Det går ikke over…Jeg er sliten!

[AnonymBruker]

I en alder av snart 34 år så har jeg på en måte innsett at jeg ikke kommer til å bli mamma, men samtidig er det en sorg som plager meg. Noen ganger helt ekstremt mye, andre ganger bare litt.

Jeg har pcos, mensen særdeles sjeldent og ingen eggløsning. Jeg har for øyeblikket heller ingen partner, men vet at jeg antakeligvis må i gjennom IVF om jeg skal ha en sjanse. Der byr det også på problemer da jeg er overvektig og fort må ned 25+kg for å kunne få hjelp. Det er jo bare sånn lovverket er. Nok et slag i trynet! Jeg vet jo at høy vekt henger sammen med risiko i svangerskapet osv, men synes det er merkelig at jeg ikke selv skal få bestemme over egen kropp. Hadde jeg kunnet bli gravid naturlig så hadde ingen tvunget meg til abort, selv om jeg veier for mye. Legene hadde fulgt meg opp ekstra, men jeg hadde jo fått føde barnet mitt.

Det å se venner og bekjente få barn og stifte sine egne familier gjør så forbanna vondt. Kjennes ut som jeg føler på en slags sjalusi. Jeg føler meg kriminell! Jeg blokkerer eller trykker på avfølger profilerte mennesker som kun fokuserer på graviditet eller barn, fordi det trigger meg. Jeg er sliten nå, jeg er lei! Håper dette er noe som vil roe seg med tiden. Man føler seg så mislykka over at kroppen ikke fungerer som den skal. 

En dag håper jeg denne smerten vil gi seg, for det her er håpløst… Det er også veldig få som forstår. Jeg føler meg alene, og det spiser meg opp innvendig, bit for bit. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men måtte bare få det ut. Om flere kjenner på det samme som meg så vit at mitt hjerte blør for dere. Det er vondt og det føles urettferdig… Det var ikke dette livet jeg ønsket meg. Hvorfor meg?…

 

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

I staden for å fokusere på at "lovverket hindrer deg i å bli gravid" kan du kanskje tenke "Wow, viss eg går ned x antall kilo så kan eg få hjelp til å bli gravid"? ❤️ 

Anonymkode: 49ca6...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I staden for å fokusere på at "lovverket hindrer deg i å bli gravid" kan du kanskje tenke "Wow, viss eg går ned x antall kilo så kan eg få hjelp til å bli gravid"? ❤️ 

Anonymkode: 49ca6...100

Det kunne jeg tenkt, men jeg orker ikke den kampen i tillegg til å slite med å få barn. For meg blir det bare enda mer slit og belastende. Jeg er kanskje ikke sterk nok… Noen vil sikkert påstå at jeg ikke vil nok, men det har ikke noe med det å gjøre. Jeg bare takler det ikke. Det er slit nok som det er med IVF, og når man har pcos og vekta konstant jobber i mot så vil dette bare bli fullstendig altoppslukende. Jeg kommer til å bli syk i prosessen..

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I staden for å fokusere på at "lovverket hindrer deg i å bli gravid" kan du kanskje tenke "Wow, viss eg går ned x antall kilo så kan eg få hjelp til å bli gravid"? ❤️ 

Anonymkode: 49ca6...100

Min gynekolog mente faktisk at jeg kunne klare å bli gravid naturlig ved bruk av heftige runder med hormoner og preparater, men den gangen var jeg 25 år og i et fast forhold. Jeg var ikke klar og ville vente. Jeg skulle aldri venta… Jeg skulle kjørt på den gangen. Da veide jeg også 15kg mindre. Sannsynligheten for at jeg hadde hatt en unge nå er ganske stor… Jeg angrer bittert, men men..

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

Stor overvekt hos mor gir ikke bare økt risiko for mor og barn i svangerskap og under fødsel - det gir også barnet en god del høyere risiko for en del diagnoser som barnet kan måtte slite med resten av livet. Er ikke det grunn nok til å gå ned i vekt før du forsøker å bli gravid?

Du har to valg nå - brette opp armene og gjøre den jobben du vet må til, eller dyrke bitterheten. Hva tror du vil gi deg best fremtid?

Anonymkode: b862e...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stor overvekt hos mor gir ikke bare økt risiko for mor og barn i svangerskap og under fødsel - det gir også barnet en god del høyere risiko for en del diagnoser som barnet kan måtte slite med resten av livet. Er ikke det grunn nok til å gå ned i vekt før du forsøker å bli gravid?

