Hvor mye kan man bestemme over en 15-åring? Trenger råd

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg, må ta med litt bakgrunn for spørsmålene først. 

Har en datter på 15 år, snart 16.
Hun har alltid vært en fornuftig og god jente med gode verdier. Har ikke prøvd snus/røyk og alkohol selv om mange av vennene/omgangskretsen gjør det. Er tydelig og står støtt i dette som er et bevist valg hun tar. Holder seg mest med de nære vennene som har samme verdier som henne. 

Siste 5-6 mnd har hun vært sammen med en gutt på samme alder. 
Helt fra starten ga han et heller dårlig inntrykk. Eksempel: hilser ikke når han kommer på besøk, svarer kort og virker fraværende under samtale rundt middagsbordet. Sier ikke takk for maten, går fra bordet uten et ord eller mine til å rydde av etter seg. 
i begynnelsen la vi dette på sjenanse og tenkte ikke særlig over det. 
Men det har fortsatt tross våre forsøk på å bli kjent. Han er her 1-2 ganger i uken. 
Har vært flere episoder der vi har reagert på hvordan han har oppført seg. Virker som han er uhøflig/mangler vanlig folkeskikk. Også observerte vi han sammen med en gjeng med ‘tvilsomme’ folk om man kan si det sånn. 
Men vi lar såklart tvilen komme han til gode. Har tenkt at hun er en flott jente og siden hun er forelsket må det være noe bra med han.

Har snakket med henne ved flere anledninger. Vi har et nært forhold og hun har åpnet seg om mye.
Hun sier hun har det bra med han og at han er en bra kjæreste. 

Så får vi vite at flere i gjengen kjæresten til datteren min henger med driver med hasj. Og etterhvert kommer det frem at han også gjør det. Faren til datter så selv to av kompisene hans rulle joint og røyke utenfor der han jobber (han har såklart meldt dette, de er 15 år) Datteren min nekter for at kjæresten gjør det, han er kun venn med de andre som gjør det  

Foreldrene hans er ikke å få tak i, jeg har prøvd. Har også sendt melding om at de må kontakte oss. Har aldri hatt noe med dem å gjøre. Datteren min er aldri på besøk der, de er alltid hjemme hos oss. 

Vi ønsker ikke hun, eller vi ved å ha han her, skal omgås/assosieres med folk som driver med narkotika. 
Og vi lurer på hva kan vi gjøre?

Har vi «lov» å nekte henne å være sammen med han?
Vi tenker at vi ønsker i allefall å si at han ikke er velkommen her mer. Men er jo redd for at det resulterer i at hun henger mer utendørs med hele den gjengen.

Hva gjør vi? Hvordan går vi frem? Lar vi det bare helt være? Noen tips eller innspill? 

Syns dette er veldig vanskelig. Ønsker å gjøre noe, men føler det blir litt som å straffe henne uten at hun har gjort noe galt. 

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

Kan legge til at vi såklart har snakket med datter om hvordan man kan bli oppfattet når man omgås den type miljø.
og at vi er bekymret for hvordan hun påvirkes. Hun sier såklart at hun har kontroll og aldri kommer til å prøve, men dette kan jo endre seg jo mer normaliset det blir for henne. 

Denne siste infoen om bruk av hasj er ny, det er ikke noe vi har visst lenge. 
Vi må finne ut hvordan vi griper det ann før vi gjør noe. 

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

Er det ryktet dere er mest redd for? Eller har dere en reell frykt for at jenta deres skal rote seg bort i hasj?

Anonymkode: 18ce9...268

[AnonymBruker]

Dette er en klassiker… good girl faller for en bad boy til foreldrenes store fortvilelse.

Har det noen sinne kommet noe godt ut av å prøve å nekte dem er forhold? Har noen jente på 16 år noen sinne sagt «ja mamma, når du sier det sånn, så gjør jeg det slutt…»? Nooope. Tipper at jo mer dere forbyr, jo sterkere blir det forholdet.

Ville heller snakket med henne om hva dere ser og kanskje hva dere er redde for…? Så enkelt. Så hun blir opplyst om risikoene dere ser som hun ikke enser. Og selvsagt snakke litt om at hun må huske at det er hun som bestemmer hvordan hun selv vil ha det. Men deretter må dere bare satse på at nettopp de gode verdiene dere vet hun har tilslutt fører til at hun tar en bedre vei. Sannsynligheten for at hun skjønner det selv og tar tak i det er nok mye større hvis hun ikke må være sammen med han bare for å trosse deres forbud. Hun må nesten ta valget selv. 

Anonymkode: c5740...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ryktet dere er mest redd for? Eller har dere en reell frykt for at jenta deres skal rote seg bort i hasj?

