Så lei av den konstante depresjonen, fått ekstra penger og bare sutrer

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av denne depresjonen. Den konstante, tilbakevendende tilstanden av apati, som aldri ser ut til å slippe taket i meg. Jeg kjenner meg selv så godt nå, har jo hatt det sånn som dette i mange, mange år. I perioder går det litt lettere, det vil si; lettere depresjon. De tunge periodene orker jeg ikke å tenke på, men det er færre av dem nå, heldigvis. Og så går det litt lengre tid imellom enn før.

Det heter "kronisk tilbakevendende depresjon" på fagspråket. Men jeg er ikke så opptatt av terminologier. Jeg liker å kalle det "sorg". For det er jo det det egentlig er. Uten at jeg går nærmere inn på det.

Forrige uke tikket det 250.000 kroner inn på kontoen min. En gevinst. Jeg liker å kalle det:

Gratispenger.

Altså penger som jeg ikke har jobbet for. Og som jeg heller ikke forventet å få. Så det er "ekstra penger", som jeg igrunn kan bruke til det jeg har lyst til.

Men jeg har ikke lyst til noe.

Jeg stusser litt over min egen reaksjon. Mange hadde vel vært halvveis til syden nå, eller satt igang renovasjon av kjøkkenet eller lignende. Iallefall tatt seg en skikkelig shoppingtur. Men jeg føler ingenting for de pengene.

Jeg er nok altfor lite opptatt av penger, ettersom ikke engang den gevinsten løftet særlig mye på depresjonssløret. Den gjorde ingenting for meg. Jeg sitter fast i apatien.

Det spiller jo ingen rolle.

Den setningen ligger vel i bakgrunnen hele tiden. Jeg kan kjøpe meg ny bil;

men det spiller jo ingen rolle hva slags bil jeg har.

Jeg kan kjøpe meg noen nye klær;

men det spiller jo ingen rolle hva jeg har på meg.

Man kan visst ikke kjøpe seg glede. Det demrer litt for meg nå. Det hadde ikke hjulpet med all verdens penger, all den tid evnen til å glede seg over ting er fullstendig fraværende. Jeg tenkte at jeg skulle spørre her om noen hadde gode råd, men jeg har ikke lyst på råd lenger. Jeg har bare lyst til å sutre.

Pengene reiser ingen steder, da. De står relativt trygt på kontoen. Kanskje jeg får lyst til å bruke dem senere. Hvis jeg noen gang får det littegranne bedre.

 

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

Ja stakkars deg som vant en kvart million.

Anonymkode: d5da1...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja stakkars deg som vant en kvart million.

Anonymkode: d5da1...0dc

?

Skjønte ikke helt den kommentaren. Problemet er ikke pengene. Problemet er den manglende evnen til å glede seg over en slik heldig situasjon.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

Depresjon og sorg er ikke det samme, og på mange måter er de motsatser. Sorg er sunt, vitalt og viser at du er i kontakt med deg selv. Depresjon er fravær av vitalitet, det er forbundet med negative tankemønster, nedvurdering av en selv og livet, og ofte manglende lyst, mismot og apati. Depresjon fjerner alle følelser, mens sorg kan sameksistere med alle de andre vitale følelsene. 

Depresjon er ofte et symptom på at en ikke er i kontakt med kropp og behov og ikke føler følelsene sine. Det er en måte å beskytte seg mot overveldende følelser. 

Anonymkode: e2a39...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Depresjon og sorg er ikke det samme, og på mange måter er de motsatser. Sorg er sunt, vitalt og viser at du er i kontakt med deg selv. Depresjon er fravær av vitalitet, det er forbundet med negative tankemønster, nedvurdering av en selv og livet, og ofte manglende lyst, mismot og apati. Depresjon fjerner alle følelser, mens sorg kan sameksistere med alle de andre vitale følelsene. 

Depresjon er ofte et symptom på at en ikke er i kontakt med kropp og behov og ikke føler følelsene sine. Det er en måte å beskytte seg mot overveldende følelser. 

