Oppvåkning, tredje øyet, noen med innsikt?

[AnonymBruker]

Jeg må lufte noe her jeg grubler på. I hele vinter og vår har jeg hatt perioder jeg har vært ekstremt trøtt, virkelighetsfjern og henfalt en del i dagdrømmer. Jeg har vært i full jobb og alt sånt, men ikke orket så mye utenom. Tatt flere tester, og alt fint bortsett fra litt lave vitaminnivåer, og jeg tar kosttilskudd for de. Har følte hjalp, og har følt meg mer som meg selv igjen i sommer, men fremdeles litt i «tåka» og drømmer ekstremt livaktig. Så den ene dagen stod jeg på gata da en mann på siden av meg smilte veldig til meg og sa «Å, så spennende tider for deg» Jeg sa Unskyld, hva mener du? Så klappet han seg på panna og sa «Ja? Siden du holder på å våkne opp?» Når jeg da sa hva snakker du om, blander du meg med noen andre? Så bare lo han og gikk avsted. Jeg er ikke så spirituell av meg, men litt åpen og nysgjerrig av natur, og vet jo hva det tredje øyet er sånn ca og har lest litt om det etterpå. Men jeg holder ikke på med sånt? Men jeg klarer ikke riste av meg denne følelsen heller. Er det noen som har noe erfaring med dette? Eller har jeg bare tilfeldigvis truffet en rar person og overtenker? 😂 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

Det er ingen tilfeldigheter, meningsfylte sammentreff, ja, eller synkronisiteter som man kaller det, men ikke tilfeldigheter. Jeg tror du kan være inne i en fase der du våkner opp. Det betyr egentlig bare at du rister av deg illusjonen om vår verden og våre liv som så mange lever i. Konsekvensen er både stor og liten. Buddha sa: før oppvåkningen: hent vann, hugg ved. Etter oppvåkningen: hent vann, hugg ved. 
 

 

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen tilfeldigheter, meningsfylte sammentreff, ja, eller synkronisiteter som man kaller det, men ikke tilfeldigheter. Jeg tror du kan være inne i en fase der du våkner opp. Det betyr egentlig bare at du rister av deg illusjonen om vår verden og våre liv som så mange lever i. Konsekvensen er både stor og liten. Buddha sa: før oppvåkningen: hent vann, hugg ved. Etter oppvåkningen: hent vann, hugg ved. 
 

 

Anonymkode: 8f124...eb1

Takk for svar 😊 men kan dette skje av seg selv? Når jeg leser om dette får jeg inntrykk av at folk aktivt oppsøker dette ved yoga, meditering og slike ting. Jeg har heller ikke opplevd noe traumatisk , lever nok et ganske A4 liv og er tilfreds med det. Jeg har ikke gjort noe for å aktivere dette, dette bare kom over meg. Men jeg likte det Buddha sitatet ditt, og det roet meg. Jeg har vel blitt litt stresset på en måte av den mannen, og nesten følt at det er noe jeg må gjøre på en måte. Takk 😊

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

Etter min erfaring er det sånn at jo mer jeg dytter, jo tregere går det. Så jeg bare lar min prosess flyte av seg selv.

 

Anonymkode: f841c...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar 😊 men kan dette skje av seg selv? Når jeg leser om dette får jeg inntrykk av at folk aktivt oppsøker dette ved yoga, meditering og slike ting. Jeg har heller ikke opplevd noe traumatisk , lever nok et ganske A4 liv og er tilfreds med det. Jeg har ikke gjort noe for å aktivere dette, dette bare kom over meg. Men jeg likte det Buddha sitatet ditt, og det roet meg. Jeg har vel blitt litt stresset på en måte av den mannen, og nesten følt at det er noe jeg må gjøre på en måte. Takk 😊

Anonymkode: 1fdc3...3ee

Vi har alle ulike veier til oppvåkningen. Min vei har vært via veldig store traumer som jeg har måttet bearbeide i voksen alder. Jeg tror det kan være knytta til våre livsoppgaver. Det føles som at jeg skal hjelpe andre mennesker gjennom traumer etter å ha funnet en vei gjennom mine egne. Det kunne jeg ikke gjort uten å selv ha opplevd det. Kanskje dine oppgaver her i livet har med andre ting å gjøre og at du derfor skal ha en «lettere» vei til oppvåkninga. Jeg vet ikke altså, så klart, men jeg bare tenker høyt. 
 

