Å bo sammen som venner, når den ene har følelser?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre.

Han: mann av få ord, liker ikke å holde rundt, gi kos, gi kyss, sier bare "glad i deg" når jeg sier det først, tåler ikke å si ordet elsker. Bruker tid på barna, egne hobbyer, jobb, besøker venner. Kan godt ha sex, men snur ansiktet vekk fra mitt så det blir ikke kyss da heller. 

Meg: vil gjerne vise følelser, kyss, kose, bruke tid med hverandre, foreslår massasje for nærhet annet enn sex. Jeg er lei av å måtte be om et kyss, ligge i armkroken eller at han skal holde rundt meg. Han svarer med "ååh, javel da." Jeg syns ikke jeg ber om så mye med å bli holdt rundt en dårlig dag en gang annen hver uke. Eller få ligge i armkroken eller å få et hadetkyss i ny og ne. Det lille han viser av intimitet er kun rundt sex, jeg tenker at jeg burde si nei, men jeg er utsultet på nærhet og sier alltid ja. 

Nå har jeg sagt til han at jeg ikke kommer til å be om disse tingene mer, siden han tydelig ikke liker disse tingene. Jeg begynner å virkelig føle meg ensom, ikke bare at jeg klarer det lille jeg får, men jeg innser at dette holder ikke i lengden.

Men. Om jeg tar det opp med han så kommer han til å gjøre flere av disse tingene for meg, ikke fordi det faller naturlig. Så det føles overfladisk og som om jeg tvinger han. En stund var det samme rundt det å snakke om dagen sin. Jeg har egentlig tvunget han til å dele hverdagen sin med meg for at vi skal ha en slags samtale hver dag. Så på kvelden setter han seg opp og ramser opp hva som har skjedd og hvem som har sagt hva. Det føles overfladisk og rart, han er jo ellers så sosial og har så lett for å prate med alle andre. 

Om jeg ikke tar det opp får han vel sjokk den dagen jeg reiser fra han. Det føles som at jeg kanskje kan holde et år til, se hvordan ting er da. Hver kveld er jeg lei meg, han tar aldri på meg, virkelig aldri. Jeg må godta han som den han er og at dette er ikke han. Kunne bare ønske jeg visste det fra dag en og at han ikke latet som de første par årene. 

Jeg har snakket med han om han kan ha mistet følelser for meg, men det nekter han for. Han fortsetter å legge planer for ferier, oppussing av hus og andre praktiske ting som innebærer meg. 

Så vi er venner som bor sammen, mens jeg elsker han og ønsker mer nærhet.. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 87f31...0e4

[AnonymBruker]

Dette går,  helt til du finner det du savner et annet sted. Da går du, siden du ikke orker mer, men du får skylden for bruddet pga utroskapen. 

Vil du bruke opp livet ditt til å være lei deg og prøve å tvinge noen til noe de ikke vil? 

Anonymkode: cd35c...f3f

[AnonymBruker]

Dere bor ikke sammen som venner. Venner liker å være med hverandre og er oppmerksomme på hverandre. Venner har heller ikke sex med hverandre.

Du bor i et kollektiv hvor du har ons med en i kollektivet. 

Anonymkode: 5daf1...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette går,  helt til du finner det du savner et annet sted. Da går du, siden du ikke orker mer, men du får skylden for bruddet pga utroskapen. 

Vil du bruke opp livet ditt til å være lei deg og prøve å tvinge noen til noe de ikke vil? 

Anonymkode: cd35c...f3f

Jeg tvinger ikke han til noe han ikke vil, da går jeg heller å føler meg ensom og lei meg. 

Anonymkode: 87f31...0e4

[AnonymBruker]

Det virker kanskje ikke sånn akkurat nå, men du kan faktisk finne en annen mann som du elsker like høyt, og som klarer å møte dine behov. Jeg ville heller vært singel, enn å føle meg ensom i forholdet mitt. 

Anonymkode: ac829...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere bor ikke sammen som venner. Venner liker å være med hverandre og er oppmerksomme på hverandre. Venner har heller ikke sex med hverandre.

Du bor i et kollektiv hvor du har ons med en i kollektivet. 

Anonymkode: 5daf1...994

Ons er vel en natt, så det er heller ikke rette ordet for hva dette er. Jeg vet ikke hva dette er. 

