En tredjedel av arv når ikke det er midler nok...

[AnonymBruker]

Vet man kan arve x antall G, men kan andre arve når boet ikke er stort nok til at barna vil få X antall G? Den eldre er singel og sitter ikke i uskiftet bo. 

Anonymkode: ffc79...294

[AnonymBruker]

Men har skrevet testamente der 1/3 av arven skal gå til andre. 

ts

Anonymkode: ffc79...294

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg helt forstår spørsmålet?

Men hvis 3 søsken arver et hus verdt 300 tusen får de 100.000 minus en tredel av salgsomkostninger hver, eller at én kjøper de to andre ut med 100.000 til hvert søsken 

Anonymkode: 08f84...d5d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vet ikke om jeg helt forstår spørsmålet?

Men hvis 3 søsken arver et hus verdt 300 tusen får de 100.000 minus en tredel av salgsomkostninger hver, eller at én kjøper de to andre ut med 100.000 til hvert søsken 

Anonymkode: 08f84...d5d

Oja, nå så jeg tillegget. Glem dette her. 

Anonymkode: 08f84...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men har skrevet testamente der 1/3 av arven skal gå til andre. 

ts

Anonymkode: ffc79...294

Ja.  Det er en øvre grense for pliktdelen, men ikke en nedre grense.

Hvis boet er på 300 000 er pliktdelen 200 000, og den siste 100 000 er den frie tredjedel som kan testamenteres bort.

Anonymkode: b69bd...2de

[AnonymBruker]

Slik jeg har forstått det vil «den frie tredjedelen» man kan testamentere bort kun gjelde dersom det faktisk er noe igjen etter at barna har fått sin pliktdelsarv. 
Dvs at den/de som blir tilgodesett i et testamente kun får arv dersom det er noe igjen. Pliktdelsarven går alltid først.

Anonymkode: b527c...447

[AnonymBruker]

Alt skal jo selvsagt trekkes ifra før gjenstående arv går til fordeling. Om det er mindre igjen enn testamentert så er det netto overskudd som står til fordeling.

Anonymkode: 2ab28...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Slik jeg har forstått det vil «den frie tredjedelen» man kan testamentere bort kun gjelde dersom det faktisk er noe igjen etter at barna har fått sin pliktdelsarv. 
Dvs at den/de som blir tilgodesett i et testamente kun får arv dersom det er noe igjen. Pliktdelsarven går alltid først.

Anonymkode: b527c...447

Pliktdelsarven er alltid 2/3, uansett størrelse på boet.

 

Anonymkode: b69bd...2de

[Mammuten]

.

Endret 22. august 2024 av Mammuten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Pliktdelsarven er alltid 2/3, uansett størrelse på boet.

 

Anonymkode: b69bd...2de

Nettopp.

Pliktdelsarven er en maksimalsum for hva en er pliktig å gi livsarvinger, mimimum er relativt til boets størrelse og overstiger aldri 2/3.

Anonymkode: 9015c...ac8

[Brunello]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Slik jeg har forstått det vil «den frie tredjedelen» man kan testamentere bort kun gjelde dersom det faktisk er noe igjen etter at barna har fått sin pliktdelsarv. 
Dvs at den/de som blir tilgodesett i et testamente kun får arv dersom det er noe igjen. Pliktdelsarven går alltid først.

Anonymkode: b527c...447

Det er alltid en tredjedel igjen etter at to tredjedeler er tatt bort. Ingen har krav på 15G. Det er kun dersom boet er stort denne reglen kan kommer inn, og da som en begrensning i plikddelens størrelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Pliktdelsarven er alltid 2/3, uansett størrelse på boet.

 

Anonymkode: b69bd...2de

Ja, det er jo det jeg skriver.

Pliktdelsarven skal først fordeles, før den frie tredjedelen kan gjelde.

Anonymkode: b527c...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er jo det jeg skriver.