Anonymkode: e2a39...c69

Joda, det er sorg. Som ikke er bearbeidet på en sunn måte, og derfor har resultert i en langvarig og kronisk depresjon. Som arter seg akkurat slik du beskriver; med fravær av alle følelser, og med en høy grad av apati.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så lei av denne depresjonen. Den konstante, tilbakevendende tilstanden av apati, som aldri ser ut til å slippe taket i meg. Jeg kjenner meg selv så godt nå, har jo hatt det sånn som dette i mange, mange år. I perioder går det litt lettere, det vil si; lettere depresjon. De tunge periodene orker jeg ikke å tenke på, men det er færre av dem nå, heldigvis. Og så går det litt lengre tid imellom enn før.

Det heter "kronisk tilbakevendende depresjon" på fagspråket. Men jeg er ikke så opptatt av terminologier. Jeg liker å kalle det "sorg". For det er jo det det egentlig er. Uten at jeg går nærmere inn på det.

Forrige uke tikket det 250.000 kroner inn på kontoen min. En gevinst. Jeg liker å kalle det:

Gratispenger.

Altså penger som jeg ikke har jobbet for. Og som jeg heller ikke forventet å få. Så det er "ekstra penger", som jeg igrunn kan bruke til det jeg har lyst til.

Men jeg har ikke lyst til noe.

Jeg stusser litt over min egen reaksjon. Mange hadde vel vært halvveis til syden nå, eller satt igang renovasjon av kjøkkenet eller lignende. Iallefall tatt seg en skikkelig shoppingtur. Men jeg føler ingenting for de pengene.

Jeg er nok altfor lite opptatt av penger, ettersom ikke engang den gevinsten løftet særlig mye på depresjonssløret. Den gjorde ingenting for meg. Jeg sitter fast i apatien.

Det spiller jo ingen rolle.

Den setningen ligger vel i bakgrunnen hele tiden. Jeg kan kjøpe meg ny bil;

men det spiller jo ingen rolle hva slags bil jeg har.

Jeg kan kjøpe meg noen nye klær;

men det spiller jo ingen rolle hva jeg har på meg.

Man kan visst ikke kjøpe seg glede. Det demrer litt for meg nå. Det hadde ikke hjulpet med all verdens penger, all den tid evnen til å glede seg over ting er fullstendig fraværende. Jeg tenkte at jeg skulle spørre her om noen hadde gode råd, men jeg har ikke lyst på råd lenger. Jeg har bare lyst til å sutre.

Pengene reiser ingen steder, da. De står relativt trygt på kontoen. Kanskje jeg får lyst til å bruke dem senere. Hvis jeg noen gang får det littegranne bedre.

 

Anonymkode: c7afb...d44

Dette høres ut som det som kalles dystymi på fagspråket mer enn tilbakevendende depresjon. Jeg slet med det selv noen  år og trengte ett lite ‘ekstra puff’ med antidepressiva. Da fikk jeg endelig tilbake evnen til å glede meg over hverdagslige ting igjen og klarte bla å få kjøpt meg en lenge etterlengtet bil jeg egentlig hadd trengt i 3 år, men pengene ble bare stående banken. Etter 1 år på medisiner var jeg egentlig tilbake til normalen og har ikke trengt medisiner siste 10 årene.

Snakk med legen din. Du skal ikke trenge åra det sånn.

Anonymkode: 06dab...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Depresjon og sorg er ikke det samme, og på mange måter er de motsatser. Sorg er sunt, vitalt og viser at du er i kontakt med deg selv. Depresjon er fravær av vitalitet, det er forbundet med negative tankemønster, nedvurdering av en selv og livet, og ofte manglende lyst, mismot og apati. Depresjon fjerner alle følelser, mens sorg kan sameksistere med alle de andre vitale følelsene. 

Depresjon er ofte et symptom på at en ikke er i kontakt med kropp og behov og ikke føler følelsene sine. Det er en måte å beskytte seg mot overveldende følelser. 

Anonymkode: e2a39...c69

Ikke helt riktig. Sorg og depresjon er riktignok ikke det samme, men sorg kan i mange tilfeller bevege seg over i depresjon. Altså ingen normal sorgprosess  med de 5 fasene.  Prosessen har stoppet opp underveis. Mange trenger behandling for depresjon ifm langvarig sorg.

