Jeg tror ikke jeg klarer å tilgi samboer

[AnonymBruker]

Hei, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Men de siste 3 månedene har vært helt forferdelig, muligens de verste månedene i mitt liv . Jeg har vært sammen med samboer i 7 år. Vi var også forlovet.. For 2- 3 måneder siden slapp samboer bomben på ferie, at han plutselig var usikker på om han vil være sammen med meg mer. Bomben kom av at jeg reagerte på noe han gjorde. Og plutselig eksploderte han. Han sa utrolig mye stygge ting, ting jeg aldri har hørt han si før. Han begynte å si at han fantaserte om andre jenter, var usikker på om han har opplevd nok med andre jenter, fordi jeg er hans første kjærlighet.

Han fortalte også at han drømte om trekant med to jenter han så på gata..  etter at jeg presset det ut av han, fordi jeg var så forvirret. At han så jenter på sosiale medier som han plutselig fikk seksuelle fantasier om. Han sa mye mer enn dette, for eksempel at han var usikker på grunn av min biologiske klokke etc. Han vil reise og oppleve ting. Jeg er 29 år. Han satt meg i et fullstendig sjokk. Jeg forstår at man kan bli tiltrukket av andre, har skjedd meg også, men da stopper det der liksom. 

Noen dager før dette, var alt kjempe bra, trodde jeg.. Sex, kjærlighet, han virket forelsket og ja.. Han hadde skrevt et kort til meg om hvor mye han elsket meg etc.. jeg var lykkelig og trodde han var det også. 
Dagen etterpå var jeg helt nedbrutt og sov ikke hele natten. Hele denne episoden var veldig «ute av karakter» for han.. Han var alene uten meg 2 uker før jeg kom ned til ferie-stedet (feriehus til familien hans, han jobbet derfra).  
Jeg var kjempe forvirret og sa at han ikke kan gjøre dette..(han indikerte at han ville gjøre det slutt). Jeg sa at ordene han nå sier kan han ikke ta tilbake.. Men han bare fortsatte..

For å gjøre historien så kort som mulig: han ba om unnskylding.. sa at han ikke mente det på den måten.. at han var forvirret og 
hadde drukket etc.. At han elsket meg og at han må jobbe med seg selv. Han skyldte på en 30års krise. Jeg skjønte ingenting, så i den forfjamsete forstanden jeg var i, tilga jeg dette. Men det stoppet ikke der. Selvsagt var det vanskelig for meg å la dette gå. Her er vi forlovet, jeg skal satse livet mitt på han.. også får jeg høre at han er redd for at han går glipp av singel-livet og verre ting enn det. Rett og slett mitt aller største mareritt. Ikke akkurat noe man vil høre fra mannen man ønsker å tilbringe livet sitt med. Jeg hadde behov for å snakke om det.. Men han bare feiet alt vekk og mente at jeg overreagerte. Jeg fikk rett og slett ikke lov til å snakket ut om dette med han, for da begynte han å angripe meg med ting jeg har sagt for 4-5 år siden.

Jeg ble mer og mer stresset og utilpass med hele situasjonen. Hadde han vist empati hadde det vært mye lettere å gå videre, men nei. 
Jeg ringte mamma en av dagene da jeg skulle dra tidligere fra ferie stedet (bestemt på forhånd).. Fortalte henne om situasjonen og hun sa, hvorfor blir du ikke lengre, så dere kan få snakket ut og jobbet med forholdet siden dere nå ikke kommer til å se hverandre på noen uker igjen. Jeg tenkte, jepp. Der har vi løsningen. Vi må snakke rolig og ordentlig ut.. hvis ikke så blir det slutt.. Samboer sov og jeg strøk han forsiktig på armen og sa at jeg hadde lyst til å bli i 5 dager til og at jeg fant noen billige billetter slik at vi kan jobbe med forholdet. Han skulle egentlig kjøre meg til flyplassen om 4 timer. Han klikker plutselig og begynner å krangle med meg helt ut av det blå. Jeg blir ekstremt forvirra igjen og skjønner ikke hva som skjer. Jeg sier at hvis du kjører meg til flyplassen nå, så er det over, for det her er helt sykt. Vi har vært sammen i 7 år og er forlovet, har nesten ikke hatt tid sammen på ferien og du vil ikke en gang jobbe med forholdet? Vi setter oss i bilen.Hjertet mitt knuser nok en gang på denne turen. Skulle besøke familien min, så jeg visste at dette ville bli slutten.. Han slipper meg ut av bilen og jeg tar kofferten, så skriker han når jeg går mot gaten. «Kom tilbake! Selvfølgelig vil jeg ikke gi opp forholdet. Jeg elsker deg og beklager.».. Altså høres nesten ut som en dårlig såpeopera serie. Jeg går tilbake og hadde håpet at han skulle si noe.