Du har to valg nå - brette opp armene og gjøre den jobben du vet må til, eller dyrke bitterheten. Hva tror du vil gi deg best fremtid?

Anonymkode: b862e...499

Jeg er klar over disse tingene, men offentlig så er jo grensa på 30 bmi. Det er ingen voldsom overvekt det altså, men jeg vet at regelverket er sånn. Jeg synes fortsatt det er noe en kvinne burde få bestemme selv. Min mor er også overvektig, og det er genetisk i vår familie. Ingen barn har i vår familie blott født med noen skavanker eller problemer knyttet til mors overvekt, men nå har jo disse kvinnene blitt gravide selv og uten hjelp. Hadde jeg fått til det så hadde jeg jo blitt fulgt opp som sagt. Jeg synes derfor at det er rart at reglene rundt dette er så strenger og jeg mener det burde være en kvinnes eget valg. Men det er min mening. Jeg har uansett slått fra meg tanken om å få barn. Jeg bare synes det er leit.. Jeg lever som sagt alene, så det er jo ikke aktuelt på nåværende tidspunkt heller. Kanskje det ikke er meningen at min kropp skal føde barn.

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stor overvekt hos mor gir ikke bare økt risiko for mor og barn i svangerskap og under fødsel - det gir også barnet en god del høyere risiko for en del diagnoser som barnet kan måtte slite med resten av livet. Er ikke det grunn nok til å gå ned i vekt før du forsøker å bli gravid?

Du har to valg nå - brette opp armene og gjøre den jobben du vet må til, eller dyrke bitterheten. Hva tror du vil gi deg best fremtid?

Anonymkode: b862e...499

Jeg er heller ikke bitter. Bare lei meg for at ting ble som de ble for meg. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, og et innlegg her var sikkert bare dumt..Jeg vil nok bare føle meg enda verre… Jeg skal logge ut herfra, for dette var ikke lurt. Håper uansett at noen kanskje leser dette og innser at de ikke er alene. Jeg har nemlig følt meg veldig alene…

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

Hadde fått meg personlig trener og kostholdsveileder.

Du er ikke unik bare pga pcosen Vekta blir du kvitt med hjelp av de som kan det lett.

Anonymkode: 940bc...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Stor overvekt hos mor gir ikke bare økt risiko for mor og barn i svangerskap og under fødsel - det gir også barnet en god del høyere risiko for en del diagnoser som barnet kan måtte slite med resten av livet. Er ikke det grunn nok til å gå ned i vekt før du forsøker å bli gravid?

Du har to valg nå - brette opp armene og gjøre den jobben du vet må til, eller dyrke bitterheten. Hva tror du vil gi deg best fremtid?

Anonymkode: b862e...499

Også kan jeg informere deg om at jeg i den verste perioden ble så opphengt i å slanke meg at jeg lot være å spise og ble veldig syk. Jeg gikk ned noen kg og har enda ikke gått opp igjen alle de, men folk med pcos vet at det er ikke nødvendigvis bare for oss å telle kalorier. Det er sammensatt av litt annet, og for noen er det mer eller mindre klin umulig. Så tro meg, jeg har prøvd. Jeg forsøker nå å slå meg til ro med et liv uten biologiske barn i hvert fall. Det er det jeg tror jeg må jobbe med..Om det gir meg den beste fremtiden vet jeg ikke.

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde fått meg personlig trener og kostholdsveileder.

Du er ikke unik bare pga pcosen Vekta blir du kvitt med hjelp av de som kan det lett.

Anonymkode: 940bc...3f4

Dette innlegget var ikke ment som et innlegg der jeg skal ned i vekt. Var mer ment som et innlegg der jeg forteller at jeg jobber med å akseptere at det ikke blir biologiske barn på meg. Det er flere årsaker til det, og jeg har aldri sagt at jeg er unik. Men flere med pcos klarer faktisk ikke å gå ned i vekt så enkelt. Det er litt opp og ned. Våre kropper er individuelle. Jeg skrev dette innlegget som veldig sårbar, og føler nå at jeg må stå til rette for det jeg skrev, når jeg i utgangspunktet bare trengte trøst og omtanke. Selvfølgelig var det dumt av meg å søke til internett for dette, men jeg trodde et forum som dette ville forstå.