Du behøver ikke å gjøre noe annet enn å la ting skje slik de skal. Du trenger ikke å styre det i noen retning hvis ikke du vil. Det trenger ikke en gang å bety at noe i livet ditt må forandre seg. Men du forandrer deg. Det Buddha-sitatet betyr jo også det. Du lever fremdeles dette livet, men etter oppvåkningen erfarer du det annerledes. Det kan bety omveltninger, men må ikke det. Jeg tror det viktigste er at du følger det du intuitivt trekkes mot og er villig til å stå åpen for det som kommer din vei. 

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

En ting til jeg tenkte på (meg som skrev over). Hva om det er sånn at du i mange liv tidligere allerede har gått gjennom masse motgang og streben etter denne oppvåkningen, mens du i dette livet skal ha en lett vei til noe du allerede har oppnådd, slik at du skal bruke det til noe spesielt i dette livet? Være akkurat den forelderen ditt barn trenger f eks, eller hjelpe andre på noe vis gjennom din egen oppvåkning. Bare en tanke ☺️ 

og egentlig er det jo noe vi alltid allerede er. Oppvåkningen er jo egentlig bare å være det vi alltid har vært, men at vi i denne veldig motsetningsfylte og tunge dimensjonen glemmer det og derfor må jobbe gjennom noen av de lagene av glemsel som ligger og blokkerer for den virkeligheten. Beklager om dette ble tåkeprat 😅

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

Våkne fra hva?

Anonymkode: a5d1a...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

En ting til jeg tenkte på (meg som skrev over). Hva om det er sånn at du i mange liv tidligere allerede har gått gjennom masse motgang og streben etter denne oppvåkningen, mens du i dette livet skal ha en lett vei til noe du allerede har oppnådd, slik at du skal bruke det til noe spesielt i dette livet? Være akkurat den forelderen ditt barn trenger f eks, eller hjelpe andre på noe vis gjennom din egen oppvåkning. Bare en tanke ☺️ 

og egentlig er det jo noe vi alltid allerede er. Oppvåkningen er jo egentlig bare å være det vi alltid har vært, men at vi i denne veldig motsetningsfylte og tunge dimensjonen glemmer det og derfor må jobbe gjennom noen av de lagene av glemsel som ligger og blokkerer for den virkeligheten. Beklager om dette ble tåkeprat 😅

Anonymkode: 8f124...eb1

Du har gitt meg mye å tenke på her 😊 Nå liker jeg å tro at jeg er åpen og nysgjerrig, og tror nok det er mer mellom himmel og jord, men likevel vet jeg ikke helt om jeg tror på tidligere liv og liknende - jeg tenker vel mer at ingen vet og alt er mulig - men det er ikke noe jeg grubler aktivt på. Men ett eller annet foregår tydeligvis med meg dette året, og legen har tatt meg på alvor og sjekket både det ene og andre, så det er ikke noe fysisk forklaring på dette. Men jeg føler meg roligere nå, og tenker jeg får bare se hva som skjer, og at dette er ikke noe farlig. Kanskje det handler om noe så enkelt som å glede seg og undre seg over livet og alt man opplever igjen, ikke sitte fast i hverdagsbekymringer og krav…? Jeg ble nok litt satt ut av denne mannen også, at han på en måte kunne se dette om meg - uten å ha pratet med meg, eller hadde noe kjennskap til meg i det hele tatt. Hva så han?  Det virket så naturlig og åpenbart for han, nesten som når man ser noen høygravide og gratulerer 😅 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

Hvordan oppleves dette? Som befrielse fra noe? Eller at noe lander inni seg selv? 

Anonymkode: e7f8f...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan oppleves dette? Som befrielse fra noe? Eller at noe lander inni seg selv? 