På veien tilbake spurte jeg han om det var en spesiell jente som han har hatt tanker om. Nei, det var det ikke sier han. Han la seg helt flat og sa at han var en fullstendig idiot og ekstremt sta. Selvsagt var jeg sterkt i tvil etter alt han har kommet med. Vi snakker ut og jobber de neste dagene intenst med forholdet. Skriver lister, triggere etc.. Jeg drar hjem og alt er bra.. tilsynelatende. 

Men ikke nok med dette, så skulle han også på gutte-tur uka etter. Så selvsagt har min angst bygd seg opp på et helt nytt nivå. Jeg var fortsatt veldig usikker ifh til dette med andre kvinner, og har han egentlig fortalt meg alt? Hvorfor kom dette helt ut av det blå? Trodde aldri at ha var en slik type mann som lot seg styre av seksuelle tanker over andre kvinner på IG liksom. Jeg trodde karakteren og viljestyrken hans var større enn som så.  

Vi holder kontakten til han kommer tilbake, men han syntes jeg må skjerpe meg og bli ferdig med det. Hvis ikke så kan vi ikke være sammen, mente han. Når han kommer tilbake, begynner vi å krangle om noe helt ubetydelig som AirPods. Det blir en stor krangel og jeg tenker. Hva i alle dager er det som skjer med «mannen i mitt liv»? Hvorfor er han så utrolig kranglete? Hvor er den gode varme kjæresten min? Har noen slått han ned og satt inn en ny fyr? 

Jeg drar grinende på jobb etter denne episoden .. Vi bestemmer oss for å møtes ute å spise og snakke ut.. Og her viser han heller ingen forståelse og er like kald som han har vært hele veien. Til slutt sier jeg, jeg vet ikke om jeg orker mer.. Og at jeg tror vi må gjøre det slutt. Jeg gjorde dette for å teste han.. (dumt ja).. men det var han helt med på. Det var nok for det beste mente han. Her har jeg fighta for han i snart 3 uker. Nok en gang knuser hjertet mitt. Dagen etterpå dro jeg på jobb uten søvn. Han virker kald og likegyldig. Merk, jeg aldri sett en slik side til han. Aldri. 

Vi snakket ut på kvelden, jeg sa at jeg ikke ville gjøre det slutt.. men at jeg ikke kjenner han igjen. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Han var bestemt, han ville gjøre det slutt. Og han hadde hundre grunner for det. Noen var jeg enige i.. På dette tidspunktet er jeg seriøst helt nedbrutt. Jeg booker meg inn på et hotell. Dust som jeg er ringer jeg han og trygler han om å ikke gjøre dette. At han gjør en stor tabbe. Dette er rett før han skal på gutte-turen. Men nei, han er helt ferdig. Jeg spurte han nok en gang om det var ei annen jente, spurte 5 ganger. Jeg sa at han i det minste skylder meg sannheten. Ja, det var ei jente han hadde snakket med før han møtte meg, som han følger på Instagram som han har hatt seksuelle fantasier om. Men kun seksuelle fantasier og «ikke en jente han ville vært i forhold med».  hun har likt stories etc som han har lagt ut og vice versa. 



