Omplasseringshund som ikke vil være alene hjemme

[AnonymBruker]

Noen venner av oss har skaffet seg hund, og dette er en omplasseringshund som er noen år gammel. Den første uken har hunden vært veldig stresset når den er alene hjemme i huset. Den har laget mye støt med bjeffing og piping, og ødelagt inventar. Den har også prøvd å komme seg ut gjennom en grind. Jeg har aldri hatt hund, men spurte om de ikke burde tilbrakt tid hjemme med hunden en stund innen de lar den være helt alene i huset? Kjenner jeg synes synd på den men får til svar at dette er helt normalt. (Ene i venneparet har hatt hund før).

Stemmer dette? 
En nabo fikk hjem en valp i sommer, og hadde satt av en hel uke til å være med den 24/7. Venneparet jeg snakker om har mulighet for hjemmekontor, burde de ikke tilbragt mest mulig tid med hunden nå i starten, eller gjelder dette kun valp?

Anonymkode: 5857c...26f

[AnonymBruker]

Ja, de fleste hunder vil ha et problem med å være alene i et fremmed hus, og det bør være en tilvenningsprosess når man får omplasseringshund.

Om hunden ikke hadde separasjonsangst fra før, så gjør ditt vennepar en god jobb med å gi hunden separasjonsangst nå. 

Anonymkode: d6e6d...635

[AnonymBruker]

Det er få hunder som liker å være alene hjemme. De er flokkdyr. Ikke få hund om den må være alene hjemme i timesvis. Det er dyremishandling.

Anonymkode: 54b3b...983

[mommyaka]

De burde jo få vite om denne hunden klarte å være alene fra før eller ikke. 

Skulle de fått min hund nå . ville de fått en slik du beskriver.

Pluss en hund som har bod lenge et annet sted. Plutselig får nytt hjem... selfølgelig blir det stressende...de burde jo ha tilvenning...at lære den å være hjemme alene 

[Tabris]

Ja, det er normalt.

Ja, de bør være hjemme med hunden og behandle den som om den var en valp som lærer hjemme alene-trening helt fra starten av. Hvis ikke kan hunden i verste fall utvikle separsjonsangst.

[AnonymBruker]

Vi har også omplasserings hund og det var da ikke snakk om å la den være alene før vi så at den hadde falt helt til ro hos oss var var 100% trygg både med huset og hunden vi hadde fra før. Man får litt valpe tid igjen med tilvenning, men den investeringen får man igjen for i ettertid.

Anonymkode: 56d0e...b46

[AnonymBruker]

lite gjennomtenkt av dem å skaffe seg hund uten å ha tenkt over at de må venne hunden med sitt nye hjem og nye rutiner. Ikke greit. 

Anonymkode: 34cc2...cc2

[AnonymBruker]

TS her. Var det jeg tenkte 😕 

Hun naboen som har fått valp jobber med hund på fulltid og sa det samme...

Jeg synes enda mer  synd på omplasseringshunden nå. Ikke det at de ikke er snille med den når de først er hjemme, men det er jo åpenbart ikke noe god start å overlate den til seg selv når den reagerer som den gjør....Hva kan jeg si? Føler at jeg og min samboer (som også har reagert på dette) snakker litt til døve ører når vi tar opp dette med dem. 

Anonymkode: 5857c...26f

[AnonymBruker]

Omplasseringshunder må starte alenetrening som man gjør med valp. 1. De har kommet til et nytt fremmed hus. 2. Omplasseringshunder er veldig usikre på sin nye eier og omgivelsene. Eier må regne med å bruke tid på at hunden blir trygg på eier og ikke minst seg selv. Dette kan ta noe tid, uansett tidligere trening.

Anonymkode: 36406...53c

[AnonymBruker]

Synes en uke hjemme med valp er ALT for lite det også!! Ikke innenfor normalen spør du meg, siden det ble lagt frem som om «de var flinke».
De som fikk omplasseringshund burde også være mer med hunden sin i starten. Burde vel egentlig ikke hatt hund om de ikke har mer tid.

