Klarer ikke å være meg selv under samleie lenger…

[AnonymBruker]

Hei. Jeg starter først med en TW, da det omhandler litt seksuelt misbruk.

 

 

jeg var i et forhold med en som misbrukte meg seksuelt. Jeg turte aldri å gjøre noe og følte meg alltid dårlig og følte jeg gjorde alt feil pga kommentarer og hans oppførsel under samleie. Siste året vi var sammen ble jeg presset til sex sammen med han og lå å gråt mens vi holdt på.

 

nå har jeg møtt en annen, og vi har hatt sex. Alt går helt fint, helt til jeg prøver å gjøre noe. Jeg stivner og blir klein, jeg klarer det rett og slett ikke. Jef får ikke ut en eneste bevegelse av verken kropp eller hender. Bare tanken på å ta på han nedentil får meg til å stivne, for jeg tenker «jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre». 
 

han prøvde å få meg til å sitte øverst, da fikk jeg til litt før jeg kjenner det knuter seg i kroppen min og jeg bare måtte komme meg ned igjen… 

 

er det noen som har opplevd lignende? Eller har noen tips til hva jeg kan gjøre? 
 

jeg tenkte jeg skulle prøve å fortelle han dette, men jeg er så redd for hvordan det blir tatt imot…er redd for at det skal bli for mye for han. Samtidig vil jeg han skal vite det, for jeg føler meg helt idiot som ikke klarer å prestere med noenting😢 har bare tenkt på hvor idiot jeg sikkert var i senga, helt siden det skjedde. Sikker på at jeg er den verste partneren han har vært med i senga😢😅

Anonymkode: 69928...d08

[Smeltemann]

Fortell han om det. Det ville jeg ihvertfall satt pris på om jeg var kjæresten din. 

[MegJa]

For det første; Du skal IKKE klandre deg selv, det er ikke din skyld at du har blitt som du har blitt, det er overgriperen sin skyld.

Mitt råd er å fortelle han om det, uansett hvor vondt det gjør for deg å fortelle om det, eller uansett hvor vondt han synes det er å høre om det. Det er viktig at du er ærlig med han om det, og det kommer mest sannsynligvis til å binde dere tettere sammen ❤️ Snakk med han om dine behov, hva du vil, hvilke stillinger du er komfortabel med osv.

Endret 20. august av MegJa
Justert

[AnonymBruker]

MegJa skrev (2 timer siden):

For det første; Du skal IKKE klandre deg selv, det er ikke din skyld at du har blitt som du har blitt, det er overgriperen sin skyld.

Mitt råd er å fortelle han om det, uansett hvor vondt det gjør for deg å fortelle om det, eller uansett hvor vondt han synes det er å høre om det. Det er viktig at du er ærlig med han om det, og det kommer mest sannsynligvis til å binde dere tettere sammen ❤️ Snakk med han om dine behov, hva du vil, hvilke stillinger du er komfortabel med osv.

Er bare så redd for at det skal gjøre meg enda mer ukomfortabel til å gjøre ting også…og jeg skjønner ikke hvordan jeg noengang skal komme meg forbi dette..jeg vil så mye med han, men kroppen min bare stopper😢 det er så flaut… 

men takk for svar til begge to. Jeg skal prøve å få snakket om det ❤️  

Anonymkode: 69928...d08

[Even Tuell]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Er bare så redd for at det skal gjøre meg enda mer ukomfortabel til å gjøre ting også…og jeg skjønner ikke hvordan jeg noengang skal komme meg forbi dette..jeg vil så mye med han, men kroppen min bare stopper😢 det er så flaut… 

men takk for svar til begge to. Jeg skal prøve å få snakket om det ❤️  

Anonymkode: 69928...d08

Det blir nærmest garantert ikke noe bedre om du ikke snakker om det. Det er et skitvanskelig tema, ingenting å si på det. Men samtidig er det viktig både for deg og han at dere snakker om det ... så mye det trengs. Ta tiden til hjelp, prøv gradvis, føl dere fram og forvent at det blir en humpete tur.
Samtidig kan det komme noe godt ut av det også. Dere kan utvikle en nærhet, tillit, forståelse og kobling som blir langt dypere enn noe annet.

Jeg kan også forstå at det virker flaut, men det er det ikke. En god partner vil møte deg med forståelse og det virker det som han gjør. Han vil kunne hjelpe, men det er viktig at du lar ham hjelpe. Så stol på han om du ikke klarer å stole helt på deg selv.

 

Det er ikke sikkert at dere klarer å løse det helt på egenhånd, men å snakke, snakke og snakke mer med den som står deg nærmest er en veldig god start. Siden kan det være lurt å vurdere mer profesjonell hjelp i å komme deg videre. Fastlegen kan være et godt utgangspunkt for å eventuelt få hjelp av noen profesjonelle.

