Mister venner når jeg tar tak i livet og prøve å fikse ting

[AnonymBruker]

Jeg har en gjeng gode venner som jeg har hatt i flere år, vi kan snakke sammen, dele sorger og følelser, være der for hverandre og finne på ting sammen. Det er alltid noen å snakke med og finne på noe med. Jeg vokste opp med mye vondt så har vært veldig deilig med all denne forståelsen og støtten. 

Jeg har ikke hatt det så lett, vært plaget med mye angst og depresjon og mistet mye av livet på en måte. Jeg har ikke klart eller tørt å ta viktige beslutninger, jeg har ikke tørt å komme videre og sittet mye i det samme gamle. Det siste året har jeg bestemt meg for å endre litt på ting, jeg startet å trene og gikk ned i vekt, det var så skummelt å dukke opp på treningssenteret og starte, følte alle bare stirret på meg. Og jeg har tatt noen grep i økonomi for bedre utsikter. Jeg innser at jeg var en person som klaget veldig mye på ting uten å gjøre noe med dem, jeg hadde mange problemer men gjorde ingenting for å fikse det. Å gjøre endringer var skummelt og jeg måtte be om hjelp. 

Mine venner har tatt litt avstand til meg, de er lunkne når jeg kommer, de svarer ikke på det jeg skriver i felles chatten hvis det er noe jeg har fått til eller gjør. Jeg er ikke dum, jeg skryter ikke uhemmet av meg selv eller snakker slanking eller økonomiske råd bare fordi jeg har fått til noe, jeg er ikke besatt. 

Jeg blir lei meg, for vi har jo som mål å få det til, bli bedre folk, og når jeg endelig gjør noe så føler jeg at jeg faller ut av gjengen. 

Er lei meg for å miste den kontakten, trodde det var målet å få orden på livet. 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke skryter men det er akkurat det du gjør ved å legge det ut på sosiale medier, du viser hva du får til.

Flott at du tar tak i problemene men ikke legg det ut, la resultatene bli en overraskelse og samtaleemne når du møter vennene dine i sosiale situasjoner.

Anonymkode: 5a645...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at du ikke skryter men det er akkurat det du gjør ved å legge det ut på sosiale medier, du viser hva du får til.

Flott at du tar tak i problemene men ikke legg det ut, la resultatene bli en overraskelse og samtaleemne når du møter vennene dine i sosiale situasjoner.

Anonymkode: 5a645...3e2

Jeg legger jo ikke ut på sosiale medier når jeg deler i chatten hva jeg har brukt dagen til? Alle svarer jo hva de har gjort, jeg har feks gått tur på et fjell, hvorfor er det verre enn når Kari deler at hun har sittet inne og spilt videospill feks? 

Og folk ser jo at jeg har blitt litt tynnere, kjøpt andre klær, men de er lavmælt om det. Og nei jeg skryter ikke. 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

Dette er noe mange opplever når de får det bedre. En innser at vennene ens ikke greier å glede seg på dine vegne likevel. At felleskapet har handlet om felles misere og klaging. 

Jeg skrev en tråd om dette for ikke så lenge siden. 

Og her er en tråd fra i fjor som handler om litt det samme. 

 

Vi er mange som har erfart noe av det samme. Gode vennskap skal tåle at en skryter over fremskritt! Jeg er lei meg for at du også får denne erfaringen. 

Anonymkode: d4b57...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er noe mange opplever når de får det bedre. En innser at vennene ens ikke greier å glede seg på dine vegne likevel. At felleskapet har handlet om felles misere og klaging. 

Jeg skrev en tråd om dette for ikke så lenge siden. 

Og her er en tråd fra i fjor som handler om litt det samme. 

 

Vi er mange som har erfart noe av det samme. Gode vennskap skal tåle at en skryter over fremskritt! Jeg er lei meg for at du også får denne erfaringen. 