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

I staden for å fokusere på at "lovverket hindrer deg i å bli gravid" kan du kanskje tenke "Wow, viss eg går ned x antall kilo så kan eg få hjelp til å bli gravid"? ❤️ 

Anonymkode: 49ca6...100

Ikke TS, men jeg har også pcos, og det er utrolig vanskelig å gå ned i vekt når man har det. 

Anonymkode: 531d7...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke TS, men jeg har også pcos, og det er utrolig vanskelig å gå ned i vekt når man har det. 

Anonymkode: 531d7...b3e

Takk! Folk forstår ikke, og svar som de over her får meg til å føle meg verre. Jeg har til tider utviklet spisevegring fordi jeg har ønsket å rase fort ned i vekt så kanskje kroppen min ville fungere, eller jeg kunne fått akutt hjelp om jeg skulle ønske å bli gravid. Jeg har jo prøvd.. 😕

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette innlegget var ikke ment som et innlegg der jeg skal ned i vekt. Var mer ment som et innlegg der jeg forteller at jeg jobber med å akseptere at det ikke blir biologiske barn på meg. Det er flere årsaker til det, og jeg har aldri sagt at jeg er unik. Men flere med pcos klarer faktisk ikke å gå ned i vekt så enkelt. Det er litt opp og ned. Våre kropper er individuelle. Jeg skrev dette innlegget som veldig sårbar, og føler nå at jeg må stå til rette for det jeg skrev, når jeg i utgangspunktet bare trengte trøst og omtanke. Selvfølgelig var det dumt av meg å søke til internett for dette, men jeg trodde et forum som dette ville forstå.

Anonymkode: e89c7...2cd

Dessverre er ikke KG stedet å søke om man vil ha trøst, omtanke og forståelse. Det er en ukultur her inne, som handler om å "ta" de som skriver innlegg, kritisere, latterliggjøre og komme med stikk. 

Vil tro ikke gruppa for "ufrivillig barnløse" er sånn, men når du skriver inn, kommer innlegget opp på hovedsiden. Og da sitter gribbene ved tastaturet, klare for angrep. 

Jeg skjønner godt at du er fortvilet, å ønske seg barn og ikke få det, må være fryktelig. Klem 💕

Anonymkode: 531d7...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dessverre er ikke KG stedet å søke om man vil ha trøst, omtanke og forståelse. Det er en ukultur her inne, som handler om å "ta" de som skriver innlegg, kritisere, latterliggjøre og komme med stikk. 

Vil tro ikke gruppa for "ufrivillig barnløse" er sånn, men når du skriver inn, kommer innlegget opp på hovedsiden. Og da sitter gribbene ved tastaturet, klare for angrep. 

Jeg skjønner godt at du er fortvilet, å ønske seg barn og ikke få det, må være fryktelig. Klem 💕

Anonymkode: 531d7...b3e

Åjaaa, da skjønner jeg mer. Trodde det bare havnet her inne jeg. Da var det jo enda dummere av meg å skrive noe. Jeg lå her i natten, helt alene og trist… Da var det lett å finne veien inn hit, og jeg trodde folk ville forstå. Jeg får bare prøve å slå dette fra meg. Har heldigvis noen venninner uten barn, som det går an å snakke med. Håper de forblir frivillig barnløse en stund til, hehe. 

Anonymkode: e89c7...2cd

[tussi84]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

I en alder av snart 34 år så har jeg på en måte innsett at jeg ikke kommer til å bli mamma, men samtidig er det en sorg som plager meg. Noen ganger helt ekstremt mye, andre ganger bare litt.

Jeg har pcos, mensen særdeles sjeldent og ingen eggløsning. Jeg har for øyeblikket heller ingen partner, men vet at jeg antakeligvis må i gjennom IVF om jeg skal ha en sjanse. Der byr det også på problemer da jeg er overvektig og fort må ned 25+kg for å kunne få hjelp. Det er jo bare sånn lovverket er. Nok et slag i trynet! Jeg vet jo at høy vekt henger sammen med risiko i svangerskapet osv, men synes det er merkelig at jeg ikke selv skal få bestemme over egen kropp. Hadde jeg kunnet bli gravid naturlig så hadde ingen tvunget meg til abort, selv om jeg veier for mye. Legene hadde fulgt meg opp ekstra, men jeg hadde jo fått føde barnet mitt.

