Hvor tidlig bør tiltak mot skolevegring settes inn?

[JC']

Hei og god ettermiddag godt folk 🤗

 

Jeg lurer på om det finnes noen her ute på internettet som deler min fornufts forundring, rundt temaet : Skolevegring og frafall i den norske skolen? Etter min personlige mening, ville det være mer hensiktsmessig, forebyggende og kostnadseffektiv (i det lange løp) å sette inn tiltak allerede i barneskolen! Av egen erfaring,ser jeg ikke hensikten med at tiltak og tett oppfølging, vil ha noen fornuftig eller kostnadseffektiv effekt om hjelpen først blir satt i verk på videregående!! "Alle vet jo at de som sliter mest,"dropper ut" før ungdomsskolen er ferdig "! 🥺

 

Håper det er noe her inne, som sammen med meg vil "drodle" videre på dette utrolig viktige temaet ❤️

 

M.V.H

 

JC'

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Så dokumentaren på NRK igår " gutter på randen". Tenk om flere fikk oppleve den mestringen de guttene fikk der, i den ordinære skolen. 

Har selv en ungdomskoleelev som sitter hjemme i sofaen nå. Hun har kledd på seg, spist frokost, men klarer ikke å dra på skolen. Å jeg er overbevist at det er en systemsak, skolen passer ikke alle, skolen skaper tapere. Å det kunne vært forebygget ved blant annet å la alle elevene oppleve noe mestring, og relasjon til minst en lærer! 

Anonymkode: df789...f59

[AnonymBruker]

Har selv en tenåring som har angst og depresjon som følge av mobbing, og derav skolevegring. 

Mobbingen fikk jeg satt stopp på den dagen jeg fikk vite om det, informerte mobber med foreldre at jeg kom til å ta det langt, dvs få mobber fjernet fra skolen, dersom mobber fortsatte. 

Tenåringen min har mistet 8 mnd skolegang, og er nå satt på antidepressiva pga en unge som ikke eide oppdragelse, folkeskikk og empati. Jeg er sikker på, at dersom elever (helt fra 1.klasse),og foreldrene, blir informert om at barna må bytte skole hvis de mobber noen, vil ha sin preventive effekt.

Anonymkode: cf834...c7b

[AnonymBruker]

Hvor har du det fra at det ikke blir iverksatt tiltak før videregående? Det er veldig fjernt fra min hverdag. Skolevegring tas seriøst og man gjør mye for å hjelpe de det gjelder, også i barne- og ungdomsskolen. 

Anonymkode: 3b651...3a7

[AnonymBruker]

Skolevegring må taes tak umiddelbart. Hver dag med hjemmesitting uten å være syk sementerer fravær som løsning på et problem. 

Problemet er at den løsningen er den "enkleste" for alle parter. Det er så mye enklere for skolen å sette et kryss i fraværsboka enn å skape et trygt miljø for eleven som sliter. Og så håper man problemet går over, hvilket det ikke gjør. Og før man innser det har man fått en skolevegrer.

Anonymkode: 6f446...abb

[AnonymBruker]

Skolevegring kommer av at barna ikke lærer seg å takle forandringer eller utfordringer. 
De barna har ikke lært seg å bli selvstendige nok i forhold til de andre på sin alder. 
Foreldrene er det vi kaller curlingforeldrer 

Anonymkode: 80349...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skolevegring kommer av at barna ikke lærer seg å takle forandringer eller utfordringer. 
De barna har ikke lært seg å bli selvstendige nok i forhold til de andre på sin alder. 
Foreldrene er det vi kaller curlingforeldrer 

Anonymkode: 80349...450

Dette var et utmerket eksempel på en som ikke har den fjerneste anelse om hva skolevegring er.

Anonymkode: 3b651...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette var et utmerket eksempel på en som ikke har den fjerneste anelse om hva skolevegring er.

Anonymkode: 3b651...3a7

Og enda et eksempel på hvordan ikke være hyggelig på KG. 

Anonymkode: 0b6d3...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Skolevegring kommer av at barna ikke lærer seg å takle forandringer eller utfordringer. 
De barna har ikke lært seg å bli selvstendige nok i forhold til de andre på sin alder. 
Foreldrene er det vi kaller curlingforeldrer 

Anonymkode: 80349...450

Enig OG uenig. 
 

En overvekt av de jeg kjenner med skolevegrere er foreldre som rett og slett har sydd puter under armene på ungene sine, som hele veien har curlet, og ordnet opp for ungene slik at de ikke vet hvordan de skal fikse opp om de f.eks krangler med jevngamle, og som har ordnet alt for at barna skal å unngå alt som kan føles ubehagelig.

 

MEN jeg kjenner også til de som har fått skolevegene grunnet mobbing/utestenging eller traumatiske opplevelser på skolen.

Anonymkode: 91789...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette var et utmerket eksempel på en som ikke har den fjerneste anelse om hva skolevegring er.

