Tidsklemma - uten barn?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har lyst på barn, men er bekymret for hvor mye jobb det er og denne tidsklemma alle prater om. Poster derfor spørsmålet mitt under "barn og familie" i håp om svar fra dere som står midt oppi det. 

Jeg er rimelig bedagelig anlagt, og syns bare det å jobbe heltid og pleie vennskap og familierelasjoner er krevende nok. Er dette vanlig- før man får barn? Mine venninner med barn beskriver et evig kjør fra morgen til kveld, og jeg føler at jeg ikke kommer til å takle det. Så spørsmålet er: er det noen her som hadde det slik som meg før barn (sliten etter jobb, liker å slappe av, lite ork til å vaske hus og andre ting), men hvor det har gått seg til etter barn likevel? Det er mitt håp nemlig. Og jeg ser jo også at jo mindre jeg har å gjøre, f.eks i ferier, jo latere og mer energifatttig blir jeg.. hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 51706...ff6

[AnonymBruker]

Vi alle trodde vi var slitne, men så fikk vi barn… Helt normalt

Anonymkode: 5f27e...32d

[AnonymBruker]

Du må nok ofre noe når du får barn om agendaen allerede er fullt opp, det blir litt til hva du legge opp til selv.

Jeg var verken sliten før og er ikke sliten etter å fått barn, og jeg har 100% alene omsorgen og fullltids jobb, men er en ganske avslappe person og skal mye til før jeg begynner å stresse.

Men folk er forskjellige og barn er forskjellige.

Anonymkode: f7fba...268

[AnonymBruker]

Når man får barn blir man mer sliten, men det handler også om prioriteringer. Kanskje må man kutte ned på alle de hobbyene man har og fokusere på jobb og barn en stund, for å ikke gå av hengslene helt. Og så er man jo i utgangspunktet to om jobben, så noe tid for seg selv til å trene eller være med venner får man så klart. 

Anonymkode: 4f601...6f1

[enkefru]

Opplevde ikke å være generelt sliten etter jobb før jeg fikk barn nei, ei heller når barnet var liten eller vokste til. I barnets oppvekst var det fra siste året i barnehage og til vgs, full rulle om ettermiddag/kveld også - med aktiviteter, foreldremøter etc (i tillegg til egne ting jeg/vi ønsket å gjøre), men dt gikk helt greit da. Er nå drøye 50 år og vil bare hjem til stua mi og sofaen etter jobb… gidder sjelden/orker ikke pleie vennskap eller mange aktiviteter i hverdagen, sånt legges til helgen. Har mange ganger stusset på hvor mye vi orket før… 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei! Jeg har lyst på barn, men er bekymret for hvor mye jobb det er og denne tidsklemma alle prater om. Poster derfor spørsmålet mitt under "barn og familie" i håp om svar fra dere som står midt oppi det. 

Jeg er rimelig bedagelig anlagt, og syns bare det å jobbe heltid og pleie vennskap og familierelasjoner er krevende nok. Er dette vanlig- før man får barn? Mine venninner med barn beskriver et evig kjør fra morgen til kveld, og jeg føler at jeg ikke kommer til å takle det. Så spørsmålet er: er det noen her som hadde det slik som meg før barn (sliten etter jobb, liker å slappe av, lite ork til å vaske hus og andre ting), men hvor det har gått seg til etter barn likevel? Det er mitt håp nemlig. Og jeg ser jo også at jo mindre jeg har å gjøre, f.eks i ferier, jo latere og mer energifatttig blir jeg.. hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 51706...ff6

Jeg er slik du beskriver. Etter jobb hvilte jeg alltid middag da jeg var barnløs. I dag med to barn er det bare å glemme, og jeg er ofte dausliten. Det verste for meg er søvnmangelen. Men jeg vet at dette kun er i en begrenset periode. Så alt i alt synes jeg det er verdt det. Mine barn gir meg uendelig mye glede og mening med livet 🩷

Anonymkode: 77846...7c8

[AnonymBruker]

Tidsklemma er selvforskyldt overbooking. Det kan du fint klare både med og uten barn. Mange barnløse i klemma, og foreldre som ikke sliter.