Anonymkode: 06dab...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Joda, det er sorg. Som ikke er bearbeidet på en sunn måte, og derfor har resultert i en langvarig og kronisk depresjon. Som arter seg akkurat slik du beskriver; med fravær av alle følelser, og med en høy grad av apati.

Anonymkode: c7afb...d44

Virker som du har god innsikt selv. Får du hjelp med plagene dine? Regner med du har snakket med legen om dette?

Anonymkode: 06dab...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres ut som det som kalles dystymi på fagspråket mer enn tilbakevendende depresjon. Jeg slet med det selv noen  år og trengte ett lite ‘ekstra puff’ med antidepressiva. Da fikk jeg endelig tilbake evnen til å glede meg over hverdagslige ting igjen og klarte bla å få kjøpt meg en lenge etterlengtet bil jeg egentlig hadd trengt i 3 år, men pengene ble bare stående banken. Etter 1 år på medisiner var jeg egentlig tilbake til normalen og har ikke trengt medisiner siste 10 årene.

Snakk med legen din. Du skal ikke trenge åra det sånn.

Anonymkode: 06dab...de3

Har ca 30 år med terapi bak meg, i tillegg til årevis på alle tenkelige medisiner. Så dette er desverre rimelig behandlingsresistent i mitt tilfelle. Jeg har de siste 15 årene hatt som fokus i terapien å finne livsglede, og har bygget meg opp et relativt greit liv rundt den grunntanken. Men likevel kommer disse periodene med jevne mellomrom. Og grunninnstilling en min er jo at ingenting spiller noen rolle, som er nettopp den samme demonen som jeg sloss mot konstant. Jeg sloss imot, med å forsøke å finne hverdagsgleder, fokusere på det positive i de fleste situasjoner, og så videre. Men jeg sørger vel enda antagelig. Jeg er jo et relativt komplisert tilfelle mht kronisk depresjon.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

Du trenger ikke glede deg over pengene, men de er jo en ressurs og en mulighet til å hjelpe deg ut av sorgdepresjonen din. Man kan godt si at penger ikke er det som betyr noe, men det vil stort sett være hjelpsomt og nyttig i vanskelige situasjoner, og nå er du i en situasjon du ikke burde være i lenger. Med penger kan du endre situasjonen inni deg og rundt deg.

Anonymkode: b0636...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er så lei av denne depresjonen. Den konstante, tilbakevendende tilstanden av apati, som aldri ser ut til å slippe taket i meg. Jeg kjenner meg selv så godt nå, har jo hatt det sånn som dette i mange, mange år. I perioder går det litt lettere, det vil si; lettere depresjon. De tunge periodene orker jeg ikke å tenke på, men det er færre av dem nå, heldigvis. Og så går det litt lengre tid imellom enn før.

Det heter "kronisk tilbakevendende depresjon" på fagspråket. Men jeg er ikke så opptatt av terminologier. Jeg liker å kalle det "sorg". For det er jo det det egentlig er. Uten at jeg går nærmere inn på det.

Forrige uke tikket det 250.000 kroner inn på kontoen min. En gevinst. Jeg liker å kalle det:

Gratispenger.

Altså penger som jeg ikke har jobbet for. Og som jeg heller ikke forventet å få. Så det er "ekstra penger", som jeg igrunn kan bruke til det jeg har lyst til.

Men jeg har ikke lyst til noe.

Jeg stusser litt over min egen reaksjon. Mange hadde vel vært halvveis til syden nå, eller satt igang renovasjon av kjøkkenet eller lignende. Iallefall tatt seg en skikkelig shoppingtur. Men jeg føler ingenting for de pengene.

Jeg er nok altfor lite opptatt av penger, ettersom ikke engang den gevinsten løftet særlig mye på depresjonssløret. Den gjorde ingenting for meg. Jeg sitter fast i apatien.

Det spiller jo ingen rolle.

Den setningen ligger vel i bakgrunnen hele tiden. Jeg kan kjøpe meg ny bil;

men det spiller jo ingen rolle hva slags bil jeg har.

Jeg kan kjøpe meg noen nye klær;

men det spiller jo ingen rolle hva jeg har på meg.