Jeg ligger på hotellrommet og tenker at det har rabla for fyren. Dagen derpå , drar jeg til han og prøver å banke vett inn i hodet på han. Vi begge griner. Jeg sier, så lenge du ikke har vært utro kan jeg tilgi dette. Men da må vi jobbe med forholdet og du må være helt ærlig med meg. Jeg har jo sett at han fortsatt har kjærligheten i øynene når vi har hatt  det bra og før han begynte med alt dette. 
Vi bestemmer oss for å prøve igjen. Han sa jeg var glad for at jeg kom til han og fightet for forholdet. Jeg ba han om å være helt ærlig angående denne jenta.. og han sendte meg screenshot av IG samler..Som var ganske uskyldige. Men når jeg dro hjem fra ferien kom det frem at han prøvde han å nå ut til henne via LinkedIn.  Vi bestiller par terapi og i går hadde vi første session. 

Dette er bare kort-historien. Alle disse episodene har gått utover helsa mi. Jeg har fått oppblussing i en autoimmun sykdom (som trigges av stress) og var innlagt på sykehus for en uke siden i 3 dager. Han har selvsagt vært der for meg og har virkelig prøvd sitt aller beste for å fikse forholdet. 

Men jeg sitter igjen med så mye bitterhet. Jeg kunne aldri vært så vinglete og usympatisk ovenfor han. Jeg blir helt kvalm av oppførselen hans. Jeg sliter enormt med tillit nå og er redd for at dette skal skje igjen. Noe han sverger at det aldri skal. 

Jeg klarer ikke å se han i det samme lyset. Han har ikke vært fysisk utro, men han har definitivt gått over streken og gitt langt faen i meg. Han er ekstremt motivert til parterapi og vil virkelig fighte for forholdet. Men jeg vet ikke om jeg orker mer, samtidig klarer jeg ikke å gå akkurat nå. Jeg føler meg for svak i kroppen til å takle det, og jeg har vært veldig frisk med trening og alt før alt dette her.   Er det noen som har erfaring med parterapi, og hva skal jeg gjøre? 

Kanskje noe hjelpende ord.. 

Anonymkode: a3589...b34

[Gjest takinova]

Han virker i psykisk ubalanse denne fyren.

Han er nok ikke interessert i noen fremtid med deg. 

[Gjest ZarahSweet]

Jeg hadde gått. Man behandler rett og slett ikke et menneske på den måten.

Bedre singel og trygg enn et forhold som er fullt av usikkerhet og brutt tillit.

[AnonymBruker]

Vil du ha en mann som oppfører seg sånn? 

Det hjelper lite hvor søt han har vært tidligere, vil du ha en med disse sidene som helt tydelig bor i ham?

Anonymkode: 47095...c14

[AnonymBruker]

Move on- for din egen skyld!!

Anonymkode: e9ab2...d94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ZarahSweet said:

Jeg hadde gått. Man behandler rett og slett ikke et menneske på den måten.

Bedre singel og trygg enn et forhold som er fullt av usikkerhet og brutt tillit.

Helt enig. Jeg bare fatter ikke hva som har skjedd?? Etter 7 år har jeg aldri sett han som dette. Jeg tenker jo faktisk at han har vært utro, at dette muligens er grunnen for oppførselen hans. For det er helt ute av karakter. 

TS

Anonymkode: a3589...b34

[AnonymBruker]

Det at dere nå er samboere, ts, og tenker gifte dere, betyr ikke - på noe vis - at dere skal dele «resten av livet». Et forhold varer til en (ikke begge, det holder med en!) av partene sier «vil ikke mer». Og det er alt som behøves. Og den andre parten har ikke noe som helst annet valg enn å respektere det valget,

Jeg er også usikker på hva du mener med «satse livet»? Du mener at dette er mannen du ønsker å inkludere i ditt drømmeliv? Du tenker ikke det er ok å så mye som å vurdere å ofre egne drømmer for noen som helst? For det er ikke ålreit. Dersom du tenker at dette er et menneske du får glede av å dele livet med? Da er alt ok. Du deler livet med han, til den dagen han eller du ikke vil mer. Og tiden sammen har hatt verdi. Har tiden sammen kun - og kun bare - verdi dersom dere aldri skilles? Da er tiden også nå helt uten verdi.

