deprimert..

[Gjest miki27]

jeg sliter med sosial angst. er bare fastlegen min jeg har turt å fortele det til. nå har jeg begynt å bli deprimert også for kjæresten min virker uinteresesrt i meg. jeg er redd han har lyst til å slå opp. når jeg holder rundt ham for å kose så sier han plutselig "sånn", i en avsluttende tone, at det får holde med kosing... isted dro han ut og han sa knapt hadet til meg når han dro... nå sitter jeg her med tomt blikk og orker ikke lage meg frokost. tror jeg må begynne med antidepressiva, jeg kan jo ikke ha det slik hver dag . men jeg har ikke lyst til å fortelle kjæresten min eller familien min at jeg tar slike medisiner, jeg syns det er flaut...

[Gjest Gjest]

miki27 igjen...

nå skulle jeg egentlig gått ut, jeg har et par ærender men jeg har ikke lyst ut... jeg er helt tom for energi og føler meg tom innvendig.

[strilen]

jeg sliter med sosial angst. er bare fastlegen min jeg har turt å fortele det til. nå har jeg begynt å bli deprimert også for kjæresten min virker uinteresesrt i meg. jeg er redd han har lyst til å slå opp. når jeg holder rundt ham for å kose så sier han plutselig "sånn", i en avsluttende tone, at det får holde med kosing... isted dro han ut og han sa knapt hadet til meg når han dro... nå sitter jeg her med tomt blikk og orker ikke lage meg frokost. tror jeg må begynne med antidepressiva, jeg kan jo ikke ha det slik hver dag . men jeg har ikke lyst til å fortelle kjæresten min eller familien min at jeg tar slike medisiner, jeg syns det er flaut...

←

Du må prøve å slutte å tenke at dette er flaut.

Angst, depresjoner er ikke noe flaut å ha. Tenk på hvor mange tusenvis av mennesker i Norge i dag som har dette ....

Det som ofte er vanlig når en sliter med depresjon er at en ser det negative i alt, derfor er det meget sannsynlig at kjæresten din bare trenger luft .

Uansett er det veldig viktig at vi som sliter med psykiske problemer ikke kveler kjærestene våre.. De må få ha sitt nettverk, sine hobbyer, venner og jobber i fred.

Det er veldig viktig dersom vi skal beholde dem.

Jeg snakker av erfaring.

De bryr seg, men samtidig er det veldig krevende å være kjæreste med noen som sliter med psykiske problemer, derfor er det godt for dem at de har en side i livet som er "frisk" og sunn....

Og husk at medisiner kan være den lille biten som får deg til å bli MYE bedre. Det hadde jo vært godt ?

Jeg går på mye medisiner og må sannsynligvis gjøre det resten av livet, det er frustrerende men samtidig må jeg bare akseptere det. Ikke like lett alle dager.

Bestill en time hos fastlegen og ta en orntlig prat om dette, det er mye bedre enn at du går rundt og synser en masse litt deprimerernde ting.

Lykke til !

[Gjest Gjest]

miki27 her.

takk for svar. tror fortsatt ikke jeg tør fortelle kjæresten og familien at jeg har sosial fobi. folk har så dårlige assossiasjoner til slikt tror jeg. sosialt mislykkete mennesker tenker de..

har lyst på antidepressiva, ssri er det ikke det det heter? men er redd fastlegen vil foreslå at jeg begynner i terapi også. men det tør jeg jo ikke pga fobien! er såvidt jeg turte fortelle fastlegen om min fobi og da begynte jeg å grine. har ikke lyst til å sitte å grine foran psykolog, eller enda verre, en stor gruppe med andre som har angst...

[Gjest gjest1]

om det skal være noe hjelp i medisiner burde du også gå til behandlig i tillegg. Hva med å be om en hennvisning fra fastlegen din? Antidepresiva skal egentlig ikke skrives ut uten oppfølging

[Gjest vimse]

I behandling med antidepressiva skal legen følge opp, evt. henvise videre til spesialist for terapeutisk behandling i tillegg til medikamentell. Det er fordi det har vist seg at dette har særdeles god effekt, og man ønsker jo å ha det godt? Det kan oppleves som vanskelig å sitte der og skulle åpne seg for en ¨fremmed¨, men de fleste behandlere er av slik karakter at det bare faller seg helt naturlig å øse ut, og det er aldeles ikke flaut! Ønsker deg alt godt!!

