Ikke nok melk - sorg

[AnonymBruker]

Må bare få luftet tankene mine, og kanskje noen har noen gode ord å komme med.

 
jeg fødte prematurt for 4 uker siden (i uke 34), og har fullpumpet hele veien. Nå krever babyen større mengder melk, og nå har jeg ikke nok lenger og må spe på med erstatning. Jeg pumper hver 2-3 time så det er ikke realistisk å pumpe oftere for å øke produksjonen heller… 

jeg har to barn fra før som kun fikk erstatning fra fødselen av, og jeg har følt meg så stolt og flink over at jeg har klart å få til pumpingen helt fra starten av. Følt meg så fornøyd med at babyen har kun fått melk fra meg. Jeg vet at hun fint kan vokse opp med erstatning siden jeg har god erfaring med det fra før, men kjenner på en utrolig sorg over at jeg ikke har nok. Kjenner nesten på en mislykkethet over å måtte spe på… 

jeg burde heller være stolt over at jeg har fått det til så lenge, og glede meg over hver dråpe hun har fått og får enda. Og jeg skal jo fortsette å pumpe lenger selv om jeg må bruke erstatning i tillegg. Selv om akkurat nå vil jeg kaste pumpa ut vinduet og tørke tårene i fred… 

hadde aldri trodd at dette skulle vekke så store følelser i meg, og føler meg dust som reagerer slik også.. 

vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men godt å få skrevet ned tankene. Kanskje noen er eller har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: c19bc...197

[AnonymBruker]

Sender deg store klemmer fra her jeg sitter i mye samme situasjonen selv. Har tvillinger på 3.5 måneder, og har helt fra start jobbet for å få dem fullammet. Men helt fra starten på sykehuset var de helt opphengt i at barna IKKE skulle ammes noe særlig, og tøt dem full am mme (ikke premature, men den ene hade lav fødselsvekt). Jeg fikk virkelig høre det om de spiste mer enn 10 minutter fra puppen om gangen, og de spurte HVER gang de så meg amme: "du passer vel tiden??". Da vi kom hjem fikk vi ikke noe hjemmebesøk eller noe som helst veiledning. På helsestasjonen fikk jeg bare vite at "det er mer melk enn du tror, så det er nok nok skal du se". Men jeg vet at det er feil, for det er blitt mer og mer at de slipper puppen fordi den er tom, og ikke fått i seg noe som helst.

Jeg forsøkte å dobbeltamme på min måte (igjen: ingen veiledning) men med fortsatt med mme. Siden har jeg ammet så mye jeg klarte, pumpet på natt, pumpet på dag, håndmelket annenhver time. Men det blir bare mindre og mindre melk. Nå har jeg så vidt nok til de 50 ml til hver som de skal ha for å få fordelene av morsmelk. 

Jeg skulle ALDRI bli en sånn mor som ødelegger seg selv over å ikke få til amming og morsmelk, men nå sitter jeg her likevel og sørger over noe jeg aldri fikk til, og som barna mine aldri får. Men jeg tenker at jeg må ta meg selv i nakken og huske på at det er andre ting som betyr mer, og at om et år kommer dette til å føles mindre sårt og vondt, og at jeg vil være fornøyd med at jeg klarte å få i dem NOE i de tre månedene som er gått.

Men vondt er det. Veldig, veldig vondt❤️

Anonymkode: 4861a...ae7

[AnonymBruker]

Jeg har fullammet to av tre barn, men med barn nummer to, kollapset ammingen og han fikk morsmelk i bare to måneder, «fullammet» (dvs sulten!!) i kun tre uker. Det var veldig vanskelig for meg da, men samtidig innså jeg at det viktigste var at babyen fikk mat. 
Nå er han 13 år, og det har null og niks betydning hvordan han fikk mat da han var baby. Det viktige er at både du og baby har det bra. Disse tingene som virker som livet og døden akkurat nå, de er ikke det om noen år. Ikke vær så hard mot deg selv, dette går bra!

Anonymkode: d9690...38c

[Sandie]

Jeg hadde også for lite melk og opplevde en sorg rundt dette. 

En jordmor på sykehuset sa at slike følelser er helt normale, og at det handler om "urmennesket" i oss. Om vi hadde levd i riktig gamle dager ville lite melk vært ensbetydende med at barnet ikke hadde overlevd. Vissheten om dette ligger så forankret i oss at det utløser en slik type sorg, selv om vi vet at det finnes mme. Dette var hennes teori, og jeg tror den stemmer.

Kan legge til at vi fikk en fantastisk barseltid da vi gikk over på mme. Det samme skjedde med baby nr.2. Begge er i dag to helt normale barn som sjelden er syke. Fokuserer på å gi dem sunn og næringsrik mat. Det er ikke kun morsmelk som har betydning for god helse, heldigvis.