 Det fremstår her, ts, som om dere ble sammen ikke ferdig utvokste. Og så har dere bare forblitt sammen selv om dere som vokse er mer ulike, fordi det er enkelt. Om dere skiller lag nå, uten å gifte dere eller om 5-15 år? Det får du ta en vurdering på. Men han har rett - ideen om at den første man treffer og stormforelsker seg i er den man bør velge som partner stammer fra romantiske komedier og eventyr. Ikke fra virkeligheten. 

Anonymkode: 680ca...038

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil du ha en mann som oppfører seg sånn? 

Det hjelper lite hvor søt han har vært tidligere, vil du ha en med disse sidene som helt tydelig bor i ham?

Anonymkode: 47095...c14

Nei, jeg vil jo ikke det.. jeg bare er så forvirra 😔

 

ts

Anonymkode: a3589...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig. Jeg bare fatter ikke hva som har skjedd?? Etter 7 år har jeg aldri sett han som dette. Jeg tenker jo faktisk at han har vært utro, at dette muligens er grunnen for oppførselen hans. For det er helt ute av karakter. 

TS

Anonymkode: a3589...b34

Nja... du ble sammen med ham da han var 23, nå er han 30. Helt ute av karakter for 23 åringen som hadde all verdens tid og noen som tok vare på ham.....30 åringen er noe mer stressa over livet som går, ansvar og forpliktelser med familie osv som ligger foran ham.

Høres ut som dere har vokst fra hverandre.

Anonymkode: 47095...c14

[Mardina]

For en vinglepetter av en fyr! Virker som at han ikke klarer å bestemme seg for om han vil ha en fremtid med deg eller ikke. 

Du fortjener så mye bedre enn dette! ❤️ 7 år sammen er jo lenge, men jeg hadde ikke orket å være sammen med en sånn fyr, som tydeligvis ikke vet hva han vil. Dette forholdet er ikke liv laga, så lenge han ikke vet hva han vil ha ut av forholdet lenger.

La han gå og finn noen som setter pris på hele deg ❤️

Endret 22. august 2024 av Mardina

[AnonymBruker]

Helt ærlig, dette forholdet tror jeg aldri dere kan få på rett kjøl igjen. Du blir alvorlig syk av dette også, så da tenker jeg du bør ta hensyn til din egen helse.

Det han sa til deg da du kom til feriestedet, det er ikke noe som bare kommer helt ut av det blå. Dette har han tenkt og følt på en god stund! Siden han uten noen åpenbar grunn også ble så sinnsykt hissig, så er jeg villig til å vedde på at han var utro de ukene han var der nede før du kom dit! For det er også det eneste som kan forklare hvorfor han ble så sint da du forlenget oppholdet med begrunnelse at du ville redde forholdet. Samme med det at han flere ganger forteller deg irritert/sint at du må bli ferdig med dette.

Jeg har ikke null tro på at han er ærlig med deg, men all tro på at han har vært utro med deg!

Dere har 7 års historie sammen, fra forholdsvis unge år, så selvfølgelig kan tvil komme og sorg over forholdet, selv om han vil ut av forholdet. Det er nok forklaringen på hans vingling.

 

Jeg hadde gjort det slutt og aldri sett meg tilbake, for denne mannen kan du aldri stole ordentlig på igjen. Og ikke minst også fordi han er så kald når det kommer til det han  har gjort, den smerten han har påført deg fordi han ikke er ærlig og ikke tar ansvar for det han gjør.

Du har prøvd, Ts, du har virkelig prøvd langt mer enn han fortjener.

Du fortjener en mann som vil ha deg fullt ut! ❤️ 

Anonymkode: 6d633...ae4

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg for at du har gått gjennom dette. Når jeg leser så blir jeg dratt tilbake til egne opplevelser med dårlige forhold og elendig kommunikasjon. 