Anonymkode: fa536...0c3

[Anononyma]

Altså.. ja, det er et helt sinnsykt kjør! Men, det blir likevel på en annen måte. Jeg var også sliten etter jobb før. Trodde jeg trengte å «sove ut» til kl 12 hver lør+søn for å fungere. 

Nå får jeg i snitt 5 timer søvn hver natt og føler meg både bortskjemt og uthvilt om lillemann sover så lenge som til kl 07 (normalen er «5). Men, dette er sånn livet er nå og det går helt fint. Jeg står ikke med en fot i grava enda 😉

Det blir en helt annen motivasjon og et annet liv, og det går seg til! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Tidsklemma er selvforskyldt overbooking

 

Veldig godt uttrykt.👏

Anonymkode: 19a63...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Veldig godt uttrykt.👏

Anonymkode: 19a63...086

Dette stemmer ikke helt. 

Du kan være heldig unngå tidsklemma, men ofte er det ytre faktorer som påvirker om du havner i tidsklemma eller ikke. Arbeidstid, avstand til/fra jobb kombinert med kommunens åpningstider for skole, SFO og barnehage er det som genererer stress og tidsklemme for mange. Det er også ganske store forskjeller mellom folk på hvor mye hjelp man får fra besteforeldre eller andre. Og nei - det er ikke bare å bytte jobb heller. 

Når det gjelder de som klager over tidsklemma samtidig som de fullpakker helger og ettermiddager med aktiviteter og avtaler, så er det noe helt annet. Der er jeg helt enig i at man selv må ta grep og begrense for å unngå tidsklemma. Og det er nok mange som kunne hatt fordeler av å gjøre akkurat det. 

Anonymkode: 77846...7c8

[AnonymBruker]

Jeg var sliten etter jobb før jeg fikk barn. Kroniske smerter, dårlig søvn og veldig krevende jobb. Følte jeg stort sett brukte fritiden på å komme meg og å hvile. Helsa mi og søvnen min ble bedre under graviditet og mens jeg ammet barnet. Og nå jobber jeg 80 % i tillegg, siden det er viktig for meg å bruke tid sammen i småbarnsperioden. Føler egentlig jeg har mer energi nå enn før, men mindre tid til meg selv og mine interesser. 

Anonymkode: 1311e...480

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ofrer noe så er familien dødsdømt.. Burde egentlig være unødvendig å forklare dette til en voksen kvinne.

Anonymkode: e5c98...5bf

[AnonymBruker]

Man var jo sliten etter jobb før barn og, men man er sliten på en annen måte nå. Tidsklemma er hva du gjør det til selv. Skal du fortsatt treffe venner, trene osv mellom jobb og leggetid, samt være med ungene så blir det travelt. Har ungene 3 aktiviteter hver, så blir det travelt. Så kommer det an på alderen din. Jeg fikk barn tidlig og hadde haugevis med energi. Nå, ikke så mye. Er sliten etter jobb. Ungene (ungdommene egentlig) er ekstremt aktive og skole krever mer enn bhg. 

Jeg syns småbarnstiden var rolig og lite stressende her. De sovnet kl 1900, jeg hadde en dag fri i uka til handle, ærender, rydde etc. Kveldene ble brukt på studier, trening etc. Jobbet ofte doble skift uten problemer. Kjente ikke på tidsklemma. Nå derimot. Lage middag, kjøre skytteltrafikk mellom venner, trening, møter, aktiviteter. De legger seg gjerne senere.. ikke nok timer i døgnet til meg selv lengre. 

Anonymkode: 51e51...696

[SynneD]

Jeg tror mye kommer an på hva man legger opp til også, det må ikke gå i ett hele tiden. Små barn trenger ikke gå på aktiviteter, større barn kan klare å komme seg rundt selv. Vi har mye glede av å invitere folk hjem og ser på det som en enkel måte å treffe venner på. Og så lenge man er to så kan man få møtt venner/ trent etc så lenge man prioriterer det. Men at ting forandrer seg og tidvis er slitsomt, det er det vel ingen tvil om.