[AnonymBruker]

Gratulerer med baby! ❤️

Jeg fødte også prematurt, og måtte pumpe og styre på leeenge. Etter hvert spiste baby mer, men jeg fikk ikke ut mer. Var skikkelig stressa og ringte helsestasjon, som ga klarsignal for å prøve mme. Kjøpte inn en boks, og skuldrene senket seg 1000 hakk. Nå visste jeg at ungen ble mett. Så hos oss fikk jenta vår en miks av morsmelk og mme hele babytiden. 

Men så var det en episode på helsestasjonen der mange mødre var innom med babyene sine. Og jeg overhørte at de sa sånn "han her tar bare pupp!", "jeg fullammer", "ååå, hun er så glad i puppen". Og den kjente jeg stakk skikkelig! Jeg er i utgangspunktet en avslappet mamma, men man blir jo påvirket av alt man hører og leser om amming og morsmelk.

Jeg synes nesten det bikker over i alle slags brosjyrer og info man får. Du skal sitte gråtende med nedbrutt psyke og blødende brystvorter bare for at ungen skal få morsmelk, for å sette det på spissen. Er det ikke bedre med en glad mamma som har overskudd, tenker jeg da. De aller fleste kvinner ønsker å amme, de aller fleste prøver så godt de kan. Og får de det ikke til, skal det virkelig ikke være noe nederlag å erstatte eller spe på med mme. 

Nei ... vær stolt over hva du har fått til! Du har prøvd og gjort ditt beste, barnet ditt har fått noe morsmelk, og det aller viktigste er at ungen blir mett og får omsorg og kjærlighet ❤️ Heia deg! 

 

 

 

Anonymkode: ddae4...6e7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare få luftet tankene mine, og kanskje noen har noen gode ord å komme med.

 
jeg fødte prematurt for 4 uker siden (i uke 34), og har fullpumpet hele veien. Nå krever babyen større mengder melk, og nå har jeg ikke nok lenger og må spe på med erstatning. Jeg pumper hver 2-3 time så det er ikke realistisk å pumpe oftere for å øke produksjonen heller… 

jeg har to barn fra før som kun fikk erstatning fra fødselen av, og jeg har følt meg så stolt og flink over at jeg har klart å få til pumpingen helt fra starten av. Følt meg så fornøyd med at babyen har kun fått melk fra meg. Jeg vet at hun fint kan vokse opp med erstatning siden jeg har god erfaring med det fra før, men kjenner på en utrolig sorg over at jeg ikke har nok. Kjenner nesten på en mislykkethet over å måtte spe på… 

jeg burde heller være stolt over at jeg har fått det til så lenge, og glede meg over hver dråpe hun har fått og får enda. Og jeg skal jo fortsette å pumpe lenger selv om jeg må bruke erstatning i tillegg. Selv om akkurat nå vil jeg kaste pumpa ut vinduet og tørke tårene i fred… 

hadde aldri trodd at dette skulle vekke så store følelser i meg, og føler meg dust som reagerer slik også.. 

vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men godt å få skrevet ned tankene. Kanskje noen er eller har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: c19bc...197

Kjenner til det. Amminga funka ikke med førstemann så jeg var opptatt av at jeg skulle få det til med neste. Fikk masse ammeveiledning og det gikk så bra når vi var på barselhotellet, men så kom vi hjem og det ble bare styr med den ammingen. Bare frustrasjon og baby som hylgrein. Etter en uke måtte jeg kaste inn håndkleet og gi mme. Følte meg litt dritt, men nå er jeg glad for at han får mme. Er faktisk sinnsykt deilig å slippe brystspreng og at det lekker melk fra puppene og det å slippe å være den eneste som kan gi mat

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Sender deg store klemmer fra her jeg sitter i mye samme situasjonen selv. Har tvillinger på 3.5 måneder, og har helt fra start jobbet for å få dem fullammet. Men helt fra starten på sykehuset var de helt opphengt i at barna IKKE skulle ammes noe særlig, og tøt dem full am mme (ikke premature, men den ene hade lav fødselsvekt). Jeg fikk virkelig høre det om de spiste mer enn 10 minutter fra puppen om gangen, og de spurte HVER gang de så meg amme: "du passer vel tiden??". Da vi kom hjem fikk vi ikke noe hjemmebesøk eller noe som helst veiledning. På helsestasjonen fikk jeg bare vite at "det er mer melk enn du tror, så det er nok nok skal du se". Men jeg vet at det er feil, for det er blitt mer og mer at de slipper puppen fordi den er tom, og ikke fått i seg noe som helst.

Jeg forsøkte å dobbeltamme på min måte (igjen: ingen veiledning) men med fortsatt med mme. Siden har jeg ammet så mye jeg klarte, pumpet på natt, pumpet på dag, håndmelket annenhver time. Men det blir bare mindre og mindre melk. Nå har jeg så vidt nok til de 50 ml til hver som de skal ha for å få fordelene av morsmelk. 

