

Anonymkode: ec6ca...8d6

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon. Jeg har sett dette på nært hold før, bare at i mine tilfeller er det mannen som flytter inn med en ny med en gang. Du kan dessverre ikke bestemme hvem din ekskone skal flytte inn sammen med eller introdusere barna for. Det du kan gjøre er å sørge for støtte til deg selv og legge til rette for et godt samarbeid med henne. Familievernkontoret høres ut som en god idé. Og så får vi jo krysse fingrene for at dette blir et varig og godt forhold for din eks og at det er en mann som vil berike barnas liv slik at det tross alt kommer noe godt ut av det.  

Anonymkode: 3adeb...630

[AnonymBruker]

Hvis vi ser det fra hennes perspektiv så har hun altså bodd i 12 år der du kommer fra, hun har ikke jobb der og har åpenbart mistrivdes. Hva har du gjort for å støtte henne i det? Jeg tipper ganske lite. Hun har følt seg alene, uten støtte fra deg, og har derfor gjort noe for å bedre sitt eget liv. Det er som regel kvinner som vi ut av et forhold, mens mannen ikke kan forstå hva som er galt. Dette er nok et eksempel på det, hun har slitt lenge, du syns alt er fint. Ikke ett sted i innlegget ditt ser vi snev av forståelse for hvordan det er å bo på din hjemplass uten jobb, uten egen inntekt og da ofte uten å trives. Du ser deg selv, din hverdag og hvordan dine barn og din hverdag påvirkes. Hennes behov og hverdag sier du ingenting om, det er derfor det er slutt. Og nå er du den forsmådde mannen som ikke kan forstå hvorfor deres "lykkelige" forhold er over. Faktum er at hun fant noen som så henne, interesserte seg for henne, brydde seg og viste omsorg et annet sted, og tok det hun fikk der. Hun hadde ikke falt for en annen mann om deres forhold var bra, da hadde ikke døren vært på gløtt for ett nytt forhold. Det eneste jeg kan si meg enig i er at han flyttet inn raskt, og at det nok er en omveltning for barna. Men for barna er det nok like merkelig at du flytter etter dem, og så flytter du faktisk fra dem igjen når du ikke får være sammen med deres mor. Du får ikke viljen din, da stikker du. Hvordan oppleves det for barna tenker du? Du kan altså tenke på ditt beste i hverdagen, men mor skal ikke få tenke på det som er best for henne? Jeg skjønner godt at den parterapien strandet.

Det beste du kan gjøre for din egen del er å finne noen å snakke med, en kompis, fastlege, psykolog eller hvem som helst som kan lytte til deg. Og så må du bare innse at forholdet er over, og jobbe for å ha et godt forhold til dine barn den tiden dere er sammen, UTEN å snakke ned mor eller fritte dem ut om den nye mannen.  

Anonymkode: 7bd94...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis vi ser det fra hennes perspektiv så har hun altså bodd i 12 år der du kommer fra, hun har ikke jobb der og har åpenbart mistrivdes. Hva har du gjort for å støtte henne i det? Jeg tipper ganske lite. Hun har følt seg alene, uten støtte fra deg, og har derfor gjort noe for å bedre sitt eget liv. Det er som regel kvinner som vi ut av et forhold, mens mannen ikke kan forstå hva som er galt. Dette er nok et eksempel på det, hun har slitt lenge, du syns alt er fint. Ikke ett sted i innlegget ditt ser vi snev av forståelse for hvordan det er å bo på din hjemplass uten jobb, uten egen inntekt og da ofte uten å trives. Du ser deg selv, din hverdag og hvordan dine barn og din hverdag påvirkes. Hennes behov og hverdag sier du ingenting om, det er derfor det er slutt. Og nå er du den forsmådde mannen som ikke kan forstå hvorfor deres "lykkelige" forhold er over. Faktum er at hun fant noen som så henne, interesserte seg for henne, brydde seg og viste omsorg et annet sted, og tok det hun fikk der. Hun hadde ikke falt for en annen mann om deres forhold var bra, da hadde ikke døren vært på gløtt for ett nytt forhold. Det eneste jeg kan si meg enig i er at han flyttet inn raskt, og at det nok er en omveltning for barna. Men for barna er det nok like merkelig at du flytter etter dem, og så flytter du faktisk fra dem igjen når du ikke får være sammen med deres mor. Du får ikke viljen din, da stikker du. Hvordan oppleves det for barna tenker du? Du kan altså tenke på ditt beste i hverdagen, men mor skal ikke få tenke på det som er best for henne? Jeg skjønner godt at den parterapien strandet.

Det beste du kan gjøre for din egen del er å finne noen å snakke med, en kompis, fastlege, psykolog eller hvem som helst som kan lytte til deg. Og så må du bare innse at forholdet er over, og jobbe for å ha et godt forhold til dine barn den tiden dere er sammen, UTEN å snakke ned mor eller fritte dem ut om den nye mannen.  

