Tidsklemma - uten barn?

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (26 minutter siden):

Takk for oppklaring 😊 Jeg som kun har 1 barn og ikke skal ha fler kan med andre ord se for meg at det blir enklere når ham blir større? Ikke at det er så fælt nå, misforstå meg rett 😂 men jeg tror jeg vil få det lettere med å måtte hente han på trening kl 21:30 enn med å måtte stå opp kl 05 hver eneste skapte dag 😅 Jeg har jo da ikke andre barn som trenger noe fra meg i det tidsrommet han er på den treningen liksom.

 

Det er dette jeg stusser over. Hva er dette andre nivået? På en annen måte kan jeg forstå, men at jeg skal bli next level utslitt av å ha en 8-åring som spiller iPad ved siden av meg i sofaen kl 20 til forskjell fra å løpe etter en energibunt på 2 år på utkikk etter potensielle måter å skade seg på etter 4 timers søvn kl 05:15 kan jeg bare ikke forstå 😅

Hmmm.. vanskelig å forklare. Jeg er en person som trenger alenetid, og når du da har barn som et våkne til etter du har lagt deg i feks ferier, så blir man jo sliten. Samtidig er det mye kos og altså. Men bare det å hente en gjeng gutter fra fotball kl 22, kjøre de hjem i en bil som stinker høgg (svette tenåringer luktet kattepiss) som skal fortelle alt om alle fintene på banen gjør at man blir sliten på en annen måte. Misforstå meg rett, jeg syns det er kjempehyggelig å kjøre/hente og snakke med (flotte) ungdommer.. så kommer man hjem kvart på 11. Ungen skal dusje, spise, snakke. Da er plutselig klokken 2330, og man må legge seg selv. 😅 Eller når eldste er på bursdagsfest og skal hentes 0000 på en fredagskveld. Og du må kjøre venner hjem. 

Alle aldre har sin sjarm på godt og vondt. 

Anonymkode: 51e51...696

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmmm.. vanskelig å forklare. Jeg er en person som trenger alenetid, og når du da har barn som et våkne til etter du har lagt deg i feks ferier, så blir man jo sliten. Samtidig er det mye kos og altså. Men bare det å hente en gjeng gutter fra fotball kl 22, kjøre de hjem i en bil som stinker høgg (svette tenåringer luktet kattepiss) som skal fortelle alt om alle fintene på banen gjør at man blir sliten på en annen måte. Misforstå meg rett, jeg syns det er kjempehyggelig å kjøre/hente og snakke med (flotte) ungdommer.. så kommer man hjem kvart på 11. Ungen skal dusje, spise, snakke. Da er plutselig klokken 2330, og man må legge seg selv. 😅 Eller når eldste er på bursdagsfest og skal hentes 0000 på en fredagskveld. Og du må kjøre venner hjem. 

Alle aldre har sin sjarm på godt og vondt. 

Anonymkode: 51e51...696

Godt sagt ❤️ Barn er jo tross alt en oppgave man tar på seg for resten av livet, og en oppvekst består av mange faser som krever forskjellige ting fra foreldrene  

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (2 timer siden):

Jeg forstår ikke helt dette. Har en 2-åring som hele tiden gjør ting han ikke får lov til eller ting som er farlig (som å klatre på alt av interiør eller dra hunden i halen). I våkentiden hans må jeg følge 100% med hele tiden. Han er for liten til å være sammen med venner eller en helg hos onkel (han kunne sikkert det, men leggerutiner osv er litt skjørt enda). Dermed går det i jobb og barn hele dagen. Når han sovner kl 19:30 har jeg ca 1,5 time på alt annet før jeg bør legge meg fordi han våkner kl 05.

Jeg klarer ikke skjønne hvordan det er mer slitsomt med en 8-åring som i stor grad er mye mer selvgående? En 8-åring kan vel lese en bok samtidig som jeg kan få 30 min til å lese en bok? (100% bare å glemme å lese bok med en 2-åring som slenger seg i taklampa 😂). Jeg kan vel ta meg en joggetur mens 8-åringen er på trening? Jeg kan vel ta en powernap etter jobb en gang i blant fordi 8-åringen er hos en kompis? Ikke minst, jeg kan vel sove til 07 selv om 8-åringen sitter på stua å spiser banan og ser på tv fra 05?