Jeg skulle ALDRI bli en sånn mor som ødelegger seg selv over å ikke få til amming og morsmelk, men nå sitter jeg her likevel og sørger over noe jeg aldri fikk til, og som barna mine aldri får. Men jeg tenker at jeg må ta meg selv i nakken og huske på at det er andre ting som betyr mer, og at om et år kommer dette til å føles mindre sårt og vondt, og at jeg vil være fornøyd med at jeg klarte å få i dem NOE i de tre månedene som er gått.

Men vondt er det. Veldig, veldig vondt❤️

Anonymkode: 4861a...ae7

Seriøst. Høres ut som du fødte på åttitallet. Trodde det var slutt på å bare få amme 10 min av gangen og å ta tiden?!

Endret 23. august 2024 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Pumping er slitsomt, du er flink som har gjort det så lenge!

Hvor stor er baby nå? Kan du forsøke å starte å amme istede for å pumpe? Jeg pumpet i starten ved siden av å amme (og gi litt MME) men etterhvert så slet jeg veldig med å få ut noe særlig melk når jeg pumpet. Men jeg hadde ikke lite melk, for baby fikk ut masse, selv med litt dårlig sugetak. Babyer er vanligvis flinkere til å få ut melk enn pumpene 😄 Det har og noe med hormonene når man holder baby tror jeg som skal hjelpe på utdrivning. For å utnytte det til pumping kan du forsøke å pumpe på ene pupp mens du ammer på andre

Anonymkode: 5596e...943

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Maleficenta said:

Seriøst. Høres ut som du fødte på åttitallet. Trodde det var slutt på å bare få amme 10 min av gangen og å ta tiden?!

Ja, helt seriøst. Det var visst noe med lav fødselsvekt og at de ikke skulle bruke mer energi på å spise enn nødvendig. Og at man vet helt sikkert hvor mye de får i seg med flaske. Jeg spurte om ikke vi kunne veie før og etter måltid for å sjekke, men "sånt skal man ikke gjøre", var svaret på det. Fikk dem lilkevel til å gjøre det én gang, og de hadde fått i seg det de skulle den gangen.

Det eneste de oppnådde med dette, var jo å ødelegge for å få etablert ammingen.

Anonymkode: 4861a...ae7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, helt seriøst. Det var visst noe med lav fødselsvekt og at de ikke skulle bruke mer energi på å spise enn nødvendig. Og at man vet helt sikkert hvor mye de får i seg med flaske. Jeg spurte om ikke vi kunne veie før og etter måltid for å sjekke, men "sånt skal man ikke gjøre", var svaret på det. Fikk dem lilkevel til å gjøre det én gang, og de hadde fått i seg det de skulle den gangen.

Det eneste de oppnådde med dette, var jo å ødelegge for å få etablert ammingen.

Anonymkode: 4861a...ae7

Hørtes utrolig merkelig ut. Skulle tro med lav fødselsvekt at det var viktig at de fikk bruke tiden på å spise og få i seg det de skulle. Dumt at de ødela.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Maleficenta said:

Hørtes utrolig merkelig ut. Skulle tro med lav fødselsvekt at det var viktig at de fikk bruke tiden på å spise og få i seg det de skulle. Dumt at de ødela.

Ja, de ble påpresset mme i stedet for ammimg fordi det liksom var bedre med tanke på matinntak. Forstå det den som kan.

Anonymkode: 4861a...ae7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, de ble påpresset mme i stedet for ammimg fordi det liksom var bedre med tanke på matinntak. Forstå det den som kan.

Anonymkode: 4861a...ae7

De får ikke i seg mer mat bare fordi man ser hvor mange ml de har drukket fra flaska. Er lettere å vite hvor mye de spiser men likevel da. De syntes sikkert det var for mye jobb å veie...

[AnonymBruker]

Fikk ikke nok melk til noen av mine. Det er veldig sårt, og trist og jævlig - fortsatt nå når yngste er 2,5. De er begge sunne og sterke, men den følelsen da jeg måtte gikk opp…den var vond. Og sitter i..

Og for å gjøre saken verre, er mme blitt 25 kr dyrere på to år…

Anonymkode: b2126...53a

[AnonymBruker]

Du har gjort en super jobb! Ikke bare har du matet barnet ditt av egen kropp i 4 uker, men du har hatt en tøffere start mtp. prematurt barn. Jeg ville vært kjempe stolt! Men vet også at den ammesorgen er reell. Selv ammet jeg i tre måneder med min som var født etter termin, da gikk det ikke lenger og baby trengte mer enn jeg kunne produsere. Jeg var kjempe lei meg i starten men klarte etterhvert å endre innstilling. For noen går det bare ikke lenger og det er greit. Du har gjort det du kan! Og du kan jo også delamme om ønskelig. 

Blir sunne mennesker av de som ikke ammes og ❤️

Anonymkode: 5e1d6...0a3