Anonymkode: 7012b...788

[AnonymBruker]

Vi har hatt over flere omplasseringshunder og har alltid satt av ferien til dette. Det vil si at vi er hjemme med hunden i minst 2-3 uker for å bli kjent. Nå i sommer, når vi har skaffet oss valp, har vi vært hjemme med den i 5 uker. Stor og liten, trenger å bli trygge i nytt hjem, før man lar de være alene over tid. 

Anonymkode: 5f3a1...27e

[BettyBoop2]

Å få seg en valp, og å få en omplasseringshund, er to veldig forskjellige ting. Delvis avhengig av alderen på omplasseringshunden, men seriøst. Er du ikke hjemme daglig, er det samme rutine med omplasseringshund (uavhengig av alder), som med valp. Valpen trenger masse trening. Deriblandt alene hjemme trening. Dette tar tid, og det er superlurt å skaffe seg valp i ferietid, slik at man har god tid til å øve på dette. Så skal man huske på skillet. Valpen har forhåpentligvis vokst opp i trygge omgivelser. Med mor, kanskje til og med far, søsken etc. Den har fått sosial omgang, trygge stemmer, lukter, osv.

En omplasseringshund? Er du heldig kommer den rett fra ett trygt hjem, og til deg. Men den må allikevel, som voksen, takle en omstilling. Andre lukter, lyder, omgivelser. Og det er bare begynnelsen. Enhver voksen hund vil nærmest være lamslått over omstillingene i livet dens.  Behandle den som en valp. Nei. Som yngre enn en valp! Uavhengig av alder. Hold den TETT inntil deg. Hold den i armene dine, og vis den de forskjellige rommene i huset. De forskjellige luktene, menneskene, omgivelsene....

På veldig mange måter er det vanskeligere å få en omplasseringsghund i hus, enn en valp. Min første hund? Hun var 6 år når hun kom til meg. Hun reagerte skremmende nok ikke med en lyd(!), når vi dro fra hennes tidligere eiere. Hvorfor? Det fant jeg ut gjennom Havanais miljøet. Hun var eldre enn oppgitt. Sliten. Hadde fått valpekull på hver løpetid. Ble kalt "rugekassen" i miljøet. Hadde hatt henne i 30 min, og hjertet mitt knuste av det jeg fikk høre. Hun hadde aldri(!) vært hos dyrlegen. To dager etter at jeg overtok henne, tok jeg henne til nettop dyrlegen. Hun hadde tenner som lignet på ostepop i farge. Tekstur også for den saks skyld. Dyrlegen plukket ut 6 tenner med hendene der og da. Lille ❤️ reagerte ikke i det hele tatt. Ble oppfordret til å la dem legge henne i narkose, og trekke/ renske ordentlig. Selvfølgelig lot jeg henne ligge. Dagen etter kom jeg opp, etter telefon fra kontoret. Lille livet. Hun hadde vært MIN i så kort tid. Hun hørte stemmen min, og SKREK som bare en hund kan gjøre, når hun gjenkjente meg. Meg. Etter SEKS år hos noen andre, så visste hun at jeg hadde hjulpet henne. Hjertet mitt 💔 Gud for en lyd! Vet. sekretær som kjente historien hennes LØP for å hente henne. FOR en glede, når jeg fikk henne i armene, når hun begravde hele seg inntil meg!

