Første runde IVF; søker støtte <3

[flopsy]

Hei, 

Det er første gang jeg skriver på KG, men har vært innom og lest i diverse tråder gjennom årene. Det føles rart å skrive til komplett fremmede, men jeg føler meg så alene og trenger å høre fra andre i samme båt. Beklager på forhånd hvis jeg ikke bruker riktige begreper om alt, det er mye nytt og overveldende å ta alt innover seg. 
 

Jeg er 32 år, og mannen min og jeg har forsøkt å bli gravide siden 2020 (med et opphold under den verste pandemitiden). Vi søkte hjelp i fjor høst, men de har ikke funnet ut hvorfor vi ikke kan bli gravide. Alt er tilsynelatende i orden, men jeg selv mistenker endometriose. Vi startet med IVF på Riksen/ Ullevål Stadion i begynnelsen av august og ble satt på kort protokoll. På andre UL var det bare to follikler som var riktig størrelse, men vi fikk ut fem egg på uttak. Til (kanskje for) stor glede ble alle fem befruktet og time for innsett ble avtalt til i dag 21.08. Da vi kom inn fikk vi beskjed om at kun ett embryo hadde klart seg og at det var av «middels kvalitet». Utover det fikk vi lite informasjon og jeg knakk sammen i gråt så fort vi var ferdige. De sa jo at det selvfølgelig er en mulighet for at dette ender i en graviditet, men kjenner at det jeg hadde av håp ble borte under timen og nå føler jeg meg bare helt tom og nummen - hadde vel kanskje sett for meg en bedre følelse etter innsett. 
 

Også føler jeg meg veldig alene. Jeg kjenner ingen andre som har vært gjennom dette, alle mine venninner, mannens kompiser og familiemedlemmer har fått barn uten problem de siste årene, og selv om familien er støttende så føler jeg på en enorm ensomhet oppi dette. Mannen min er kjempefin og er med meg på alt av timer, men det er jo så klart jeg som må gjennom alle de fysiske endringene i tillegg til at jeg er et ganske emosjonelt menneske, mens han er veldig rasjonell og viser lite følelser. Så selv om vi kommuniserer godt og snakker om alt, så føler jeg meg alene i det følelsesmessige. 
 

Jeg innser at jeg kanskje ikke har noe konkret spørsmål å stille, men håper å høre fra noen som har følt på eller vært gjennom det samme ❤️

Endret 21. august 2024 av flopsy

[AnonymBruker]

Jeg har kjent på noen av de samme følelsene, men det er en del år siden nå. Jeg bare rotet meg inn på prøverforumet i dag, jeg har to barn nå og er ikke prøver lenger. Men i hvert fall kan jeg si at dette forumet, og spesielt prøvedagbøkene betydde skikkelig mye for meg den gangen vi holdt på med IVF. Noen av dem jeg begynte å skrive med der, begynte jeg også å skrive med privat etter hvert. Og det var folk som stod i det samme, og forstod og støttet hverandre. 

Masse lykke til på veien videre ❤️ 

Anonymkode: 72dd7...14b

[AnonymBruker]

Ivf er tøft emosjonelt... 

Jeg har hatt god følelse og ikke blitt gravid, og helt nedslått og blitt gravid. 

Det er et sjansespill. Tipp topp embryoer trenger ikke å feste seg, mens dårlige embryo kan utvikle seg godt i livmoren.. 

Personlig synes jeg det vanskeligste med hele Ivf er den perioden du er i nå, når du ikke vet. Opptakten med fysisk ubehag var barnemat, og selv skuffelse og sorg var lettere å takle enn limboet hvor du venter på svar. 

Men jeg har dessverre ingen gode råd. Bare fylle dagene med ok ting. Husker jeg spilte mye candy crush for å ikke tenke så mye.. 

Anonymkode: 0eb02...397

[BellaCiaoCiao]

Hei Flopsy!

Hvordan går det med deg nå?❤️ Jeg er i samme situasjon om du vil prate.

[flopsy]

Hei! Takk for svar på innlegget mitt - hadde glemt litt av at jeg hadde skrevet her, så var veldig hyggelig med varsel om at noen hadde svart  
 

Jeg fikk faktisk positiv test etter jeg skrev her inne, og trodde at jeg var gravid frem til tidlig ultralyd i slutten av uke 8, men der fant de dessverre tom fostersekk. Men jeg hadde masse symptomer og høy HCG, så legene forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Etter mange prøver og utskrapning landet de på at utviklingen hadde stoppet opp tidlig, men at kroppen fortsatte å tro at det var liv. Blighted ovum heter det visstnok. Var helt knust etter ultralyden, men siden det ble så mye styr i ettertid endte jeg egentlig opp med å bare være lettet over at det ikke var noe mer alvorlig (siden de mistenkte både svangerskap utenfor livmor eller blæremola). 
 

Nå har jeg fått normal syklus tilbake og time for andre forsøk i februar. Det har vært litt godt å fokusere på andre ting de siste ukene, men februar føles forferdelig langt unna… 🙈 Siste barnløse venninne i gjengen utenom meg har også annonsert graviditet med termin seks dager etter jeg skulle hatt, så det traff meg ganske hardt. 
 

Hvor er du i prosessen? ❤️

[BellaCiaoCiao]

Det høres ut som en skikkelig tøff første runde.. ❤️ 
Kjenner igjen skuffelse på skuffelse.. 

Krysser fingrene for deg på neste forsøk🤞🏼

 

Endret 2. januar av BellaCiaoCiao