Det kan selvfølgelig stemme at dette handler om en 30 års krise. Men, om jeg skal driste meg til å være helt ærlig, så tror jeg det er større sannsynlighet for at han vil være singel, ligge med forskjellige damer, føle seg attraktiv og begjært, være litt spontan, slippe krav og forpliktelser. 

Kanskje har dere eller andre begynt å snakke om barn? Bygge hus? Slå seg skikkelig til ro, utgifter med bryllupet osv.

Kanskje har han spilleavhengighet han er redd skal bli avslørt.

Kanskje ruser han seg på kokain som har gått over styr.

Kanskje har han møtt en annen og vært fysisk utro.

Kanskje er han forelsket i noen andre, men ikke vet om det er gjensidig.

Kanskje er forholdet deres bra, du er bra, men så elsker han def ikke og du ikke er rett kvinne for han. Du har ikke gjort noe galt, så han kan ikke ta deg på noe, men skaper krangler og konfrontasjoner i stedet for.

Min anbefaling: gjør det slutt før han gjør det. 

Hvis dere to er ment to be, så finner dere hverandre igjen når han er ferdig å ligge rundt. Han kommer nemlig til å oppdage at singellive for en mann er oppskrytt, men du kommer ikke til å ville ta han tilbake etter det.

Klem

Anonymkode: 0e495...151

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det at dere nå er samboere, ts, og tenker gifte dere, betyr ikke - på noe vis - at dere skal dele «resten av livet». Et forhold varer til en (ikke begge, det holder med en!) av partene sier «vil ikke mer». Og det er alt som behøves. Og den andre parten har ikke noe som helst annet valg enn å respektere det valget,

Jeg er også usikker på hva du mener med «satse livet»? Du mener at dette er mannen du ønsker å inkludere i ditt drømmeliv? Du tenker ikke det er ok å så mye som å vurdere å ofre egne drømmer for noen som helst? For det er ikke ålreit. Dersom du tenker at dette er et menneske du får glede av å dele livet med? Da er alt ok. Du deler livet med han, til den dagen han eller du ikke vil mer. Og tiden sammen har hatt verdi. Har tiden sammen kun - og kun bare - verdi dersom dere aldri skilles? Da er tiden også nå helt uten verdi.

 Det fremstår her, ts, som om dere ble sammen ikke ferdig utvokste. Og så har dere bare forblitt sammen selv om dere som vokse er mer ulike, fordi det er enkelt. Om dere skiller lag nå, uten å gifte dere eller om 5-15 år? Det får du ta en vurdering på. Men han har rett - ideen om at den første man treffer og stormforelsker seg i er den man bør velge som partner stammer fra romantiske komedier og eventyr. Ikke fra virkeligheten. 

Anonymkode: 680ca...038

Det kan nok veldig stemme at vi har vokst fra hverandre. Men kjærligheten var der, helt til han slapp en bombe i rus. Og grunnen til at jeg har fightet er jo nettopp fordi jeg har sett og følt kjærligheten han har for meg. Det føltes nesten som om han ville se meg trygle for han. Jeg ser på meg selv som en oppegående jente og hadde ikke fighta om jeg følte at han ikke ville angre. Men visste at om jeg ikke fighta villa han hatt angret senere og prøvd å få meg tilbake når det ville vært for sent. Fordi jeg hadde gått videre.  Ts 

Anonymkode: a3589...b34

[AnonymBruker]

Jeg husker du skrev om dette i sommer, TS. Da tror jeg dere fremdeles var på ferie, og de fleste av oss som svarte, rådet deg vel til å gå? Nå har du forsøkt, men det funker ikke. Du er fremdeles ung og har hele livet fremfor deg, ikke bli med en mann som ikke fortjener deg. 

Anonymkode: 04a40...63b

[Trolltunge]

Bli med på familieterapi, så vet du at du har gjort det. Prøvd alt før du ga opp. Utover dette ville jeg tatt en beslutning om at du har tryglet for siste gang, og si klart fra til ham om det også. Ikke usannsynlig at dette er en slags 30 årskrise/livskrise, men man har faktisk ingen rett til å ødelegge partneren sin fordi man selv opplever en krise. Da må man heller søke hjelp og støtte i andre. Profesjonelle eller venner/familie.