Min elskede omplasseringshund var seks år. Og jeg gjorde flere feil. Fordi hun var utenfor alle normer. På tross av bøker, råd etc. Ingenting stemte, og hun var trygg kun tett inntil meg. Kjære vene for en tillit og kjærlighet hun viste meg. Herregud som jeg elsket henne. Herregud som jeg gråt for henne. Hun klemte seg inntil meg. "Ikke vær lei deg da! Jeg er jo her"!! Sakte men sikkert fant hun seg i å være for seg selv, aldri lenger enn maks 30 min, men det gikk fint. Jeg trengte ikke mer, speedshopping 😂 så var vi sammen igjen. Sånn levde vi i nesten 7 år. Så gikk det utforbakke med lille hjertet. Helsen hennes gikk rett åt skogen, for å si det mildt. Heldigvis kunne jeg holde henne tett. Til slutt hjalp ikke det engang. Hun var utrøstelig uten meg, og i det øyeblikket dro vi til dyrlegen. Sprøytene ble satt, og igjen holdt jeg henne tett. Tettere enn tettest. Og sånn sovnet hun inn. I armene mine.  Min første hund. Helt ærlig, jeg har aldri grått sånn i mitt liv 💔

Jeg har, som ved et lite miraklenes vei, barnebarnet hennes her hjemme nå!! Nå er HUN 12. Men kjære vene for en forskjell. HUN har vokst opp med all mulig kjærlighet. Er fortsatt valpete i oppførsel, og løper skjorta av seg så fort hun har mulighet. Alle som noensinne har hatt en Havanais, kjenner uttrykket "run like hell!". Og det gjør "gamla" her. Løper som en totalt skrullete galning, frem og tilbake, rundt i ring, i det øyeblikket båndet kommer av. FOR en forskjell! Men kjærligheten? Hennes til meg, og min til henne? Mitt absolutt høyeste ønske er at hun blir 20. Minst. Skjer jo ikke, men det er lov å håpe, hva?  

[AnonymBruker]

Stygt gjort å få omplasseringshund med en sånn holdning synes jeg 😔 De vil som  regel kreve litt ekstra da de har hatt flere år på å utvikle de vanene de har. En valp kan ofte lettere omstille seg til et nytt hjem. 

Anonymkode: e6ca0...2cf

[AnonymBruker]

BettyBoop2 skrev (På 27.8.2024 den 22.46):

Å få seg en valp, og å få en omplasseringshund, er to veldig forskjellige ting. Delvis avhengig av alderen på omplasseringshunden, men seriøst. Er du ikke hjemme daglig, er det samme rutine med omplasseringshund (uavhengig av alder), som med valp. Valpen trenger masse trening. Deriblandt alene hjemme trening. Dette tar tid, og det er superlurt å skaffe seg valp i ferietid, slik at man har god tid til å øve på dette. Så skal man huske på skillet. Valpen har forhåpentligvis vokst opp i trygge omgivelser. Med mor, kanskje til og med far, søsken etc. Den har fått sosial omgang, trygge stemmer, lukter, osv.

En omplasseringshund? Er du heldig kommer den rett fra ett trygt hjem, og til deg. Men den må allikevel, som voksen, takle en omstilling. Andre lukter, lyder, omgivelser. Og det er bare begynnelsen. Enhver voksen hund vil nærmest være lamslått over omstillingene i livet dens.  Behandle den som en valp. Nei. Som yngre enn en valp! Uavhengig av alder. Hold den TETT inntil deg. Hold den i armene dine, og vis den de forskjellige rommene i huset. De forskjellige luktene, menneskene, omgivelsene....