Anonymkode: d4b57...da0

Ååå, visste ikke at det var så vanlig! kjenner meg igjen i begge trådene, vi snakker ikke samme språk lenger på en måte, båndene er endret. Det er en kraftig forvirring fordi jeg gjør det som er bedre for meg, gjør meg til en bedre person, og møter på en måte likegyldighet. Spesielt en av vennene mine har møtt meg med mest likegyldighet, vedkommende har mange problemer og sorger, som jeg nå ser kunne vært endret med små grep. Hn forteller seg selv ting som ikke er sant og finner rare grunner til ikke å gjøre endringer. Helt slik jeg var. Kanskje det gjør vondt å se at noen bryter ut av det og endrer seg? 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ååå, visste ikke at det var så vanlig! kjenner meg igjen i begge trådene, vi snakker ikke samme språk lenger på en måte, båndene er endret. Det er en kraftig forvirring fordi jeg gjør det som er bedre for meg, gjør meg til en bedre person, og møter på en måte likegyldighet. Spesielt en av vennene mine har møtt meg med mest likegyldighet, vedkommende har mange problemer og sorger, som jeg nå ser kunne vært endret med små grep. Hn forteller seg selv ting som ikke er sant og finner rare grunner til ikke å gjøre endringer. Helt slik jeg var. Kanskje det gjør vondt å se at noen bryter ut av det og endrer seg? 

Anonymkode: c225b...4d1

Ja, det er kanskje nettopp vondt. Kanskje en føler seg mislykket for at en ikke har fått til det samme, særlig hvis dere alle har hatt det samme som mål. Det jeg fant ut var at jeg gir det litt tid før jeg tar noen drastiske grep, at jeg prioriterer tid på å utforske andre relasjoner som kan være bra for meg samtidig. Kanskje de bare trenger tid til å omstille seg litt? Og kanskje dere glir litt fra hverandre nå og så finner dere tilbake til hverandre når de får til det samme. 

Husk på at du heller ikke likte når noen skulle komme med løsninger for deg, så pass på at du ikke ender i det mønsteret. Det er ikke nødvendigvis at de er noe feil, for meg var det i alle fall viktig å fokusere på at det heller handlet om at for nå passet vi rett og slett ikke like godt sammen lenger. 

Jeg synes også det var noe vondt i å se at folk jeg var glad i, at jeg så dem på en annerledes måte, og ikke hadde like stor interesse av dem lenger. Og det tenker jeg jo også er naturlig å sørge over. Selv om jeg er glad for all fremgang, så er det også trist at vi ikke bonder like godt som før. 

Anonymkode: d4b57...da0

[AnonymBruker]

Det er kjipt selvsagt, men du har vokst fra dem. Det merker både du og dem.

Like barn leker best, og nå er du blitt for positiv og vellykket for dem 

Anonymkode: b1daf...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er kanskje nettopp vondt. Kanskje en føler seg mislykket for at en ikke har fått til det samme, særlig hvis dere alle har hatt det samme som mål. Det jeg fant ut var at jeg gir det litt tid før jeg tar noen drastiske grep, at jeg prioriterer tid på å utforske andre relasjoner som kan være bra for meg samtidig. Kanskje de bare trenger tid til å omstille seg litt? Og kanskje dere glir litt fra hverandre nå og så finner dere tilbake til hverandre når de får til det samme. 

Husk på at du heller ikke likte når noen skulle komme med løsninger for deg, så pass på at du ikke ender i det mønsteret. Det er ikke nødvendigvis at de er noe feil, for meg var det i alle fall viktig å fokusere på at det heller handlet om at for nå passet vi rett og slett ikke like godt sammen lenger. 

Jeg synes også det var noe vondt i å se at folk jeg var glad i, at jeg så dem på en annerledes måte, og ikke hadde like stor interesse av dem lenger. Og det tenker jeg jo også er naturlig å sørge over. Selv om jeg er glad for all fremgang, så er det også trist at vi ikke bonder like godt som før. 

Anonymkode: d4b57...da0

Nei du har rett i det, jeg holder nå klokelig kjeft selv om problemstillingen er noe som "jeg får så vondt i handen når jeg tar på glødende kull". Løsningen er jo, ikke ta på det da, men jeg tenker at jeg også har vært slik og jeg lar det ligge. Jeg så ikke så klart jeg heller. 