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor 8 er mer slitsomt enn 2? 

Jeg tror det varierer. Jeg er også en av dem som opplevde småbarnstiden som rolig og til tider kjenner ordentlig på tidsklemma med litt større barn (barneskole). Men det er mange grunner til det.

For det første så sov mine ganske godt. Jeg har en som har våknet 5 i perioder, men da sovnet hun 19, og sov godt til 5, samt at hun sov på dagtid. Det mest farlige hjemme her var dette med å dra hunden i halen, med vi hadde måter å hindre det på. Og så holdt dem unna badet for at de ikke skulle falle i flisene der, men ellers var jeg ikke redd de skulle skade seg veldig alvorlig på noe hjemme og vi hadde ikke øynene på barna hele tiden. 

For det andre så syns jeg kjøring og organisering, vennebesøk, treninger, oppfølging av skolen, rett og slett alt som skal huskes og gjøres, er mye mer slitsomt enn å dra hjem etter jobb og være hjemme i ro med barna da de var små. Det handler nok litt om meg som person og mine egenskaper, evt. mine mangler. Jeg kan jogge mens det ene barnet er på fotballtrening og det andre hos en venn, men jeg har 12 ulike tanker og små og store greier jeg må huske i hodet samtidig som jeg jogger, og det blir jeg sliten av.Dessuten så tenderer jeg mot å være a-menneske. Så de tidlige morgenene passet meg, og etter hvert begynner jeg å bli trøtt før barna på kveldstid.

Til TS så var jeg mer sliten etter jobb før jeg fikk barn, fordi jeg hadde en jobb jeg ble mer sliten av da. Jeg tenkte som deg rundt dette. Jeg ønsket meg barn, men lurte på hvordan det skulle kunne gå. Som nevnt over så syns jeg det å holde styr på alt av avtaler og greier som må huskes, alt fra fotballtrening til å anskaffe regntøy i neste størrelse og huske å sjekke om inneskoene på SFO fortsatt passer, er slitsomt. Men jeg hadde energi jeg ikke visste om, og tiden med barna gir veldig mye energi og glede. Så sånn til sammen så er jeg mindre sliten nå enn før, men hva som er grunnen, er vanskelig å si. Jeg føler at jeg fikk mer energi av å være nødt til å hente den frem, på en måte. 

Anonymkode: baf6c...8da

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på samme måte før jeg fikk barn, kjente på at jeg var sliten etter jobb. Tok meg nok tid til å kjenne mer etter, var litt mer selvbevisst og kunne tenke mer på hva jeg hadde sagt den dagen og hvordan det kunne oppfattes. Tvang meg på trening og fikk mer energi av det. 

Nå gjør jeg utrolig mye mer, men setter meg ikke ned for å kjenne etter hvor sliten jeg er før det er kveld. Middagen må lages, barna må stelles og legges, følges på aktiviteter og hentes i barnehagen. Men somregel er det god stemning i heimen, mye løses med at vi ler masse sammen. Det er gøy å være mamma. 

Anonymkode: 973c3...e17

[AnonymBruker]

 

Anononyma skrev (12 timer siden):

Takk for oppklaring 😊 Jeg som kun har 1 barn og ikke skal ha fler kan med andre ord se for meg at det blir enklere når ham blir større? Ikke at det er så fælt nå, misforstå meg rett 😂 men jeg tror jeg vil få det lettere med å måtte hente han på trening kl 21:30 enn med å måtte stå opp kl 05 hver eneste skapte dag 😅 Jeg har jo da ikke andre barn som trenger noe fra meg i det tidsrommet han er på den treningen liksom.

 

Det er dette jeg stusser over. Hva er dette andre nivået? På en annen måte kan jeg forstå, men at jeg skal bli next level utslitt av å ha en 8-åring som spiller iPad ved siden av meg i sofaen kl 20 til forskjell fra å løpe etter en energibunt på 2 år på utkikk etter potensielle måter å skade seg på etter 4 timers søvn kl 05:15 kan jeg bare ikke forstå 😅

Dette er såklart bare tull fra de som ikke kjenner småbarnsfasen på kroppen lengre. Jeg har en 8åring og en 2åring og det er akkurat så lett som du tenker. Hun kan sitte selv på ipad, kan gå over til nabo å leke litt alene, sover til kl 07 på eget rom (som småbarn var vi oppe hver time og samsov), tar seg selv frokost om hun trenger det. Kjøring til aktiviteter er som spa for hjernen min etter å ha håndtert 2åringen. 2åringen er ca 1000ganger mer krevende, akkurat slik 8åringen var på samme alder.