På veldig mange måter er det vanskeligere å få en omplasseringsghund i hus, enn en valp. Min første hund? Hun var 6 år når hun kom til meg. Hun reagerte skremmende nok ikke med en lyd(!), når vi dro fra hennes tidligere eiere. Hvorfor? Det fant jeg ut gjennom Havanais miljøet. Hun var eldre enn oppgitt. Sliten. Hadde fått valpekull på hver løpetid. Ble kalt "rugekassen" i miljøet. Hadde hatt henne i 30 min, og hjertet mitt knuste av det jeg fikk høre. Hun hadde aldri(!) vært hos dyrlegen. To dager etter at jeg overtok henne, tok jeg henne til nettop dyrlegen. Hun hadde tenner som lignet på ostepop i farge. Tekstur også for den saks skyld. Dyrlegen plukket ut 6 tenner med hendene der og da. Lille ❤️ reagerte ikke i det hele tatt. Ble oppfordret til å la dem legge henne i narkose, og trekke/ renske ordentlig. Selvfølgelig lot jeg henne ligge. Dagen etter kom jeg opp, etter telefon fra kontoret. Lille livet. Hun hadde vært MIN i så kort tid. Hun hørte stemmen min, og SKREK som bare en hund kan gjøre, når hun gjenkjente meg. Meg. Etter SEKS år hos noen andre, så visste hun at jeg hadde hjulpet henne. Hjertet mitt 💔 Gud for en lyd! Vet. sekretær som kjente historien hennes LØP for å hente henne. FOR en glede, når jeg fikk henne i armene, når hun begravde hele seg inntil meg!

Min elskede omplasseringshund var seks år. Og jeg gjorde flere feil. Fordi hun var utenfor alle normer. På tross av bøker, råd etc. Ingenting stemte, og hun var trygg kun tett inntil meg. Kjære vene for en tillit og kjærlighet hun viste meg. Herregud som jeg elsket henne. Herregud som jeg gråt for henne. Hun klemte seg inntil meg. "Ikke vær lei deg da! Jeg er jo her"!! Sakte men sikkert fant hun seg i å være for seg selv, aldri lenger enn maks 30 min, men det gikk fint. Jeg trengte ikke mer, speedshopping 😂 så var vi sammen igjen. Sånn levde vi i nesten 7 år. Så gikk det utforbakke med lille hjertet. Helsen hennes gikk rett åt skogen, for å si det mildt. Heldigvis kunne jeg holde henne tett. Til slutt hjalp ikke det engang. Hun var utrøstelig uten meg, og i det øyeblikket dro vi til dyrlegen. Sprøytene ble satt, og igjen holdt jeg henne tett. Tettere enn tettest. Og sånn sovnet hun inn. I armene mine.  Min første hund. Helt ærlig, jeg har aldri grått sånn i mitt liv 💔

Jeg har, som ved et lite miraklenes vei, barnebarnet hennes her hjemme nå!! Nå er HUN 12. Men kjære vene for en forskjell. HUN har vokst opp med all mulig kjærlighet. Er fortsatt valpete i oppførsel, og løper skjorta av seg så fort hun har mulighet. Alle som noensinne har hatt en Havanais, kjenner uttrykket "run like hell!". Og det gjør "gamla" her. Løper som en totalt skrullete galning, frem og tilbake, rundt i ring, i det øyeblikket båndet kommer av. FOR en forskjell! Men kjærligheten? Hennes til meg, og min til henne? Mitt absolutt høyeste ønske er at hun blir 20. Minst. Skjer jo ikke, men det er lov å håpe, hva?  

For et nydelig innlegg- leste på jobb og nå triller tårene på kontoret 😅💗 Har selv hatt en omplassert som jeg fikk et helt enormt bånd til, og det er min største sorg i livet at hun ikke er her mer. 

Anonymkode: e6ca0...2cf

[Tanuki]

Hunden trenger mer tid, har 2 omplasseringshunder selv, og begge brukte lang tid på å falle helt til ro. Vi har nylig flyttet og merket med en gang at de var litt stresset og trengte tid til å bli kjent med nye omgivelser. Veldig lite gjennomtenkt å ikke bruke mer tid på hunden når den er ny i hjemmet og har opplevd en stor endring i miljø.

[AnonymBruker]

Jeg har også omplasseringshund, brukte lang tid før han var hjemme alene, og det var bare noen korte turer på butikken. 

Etter jul- og sommerferier må vi også ha en myk overgang når det gjelder å la han være alene hjemme. Da har han vært så vant til at vi er sammen hele tiden, at han blir usikker når vi drar fra han. 

Anonymkode: 03652...6ba