[AnonymBruker]

Vi har små barn uten fritidsaktiviteter enda, så har ikke kjøring til og fra fotball/håndball/sett inn relevant aktivitet, dugnader osv. Så kan kun svare for hvordan ting er med barnehagebarn.

Før vi fikk barn syns jeg jobb fylte mye, og jeg var sliten hver dag. Kunne ta meg 1 times lur etter middag, og synes fortsatt at ting var "tunge". Hadde muligheten til å trene 1-2 timer 6 x i uken da, og mye tid (og penger) til å reise. Så kom første barn. Det sov ganske dårlig, og jeg holdt på å klikke. Det å gå fra å kunne ta en lur om ettermiddagen til å ikke få mer enn 2 timer sammenhengende søvn hver natt var noe annet. Gikk fra å trene 1-2 timer 6 x pr uke til å være glad om jeg fikk til 30 min 3 x pr uke. Kom til slutt inn i en rutine, og da fikk vi selvsagt barn nr 2. Det er verdens største mammadalt, og sover heller ikke særlig godt. Håper det retter seg snart.

Hverdagen består i å stå opp kl 5 (for da våkner yngste), ordne frokost, smøre matpakker, levere i bhg, prestere på jobb, hente i bhg, lage middag, rydde opp etter middag, leke litt, bade barn, gjøre kveldsaktiviteter sammen (lese bok, perle, tegne), legge barn, rydde hus, vaske og legge sammen klær, evt. innom butikken for å handle, jobbe litt på kvelden/forberede til neste arbeidsdag, legge seg selv. Det er ikke mange minuttene til overs. Og ja, vi er to stk. Hvis jeg skal få trent, så er det ofte opp kl 4:30 om morgenen, hvor mannen min står opp med yngste. Så får han trene 2-3 kvelder i uka mens jeg tar unna alt det som trengs i huset. 

Jeg fnyser av meg selv og hvordan jeg trodde jeg var sliten før barn. Livet etter barn er noe helt annet. Men altså - før man får barn, så er livet uten "alt man kjenner til", og det kan være krevende nok. Tror også når man får barn, så får man andre prioriteringer, og man blir bedre til å utnytte tiden. Så egentlig tror jeg ikke at jeg føler meg mer sliten nå enn jeg gjorde før barn, selv om jeg har en sinnssykt mye mer travel hverdag. Og jeg sover mindre. Og har mindre egentid. Mindre kjærestetid. Men man lærer bare å manøvrere det. Og barna ville jeg selvsagt aldri vært foruten.

Anonymkode: 2ed67...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har små barn uten fritidsaktiviteter enda, så har ikke kjøring til og fra fotball/håndball/sett inn relevant aktivitet, dugnader osv. Så kan kun svare for hvordan ting er med barnehagebarn.

Før vi fikk barn syns jeg jobb fylte mye, og jeg var sliten hver dag. Kunne ta meg 1 times lur etter middag, og synes fortsatt at ting var "tunge". Hadde muligheten til å trene 1-2 timer 6 x i uken da, og mye tid (og penger) til å reise. Så kom første barn. Det sov ganske dårlig, og jeg holdt på å klikke. Det å gå fra å kunne ta en lur om ettermiddagen til å ikke få mer enn 2 timer sammenhengende søvn hver natt var noe annet. Gikk fra å trene 1-2 timer 6 x pr uke til å være glad om jeg fikk til 30 min 3 x pr uke. Kom til slutt inn i en rutine, og da fikk vi selvsagt barn nr 2. Det er verdens største mammadalt, og sover heller ikke særlig godt. Håper det retter seg snart.

Hverdagen består i å stå opp kl 5 (for da våkner yngste), ordne frokost, smøre matpakker, levere i bhg, prestere på jobb, hente i bhg, lage middag, rydde opp etter middag, leke litt, bade barn, gjøre kveldsaktiviteter sammen (lese bok, perle, tegne), legge barn, rydde hus, vaske og legge sammen klær, evt. innom butikken for å handle, jobbe litt på kvelden/forberede til neste arbeidsdag, legge seg selv. Det er ikke mange minuttene til overs. Og ja, vi er to stk. Hvis jeg skal få trent, så er det ofte opp kl 4:30 om morgenen, hvor mannen min står opp med yngste. Så får han trene 2-3 kvelder i uka mens jeg tar unna alt det som trengs i huset. 