Anonymkode: f1a32...dbb

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan man rigger seg.

Jeg har valgt bort spennende jobb på grunn av avstand, og har heller en helt grei jobb 500 meter hjemmefra. Jeg har valgt bort et par fritidsysler. Dermed er det plass til å være mor.

Anonymkode: 31320...dce

[Saltwatertaffy]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tidsklemma er selvforskyldt overbooking. Det kan du fint klare både med og uten barn. Mange barnløse i klemma, og foreldre som ikke sliter.

Anonymkode: fa536...0c3

Ikke helt enig der, litt hvordan man definerer tidsklemma mener jeg.
 

For min del handler det ikke «tidsklemma» om at jeg ikke rekker over alt jeg skal gjøre fordi jeg har så mye hobbyer og aktiviteter. Handler mer om at det er fullt kjør med plikter fra morgen til kveld: klargjøring på morran - levering barnehage - jobb 8 timer - henting i barnehage - middagslaging - leking og husarbeid - kveldsrutine og deretter fortsette med plikter.
 

For meg er det dette som er tidsklemma, at det aldri er tid til å bare være meg og slappe av med en god serie eller ta en joggetur. De to timene jeg har på kvelden etter leggetid er jeg dausliten, men fortsatt MÅ jeg sette på en klesvask eller forberede noe til neste dag fremfor å roe ned helt.
 

Hadde jeg vært alene og uten barn hadde jeg kunnet tatt meg tid til å roe ned helt, ved å f.eks. droppe klesvasken et par dager eller la det flyte litt på kjøkkenet, eller droppe middagslaging. Men med barn så har man ansvaret for at barnet har det bra til enhver tid så man kan ikke, man MÅ, og dette til og med når man er syk. Det er ganske nådeløst.

Når det er sagt, så er det viktig å huske at dette er en relativt kort periode av livet og jeg hadde ikke valgt annerledes om jeg kunne ☺️

[AnonymBruker]

Hvis du går for å få barn, så ikke bestem seg på forhold hvor mange barn du skal ha. Da et barn kan være mer enn nok, i forhold til at du er litt bedagelig anlagt. 

Jeg er det selv og har bare et barn, men siden jeg er så bedagelig anlagt så er det kanskje derfor jeg syns det går ganske greit. 

Nå har mitt barn blitt ungdom, så hn er veldig selvgående. Så har masse tid til meg selv, venner, familie samtidig som barnet får min fulle oppmerksomheten. 

Anonymkode: 82bd4...4ac

[AnonymBruker]

Det du må gjøre er å frigjøre tid. Selv bruker jeg (og mannen min) Oda eller meny til å få levert maten på døra fremfor å handle mye i fysisk butikk. Vi betaler for hjelp til å vaske huset.

På tross av disse tingene skal jeg nå ned i stilling et par år, og skal ha en belastning på studier og jobb til sammen på om lag 60-70%. Mindre penger blir det jo, men vi har spart til dette en stund nå. 

Anonymkode: 7690f...f06

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

 

Dette er såklart bare tull fra de som ikke kjenner småbarnsfasen på kroppen lengre. Jeg har en 8åring og en 2åring og det er akkurat så lett som du tenker. Hun kan sitte selv på ipad, kan gå over til nabo å leke litt alene, sover til kl 07 på eget rom (som småbarn var vi oppe hver time og samsov), tar seg selv frokost om hun trenger det. Kjøring til aktiviteter er som spa for hjernen min etter å ha håndtert 2åringen. 2åringen er ca 1000ganger mer krevende, akkurat slik 8åringen var på samme alder.