Pliktdelsarven skal først fordeles, før den frie tredjedelen kan gjelde.

Anonymkode: b527c...447

Pliktdelsarven er begrenset til 2/3.

Anonymkode: 9015c...ac8

[AnonymBruker]

Det er bare å overføre eiendom på kone/samboer så unngår man pliktdelsarv til barna… dersom man er skrudd nok til det

Anonymkode: 61c89...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bare å overføre eiendom på kone/samboer så unngår man pliktdelsarv til barna… dersom man er skrudd nok til det

Anonymkode: 61c89...65a

Om særkullsbarna nekter å inngå avtale om usliftet bo og ektefelle/samboer ikke kan beholde boligen uten, er dette faktisk slettes ikke skrudd. Det er tvert imot en god løsning, som arvingene selv tvinger fram.

Ikke at det må være saken i denne tråden altså, men generelt.

Anonymkode: 9015c...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Pliktdelsarven er begrenset til 2/3.

Anonymkode: 9015c...ac8

Ja, alle vet det, og ingen har forsøkt å bestride det.

Hva er misforståelsen her?

Anonymkode: b527c...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, alle vet det, og ingen har forsøkt å bestride det.

Hva er misforståelsen her?

Anonymkode: b527c...447

Misforståelsen består i at flere later til å tro at den frie arven er avhengig av at det er nok til maksimal pliktarv til alle arvingene. Noe som slettes ikke er tilfelle. Om du så har tre kroner å fordele har man en krone man kan gi til hvem som helst etter ønske. Om man har tre millioner har man en million man selv bestemmer hvem skal arve. Har man 30 millioner kan man begrense pliktarven til 15G pr barn og gi mesteparten til andre.

Det er derfor det sies at det bare er de rike som kan gjøre barna arveløse. Ved at det samlede boet er så stort at 15G fremstår som lommerusk.

Men 15G er bare relevant der boet er stort nok til at 2/3 utgjør mer enn 15G pr livsarving. Det er 2/3 som er regelen. 

Anonymkode: 9015c...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, det er jo det jeg skriver.

Pliktdelsarven skal først fordeles, før den frie tredjedelen kan gjelde.

Anonymkode: b527c...447

Det er alltid en fri tredjedel til fordeling i og med at bare 2/3 er pliktdel. 

Anonymkode: b69bd...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, alle vet det, og ingen har forsøkt å bestride det.

Hva er misforståelsen her?

Anonymkode: b527c...447

At du sier at det må «være noe igjen» etter at pliktdelsarven er fordelt for at andre skal få.

Når pliktdelsarven er 2/3 er jo dette ren matematikk. Det vil alltid være igjen minst 1/3.

 

Anonymkode: 30de5...f44

[AnonymBruker]

Reglene ved arv er at gjenlevende ektefelle arver først (selv om avdøde hadde særkullsbarn), og gjenlevende arver opptill 4G (nesten 500 000), etter det så arver livsarvingene sin del begrenset opptil 15G (1,8 mill) hver. Dette forutsetter at boet er stort nok når gjeld etter avdøde er betalt. Om det etter at avdødes gjeld er dekket er igjen under ca 500 000,-, arver kun gjenlevende ektefelle. Det over ev 500 000,- skal deles på øvrige livsarvinger (barn, ev barnebarn om avdødes barn også er gått bort). Er det under 15G igjen til livsarvingene, er det ingenting å testamentere bort. Dette pga at man ikke kan testamentere bort pliktdelsarven ( 4G til ektefelle og 15G hver til øvrige livsarvinger).

 

Så om avdøde hadde ektefelle og 2 barn (1 særkull og 1 felles), så må boet etter avdøde når avdødes gjeld er betalt, være på litt over 4 mill om noen andre skal arve. De kan da arve det overskyttende over 4 mill om det er skrevet testament, ellers fordeles det blant livsarvingene.

Anonymkode: cca71...e89