Anonymkode: 3b651...3a7

Takk i lige måte. 
Jeg hadde meg en prat med en rektor bla og jeg fikk bekreftet mine antagelser 

Anonymkode: 80349...450

[AnonymBruker]

Snarest mulig. Vi hadde en med barnehagevegring som vi var livredd skulle følge videre i skolen. Barnehagen skyldte på oss foreldre (feil i henting, feil møte, for godt hjemme osv). Nå går han i første klasse å det var allerede satt inn observering og tiltak klar til han skulle begynne i fall det fortsatt. Foreløpig har det gått rette veien, han er veldig glad for å slippe "kjeft" i barnehagen. Skolen virket forberedt, dette er Montessori og ikke vanlig skole så de har høyere voksentetthet og små klasser. Mange som bytter over til denne skolen pga miljø og vegring i lokalskolene rundt.

Personlig tror jeg opplegget i den norske skolen ikke fungerer, en skal passe temmelig godt inn i "boksen" for å ikke bli utstøtt eller ikke passe inn.

Anonymkode: 4e7ff...a69

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen (født på tidlig 80-tall) var det ikke noe som het skolevegring. Det var heller ikke et alternativ å ikke gå på skolen. Jeg prøvde meg med alskens unnskyldninger hjemme fordi jeg ikke ville på skolen, men det var ingen bønn. Jeg skulle på skolen, ferdig med den saken. Samme med fritidsaktiviteter, jeg måtte gå ferdig semesteret hvis jeg hadde meldt meg på f. eks dansing, fikk ikke lov til å melde meg på og så droppe ut. 

Dette var jo ikke alltid ideelt, både jeg og mange andre elever hadde det ganske så kjipt på skolen og ingen gjorde noe med det. Men vi hadde ingen som bare satt hjemme og ikke gikk på skolen,  og vi fikk i det minste vitnemål, da. 

Jeg tror man må angripe dette fra begge vinkler. Selvsagt skal det jobbes med skolemiljø, og jobbes mot en skole som er trygg og inkluderende for alle. Ingen skal måtte ha det som jeg hadde hele oppveksten og ha det kjipt på skolen hele dagen. Samtidig tror jeg nok også vi må stille mer krav til elevene. Alt her i livet er ikke trivelig eller lystbetont, men man må gjennomføre likevel, og det er det mange som ikke har lært seg. 
Man ser jo at frafall i VGS har gått ned etter at de innførte en fraværsgrense. Og i arbeidslivet (i alle fall i min sektor) diskuteres det hvordan man skal klare å lede den yngste generasjonen, de er ikke så vant med krav og opplever å bli kjeftet på bare de får en helt normal beskjed. Jeg tror det er mulig å jobbe med litt strengere krav samtidig som man har innsats rettet mot skolemiljø. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: 200c6...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Og enda et eksempel på hvordan ikke være hyggelig på KG. 

Anonymkode: 0b6d3...ce7

Når noen helt uten grunn beskylder foreldre for å være skyld i sine barns skolevegring har man gitt fra seg muligheten til å få et hyggelig svar. Hyggelige svar gir man til intelligente og velbegrunnede innlegg. Innlegget jeg besvarte var ikke det. 

Anonymkode: 3b651...3a7

[AnonymBruker]

Jeg har et sårbart barn, som får vondt i magen, hjertebank, kvalme, svimmelhet og hodepine på skolen. Dette skyldes utestenging, ignorering og noen færre episoder av fysisk mobbing.

Barnet mitt har tegn til autisme, som sammen med andre nevrodivergente tilstander ligger bak en stor del av skolevegring i norsk skole. Trivsel på skolen er avhengig av at man blir godtatt og finner tilhørighet til i hvertfall noen barn (eller voksen assistent hvis behovet er så stort),  at man opplever mestring ifht læring, og romslighet, tilpasning og lik verdi om man sliter faglig. 

Robusthet og sårbarhet ser man allerede hos babyer. Vi er født forskjellige. Vi med sårbare barn må curle litt eller mye, og dere med robuste barn måtte også tilpasset foreldrestrategi hvis dere hadde ett eller flere barn som brekker seg av angst før eller på skolen/fritidsaktiviteter/barnebursdag osv.

De sårbare barna blir det antagelig flere av med vårt moderne levesett. De var mer beskyttet før, man skulle fungere på pulten med mer klasseundervisning og i korte friminutt. Man hadde ikke 3 timer ekstra daglig som sosial taper på Sfo, skulle ikke ha like mye gruppearbeid, prosjekter, muntlige presentasjoner og være komfortabel med å vise frem alle dance moves som trender foran dem i klassen i friminuttene. Barn fikk lengre tid på seg til å modnes før de skulle institusjonaliseres. Nå kommer de sårbare i fight/flight/freeze modus og er isolert fra familien som elsker dem store deler av uken allerede ved ettårsalder. Mange mestrer ikke en fagfokusert og bevegelseshemmet hverdag allerede fra de er 5.5 år, og kommer skjevt ut. Identiteten som en som ikke henger med faglig og er urokråke kan også sette seg tidlig. De store barnegruppene og mange involverte voksne gjør at relasjon, som er så viktig for tilhørighet, motivasjon og disiplin, pulveriseres. De små grendeskolene hvor barna måtte spille på hverandre og godta hverandre er erstattet av skoler med 4 og flere parallellklasser der popularitet blir alt og litt svake elever blir usynlige. 