Anonymkode: e7f8f...091

Nå vet jo ikke jeg om det er dette jeg opplever, så det hadde vært intressant dersom noen som har opplevd det deler sin erfaring 😊 Altså, jeg hadde ikke tenkt tanken en gang før denne mannen kommenterte det ut av det blå, og har jo som forklart i HI lurt på om jeg var syk på noe vis, tidl overgangsalder etc. Men å være langvarig trøtt og litt frakoblet som jeg har vært, tvinger jo på en måte fram å prioritere anderledes hva man bruker energien sin på… Jeg har nok lenge kommet sist i mitt eget liv, altså i den grad at barn, hus, jobb og forpliktelser krever sitt ( som det gjør for alle ), mens nå når jeg ikke klarer å gjøre alt «perfekt» så ser jeg at det går jo bra likevel. At det er lov å sitte en time på verandaen og høre på fuglene selv om oppvasken står, for å si det litt banalt. Jeg er ikke noe utpreget spirituell, men nå føler jeg en slags dragning mot å annerkjenne at ting ikke er helt som jeg har trodd - jeg kan ikke forklare det. Jeg føler liksom bare at jeg har noe på tungen, at jeg nesten husker noe på en måte. 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du har gitt meg mye å tenke på her 😊 Nå liker jeg å tro at jeg er åpen og nysgjerrig, og tror nok det er mer mellom himmel og jord, men likevel vet jeg ikke helt om jeg tror på tidligere liv og liknende - jeg tenker vel mer at ingen vet og alt er mulig - men det er ikke noe jeg grubler aktivt på. Men ett eller annet foregår tydeligvis med meg dette året, og legen har tatt meg på alvor og sjekket både det ene og andre, så det er ikke noe fysisk forklaring på dette. Men jeg føler meg roligere nå, og tenker jeg får bare se hva som skjer, og at dette er ikke noe farlig. Kanskje det handler om noe så enkelt som å glede seg og undre seg over livet og alt man opplever igjen, ikke sitte fast i hverdagsbekymringer og krav…? Jeg ble nok litt satt ut av denne mannen også, at han på en måte kunne se dette om meg - uten å ha pratet med meg, eller hadde noe kjennskap til meg i det hele tatt. Hva så han?  Det virket så naturlig og åpenbart for han, nesten som når man ser noen høygravide og gratulerer 😅 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

Ja, du får nesten vente og se hva dette vil åpne opp for deg. For meg har det åpna opp for en kunnskap om verden og livet som er mer som en indre viten jeg alltid har hatt. Det er liksom forbi tro og tvil, fordi det er en direkte erfaring av den større sammenhengen jeg (og du og alle og alt) inngår i. Det høres jo speisa ut om man ikke har erfart det. Erfarer du det, er det bare som det alltid har vært (og man kan fortsette å hente vann og hugge ved). Opplevelsen av dette er bortenfor språket og hvordan vi ganske begrensa kan tenke og kategorisere, så jeg er fullt klar over at det høres nesten sykt ut. Men den som vet, den vet. Jeg ville vært mer nysgjerrig enn redd om jeg var deg i hvert fall og forsøke så godt du kan og bare bli med. 
 

Veldig spennende med den mannen, syns jeg. Vi får gjerne høre det vi trenger når vi trenger det. Det rister deg jo litt ut av det vante sporet i hvert fall. Det er jo fint! ☺️

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan oppleves dette? Som befrielse fra noe? Eller at noe lander inni seg selv? 

Anonymkode: e7f8f...091

Det er en befrielse fra det man trodde man visste om verden. Veien dit kan være forvirrende og smertefull, men trenger nok ikke å være det. Samtidig faller jo alt på plass på en måte, men for min del går jeg litt inn og ut av det. Jeg glemmer meg bort igjen i menneskelivet og de definisjonene om den som gjør det lidelsesfullt å leve. Og så husker jeg det igjen, det jeg alltid egentlig vet og har tilgang på inni meg, som er ren væren og forbindelse til alt. 
 