Man kan visst ikke kjøpe seg glede. Det demrer litt for meg nå. Det hadde ikke hjulpet med all verdens penger, all den tid evnen til å glede seg over ting er fullstendig fraværende. Jeg tenkte at jeg skulle spørre her om noen hadde gode råd, men jeg har ikke lyst på råd lenger. Jeg har bare lyst til å sutre.

Pengene reiser ingen steder, da. De står relativt trygt på kontoen. Kanskje jeg får lyst til å bruke dem senere. Hvis jeg noen gang får det littegranne bedre.

 

Anonymkode: c7afb...d44

Du ser i helt feil retning på hvordan du reagerer på pengene. Bruk litt av dem til å glede noen andre. Kanskje en familie uten midler til det lille ekstra. Det er mange lokallag som driver veldedighet. 
Snu den steinen og du vil oppleve ekte glede. Da glemmer du deg selv for noen øyeblikk og egoet ditt får en pause.  

Anonymkode: 80e75...e49

[vestavind]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du trenger ikke glede deg over pengene, men de er jo en ressurs og en mulighet til å hjelpe deg ut av sorgdepresjonen din. Man kan godt si at penger ikke er det som betyr noe, men det vil stort sett være hjelpsomt og nyttig i vanskelige situasjoner, og nå er du i en situasjon du ikke burde være i lenger. Med penger kan du endre situasjonen inni deg og rundt deg.

Anonymkode: b0636...f53

Så fint skrevet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du trenger ikke glede deg over pengene, men de er jo en ressurs og en mulighet til å hjelpe deg ut av sorgdepresjonen din. Man kan godt si at penger ikke er det som betyr noe, men det vil stort sett være hjelpsomt og nyttig i vanskelige situasjoner, og nå er du i en situasjon du ikke burde være i lenger. Med penger kan du endre situasjonen inni deg og rundt deg.

Anonymkode: b0636...f53

Jeg har egentlig en ganske grei situasjon sånn materielt sett. Har det jeg trenger. Hadde disse pengene kommer for 20 år siden, så hadde de utgjort en større forskjell, men det er ikke noe jeg nødvendigvis "trenger" akkurat nå. Det utgjør ikke noen livsendrende forskjell for meg. Kunne kjøpt meg en hytte kanskje, men da må jeg legge til noe mere penger i tilfelle. Og så må jeg jo være litt interessert i å reise på den hytta, og finne noe glede med det. Det kan hende at det hadde vært ålreit.

Men det er veldig greit å ha en god buffer, da. Det skal jeg være enig i. Nå var det ikke helt skrapa på kontoen min før de pengene kom heller, men jeg er klart bedre rustet igjennom dårlige tider nå, hvis det skulle skje noe uforutsett. Så det gir jo en trygghet, økonomisk sett.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du ser i helt feil retning på hvordan du reagerer på pengene. Bruk litt av dem til å glede noen andre. Kanskje en familie uten midler til det lille ekstra. Det er mange lokallag som driver veldedighet. 
Snu den steinen og du vil oppleve ekte glede. Da glemmer du deg selv for noen øyeblikk og egoet ditt får en pause.  

Anonymkode: 80e75...e49

Ja, kanskje det. Men det blir ikke tatt noen avgjørelser mht slike ting på en god stund enda, det skal i tilfelle være veloverveid og nøye gjennomtenkt. Jeg tenker kanskje å hjelpe et familiemedlem med egenkapital til første bolig, men det ligger littegranne frem i tid. Så det er en reell mulighet for det.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har ca 30 år med terapi bak meg, i tillegg til årevis på alle tenkelige medisiner. Så dette er desverre rimelig behandlingsresistent i mitt tilfelle. Jeg har de siste 15 årene hatt som fokus i terapien å finne livsglede, og har bygget meg opp et relativt greit liv rundt den grunntanken. Men likevel kommer disse periodene med jevne mellomrom. Og grunninnstilling en min er jo at ingenting spiller noen rolle, som er nettopp den samme demonen som jeg sloss mot konstant. Jeg sloss imot, med å forsøke å finne hverdagsgleder, fokusere på det positive i de fleste situasjoner, og så videre. Men jeg sørger vel enda antagelig. Jeg er jo et relativt komplisert tilfelle mht kronisk depresjon.