Ja jeg har latt det komme avstand nå mens jeg tenker litt og lurer på hva jeg skal videre. Har jo fortsatt kontakt, men det har blitt annerledes. De ser meg i et annet lys også tenker jeg. 

Og det er hardt å gjøre endringer, det merker jeg, nye ting er skummelt, men jeg tar skritt frem. Aldri hadde jeg trodd at det skulle nesten bli noe negativt 

 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei du har rett i det, jeg holder nå klokelig kjeft selv om problemstillingen er noe som "jeg får så vondt i handen når jeg tar på glødende kull". Løsningen er jo, ikke ta på det da, men jeg tenker at jeg også har vært slik og jeg lar det ligge. Jeg så ikke så klart jeg heller. 

Ja jeg har latt det komme avstand nå mens jeg tenker litt og lurer på hva jeg skal videre. Har jo fortsatt kontakt, men det har blitt annerledes. De ser meg i et annet lys også tenker jeg. 

Og det er hardt å gjøre endringer, det merker jeg, nye ting er skummelt, men jeg tar skritt frem. Aldri hadde jeg trodd at det skulle nesten bli noe negativt 

 

Anonymkode: c225b...4d1

Du høyrest ut som ein klok og oppegåande person. Og den som har deg som venn er heldig ❤️ 

Anonymkode: 04c91...b8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du høyrest ut som ein klok og oppegåande person. Og den som har deg som venn er heldig ❤️ 

Anonymkode: 04c91...b8e

Det var snillt sagt, tusen takk 🥰

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du skriver at du ikke skryter men det er akkurat det du gjør ved å legge det ut på sosiale medier, du viser hva du får til.

Flott at du tar tak i problemene men ikke legg det ut, la resultatene bli en overraskelse og samtaleemne når du møter vennene dine i sosiale situasjoner.

Anonymkode: 5a645...3e2

Dette er jo forskjellen på gode og dårlige venner, gode venner heier på deg mens dårlige venner har en slik innstilling du viser. Folkene du har rundt deg har mye å si generelt om hvordan man håndterer livet. 

 

Anonymkode: d7126...f5f

[AnonymBruker]

Erfart det samme! Jeg tror venninnene mine trengte at jeg var tjukk så de kunne føle seg bedre… 

Har tenkt mye på hvor vanskelig det da må være for de som sliter med rus. Hvis man har sluttet å drikke eller bruke stoff, eller andre store livsviktige ting. Man må ikke bare slite med å endre vanene, man mister kanskje fullstendig tilhørighet og det er det viktigste for mennesket, å høre til. Det kan være vanskelig å lage helt ny vennekrets i voksen alder. 
 

Vær stolt av deg selv og gi deg selv litt tid til å finne andre mennesker i livet som deler dine verdier!

Anonymkode: 16388...87b

[AnonymBruker]

Folk flest går lei de som "det alltid har vært noe med", og når de først prøver å ta tak i livet så er det for seint. 

De forstår ikke selv hvor mye energi de har sugd ut av alle vennene sine i årevis, og når de først ta tak i livet og være en venn som gir mer enn de krever så har de andre etablert familie, de ønsker å gjøre karriere, de må følge opp barn på fritidsaktiviteter osv osv.. 

Og nå forventer de som har vært "plaget med div. siden ungdomstiden" at de også skal få plass i en allerede fullbooket kalender. 

 

Anonymkode: cc264...0c5

[lillevill]

Det er helt vanlig at folk blir lunkne når man forandrer seg til det bedre fordi man har gjerne en rangering i en gjeng. Tro det eller ei, mange tenker sånn. Mange har store egoer som lurer under overflaten.

Feks La oss si Eva (overvektig) Line ( ganske overvektig og økonomiske problemer) Marit (arbeidsledig, slank,økonomisk) er gode venner.