Anonymkode: f1a32...dbb

Takk, var det jeg så for meg! 🙈❤️ 2-åringer er heldigvis ubeskrivelig søte så de kommer langt med det! 😂

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (32 minutter siden):

Takk, var det jeg så for meg! 🙈❤️ 2-åringer er heldigvis ubeskrivelig søte så de kommer langt med det! 😂

Min erfaring er også at åtteåringer er enkle. Når de nærmer seg tenårene kan det imidlertid komme mange nye utfordringer som krever masse som foreldre. Mine barn er i dag 3, 11 og 14. Yngste begynner heldigvis å bli eldre nå, for det er mye å stå i med de eldste. Jeg er forøvrig også en person som liker å følge opp fritidsaktiviteter, venner, skole og bursdager. Å kjøre et av de eldste barna til fritidsaktiviteter var absolutt en mye mer avslappende  jobb enn å være hjemme med en ettåring.

Anonymkode: fb0f2...261

[AnonymBruker]

Skal du unngå å bli altfor sliten, så er du 100% avhengig av en mann som skjønner at dere er TO stykker som skal følge opp barna, og dele på husarbeide, matlaging, det tredje skift og kjøring hit og dit. Når dere har flere barn som går på aktiviteter, så bør dere ha to biler også.

Og etter å ha sett Sinnasnekkern, så IKKE kjøp oppussingsprosjekt etter at dere har fått barn. Skal dere kjøpe hus, så bør det være ferdig oppusset før første fødsel, at det kun er vedlikehold som gjenstår.

Anonymkode: afbd8...df8

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og det jeg forbinder med "tidsklemma" er ikke det å være sliten, men det at timeplanen ikke går opp.

Jeg skal jobbe 8-16 og pendle 40 minutter hver vei for å hente i barnehage/SFO som er åpent 7-16:30, det går såvidt om morgenen og det går IKKE etter jobb, så jeg må alltid ta igjen litt jobb på kvelden. 

Hjemme igjen 16:45, da skal 3 sultne barn ha mat og 2 av dem hjelpes med lekser før første fritidsaktivitet starter 17:00 (i år er jeg heldig! I fjor fikk det ene barnet tildelt time 16:15 for det var "det eneste kommunen hadde ledig"). 

Ferdig med fritidsaktiviteter 19:00-20:00 en gang, og da må 3 små barn hjelpes med kveldsmat og bading og finne til alt de trenger til dagen etter, samtidig som mamma altså skulle ha jobbet en halvtime enda og helst fått seg litt trim og ryddet kjøkkenet og satt på en vaskemaskin og vasket håret og... plutselig er klokka 22:00 og det er fremdeles en unge eller to som er våken og du bare vet at det blir omtrent umulig å vekke dem neste morgen. 

Og sånn går nå dagene.

Helgene er ikke noe bedre, da er det ukeshandling og besøk hos venner og familie, bursdagsselskaper (de blir det mange av med 3 barn), og så er det gjerne fotballkamp eller konsert med korpset eller noe sånt i tillegg, pluss at et av barna har mast seg til en tur i svømmehallen eller skatebana eller eller eller... og en av foreldrene må jo være sammen med barna hele tiden (iallefall hos oss, der yngste er 4 år og veldig impulsiv). 

Jeg har loftet fullt med barneklær og utstyr og leker de har vokst fra som jeg skulle ha lagt ut på Finn, men det har jeg ALDRI tid til. 

 

Og jada, jeg VET at alt dette er selvvalgt, fra å få 3 barn til å jobbe fulltid, ha barna på fritidsaktiviteter, trene, og ikke minst hvilken standard jeg ønsker på renslighet og rydding og oppfølging av lekser. Jeg klager ikke, jeg er veldig opptatt men jeg er lykkelig. Men som sagt, det er dette jeg tenker at er "tidsklemma".

Før jeg fikk barn jobbet jeg 8-16, tok på meg 4 timer overtid etterpå, reiste hjem og gamet til midnatt. Jeg var mye TRØTTERE da.

Anonymkode: 3d9c8...587

[AnonymBruker]

Glad jeg aldri fikk barn, har nok med arbeidslivet og mitt eget liv.

Blir uvel når jeg leser om livet til de med barn her 😊

Anonymkode: 9980f...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei! Jeg har lyst på barn, men er bekymret for hvor mye jobb det er og denne tidsklemma alle prater om. Poster derfor spørsmålet mitt under "barn og familie" i håp om svar fra dere som står midt oppi det. 