Anonymkode: c7afb...d44

Ja da var det verre. Da skjønner jeg du er sliten og lei❤️

Anonymkode: 06dab...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja da var det verre. Da skjønner jeg du er sliten og lei❤️

Anonymkode: 06dab...de3

Ja og så stusset jeg veldig over min egen reaksjon på de pengene. Jeg burde jubla. Isteden tar jeg meg selv i å trekke på skuldrene. Ikke fordi jeg sitter så innmari godt i det, for det gjør jeg ikke selv om jeg har det nødvendigste jeg trenger. Men jeg har alltid vært nøysom, alltid vært sparsom, og tenkt at det jeg har er godt nok. Jeg higer ikke etter mer, hvis det jeg har er greit og fungerer til sitt bruk.

Uansett burde jeg ha frydet meg, gledet meg og kikket litt på hva jeg kunne unnet meg nå - men jeg er bare helt tom.

Det spiller jo ingen rolle.

Skulle ønske den gevinsten hadde vært det som skulle til for å riste meg ut av denne tilstanden. Men det var visst ikke det.

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

Gi pengene bort til barnekreftavdelingen på Radiumhospitalet hvis de ikke betyr noe for deg, gled noen andre....eller lignende.

Anonymkode: 48bac...66f

[Cornix]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja stakkars deg som vant en kvart million.

Anonymkode: d5da1...0dc

Æsj, for en kvalmende kommentar. 

 

TS, husk at den "boblen" du befinner deg i nå vil lette etter hvert. Er du flink til å gå tur eller unne deg noe ekstra når du kjenner depresjonen er på anmarsj? Har du noen nære venner eller familie som kan "dra" deg med ut? 

[AnonymBruker]

Cornix skrev (1 minutt siden):

Æsj, for en kvalmende kommentar. 

 

TS, husk at den "boblen" du befinner deg i nå vil lette etter hvert. Er du flink til å gå tur eller unne deg noe ekstra når du kjenner depresjonen er på anmarsj? Har du noen nære venner eller familie som kan "dra" deg med ut? 

Har en liten allianse med et par venninner som også strever med kronisk depresjon. Vi forsøker å dra hverandre med ut, men det er jo klart at ettersom alle strever med det samme, så går det litt i rykk og napp. I vinter var jeg ganske flink, men da strevde de andre med å bli med. Nå er det litt motsatt, så det går på rundgang. Men alt i alt hjelper vi jo hverandre litt alle sammen, sånn i det store bildet.

Jeg tenker også at det letter litt etterhvert. Littegranne lettere enn dette blir det. Jeg er glad i vinteren, så jeg tenker at det blir bedre fremover nå. Tenkte å ta litt solarium også, bruker det som en form for lysterapi i den mørkeste tiden. Ikke overdrevent bruk altså, men nå og da. Syns det hjelper litt på mørketiden.

Skal prøve meg på melatonin også. Jeg er jo åpenbart våken nå, klokka tre på natta, og dette med søvnproblemer henger tett sammen med min depresjonstilstand. Ble tipset om melatonin av ei som syntes det fungerte veldig bra, så jeg tenkte at jeg kan jo alltids prøve. Jeg er rimelig skeptisk da, ettersom jeg har gått på relativt sterke beroligende for å få sove i flere perioder tidligere. Og det hjalp jo der og da, men det er så mye bivirkninger med sterke sovetabletter at det var bedre å kutte ut etterhvert. Og da kommer jo søvnproblemene tilbake med en gang. Den melatoninen er vel rimelig mild i forhold til det jeg har gått på, så jeg er jo i tvil om det fungerer i det hele tatt. Men hvis det hjelper, så er det vel mye mindre bivirkninger ihvertfall. Så jeg gir det et forsøk.

 

Anonymkode: c7afb...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, det er sorg. Som ikke er bearbeidet på en sunn måte, og derfor har resultert i en langvarig og kronisk depresjon. Som arter seg akkurat slik du beskriver; med fravær av alle følelser, og med en høy grad av apati.

Anonymkode: c7afb...d44

Nei, du kan gjenta det så mye du vil, sorg og depresjon er grunnleggende forskjellig. 

Anonymkode: e2a39...c69