Anonymkode: 7bd94...4fa

Herregud for et merkelig inlegg , snskk om å legge skylde på feil person 

Anonymkode: 1a5f6...b0b

[Sola de]

En god klem til deg  

Hvor gamle er barna deres? Om de er så gamle at de kan bestemme hvor de vil bo, så kan det kanskje være en eller flere av dem vil bo fast hos deg? Du bor jo på gamle hjemstedet deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Herregud for et merkelig inlegg , snskk om å legge skylde på feil person 

Anonymkode: 1a5f6...b0b

Det vet du strengt tatt ingenting om. Forskning viser at kvinner avslutter forhold når de er ulykkelige.

Anonymkode: 3adeb...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vet du strengt tatt ingenting om. Forskning viser at kvinner avslutter forhold når de er ulykkelige.

Anonymkode: 3adeb...630

Hele poenget er at hun har latt en annen mann flytte inn alt for fort, godt gjort å ignorere problemstillingen. 

Anonymkode: 0ab1e...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det vet du strengt tatt ingenting om. Forskning viser at kvinner avslutter forhold når de er ulykkelige.

Anonymkode: 3adeb...630

Da er man ikke utro og lsr ny mann flytte inn samme dag som den andre flytter ut

Anonymkode: 1a5f6...b0b

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det vet du strengt tatt ingenting om. Forskning viser at kvinner avslutter forhold når de er ulykkelige.

Anonymkode: 3adeb...630

Det er viktig å huske på at når kvinner er ulykkelig så kan de legge igjen moral, fornuft og empati på søppeldynga. Det er tross alt synd på kvinner, og de fortjener spesielle privilegier. Gud forby at prinsessedrømmen ikke går i oppfyllelse - ring psykologen - jeg får ikke oppmerksomhet!  

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvis vi ser det fra hennes perspektiv så har hun altså bodd i 12 år der du kommer fra, hun har ikke jobb der og har åpenbart mistrivdes. Hva har du gjort for å støtte henne i det? Jeg tipper ganske lite. Hun har følt seg alene, uten støtte fra deg, og har derfor gjort noe for å bedre sitt eget liv. Det er som regel kvinner som vi ut av et forhold, mens mannen ikke kan forstå hva som er galt. Dette er nok et eksempel på det, hun har slitt lenge, du syns alt er fint. Ikke ett sted i innlegget ditt ser vi snev av forståelse for hvordan det er å bo på din hjemplass uten jobb, uten egen inntekt og da ofte uten å trives. Du ser deg selv, din hverdag og hvordan dine barn og din hverdag påvirkes. Hennes behov og hverdag sier du ingenting om, det er derfor det er slutt. Og nå er du den forsmådde mannen som ikke kan forstå hvorfor deres "lykkelige" forhold er over. Faktum er at hun fant noen som så henne, interesserte seg for henne, brydde seg og viste omsorg et annet sted, og tok det hun fikk der. Hun hadde ikke falt for en annen mann om deres forhold var bra, da hadde ikke døren vært på gløtt for ett nytt forhold. Det eneste jeg kan si meg enig i er at han flyttet inn raskt, og at det nok er en omveltning for barna. Men for barna er det nok like merkelig at du flytter etter dem, og så flytter du faktisk fra dem igjen når du ikke får være sammen med deres mor. Du får ikke viljen din, da stikker du. Hvordan oppleves det for barna tenker du? Du kan altså tenke på ditt beste i hverdagen, men mor skal ikke få tenke på det som er best for henne? Jeg skjønner godt at den parterapien strandet.

Det beste du kan gjøre for din egen del er å finne noen å snakke med, en kompis, fastlege, psykolog eller hvem som helst som kan lytte til deg. Og så må du bare innse at forholdet er over, og jobbe for å ha et godt forhold til dine barn den tiden dere er sammen, UTEN å snakke ned mor eller fritte dem ut om den nye mannen.  

Anonymkode: 7bd94...4fa

Det her er da bare tull. Jeg bodde på min mann sitt hjemsted, mistrivdes i alle år, og han lovet at vi skulle flytte i alle år, men måtte bare vente litt. Jeg hadde og dårlig jobb. Og da han og sluttet å bry seg om meg. Så gikk jeg fra han, og var singel i over 1 år, etter vi gikk fra hverandre. 

Denne damen har jo vært utro med denne mannen, over lang tid, rett foran barna sine, i deres hjem. Og den dagen mannen hennes flyttet inn, flytter han inn. Det er galskap. For det første gjør man ikke sånn mot mannen sin. Og man gjør i hvert fall ikke det mot barna sine. Og ganske sikker på at de eldste barna kommer til å mislike mor grunnet dette.

Ganske sikker på at den flyttingen hennes tilbake til hjemstedet, var godt planlagt og. Da hun der allerede var på vei ut av forholdet.

Anonymkode: 6b182...1ec

[AnonymBruker]

Du burde ikke flyttet tilbake, du burde blitt hos ungene dine og hatt dem 50/50. Det er kanskje ikke for sent for det?

Anonymkode: 75635...4f3

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (43 minutter siden):

Det er viktig å huske på at når kvinner er ulykkelig så kan de legge igjen moral, fornuft og empati på søppeldynga. Det er tross alt synd på kvinner, og de fortjener spesielle privilegier. Gud forby at prinsessedrømmen ikke går i oppfyllelse - ring psykologen - jeg får ikke oppmerksomhet!  

 

 

Hvem såret deg? 

Anonymkode: 0ab1e...35b