Jeg fnyser av meg selv og hvordan jeg trodde jeg var sliten før barn. Livet etter barn er noe helt annet. Men altså - før man får barn, så er livet uten "alt man kjenner til", og det kan være krevende nok. Tror også når man får barn, så får man andre prioriteringer, og man blir bedre til å utnytte tiden. Så egentlig tror jeg ikke at jeg føler meg mer sliten nå enn jeg gjorde før barn, selv om jeg har en sinnssykt mye mer travel hverdag. Og jeg sover mindre. Og har mindre egentid. Mindre kjærestetid. Men man lærer bare å manøvrere det. Og barna ville jeg selvsagt aldri vært foruten.

Anonymkode: 2ed67...ddd

Vil tilføye at vi ikke har familie som kan hjelpe til i nærheten. Så vi er to foreldre "helt alene".

Anonymkode: 2ed67...ddd

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Man var jo sliten etter jobb før barn og, men man er sliten på en annen måte nå. Tidsklemma er hva du gjør det til selv. Skal du fortsatt treffe venner, trene osv mellom jobb og leggetid, samt være med ungene så blir det travelt. Har ungene 3 aktiviteter hver, så blir det travelt. Så kommer det an på alderen din. Jeg fikk barn tidlig og hadde haugevis med energi. Nå, ikke så mye. Er sliten etter jobb. Ungene (ungdommene egentlig) er ekstremt aktive og skole krever mer enn bhg. 

Jeg syns småbarnstiden var rolig og lite stressende her. De sovnet kl 1900, jeg hadde en dag fri i uka til handle, ærender, rydde etc. Kveldene ble brukt på studier, trening etc. Jobbet ofte doble skift uten problemer. Kjente ikke på tidsklemma. Nå derimot. Lage middag, kjøre skytteltrafikk mellom venner, trening, møter, aktiviteter. De legger seg gjerne senere.. ikke nok timer i døgnet til meg selv lengre. 

Anonymkode: 51e51...696

Jeg forstår ikke helt dette. Har en 2-åring som hele tiden gjør ting han ikke får lov til eller ting som er farlig (som å klatre på alt av interiør eller dra hunden i halen). I våkentiden hans må jeg følge 100% med hele tiden. Han er for liten til å være sammen med venner eller en helg hos onkel (han kunne sikkert det, men leggerutiner osv er litt skjørt enda). Dermed går det i jobb og barn hele dagen. Når han sovner kl 19:30 har jeg ca 1,5 time på alt annet før jeg bør legge meg fordi han våkner kl 05.

Jeg klarer ikke skjønne hvordan det er mer slitsomt med en 8-åring som i stor grad er mye mer selvgående? En 8-åring kan vel lese en bok samtidig som jeg kan få 30 min til å lese en bok? (100% bare å glemme å lese bok med en 2-åring som slenger seg i taklampa 😂). Jeg kan vel ta meg en joggetur mens 8-åringen er på trening? Jeg kan vel ta en powernap etter jobb en gang i blant fordi 8-åringen er hos en kompis? Ikke minst, jeg kan vel sove til 07 selv om 8-åringen sitter på stua å spiser banan og ser på tv fra 05?

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor 8 er mer slitsomt enn 2? 

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (14 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt dette. Har en 2-åring som hele tiden gjør ting han ikke får lov til eller ting som er farlig (som å klatre på alt av interiør eller dra hunden i halen). I våkentiden hans må jeg følge 100% med hele tiden. Han er for liten til å være sammen med venner eller en helg hos onkel (han kunne sikkert det, men leggerutiner osv er litt skjørt enda). Dermed går det i jobb og barn hele dagen. Når han sovner kl 19:30 har jeg ca 1,5 time på alt annet før jeg bør legge meg fordi han våkner kl 05.