Haha, beklager, dette er mine første spede forsøk på å beskrive hva det er jeg har opplevd gjennom min oppvåkning. Kanskje lar det seg aldri gjøre å beskrive helt 😅

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ja, du får nesten vente og se hva dette vil åpne opp for deg. For meg har det åpna opp for en kunnskap om verden og livet som er mer som en indre viten jeg alltid har hatt. Det er liksom forbi tro og tvil, fordi det er en direkte erfaring av den større sammenhengen jeg (og du og alle og alt) inngår i. Det høres jo speisa ut om man ikke har erfart det. Erfarer du det, er det bare som det alltid har vært (og man kan fortsette å hente vann og hugge ved). Opplevelsen av dette er bortenfor språket og hvordan vi ganske begrensa kan tenke og kategorisere, så jeg er fullt klar over at det høres nesten sykt ut. Men den som vet, den vet. Jeg ville vært mer nysgjerrig enn redd om jeg var deg i hvert fall og forsøke så godt du kan og bare bli med. 
 

Veldig spennende med den mannen, syns jeg. Vi får gjerne høre det vi trenger når vi trenger det. Det rister deg jo litt ut av det vante sporet i hvert fall. Det er jo fint! ☺️

Anonymkode: 8f124...eb1

Men det er akuratt det - jeg forstår egentlig hva du mener, selv om jeg ikke har ordene til å forklare det, og det er så snodig bare det , for hadde dette vært et år siden så hadde jeg ikke tenkt i de baner på seriøst vis.  Jeg føler veldig som sagt den følelsen man har når man har noe på tunga, når man prøver å huske noe og nesten har tak i det - men jeg vet ikke hva det er 😂 og jeg føler på en måte at jeg er «i» noe, lufta er ikke bare luft ( ja, jeg vet atmosfæren er gasser og ikke ingenting som i et vakuum), det er akuratt som at alt og alle er deler av noe «annet». Huff, jeg roter meg bort i ord som høres helt på vidda ut, jeg tror jeg må gi meg 😂 men takk igjen ja, nå tror jeg hverfall ikke det holder på å rable for meg ( som jeg også har spurt legen om, men han trodde heller ikke det heldigvis 😉). 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er akuratt det - jeg forstår egentlig hva du mener, selv om jeg ikke har ordene til å forklare det, og det er så snodig bare det , for hadde dette vært et år siden så hadde jeg ikke tenkt i de baner på seriøst vis.  Jeg føler veldig som sagt den følelsen man har når man har noe på tunga, når man prøver å huske noe og nesten har tak i det - men jeg vet ikke hva det er 😂 og jeg føler på en måte at jeg er «i» noe, lufta er ikke bare luft ( ja, jeg vet atmosfæren er gasser og ikke ingenting som i et vakuum), det er akuratt som at alt og alle er deler av noe «annet». Huff, jeg roter meg bort i ord som høres helt på vidda ut, jeg tror jeg må gi meg 😂 men takk igjen ja, nå tror jeg hverfall ikke det holder på å rable for meg ( som jeg også har spurt legen om, men han trodde heller ikke det heldigvis 😉). 

Anonymkode: 1fdc3...3ee

Hvis du er nysgjerrig (eller frustrert og vil komme fram til det du har på tunga!) så kan du prøve å meditere. Det er så enkelt som at du setter deg godt til i en god stol og lukker øynene. Det eneste du skal gjøre, si i et kvarter f eks, er å fokusere oppmerksomheten din på pusten. Hver gang tankene vandrer, tar du deg selv i det og tenker oops, der løp tankene løpsk igjen, også fokuserer du tilbake på pusten. Eller enda bedre, fokusere på den følelsen av å ha noe på tunga. Kanskje kan du åpne mer opp av hva det er. 
 

Jeg tror ikke du er gal! Men mitt ord veier kanskje ikke så mye om du ser hvor mye rart jeg skriver. Haha… nei, det er ikke lett. For dette er utenfor det forklarlige. Utenfor språk. Utenfor kategorier. 

Anonymkode: 8f124...eb1

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det gir åndeverden en hel masse hint hele tiden, og tilfeldigheter og sammentreff er ikke bare tilfeldige sammentreff. Det den mannen sa til deg var jo i grunnen en direkte beskjed.

Universet trenger flere som har våknet og det er stor «rekruttering» av mennesker som åpner det tredje øyet.