[strilen]

miki27 her.

takk for svar. tror fortsatt ikke jeg tør fortelle kjæresten og familien at jeg har sosial fobi. folk har så dårlige assossiasjoner til slikt tror jeg. sosialt mislykkete mennesker tenker de..

har lyst på antidepressiva, ssri er det ikke det det heter? men er redd fastlegen vil foreslå at jeg begynner i terapi også. men det tør jeg jo ikke pga fobien! er såvidt jeg turte fortelle fastlegen om min fobi og da begynte jeg å grine. har ikke lyst til å sitte å grine foran psykolog, eller enda verre, en stor gruppe med andre som har angst...

←

Har prøvd mange forskjellige psykologer og psykiatere, og en ting går igjen, de er meget dyktige på å få deg til å føle deg trygg og å få deg til å snakke.

Tror du egentlig du blir bedre uten å få hjelp ?

Hvis ikke bør du søke hjelp snarest.

Og gruppeterapi er ikke alltid løsningen, i mange tilfeller er det individual terapi som er tingen.

Jeg har gått i terapi i maaange år, og aldri vært innom gruppeterapi, så det er ikke nødvendigvis det rette for deg.

Lykke til.

[Gjest Lizzi]

Jeg tenkte også som deg da jeg skulle begynne på anti-depressiva; hvordan vil familie, venner arb osv reagere på det. Fortalte legen hva jeg tenkte og hun sa enkelt og greit: men hvorfor skal du fortelle det da? Ingen har krav på å få vite det.

Når det gjelder terapi så er det de fleste steder lang ventetid, så det kan jo hende du "slipper unna" på den måte . Forøvrig vil du sansynligvis føle deg så mye bedre etter å ha startet på medisin, at det ikke lengre vil være et like stort problem å gå dit. Alternativt kan du jo ha samtaletimer hos fastlegen din. Men, ingen kan tvinge deg i terapi dersom du ikke vil. Du kan likevel be om medisiner.

Når det gjelder han typen din som du tror er gått lei av deg så kan ikke jeg vite hva som ligger bak. For meg er det imidlertid sånn at når jeg får en deppressiv periode så merker jeg det i starten med at jeg legger merke ti alle små ting han (og andre) gjør og sier - og jeg tar alt til meg som om det er sagt i verste mening.... Det er kjempeslitsomt både for han (sambo) og meg.... Men i og med at jeg i perrioder er deppressiv så begynner jeg å merke meg og kjenne igjen symptomene, og da kan jeg på en måte bare legge det "på hylla" til det går over.. Jeg vet hva det er .

Jeg håper du snart får hjelp og at du snart blir bedre

[Gjest Gjest]

miki27 her....

alt går imot meg for tiden. fastlegen min vet alt om det (bortsett fra dette med kjæresten min).

igår bestemte jeg meg for at idag skulle jeg IKKE ta på kjæresten min, ingen kyss, klem eller klapp på skuldra... så får vi se om han tar initiativet til fysisk kontakt istedet. jeg orker ikke denne avvisningen lenger, jeg får mindreverdighetskomplekser...

har lest om antidepressiva og at det tar minst 2 uker før de begynner å virke.... må det ta så lang tid? igår når vi hadde lagt oss lå jeg og gråt stille inn i dyna uten at han merka noe for han lå jo med ryggen mot meg så klart...

hvis jeg må begynne med terapi i tillegg til piller, ordner fastlegen min med å bestille time osv? jeg tør nemlig ikke drive ringe rundt....

[Gjest 1111]

Det må ta så lang tid før anti-depressiva begynner å virke ja, og noen bruker enda lengre tid (to-tre måneder kanskje). Husk at dette ikke er noen vidunderkur og du må jobbe selv, anti-depressiva skal bare fungere som noe i tilegg til noe annet.

Hvis du skal begynne i samtaleterapi så er dette noe fastlegen ordner for deg, du trenger ikke begynne å ringe rundt selv.

Lykke til!

[lillesky]

Ta en titt på denne (god informasjon om antidepressiva).

Du må snakke med legen din om dette.

Legen din kan søke deg til psykolog. Å ha samtaler med legen i mellomtiden vil nok også hjelpe på situasjonen.

Antidepressiva kalles lykkepiller, men du blir ikke lykkelige av dem. De kan være med på å stabilisere humøret ditt, slik at du ikke blir så deprimert, og de kan også hjelpe på sosial angst.

Du burde dessuten snakke med kjæresten din om hva du føler er galt.

Du trenger ikke å fortelle familien din om hverken antidepressiva eller psykolog, det er noe du bestemmer selv.

Av egen erfaring (og andres historier) har jeg ingen tro på at antidepressiva alene kan "kurere" en sykdom.