Anonymkode: 18ce9...268

Er redd hun skal rote seg bort i det ja. Tenker ikke så mye på ryktet, men er jo greit å ha i mente at man kan bli uskyldig dømt på omgangskrets. Dette gjelder også selvfølgelig han. 

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er en klassiker… good girl faller for en bad boy til foreldrenes store fortvilelse.

Har det noen sinne kommet noe godt ut av å prøve å nekte dem er forhold? Har noen jente på 16 år noen sinne sagt «ja mamma, når du sier det sånn, så gjør jeg det slutt…»? Nooope. Tipper at jo mer dere forbyr, jo sterkere blir det forholdet.

Ville heller snakket med henne om hva dere ser og kanskje hva dere er redde for…? Så enkelt. Så hun blir opplyst om risikoene dere ser som hun ikke enser. Og selvsagt snakke litt om at hun må huske at det er hun som bestemmer hvordan hun selv vil ha det. Men deretter må dere bare satse på at nettopp de gode verdiene dere vet hun har tilslutt fører til at hun tar en bedre vei. Sannsynligheten for at hun skjønner det selv og tar tak i det er nok mye større hvis hun ikke må være sammen med han bare for å trosse deres forbud. Hun må nesten ta valget selv. 

Anonymkode: c5740...978

Dette er jeg helt enig i! Men samtidig føles det så feil å sitte på hendene. 
Jeg ønsker ikke nekte henne å være sammen med han, tror som du sier at det bare gjør det verre. Dessuten vil jeg ikke skyve henne fra meg, vi har alltid funnet ut av ting sammen. 

Faren mener vi burde vise et tydelig standpunkt på å ta avstand fra narkotika ved at han ikke er velkommen her. Det er jeg også enig i, men samtidig vil jeg heller de skal være her enn andre steder…

TS

 

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er redd hun skal rote seg bort i det ja. Tenker ikke så mye på ryktet, men er jo greit å ha i mente at man kan bli uskyldig dømt på omgangskrets. Dette gjelder også selvfølgelig han. 

Anonymkode: 72a11...c21

Idet dere prater om hans rykte, så høres dere ut som dere fordømmer han. Og det vil bare føre dem nærmere sammen. Å true med dårlig rykte bruker å ha dårlig effekt på forelskede tenåringer.

Jeg hadde ikke skvist dem ut av mitt eget hus. Så lenge de er litt hos dere, så har dere en viss kontroll på hva som skjer. Og dere kan selvfølgelig ikke be henne gjøre det slutt, for da blir det ikke slutt... Dere må nok bare la henne finne ut av alt dette selv. Vær der og støtt henne, men all innblanding kan presse henne unna dere.

Og så må dere stole på at hun er så fornuftig som dere håper.

Anonymkode: 18ce9...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Idet dere prater om hans rykte, så høres dere ut som dere fordømmer han. Og det vil bare føre dem nærmere sammen. Å true med dårlig rykte bruker å ha dårlig effekt på forelskede tenåringer.

Jeg hadde ikke skvist dem ut av mitt eget hus. Så lenge de er litt hos dere, så har dere en viss kontroll på hva som skjer. Og dere kan selvfølgelig ikke be henne gjøre det slutt, for da blir det ikke slutt... Dere må nok bare la henne finne ut av alt dette selv. Vær der og støtt henne, men all innblanding kan presse henne unna dere.

Og så må dere stole på at hun er så fornuftig som dere håper.

Anonymkode: 18ce9...268

Ja, du har helt rett. 
Takk for innspill 🫶🏻

Ønsket blir så sterkt om å skjerme henne, blir fort litt vanskelig å se hva som blir best å gjøre.

Heldigvis skjønte vi at det er lurt å puste litt før vi handler 😅 så vi bestemte oss for å tenke noen dager. 

Sånn helt innerst inne tror jeg at hun er så fornuftig at dette går greit, men frykter jo såklart det motsatte 

TS

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, du har helt rett. 
Takk for innspill 🫶🏻

Ønsket blir så sterkt om å skjerme henne, blir fort litt vanskelig å se hva som blir best å gjøre.

Heldigvis skjønte vi at det er lurt å puste litt før vi handler 😅 så vi bestemte oss for å tenke noen dager. 

Sånn helt innerst inne tror jeg at hun er så fornuftig at dette går greit, men frykter jo såklart det motsatte 

TS

Anonymkode: 72a11...c21

Du var sikkert utsatt for noen fristelser som ung, du også? Det går som regel bra.