Barnet mitt er i høyrisiko for å komme i skolevegring, som fersk 3. klassing. Dialogen med skole har allerede vært der i 2 år, første tiltaksplan har feilet, det skal trappes opp, det søkes mer kompetanse inn. Å ta tak i biten med inkludering er vanskelig, for barna kan ikke overvåkes tett i friminuttet og bli kommandert rundt ifht hvem de skal like og bekrefte og leke med. Det finnes fysiske episoder hos oss, men det meste er jentemobbing som er de tydelige, men litt uangripelige signalene om å at hun er uønsket og verdiløs. 

Sårbare barn kan ikke forventes å kunne bygges robuste nok til å være valgt bort av alle de må forholde seg til i hele skolehverdagen, og så stadig utsette seg for ny avvisning ifht elever fra andre klasser. 

Skolen er ikke bemannet til å sikre at elever har et psykososialt trygt og helsefremmende miljø. 

Når det er utilstrekkelig penger og ansatte er det selvfølgelig også fokus på brannslukking og forebygging blir ikke tilstrekkelig prioritert.

 

Anonymkode: fcd68...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når noen helt uten grunn beskylder foreldre for å være skyld i sine barns skolevegring har man gitt fra seg muligheten til å få et hyggelig svar. Hyggelige svar gir man til intelligente og velbegrunnede innlegg. Innlegget jeg besvarte var ikke det. 

Anonymkode: 3b651...3a7

En må sette ting i sammenheng , og skolevegring og ung ufør er noe som har kommet til de siste årene. 
Det har med oppvekst og mestringsfølelse. 
Lærer du deg ikke å mestre forskjellige oppgaver i takt med alder og forventning av hva en normalt skulle klare å takle så vil du slite ja. 
Jeg har fått mine barn gjennom skolen, og jeg hørte kun om ett tilfelle av  skolevegring i forbindelse med komplikasjoner i forhold til en medfødt diagnose. 
I tilfelle mobbing så er det en annen sak. 
Barn og ungdommer lærer seg ikke å takke utfordringer . 
De mangler noe i «verktøykassen» , og da mener jeg ikke at de er tilbakestående, men verktøy i form av trening i å løse problemer. 

Anonymkode: 80349...450

[JC']

Som trådstarter er jeg gledelig overrasket over responsen jeg har fått! Jeg blir like trist hver gang jeg får høre foreldres utfordringer og vansker ift deres barn og skolevegring! Jeg er inneforstått med at dette er en utfordring som må "angripes" fra flere hold! Jeg mener ikke at skolen har ansvaret for disse utfordringene. Jeg mener heller ikke at det er foresattes "skyld". Og det er  ihvertfall ikke barnas utilstrekkelighet som er problemet her. Derimot er jeg meget vitebegjærlig ift hvordan denne utfordringen kan løses på best mulig måte! Jeg bor i en liten kommune som har begrenset økonomi, hvor skole, eldre og psykiatri er områder som blir nedprioritert. Jeg har en tanke om at ett tverrfaglig samarbeid PPT,skole, fysioterapeut etc. vil kunne bidra til å fordele utfordringene og spisse individuell oppfølging av barna. Det må jo bli billigere i det lange løp,om man får fylt opp verktøykassen så tidlig som mulig!?! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Snarest mulig. Vi hadde en med barnehagevegring som vi var livredd skulle følge videre i skolen. Barnehagen skyldte på oss foreldre (feil i henting, feil møte, for godt hjemme osv). Nå går han i første klasse å det var allerede satt inn observering og tiltak klar til han skulle begynne i fall det fortsatt. Foreløpig har det gått rette veien, han er veldig glad for å slippe "kjeft" i barnehagen. Skolen virket forberedt, dette er Montessori og ikke vanlig skole så de har høyere voksentetthet og små klasser. Mange som bytter over til denne skolen pga miljø og vegring i lokalskolene rundt.

Personlig tror jeg opplegget i den norske skolen ikke fungerer, en skal passe temmelig godt inn i "boksen" for å ikke bli utstøtt eller ikke passe inn.

Anonymkode: 4e7ff...a69

"for godt hjemme", det er skremmende at noen kan tenke slik. Da må det i så fall handle om at de tror barna ikke får grenser, for godt skal jo barn ellers ha det!!!

Anonymkode: c9802...edc

[AnonymBruker]

dette deres feil, barn blir ikke slik uten svake foreldre

Anonymkode: 653e7...c55