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei. Jeg starter først med en TW, da det omhandler litt seksuelt misbruk.

 

 

jeg var i et forhold med en som misbrukte meg seksuelt. Jeg turte aldri å gjøre noe og følte meg alltid dårlig og følte jeg gjorde alt feil pga kommentarer og hans oppførsel under samleie. Siste året vi var sammen ble jeg presset til sex sammen med han og lå å gråt mens vi holdt på.

 

nå har jeg møtt en annen, og vi har hatt sex. Alt går helt fint, helt til jeg prøver å gjøre noe. Jeg stivner og blir klein, jeg klarer det rett og slett ikke. Jef får ikke ut en eneste bevegelse av verken kropp eller hender. Bare tanken på å ta på han nedentil får meg til å stivne, for jeg tenker «jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre». 
 

han prøvde å få meg til å sitte øverst, da fikk jeg til litt før jeg kjenner det knuter seg i kroppen min og jeg bare måtte komme meg ned igjen… 

 

er det noen som har opplevd lignende? Eller har noen tips til hva jeg kan gjøre? 
 

jeg tenkte jeg skulle prøve å fortelle han dette, men jeg er så redd for hvordan det blir tatt imot…er redd for at det skal bli for mye for han. Samtidig vil jeg han skal vite det, for jeg føler meg helt idiot som ikke klarer å prestere med noenting😢 har bare tenkt på hvor idiot jeg sikkert var i senga, helt siden det skjedde. Sikker på at jeg er den verste partneren han har vært med i senga😢😅

Anonymkode: 69928...d08

Hei.. Når jeg leser din historie, blir jeg både lei meg og forbannet. For jeg synes så synd at du har opplevd det, som ikke skal skje i sex og forhold. Og forbannet på han idioten som "ødela deg", men å misbruke deg seksuellt.

Jeg vet hva som skjer i slike situasjoner, fordi jeg har blitt seksuellt misbrukt som 6 åring.. Jeg vet at vi "stivner til is".. for vi klarer ikke å si et enenste ord.. og heller ikke lage kroppsspråk som sier stopp.. da klarer vi heller ikke å reise oss opp å stikke av.. vi er fullstendig fanget i dette overtaket.. det eneste vi klarer er å gråte stilt, så ikke overgriperen blir forstyrret.

Sånn opplevde jeg det.. og i tillegg truet han meg med juling, hvis jeg ikke holdt kjeft om dette.. Ok, nok om hendelser..

Jeg tror jeg vet løsningen din TS.. vi trenger å legge ting på is, og håpe vi aldri opplever dette igjen. Altså trøst og empati er godt å føle på.. men når vi blir rørt av omtanke, dukker jo historien opp igjen. Så det er håp du trenger mest, for det er det som gjør deg sterk. Du trenger å gjenvinne tilliten til det kjønnet som overgrep deg, og det trenger du hjelp til❣️

Mitt tips blir derfor tiltenkt din situasjon og av traumer:

Du må gjerne fortelle han din historie.. så får han et innblikk hvor vanskelig det blir for deg å nyte sexen igjen.
Du kan gjerne be han være forsiktig, tålmodig og forståelsesfull.
Dere burde inngå en avtale.. at dere bare kysser og koser, uten at det fører til sex.
Du trenger å føle på ekte kjærlighet, da forsvinner mye av bekymringer og onde tanker.
Du vil etterhvert gjennvinne tilliten, og bli glad i mannen som er så omsorgsfull med dine følelser og opplevelser.
Du vil også etterhvert ha behov å gi noe godt tilbake, for du er også omsorgfull, snill og rettferdig.
Du har nå gjenvunnet tilliten og fått tilbake lysten, fra et håp du aldri trodde ville skje.
Du kommer til å bli hoppende glad, for at du tok disse samtalene og kom deg utenfor comfortsonen.

Tenk over hvor lett og enkelt dette ser ut som, og tenk over hvor godt dere samarbeider og er tålmodig med hverandre. Alt dette kan beskrives med to ord.. lidenskap og begjær❣️

Jeg håper inderlig at livet ditt vil utvikles og blomstre, kjære medmenneske💙🤞

[Erfarenmann]

Du MÅ fortelle ham det.

Du opplever traumerespons og trenger terapi

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar her…

jeg ga det en sjanse til, for å prøve å presse meg selv, men det blir bare rart, dumt og flaut for kroppen min bare vil ikke og jeg vrenger meg helt på innsiden og utstråler bare usikkerhet og flauhet, samtidig som jeg kveles og vil gråte på innsiden…så jeg var nødt for å fortelle noe ..  

jeg ble møtt med forståelse, men jeg føler meg bare så jæ*** dum og føler jeg aldri kommer til å komme over det her…jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få til å gjøre det jeg faktisk har lyst til igjen…for keg vil virkelig, jeg bare får det ikke til😢

Anonymkode: 69928...d08