Det å se venner og bekjente få barn og stifte sine egne familier gjør så forbanna vondt. Kjennes ut som jeg føler på en slags sjalusi. Jeg føler meg kriminell! Jeg blokkerer eller trykker på avfølger profilerte mennesker som kun fokuserer på graviditet eller barn, fordi det trigger meg. Jeg er sliten nå, jeg er lei! Håper dette er noe som vil roe seg med tiden. Man føler seg så mislykka over at kroppen ikke fungerer som den skal. 

En dag håper jeg denne smerten vil gi seg, for det her er håpløst… Det er også veldig få som forstår. Jeg føler meg alene, og det spiser meg opp innvendig, bit for bit. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men måtte bare få det ut. Om flere kjenner på det samme som meg så vit at mitt hjerte blør for dere. Det er vondt og det føles urettferdig… Det var ikke dette livet jeg ønsket meg. Hvorfor meg?…

 

Anonymkode: e89c7...2cd

Nå skal du høre her. Du må ikke gi opp drømmen din om å få barn, selv om oddsene taler i mot deg. Jeg har selv pcos og er kraftig overvektig. Hadde en bmi på rundt 42 den gangen for mange år siden hvor jeg selv søkte hjelp til å bli gravid. Jeg fikk også svaret at jeg ikke fikk noe hjelp før bmi var på under 33, og jeg veide under 95 kg. Den gangen veide jeg 117 kg. Jeg ble ikke akkurat motivert for å gå ned i vekt jeg eller, følte meg totalt mislykket istedenfor.

Men, jeg gikk ned noen kg etterhvert som årene gikk. Jeg gikk ned til 98 kg ved hjelp av å spise mindre, og være forsiktig med karbohydrater. Da jeg veide rundt 100 kg eller mindre, ble også syklusen min mer stabil. Fra å gå fra å ha mensen 2-3 ganger I året hvor blødningen varte 3-5 uker, så fikk jeg 40 dagers syklus og varighet 4-5 dager per gang. 

Ikke bare det, jeg lyktes med å bli gravid flere ganger uten hjelp. Jeg sol hadde gitt opp etter å ha prøvd i mange år. Bortsett fra en graviditet som endte i spontanabort i 2008, så ble jeg ikke gravid før 2018 igjen og det to ganger.. Jeg mistet dessverre begge.  Jeg var også gravid i 2019, og mistet nok engang. Var i ferd med å gi opp helt, men så i 2020 ble jeg gravid nok engang. Da var jeg 36 år, og den gangen fullførte jeg svangerskapet. Ut kom en frisk gutt i oktober.

Så la jeg egentlig tanken vekk på at det kom til å komme flere pga pcos, men gjett hva, for 4 mnd siden ble nr to født. 

Begge guttene ble unnfanget uten hjelp, til tross for at jeg har pcos. Jeg kjenner også andre med pcos som har fått barn selv om de ikke har fått hjelp. Felles derimot er at alle har vært rundt 35 eller eldre før det på en måte fungerte. 

Du kan ikke gi opp tS!

[miSs.]

Jeg vet om fler som har blitt gravid selvom de har pcos, ei venninne av meg veide over 100kg og ble gravid..hun har pcos. Har 2 barn nå. Jeg har også pcos men er frivillig singel og barnløs, misunner ikke de som er gift/forhold og har barn. Da jeg aldri har ønsket meg barn..Nyter livet som singel og uten barn. Er tante til 2 små da, og er veldig glad i dem🥰 gir kjærlighet og små gaver til de og bruker litt av tiden min sammen med dem😊

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (17 minutter siden):

Nå skal du høre her. Du må ikke gi opp drømmen din om å få barn, selv om oddsene taler i mot deg. Jeg har selv pcos og er kraftig overvektig. Hadde en bmi på rundt 42 den gangen for mange år siden hvor jeg selv søkte hjelp til å bli gravid. Jeg fikk også svaret at jeg ikke fikk noe hjelp før bmi var på under 33, og jeg veide under 95 kg. Den gangen veide jeg 117 kg. Jeg ble ikke akkurat motivert for å gå ned i vekt jeg eller, følte meg totalt mislykket istedenfor.

Men, jeg gikk ned noen kg etterhvert som årene gikk. Jeg gikk ned til 98 kg ved hjelp av å spise mindre, og være forsiktig med karbohydrater. Da jeg veide rundt 100 kg eller mindre, ble også syklusen min mer stabil. Fra å gå fra å ha mensen 2-3 ganger I året hvor blødningen varte 3-5 uker, så fikk jeg 40 dagers syklus og varighet 4-5 dager per gang. 