Marit er arbeidsledig, men gir gode råd til Line som har økonomiske problemer. Marit føler seg flink i forhold til henne og liker å gi råd. Hun føler seg egentlig ganske bra. Line lytter men gjør ikke noe. Line og eva liker ikke å trene og har det til felles. De strikker i stedet. De har filmkvelder der alle koser seg med masse godis. 

Plutselig får Line nok. Hun orker ikke være mer overvektig og bekymre seg om økonomien. Hun blir slank på 3-4 mnd, og får seg ny jobb. Hun begynner å snakke om en drøm om å drive eget selskap en gang i fremtiden. 

Marit har plutselig ikke noen råd å gi. Line har mer penger enn henne nå. Marit innser at det er Line som gjør det best. Nå vil Line bare ut på tur, og har sluttet å strikke, og alt snakket om positiv tenking gjør at de andre føler de ikke mestrer livet så bra som Line. 

Marit plasserte seg selv som den som var i teten. Hun slet kansje med å skaffe seg en ny jobb, men hun er økonomisk og slank. Men plustelig trengte ikke Line noe mer hjelp. Hvem tror Line at hun er? som prøver å gi Marit karriereråd? Egoet til Marit har fått seg en trøkk. Og Eva føler seg sviktet. Og nå er jo HUN den som er mest overvektig. Det liker hun dårlig. 

Plutselig får alle en ny rangering i gjengen. Forstår du?

Endret 23. august 2024 av lillevill

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Folk flest går lei de som "det alltid har vært noe med", og når de først prøver å ta tak i livet så er det for seint. 

De forstår ikke selv hvor mye energi de har sugd ut av alle vennene sine i årevis, og når de først ta tak i livet og være en venn som gir mer enn de krever så har de andre etablert familie, de ønsker å gjøre karriere, de må følge opp barn på fritidsaktiviteter osv osv.. 

Og nå forventer de som har vært "plaget med div. siden ungdomstiden" at de også skal få plass i en allerede fullbooket kalender. 

 

Anonymkode: cc264...0c5

Øh hvordan er det relevant her? 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Folk flest går lei de som "det alltid har vært noe med", og når de først prøver å ta tak i livet så er det for seint. 

De forstår ikke selv hvor mye energi de har sugd ut av alle vennene sine i årevis, og når de først ta tak i livet og være en venn som gir mer enn de krever så har de andre etablert familie, de ønsker å gjøre karriere, de må følge opp barn på fritidsaktiviteter osv osv.. 

Og nå forventer de som har vært "plaget med div. siden ungdomstiden" at de også skal få plass i en allerede fullbooket kalender. 

 

Anonymkode: cc264...0c5

Hva er det du snakker om her? Ingen vil ha plass på din kalender, hvordan klarer enkelte å gå etter ts uavhengig av hva de skriver. Slapp av Karen, har ikke du en sjef eller mann du kan kjefte på istedenfor...enkelte tar den oppmerksomheten de kan få og det er patetisk...

Anonymkode: d7126...f5f

[AnonymBruker]

lillevill skrev (7 minutter siden):

Det er helt vanlig at folk blir lunkne når man forandrer seg til det bedre fordi man har gjerne en rangering i en gjeng. Tro det eller ei, mange tenker sånn. Mange har store egoer som lurer under overflaten.

Feks La oss si Eva (overvektig) Line ( ganske overvektig og økonomiske problemer) Marit (arbeidsledig, slank,økonomisk) er gode venner.

Marit er arbeidsledig, men gir gode råd til Line som har økonomiske problemer. Marit føler seg flink i forhold til henne og liker å gi råd. Hun føler seg egentlig ganske bra. Line lytter men gjør ikke noe. Line og eva liker ikke å trene og har det til felles. De strikker i stedet. De har filmkvelder der alle koser seg med masse godis. 

Plutselig får Line nok. Hun orker ikke være mer overvektig og bekymre seg om økonomien. Hun blir slank på 3-4 mnd, og får seg ny jobb. Hun begynner å snakke om en drøm om å drive eget selskap en gang i fremtiden. 