Meget interessant det som skjer, vi er på vei inn i en ny æra, og noen av oss er så heldige at vi skal få være med å lede vei her på jordplanet 😊

 

Anonymkode: 96b9a...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slik jeg ser det gir åndeverden en hel masse hint hele tiden, og tilfeldigheter og sammentreff er ikke bare tilfeldige sammentreff. Det den mannen sa til deg var jo i grunnen en direkte beskjed.

Universet trenger flere som har våknet og det er stor «rekruttering» av mennesker som åpner det tredje øyet.

Meget interessant det som skjer, vi er på vei inn i en ny æra, og noen av oss er så heldige at vi skal få være med å lede vei her på jordplanet 😊

 

Anonymkode: 96b9a...3d8

Så jeg var rett og slett så treg i oppfatningen , at universet tenkte dette nytter ikke - hun må ha det inn med teskje, og sendte han for å si det i klartekst? 😂😂 Ja, jeg skal innrømme at det hadde ikke vært første gang jeg går glipp av hint 🙈 Jeg har hatt sånn en varm, trygg følelse i kroppen i dag etter jeg tok mot til meg og postet her, og setter veldig pris på svarene jeg har fått. Jeg har som sagt lite erfaring med dette, og ingen spirituelle venner, så jeg har følt meg litt på glattisen - samtidig som jeg ikke har klart å riste det av meg som ingenting heller. I morgen har jeg tenkt å ta meg noen timer alene oppi fjellet her, og bare la tankene flyte og ta innover meg det som måtte komme. Jeg får stadig opp et indre bilde idag av at jeg går med hendene mine som skylapper med siden av øynene mine, ( det er ingen andre som hindrer meg , det er meg selv som gjør dette), og jeg ønsker litt tid for meg selv - da vil jeg prøve å visualisere at jeg tar bort hendene, og prøve å meditere litt slik en annen har foreslått over. Dette er så ulikt ting jeg gjør i livet, at jeg synes nesten det er litt flaut å lese hva jeg skriver - men nå får jeg prøve og se 😊

Anonymkode: 1fdc3...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Så jeg var rett og slett så treg i oppfatningen , at universet tenkte dette nytter ikke - hun må ha det inn med teskje, og sendte han for å si det i klartekst? 😂😂 Ja, jeg skal innrømme at det hadde ikke vært første gang jeg går glipp av hint 🙈 Jeg har hatt sånn en varm, trygg følelse i kroppen i dag etter jeg tok mot til meg og postet her, og setter veldig pris på svarene jeg har fått. Jeg har som sagt lite erfaring med dette, og ingen spirituelle venner, så jeg har følt meg litt på glattisen - samtidig som jeg ikke har klart å riste det av meg som ingenting heller. I morgen har jeg tenkt å ta meg noen timer alene oppi fjellet her, og bare la tankene flyte og ta innover meg det som måtte komme. Jeg får stadig opp et indre bilde idag av at jeg går med hendene mine som skylapper med siden av øynene mine, ( det er ingen andre som hindrer meg , det er meg selv som gjør dette), og jeg ønsker litt tid for meg selv - da vil jeg prøve å visualisere at jeg tar bort hendene, og prøve å meditere litt slik en annen har foreslått over. Dette er så ulikt ting jeg gjør i livet, at jeg synes nesten det er litt flaut å lese hva jeg skriver - men nå får jeg prøve og se 😊

Anonymkode: 1fdc3...3ee

Tja, det kan du si. Vi har alle vår historie, men felles for de fleste er at vi har en del sånne opplevelser som du referere til kort tid før vi skjønner at det var oppvåkningen.

Hørtes ut som en god plan, det å visualisere har utrolig mye å si så du er absolutt inne på noe!

Et felleskap kan være godt å ha. Anbefaler at du snakker med en healer eller et medium, evt at du tar et kurs i noe alternativt du finner interessant - det er mange yes og muligheter med flinke folk! For min del hadde det utrolig mye å si å finne likesinnede å kunne snakke åpent med.

Vi er rundt omkring her, men alle sitter på hver sin haug og lurer på om det har rablet for oss 😅

Anonymkode: 96b9a...3d8