Ikke bare det, jeg lyktes med å bli gravid flere ganger uten hjelp. Jeg sol hadde gitt opp etter å ha prøvd i mange år. Bortsett fra en graviditet som endte i spontanabort i 2008, så ble jeg ikke gravid før 2018 igjen og det to ganger.. Jeg mistet dessverre begge.  Jeg var også gravid i 2019, og mistet nok engang. Var i ferd med å gi opp helt, men så i 2020 ble jeg gravid nok engang. Da var jeg 36 år, og den gangen fullførte jeg svangerskapet. Ut kom en frisk gutt i oktober.

Så la jeg egentlig tanken vekk på at det kom til å komme flere pga pcos, men gjett hva, for 4 mnd siden ble nr to født. 

Begge guttene ble unnfanget uten hjelp, til tross for at jeg har pcos. Jeg kjenner også andre med pcos som har fått barn selv om de ikke har fått hjelp. Felles derimot er at alle har vært rundt 35 eller eldre før det på en måte fungerte. 

Du kan ikke gi opp tS!

Jeg skal aldri gi opp helt, men jeg vet ikke om jeg finner en mann igjen. Jeg var også levd med en kvinne i noen år, så her er det mye som skal klaffe. Jeg er ikke 34 år enda, og løpet er kanskje ikke helt kjørt. Min mor kom i overgangsalder før fylte 40, så arver jeg det så har jeg jo veldig dårlig tid sånn sett, men ja. Det er veldig mye som taler i mot at jeg får barn, men jeg gir ikke helt opp uansett. Koselig å høre at det løsna for det, men for meg så virker det som dette med vekt er håpløst. Jeg går ned litt innimellom, men selv ved å ha kuttet ned 500 kalorier i døgnet så holder vekta seg på det samme. Jeg går liksom opp 1-2 kg hvert eneste år. Folk tror ikke på meg når jeg sier det, men det er sant. Selvtiliten er dårlig, ikke klarer jeg å produsere barn og jeg føler at samfunnet ser ned på meg. Det hele blir en ond spiral der man helt mister motet. Gratulerer med dine to barn! Heldige deg❤️💐 Men jeg lover at jeg aldri skal gi opp helt. Mirakler skjer..

Anonymkode: e89c7...2cd

[AnonymBruker]

miSs. skrev (1 minutt siden):

Jeg vet om fler som har blitt gravid selvom de har pcos, ei venninne av meg veide over 100kg og ble gravid..hun har pcos. Har 2 barn nå. Jeg har også pcos men er frivillig singel og barnløs, misunner ikke de som er gift/forhold og har barn. Da jeg aldri har ønsket meg barn..Nyter livet som singel og uten barn. Er tante til 2 små da, og er veldig glad i dem🥰 gir kjærlighet og små gaver til de og bruker litt av tiden min sammen med dem😊

Jeg var også sånn fra jeg var rundt 18-30. Det spilte ikke noen roller med unger. Fikk jeg dem så fikk jeg dem. Jeg var med en mann fra jeg var 25-29, og da ble barn et tema, men heller ikke da stressa jeg med det og levde etter holdningen «skjer det så skjer det». Vi var sammen i nesten 4 år, og jeg gikk kun på prevensjon et par måneder. Vi ble ikke gravide på de 4 årene, så det sier jo sitt, men jeg har ikke eggløsning så da er det jo ganske logisk at det ikke skjer noe uten hjelp. Jeg har liksom ikke helt trua på at den eggløsningen helt plutselig skal dukke opp. Jeg veier også over 100kg. Jeg er riktig nok 1.75 høy, men overvektig så det holder. Det meste havner rundt midjen. Det er jo typisk ved pcos. Jeg håper egentlig at denne følelsen av å ønske barn skal forsvinne igjen så jeg slipper å stri med disse tankene. Tror det blusset veldig opp igjen da alle rundt begynte å få unger. Jeg er jo i en alder der nesten samtlige av mine venner produserer barn, eller har små barn. Man føler seg fort veldig utenfor. Jeg har heller ingen søsken, så det blir ingen tantebarn på meg heller. Kan jo hende jeg er steril for det jeg vet, og da vil jo aldri noe fungere uansett hva jeg gjør. Mamma har ei venninne som er steril, og de fant aldri ut hvorfor, men hun kunne bare ikke få barn. Hun slo seg til ro med det, og lever et godt liv som ei dame på over 60 år i dag. Jeg håper jeg også kommer dit en gang…. Gjerne fortest mulig🙈 Og vet du hva? Med tanken på det samfunnet vi lever i så burde kanskje flere vurdere om de faktisk ønsker å sette barn til verden? Ja, vi ønsker oss barn selv, fordi vi mennesker er litt egoistiske i tankegangen….. Men ønsker vi egentlig å oppdra barn i dette samfunnet? Jeg har fundert en del over det også. 