Marit har plutselig ikke noen råd å gi. Line har mer penger enn henne nå. Marit innser at det er Line som gjør det best. Nå vil Line bare ut på tur, og har sluttet å strikke, og alt snakket om positiv tenking gjør at de andre føler de ikke mestrer livet så bra som Line. 

Marit plasserte seg selv som den som var i teten. Hun slet kansje med å skaffe seg en ny jobb, men hun er økonomisk og slank. Men plustelig trengte ikke Line noe mer hjelp. Hvem tror Line at hun er? som prøver å gi Marit karriereråd? Egoet til Marit har fått seg en trøkk. Og Eva føler seg sviktet. Og nå er jo HUN den som er mest overvektig. Det liker hun dårlig. 

Plutselig får alle en ny rangering i gjengen. Forstår du?

Ja jeg kan forstå dette, ser den. Når jeg tenker meg om så var jeg kanskje en av de verste, klagende, og fastlåste i min vennegjeng. Det var årevis hvor jeg unngikk alle følelser, fortiden, gjorde dumme ting og ble "reddet" av de andre, var en stor taper kan en si. 

 

Anonymkode: c225b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg kan forstå dette, ser den. Når jeg tenker meg om så var jeg kanskje en av de verste, klagende, og fastlåste i min vennegjeng. Det var årevis hvor jeg unngikk alle følelser, fortiden, gjorde dumme ting og ble "reddet" av de andre, var en stor taper kan en si. 

 

Anonymkode: c225b...4d1

Du skal bære det med stolthet, det du har gjort skal du ta all ære for. Men i denne prosessen kommer du også til å se hvem du har rundt deg på godt å vondt. Vondt men det å ha negative personer rundt seg som setter tvil på alt du gjør og alt du får til er ikke verdt det. Ta litt avstand og fokuser på at livet ditt har snudd seg i en god retning ❤️ kjempe bra jobba og fortsett sånn. 

Anonymkode: d7126...f5f

[AnonymBruker]

Det er naturlig at de som før følte seg ovenpå når du klaget og sutret og var den uten kontroll på ting plutselig endrer adferd når du endelig bestemmer deg for å gjøre endringer i livet ditt. 

For de ser

a) du sluttet å være den sutrete og håpløse

b) du har klart å endre og gjennomføre uten hjelp fra de

c) de liker ikke endringene i gruppa og hos deg fordi det betyr at det de er vant med ikke er der lenger.

Det har ikke så mye med deg å gjøre, men det er naturlig at de ikke er der med deg like mye som før. Kun de som heier på at du har tatt kontroll på ting og at du har innsett hva du måtte endre på vil være der som venner.

Trist at folk reagerer slik når du gjør endringer, men samtidig like greit da du har det bedre uten slike venner.

Anonymkode: 38f3d...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja jeg kan forstå dette, ser den. Når jeg tenker meg om så var jeg kanskje en av de verste, klagende, og fastlåste i min vennegjeng. Det var årevis hvor jeg unngikk alle følelser, fortiden, gjorde dumme ting og ble "reddet" av de andre, var en stor taper kan en si. 

 

Anonymkode: c225b...4d1

Det er sånn at mange sammenligner seg selv med andre og lager en rang og disse vil derfor slite når noen plutselig suser forbi dem og gjør det veldig bra. Den letteste måten å merke sånt på, er å gå ned i vekt. Men om du nå går inn i en helt ny gjeng, så vil du ikke merke så mye av dette for de blir jo kjent med den du er nå og har ikke en bevisst plassering av seg selv i sammenligning med deg.

Folk er rare hehe. 

Men nå som du vet det her, så kan du jo "jekke" ned litt ved å være åpen om andre problemer du har. Alle har jo noe. Gi dem litt tid. og om du vil behode dem som venner, snakk om det. og si at du savner den gode tiden dere hadde. og prøv å ha det litt i hue at det ikke handler om at de ikke er glad i deg, men at de sliter litt i forhold til egoet sitt.

Anonymkode: a02d9...5ab