Dette her, denne oppførsel, har du opplevd en gang for mye av allerede, så vær veldig tydelig på at mer slikt og du er vekk. Vær det også. Å feile i shit- testing og vise seg svak medfører ikke at ting blir bedre, men fortsetter/blir verre, så viktig og vesentlig at du selv har den respekt for deg selv som du vil at andre skal ha. 

Endret 22. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, jeg vil jo ikke det.. jeg bare er så forvirra 😔

 

ts

Anonymkode: a3589...b34

Her er et stalltips fra en gammel traver. Når du er med den rette føles det trygt og du bare vet at det er her du skal være. Føler du deg forvirraog er lei deg mesteparten av tidden er det ikke rette forholdet. Tro meg. Ikke kast bort mer tid og tårer på denne tullingen. Han vil videre men har ikke tatt siste steget enda. 

Anonymkode: 3fcce...4ce

[AnonymBruker]

Tenker han snart fyller 30, og har fått litt panikk.

Over alt han har gått glipp av.

Date, flørte, feste.

Neste steg for han nå, med deg, er jo familielivet. Og han er ikke klar.

 

Anonymkode: 25b04...128

[Virrevirrevapp]

Jeg hadde rett og slett latt ham få lov til å bli singel, det er tydeligvis noe han drømmer intenst om, og tror blir en stor sexfest. Han drømmer ikke om alt han skal få lov til å opplever med deg og setter ikke pris på dette dere har sammen. Han er definitivt ikke klar for det neste steget med deg, og blir ikke mer klar av at du trygler og får panikk. Gi ham lov til å gå. 

[AnonymBruker]

Jeg leste alt og følte veldig med deg😔 Tidlig ifjor gikk jeg gjennom en veldig lignende situasjon selv... Han jeg var sikker på jeg kom til å leve med resten av livet, og som jeg så på som mannen i mitt liv. Vanskelig å beskrive hvor meningsfullt det forholdet var for meg.

Han fant en ny dame under en bytur bare et par uker etter vi "slo opp", selv om vi fortsatt hadde daglig kontakt og hadde planlagt å treffes igjen. Så det var helt i grenseland at vi ikke var sammen lengre. De giftet seg etter bare et år også.. Sorgen jeg hadde i langt over et år var så enormt at jeg tror at mange tar selvmord for mindre enn den smerten jeg gikk gjennom... Men nå når jeg har overlevd og komt til den andre siden, er jeg veldig takknemlig for at det ikke ble meg og han... Jeg innså at han var utrolig urettferdig mot meg regelmessig, og ut av kjærlighet og frykt for å miste han godtok jeg hans synspunkt på veldig mange saker. Og veldig mye mer som jeg ser på hans og hun nye damas sosiale medier, sier meg bare at jeg faktisk ikke kjente han så godt som jeg trodde jeg gjorde..

Det kan være du også kommer til å bli det, glad for å ha komt på andre siden.. Jeg husker hvertfall at jeg fryktet hvordan han kom til å takle en 30/40 års krise, selv om han der og da var helt sikker på at det skulle være oss to "for alltid".. Men ikke bli alt for påvirket av fremmede på forum, slik at du ikke ender opp med å bli bitter på at du hørte på feil..❤️

Anonymkode: 3160b...e66

[Gjest ZarahSweet]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig. Jeg bare fatter ikke hva som har skjedd?? Etter 7 år har jeg aldri sett han som dette. Jeg tenker jo faktisk at han har vært utro, at dette muligens er grunnen for oppførselen hans. For det er helt ute av karakter. 

TS

Anonymkode: a3589...b34

Om han ikke har vært utro mht sex så har han gjort noe som ikke er ok. Ofte behandler en partner dårlig når en har noe på samvittigheten.

Uansett ville jeg gått da det dere hadde er ødelagt.

Endret 22. august 2024 av ZarahSweet