Anonymkode: 87f31...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det virker kanskje ikke sånn akkurat nå, men du kan faktisk finne en annen mann som du elsker like høyt, og som klarer å møte dine behov. Jeg ville heller vært singel, enn å føle meg ensom i forholdet mitt. 

Anonymkode: ac829...cc0

Jeg vet ikke om jeg tror på det en gang. Med en oppvekst uten kjærlighet, over 30 år gammel nå og har ennå ikke opplevd å bli elsket for den jeg er. Kanskje det ikke finnes for meg. 

Anonymkode: 87f31...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke om jeg tror på det en gang. Med en oppvekst uten kjærlighet, over 30 år gammel nå og har ennå ikke opplevd å bli elsket for den jeg er. Kanskje det ikke finnes for meg. 

Anonymkode: 87f31...0e4

Jo, det gjør det så absolutt! Og 30+ er ingen alder. Om jeg hadde vært deg, så ville jeg nok som sagt heller vært singel, og brukt tiden på å lege gamle sår, du er tydeligvis preget av en vond oppvekst, men det trenger ikke å definere resten av ditt liv. Du fortjener å bli elsket og du fortjener et forhold hvor dine behov blir møtt. Det finnes! Men OM du blir singel, bruk litt tid på å granske deg selv, jobb med tankesettet ditt, så du ikke aksepterer et nytt forhold som er likt det du allerede er i. Du må bryte mønster før du blir sammen med en ny. 

Anonymkode: ac829...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det gjør det så absolutt! Og 30+ er ingen alder. Om jeg hadde vært deg, så ville jeg nok som sagt heller vært singel, og brukt tiden på å lege gamle sår, du er tydeligvis preget av en vond oppvekst, men det trenger ikke å definere resten av ditt liv. Du fortjener å bli elsket og du fortjener et forhold hvor dine behov blir møtt. Det finnes! Men OM du blir singel, bruk litt tid på å granske deg selv, jobb med tankesettet ditt, så du ikke aksepterer et nytt forhold som er likt det du allerede er i. Du må bryte mønster før du blir sammen med en ny. 

Anonymkode: ac829...cc0

30+ og 3 barn så ser jeg ikke for meg st det vil skje meg. Jeg ser for meg at livet blir ennå mer ensomt, det er jo ikke en bra datingkultur for tiden akkurat. 

 

Anonymkode: 87f31...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

30+ og 3 barn så ser jeg ikke for meg st det vil skje meg. Jeg ser for meg at livet blir ennå mer ensomt, det er jo ikke en bra datingkultur for tiden akkurat. 

 

Anonymkode: 87f31...0e4

Du har en innstilling som sier meg at du allerede har gitt opp. Og da blir det vanskelig for noen andre å nå gjennom. Det finnes mange voksne mennesker med barn, som finner kjærligheten på nytt. 

Anonymkode: ac829...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ons er vel en natt, så det er heller ikke rette ordet for hva dette er. Jeg vet ikke hva dette er. 

Anonymkode: 87f31...0e4

Jeg kaller det ons når det er sex mellom partnere men alt av gjensidig lidenskap og kjæreste- oppførsel mangler. Altså man behandle sin kjære som en fremmed, eller tom mindre intimt en en fremmed. En fremmed er kanskje ihvertfall litt spennende og noe man ikke får med en selvfølge....

Anonymkode: 5daf1...994

[AnonymBruker]

42 og alenemor. Fant drømmemannen 6 mnd etter jeg ble separert🥰

Anonymkode: 90772...0e9

[Ymse meninger]

Å være i et forhold med en som har så radikalt annerledes "kjærlighetsspråk" enn deg går som regel dårlig. Jeg hadde og en slik kjæreste. Fikk aldri nærhet og han var svært lite interessert i intimitet også. Mens jeg elsker å gi og få fysisk nærhet. Jeg stilte til slutt meg selv spørsmålet 

1. Hvis dette er slik han kommer til å være permanent, er det nok for meg?

2. Dersom nei, er han endringsvillig, og har han endringsevne?

2 nei = slå opp. Like l did. Jeg er heller singel og vet at jeg er alene enn å være i et forhold og føle meg alene sittende ved siden av noen som liksom skal være glad i deg.