Etterhvert som hun blir mer moden blir hun drittlei den dårlige oppdragelsen og det mutte vesenet hans, og finner en annen. De er unge, det varer neppe evig. Det er bedre å la det forholdet gå sin naturlige gang, enn å skape en situasjon hvor det blir "dem mot verden"

Anonymkode: 18ce9...268

[AnonymBruker]

Jeg var også sammen med en hasjrøyker når jeg var 15-16. Husker at foreldrene var bekymret. Jeg så ikke problemet. Jeg visste jo godt at jeg selv ikke kom til å prøve det, så jeg ble sittende igjen med en ubehagelig følelse av at foreldrene mine ikke stolte på meg og at de tenkte mindre om meg for noe jeg ikke engang hadde gjort. Følte egentlig at jeg mistet litt tillit til de. Om de hadde tatt kontakt med foreldrene hans, hadde forholdet mellom meg og foreldrene surnet skikkelig, tror jeg. 

Fyren var grei nok, men jeg oppdaget ganske raskt at å være sammen med noen som brukte fritiden sin på å røyke og sløve rundt, ikke var helt min greie. Men, det var noe jeg måtte lære selv. Det er meningen at ungdom prøver ut ting, gjør dumme ting, tar ikke så lure valg osv. Det ligger i biologien, og man ser samme atferd i alle sosiale dyr. Det er en del av det å skal bli selvstendige individer. 

Nå som voksen forstår jeg jo hvorfor foreldrene mine var bekymret, men som ungdom reagerte jeg svært negativt på den bekymringen. Jeg var jo en snill, fornuftig pike, og jeg følte ikke at jeg fortjente å få mistenksomhet rettet mot meg på den måten. 

Om datteren deres ikke bukker under gruppepress fra sine jevnaldrende, så vil hun ikke bukke under dere heller. Hun vil komme frem til sin egen konklusjon, og det vil være en fin lærdom å ta med seg videre. En sløv hasjrøyker er ikke akkurat blant de verste typene man kan blande seg borti i ung alder. 

Anonymkode: fac42...0d4

[AnonymBruker]

Med tenåringer må man bruke list. Må nesten "lure" de til å tenke det man vil oppnå selv. 

Jeg tror jeg ville fokusert på å "hjelpe" han. Snakk med han, prøv å få han ut av den vennegjengen. Hjelp han med skole, eller hva enn han trenger hjelp til. Vær de voksne som hjelper han, istede for å nekte kontakt. På den måten skyver dere hvertfall ikke vekk datteren deres med å nekte noe. Legg føringer på at her i huset driver vi ikke med sånt. Dere vet og dere ser.. 

Anonymkode: aa2b9...a3c

[AnonymBruker]

Takk for mange kloke innspill! 
Det setter jeg pris på. Hjelper å lufte tankene og få hjelp til å sortere litt fra mennesker som ikke er følelsesmessig involvert i situasjonen. 

Anonymkode: 72a11...c21

[AnonymBruker]

Du kan bestemme, men det er ikke sikkert det går rett vei. At de er hos dere betyr at dattera di føler seg trygg hjemme. Alt du kan gjøre er å la henne snakke høyt om sine tanker. Er hun stødig og god vil hun etter hvert komme til samme konklusjon som deg. Jeg merker at våre råd definitivt ikke virker godt på barna. De må erfare og konkludere selv.

Anonymkode: bd3b5...180

[AnonymBruker]

Siden de aldri er hos han, kan det være at han ikke har det helt ok hjemme?

Om du snur litt på det kan du jo håpe at din fornuftige datter kan ha en positiv påvirkning på ham.

Hadde selv ville hatt de mest mulig under eget tak for å ha en viss kontroll. Noe forbud mot besøk vil nok virke helt mot sin hensikt, Where there’s a will, there’s a way…

Anonymkode: 6d376...0eb

[AnonymBruker]

I teori kan du bestemme mye, men hun trenger ikke følge det du bestemmer. Og vil heller tvilsomt innrette seg etter at du bestemmer noe som helst i denne situasjonen. 

Å nekte henne å omgå denne gutten vil bare drive henne mer mot han. Nekte en 15 åring noe, hjelper svært lite - som oftest bare gjør det saken verre. 

Du beskriver henne som en fornuftig ung jente. Ville forsøkt å holde kommunikasjonen åpen og ærlig, men uten trusler, forbud eller slikt. 

Jeg VAR din datter. Men jeg har aldri prøvd verken hasj, røyk eller snus. Begynte etterhvert å drikke da, men var ikke pga drikkepress eller slikt. Mine foreldre prøvde å legge ned forbud etc - det gjorde bare saken verre. De tvang meg til og med til å avlegge urinprøver for å sjekke at jeg ikke ruset meg. De kom tilbake ren hver gang til deres store glede og frustrasjon samtidig - for hver test, hvert forbud dyttet meg bare lengre bort og min motstand til dem ble sterkere. 

Når de endelig sluttet å dytte, dra og presse meg så såg jeg raskt at dette ikke var noe for meg og gikk videre. 

Tillit, gjensidig respekt, forståelse og åpenhet kommer man lengst med. Ikke riv ned tilliten og respekten mellom dere uten grunn.

Anonymkode: e6841...0aa