Jeg er rimelig bedagelig anlagt, og syns bare det å jobbe heltid og pleie vennskap og familierelasjoner er krevende nok. Er dette vanlig- før man får barn? Mine venninner med barn beskriver et evig kjør fra morgen til kveld, og jeg føler at jeg ikke kommer til å takle det. Så spørsmålet er: er det noen her som hadde det slik som meg før barn (sliten etter jobb, liker å slappe av, lite ork til å vaske hus og andre ting), men hvor det har gått seg til etter barn likevel? Det er mitt håp nemlig. Og jeg ser jo også at jo mindre jeg har å gjøre, f.eks i ferier, jo latere og mer energifatttig blir jeg.. hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 51706...ff6

Der blir mye travlere.. men du må få i  en kar som hjelper til.....

Anonymkode: 388f7...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har 3 barn, og det jeg forbinder med "tidsklemma" er ikke det å være sliten, men det at timeplanen ikke går opp.

Jeg skal jobbe 8-16 og pendle 40 minutter hver vei for å hente i barnehage/SFO som er åpent 7-16:30, det går såvidt om morgenen og det går IKKE etter jobb, så jeg må alltid ta igjen litt jobb på kvelden. 

Hjemme igjen 16:45, da skal 3 sultne barn ha mat og 2 av dem hjelpes med lekser før første fritidsaktivitet starter 17:00 (i år er jeg heldig! I fjor fikk det ene barnet tildelt time 16:15 for det var "det eneste kommunen hadde ledig"). 

Ferdig med fritidsaktiviteter 19:00-20:00 en gang, og da må 3 små barn hjelpes med kveldsmat og bading og finne til alt de trenger til dagen etter, samtidig som mamma altså skulle ha jobbet en halvtime enda og helst fått seg litt trim og ryddet kjøkkenet og satt på en vaskemaskin og vasket håret og... plutselig er klokka 22:00 og det er fremdeles en unge eller to som er våken og du bare vet at det blir omtrent umulig å vekke dem neste morgen. 

Og sånn går nå dagene.

Helgene er ikke noe bedre, da er det ukeshandling og besøk hos venner og familie, bursdagsselskaper (de blir det mange av med 3 barn), og så er det gjerne fotballkamp eller konsert med korpset eller noe sånt i tillegg, pluss at et av barna har mast seg til en tur i svømmehallen eller skatebana eller eller eller... og en av foreldrene må jo være sammen med barna hele tiden (iallefall hos oss, der yngste er 4 år og veldig impulsiv). 

Jeg har loftet fullt med barneklær og utstyr og leker de har vokst fra som jeg skulle ha lagt ut på Finn, men det har jeg ALDRI tid til. 

 

Og jada, jeg VET at alt dette er selvvalgt, fra å få 3 barn til å jobbe fulltid, ha barna på fritidsaktiviteter, trene, og ikke minst hvilken standard jeg ønsker på renslighet og rydding og oppfølging av lekser. Jeg klager ikke, jeg er veldig opptatt men jeg er lykkelig. Men som sagt, det er dette jeg tenker at er "tidsklemma".

Før jeg fikk barn jobbet jeg 8-16, tok på meg 4 timer overtid etterpå, reiste hjem og gamet til midnatt. Jeg var mye TRØTTERE da.

Anonymkode: 3d9c8...587

Du bør lage ferdige porsjonsfryste middager- så blir matstyret enklere

Anonymkode: 388f7...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du bør lage ferdige porsjonsfryste middager- så blir matstyret enklere

Anonymkode: 388f7...2f7

Trenger de fritidsaktiviteter?? Har kuttet ut det jeg!

Anonymkode: 388f7...2f7

[Bari]

Barn trenger ikke fritidsaktiviteter. Min har kun vært på 4H (en kveld pr måned) resten av tiden har arvingen lekt seg alene eller med naboungene. Med andre ord; null stress med kjøring og slikt.

Jeg trekker paralleller til mine utenlandske venner som har barn og er bosatt i og utenfor Norge. De er litt slitne av og til, men jobber 100%, lager middag fra bunnen og er sosiale på fritiden. Hvorfor er nordmenn mer slitne enn alle andre? Er det fordi det er så mange introverter her imens mange andre får energi av å være sosiale? Ikke vet jeg.