Anonymkode: e89c7...2cd

[miSs.]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var også sånn fra jeg var rundt 18-30. Det spilte ikke noen roller med unger. Fikk jeg dem så fikk jeg dem. Jeg var med en mann fra jeg var 25-29, og da ble barn et tema, men heller ikke da stressa jeg med det og levde etter holdningen «skjer det så skjer det». Vi var sammen i nesten 4 år, og jeg gikk kun på prevensjon et par måneder. Vi ble ikke gravide på de 4 årene, så det sier jo sitt, men jeg har ikke eggløsning så da er det jo ganske logisk at det ikke skjer noe uten hjelp. Jeg har liksom ikke helt trua på at den eggløsningen helt plutselig skal dukke opp. Jeg veier også over 100kg. Jeg er riktig nok 1.75 høy, men overvektig så det holder. Det meste havner rundt midjen. Det er jo typisk ved pcos. Jeg håper egentlig at denne følelsen av å ønske barn skal forsvinne igjen så jeg slipper å stri med disse tankene. Tror det blusset veldig opp igjen da alle rundt begynte å få unger. Jeg er jo i en alder der nesten samtlige av mine venner produserer barn, eller har små barn. Man føler seg fort veldig utenfor. Jeg har heller ingen søsken, så det blir ingen tantebarn på meg heller. Kan jo hende jeg er steril for det jeg vet, og da vil jo aldri noe fungere uansett hva jeg gjør. Mamma har ei venninne som er steril, og de fant aldri ut hvorfor, men hun kunne bare ikke få barn. Hun slo seg til ro med det, og lever et godt liv som ei dame på over 60 år i dag. Jeg håper jeg også kommer dit en gang…. Gjerne fortest mulig🙈 Og vet du hva? Med tanken på det samfunnet vi lever i så burde kanskje flere vurdere om de faktisk ønsker å sette barn til verden? Ja, vi ønsker oss barn selv, fordi vi mennesker er litt egoistiske i tankegangen….. Men ønsker vi egentlig å oppdra barn i dette samfunnet? Jeg har fundert en del over det også. 

Anonymkode: e89c7...2cd

Er 36 år nå, har vært gift to ganger men har faktisk aldri prøvd å bli gravid. Har brukt prevensjon siden jeg var 18.. Ja, du sier noe der. Jeg er en av de som ikke ønsker å oppdra barn i dette samfunnet, noen synes det er rart at jeg ikke ønsker barn, fordi det er liksom så «normalt» og alle har det. Ikke vet jeg, kanskje er jeg rar😅 men har det helt greit uten. Skjønner det er lett å føle seg litt utenfor når de fleste i våres alder har både mann og flere barn. Livet kan være urettferdig innimellom, men man må aldri miste håpet og gjøre det beste ut av situasjonen uansett❤️

[AnonymBruker]

Her kommer litt tough love. Slutt å synes synd i deg selv. Du er hovedpersonen i ditt liv. Begynn å ta ansvar og styr narrativet! For det første kan du undersøke mulighetene i Danmark. For det andre kan du begynne å bestemme deg for hva du fører inn i munnen din og hva du velger å gjøre med kroppen din. Bestill en legetime for å prøve wegovy. Begynn å gå en tur hver dag (for eksempel når du føler deg fysen). Når kjendiser klarer å gå gjennom et svangerskap og fostre opp et barn alene klarer du det også. Kourtney Kardashian var godt over 40 år når hun fikk sin siste. Det er ikke for sent. Mange artikler ute om damer som drar til Danmark om du vil lese. Skulle det uansett ikke gå finnes det b, c og d planer (foster, adopsjon, surrogati). Lykke til, jeg heier på deg!

Anonymkode: 7a845...258