Jeg klarer ikke skjønne hvordan det er mer slitsomt med en 8-åring som i stor grad er mye mer selvgående? En 8-åring kan vel lese en bok samtidig som jeg kan få 30 min til å lese en bok? (100% bare å glemme å lese bok med en 2-åring som slenger seg i taklampa 😂). Jeg kan vel ta meg en joggetur mens 8-åringen er på trening? Jeg kan vel ta en powernap etter jobb en gang i blant fordi 8-åringen er hos en kompis? Ikke minst, jeg kan vel sove til 07 selv om 8-åringen sitter på stua å spiser banan og ser på tv fra 05?

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor 8 er mer slitsomt enn 2? 

Kommer vel an på hvor mange andre barn man har 😅 Jeg har en 8åring som er ganske selvgående. Kan fint gjøre mine ting mens han styrer med sitt. Men jeg har i tillegg en på 10, 14 og 16. Det er alltid en eller annen som trenger noe, om det så bare er en ett godt råd eller noe de vil fortelle. Men igjen.. her var ikke småbarnstiden så ille. Ja, De pillet på ting, men da avr man mer i en småbarnsmodus (selv om jeg nok var sliten der og da, men hentet meg fint inn igjen på kvelden). Nå er det andre bekymringer og dagene lengre. Eldste sine treninger er ferdig 2130 feks. Vi kan sove lengre i helgene, men nå våkner vi gjerne tidligere for å få en lang morgen alene før alle står opp 😅

Anonymkode: 51e51...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kommer vel an på hvor mange andre barn man har 😅 Jeg har en 8åring som er ganske selvgående. Kan fint gjøre mine ting mens han styrer med sitt. Men jeg har i tillegg en på 10, 14 og 16. Det er alltid en eller annen som trenger noe, om det så bare er en ett godt råd eller noe de vil fortelle. Men igjen.. her var ikke småbarnstiden så ille. Ja, De pillet på ting, men da avr man mer i en småbarnsmodus (selv om jeg nok var sliten der og da, men hentet meg fint inn igjen på kvelden). Nå er det andre bekymringer og dagene lengre. Eldste sine treninger er ferdig 2130 feks. Vi kan sove lengre i helgene, men nå våkner vi gjerne tidligere for å få en lang morgen alene før alle står opp 😅

Anonymkode: 51e51...696

Dette. Det er travelt på et heeeelt annet nivå. 

Anonymkode: c0cb8...50a

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kommer vel an på hvor mange andre barn man har 😅 Jeg har en 8åring som er ganske selvgående. Kan fint gjøre mine ting mens han styrer med sitt. Men jeg har i tillegg en på 10, 14 og 16. Det er alltid en eller annen som trenger noe, om det så bare er en ett godt råd eller noe de vil fortelle. Men igjen.. her var ikke småbarnstiden så ille. Ja, De pillet på ting, men da avr man mer i en småbarnsmodus (selv om jeg nok var sliten der og da, men hentet meg fint inn igjen på kvelden). Nå er det andre bekymringer og dagene lengre. Eldste sine treninger er ferdig 2130 feks. Vi kan sove lengre i helgene, men nå våkner vi gjerne tidligere for å få en lang morgen alene før alle står opp 😅

Anonymkode: 51e51...696

Takk for oppklaring 😊 Jeg som kun har 1 barn og ikke skal ha fler kan med andre ord se for meg at det blir enklere når ham blir større? Ikke at det er så fælt nå, misforstå meg rett 😂 men jeg tror jeg vil få det lettere med å måtte hente han på trening kl 21:30 enn med å måtte stå opp kl 05 hver eneste skapte dag 😅 Jeg har jo da ikke andre barn som trenger noe fra meg i det tidsrommet han er på den treningen liksom.

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette. Det er travelt på et heeeelt annet nivå. 

Anonymkode: c0cb8...50a

Det er dette jeg stusser over. Hva er dette andre nivået? På en annen måte kan jeg forstå, men at jeg skal bli next level utslitt av å ha en 8-åring som spiller iPad ved siden av meg i sofaen kl 20 til forskjell fra å løpe etter en energibunt på 2 år på utkikk etter potensielle måter å skade seg på etter 4 timers søvn kl 05:15 kan jeg bare ikke forstå 😅