Svigermor gjør hun kan for å «ødelegge»

[AnonymBruker]

Så var det min kjøre svigermor igjen da. Synes hun er blitt mer omsorgsfull med barnebarna, men hun spiller et spill med oss som par føler jeg. Har prøvd i mange år å få et bra forhold til henne men innså for noen år tilbake at dette ikke lar seg gjøre. Jeg opplever at hun ser på meg som en trussel, og hun virker litt bitter over at jeg og sønnen hennes har 4 barn og har «vår» familie selv om vi anser hun som en del av den. Jeg og sønnen hennes har det godt, og vi har meget god økonomi og har gode jobber. Vi har begge høyere utdanning og vi har det godt. 
 

Forrige uke var det 20 år siden jeg og sønnen hennes ble sammen, og dette syntes jeg var morsomt å markere med et bilde av oss for 20 år siden kontra nå, og sendte til noen i familien og noen få nære venner. Alle svarte på snappen, men ikke henne som vanlig. Dette er typisk henne, og jeg er vant til det. Jeg sender til henne fordi jeg vet at hun bryr seg egentlig, men hun sliter med et eller annet. Jeg forventer ingenting av henne, da hun verken gratulerer meg med dagen, eller klarer å glede seg over noe på vår vegne. Hun gratulerte oss heller ikke da vi fikk barn, så her snakker vi om hennes vanskelige følelser tilknyttet at vi er et par, eller henne selv. Hvorfor er hun slik? For meg virker det som om hun bevist prøver å være slem. Har svelgt veldig mange kameler med henne, da hun også prøvde å få familien sin imot meg uten at hun lyktes for noen år tilbake for en filleting jeg ikke en gang orker å ta opp. Hun elsker splitt og hersk. Jeg har mest kontakt med familie til forsiden av samboer pga dette, og dette liker hun ikke for de kan hun ikke «styre» da vi har et veldig godt forhold. De er veldig fine folk som er åpne og hyggelige og lett å prate med. Svigermor er innadvendt, prater sjeldent og virker veldig bitter. 
 

Samboer synes litt «synd» på henne, han han sier at han ikke kjenner moren sin, og at han synes det er trist at hun er slik. Hun har aldri hatt en partner, og har en del utfordringer med relasjoner. Hun virker litt ensom, men jobber veldig mye selv om hun sier at hun ikke bryr seg om penger så tar hun alt av ekstravakter. Har prøvd å inkludere henne i alt; men hun kommer sjeldent. Når vi har ordnet middag og moren min og stefar kommer blir hun sint for at hun ikke fikk invitasjon, da hun aldri kommer og vi er litt lei av å alltid få avslag. Samboer blir lei seg av å prøve så hardt å invitere henne men at hun avslår, for å så bli sint når hun ikke blir invitert.  
 

Når vi kjøpte oss hun som vi pusset opp, var hun den eneste som ikke kom å gratulerte oss med hus, og hun sa ikke at det var fint eller noe da hun kom for å se på. Huset er ganske stort og vi brukte lang tid på å pusse opp, og hun virker litt som om hun ikke klarer å glede seg over ting vi får til. Dette gjelder stort sett det meste for oss. 
 

Nå har hun kjøpt seg campingvogn og dette er stort for henne og hun gleder seg mye over dette, men med tenke på hvordan hun har vært til oss og meg så føler jeg at jeg har lyst å være lik henne tilbake.  Skal dog sies at jeg ikke er så velig glad i å dra på camping, men jeg hadde gledelig blitt med om hun var hyggelig å være med, men det synes jeg ikke at hun er. Hun sier ingenting.. jeg orker ikke å besøke henne fordi jeg synes hun behandler meg dårlig. Jeg sender samboer og barna dit gledelig, så får et barn være hjemme hos meg å få litt kvalitetstid. Jeg har bestemt meg for å ikke gi mer av meg selv til et menneske som prøver bevist å være slem imot meg. Fordi det er det jeg føler med henne! Og flere i familien forstår meg. 
 

Neste gang hun kommer på besøk har jeg lyst å snakke høyt om at vi skal gifte oss, bare for å se hvordan hun reagerer. Tidligere når vi har snakket om dette foran henne så prater hun om noe annet, og folk rundt reagere på henne. Jeg har ikke vært annet enn i åpen og inkluderende imot henne men hun virker rett og slett sjalu og slem imot meg. Og blir det mer fra henne nå så vurderer jeg å kutte henne rett ut! 
 

Hun droppet også å komme til oss på julaften for noen år tilbake, og snakket ikke med sønnen sin på lenge helt ut av det blå.. Mistenker at hun drikker en del, men dette vet vi ikke, annet enn at hennes venner er folk som drikker mye og at hun har veldig mye polvarer hjemme som ofte blir fort tomme etter vært besøk. 
 

Får litt vondt av henne.. Hva går av henne? 

Anonymkode: a0d6b...d89

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil, men så det ikke før det var lagt ut så håper dere forstår. 

Takk, Ts

Anonymkode: a0d6b...d89

[AnonymBruker]

Hun har tydeligvis store problemer. Hadde ignorert henne og fokusert på de positive menneskene i livet mitt

Anonymkode: 40128...606

[AnonymBruker]

Ser du ned på svigermoren din? Med tanke på at du har mann, en haug av unger, høyere utdanning, en godt betalt jobb og et stort hus? Imens hun ikke har noe av det du beskriver, kun ei usselig campingvogn - du som ikke liker camping en gang.. 

Unnskyld ts, men her får jeg kun inntrykk av at du selv mener du er utrolig mye bedre enn svigermor, og da forstår jeg godt hvorfor hun trekker seg unna.

Her kan jeg selvfølgelig ta feil, men ut i fra hva jeg leser så er det det inntrykket jeg sitter med. 

Anonymkode: 90074...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

"...jeg har lyst å være lik henne tilbake."

Anonymkode: a0d6b...d89

Så da er dere ikke så ulike likevel. Det høres forresten ut som du er fryktelig høy på deg selv. "Vi har stort hus og kjempe god økonomi." Hvilken roller spiller det?? 

Anonymkode: 084ba...059

[miSs.]

Du virker skikkelig høy på pæra. Kanskje skal det ikke mye til for å ha en god tone med svigermor likevel? Altså, dere trenger ikke å være bestevenner, men du trenger heller ikke å se ned på moren til han du er samboer med og har 4 unger sammen med..Så her må du nok gå litt inn i deg selv. 
 

leste ikke hele innlegget først, fikk med meg nå at dere ikke er gift etter 20 år og 4 barn. 

Endret 20. august 2024 av miSs.

[MariaIsabel]

I utgangspunktet tenker jeg at det virker helt vilt å holde på slik hun gjør.

Samtidig leser jeg litt mellom linjene, og ser litt for meg at hun (berettiget) føler at du ser ned på henne...

Det er lett å bli litt bitter dersom hun selv kanskje ikke har fått til alt hun ønsket i livet, også kommer en annen inn i livet som får henne til å føle seg enda mer mislykket ved å hele tiden gni inn hvor mye bedre du er (utifra måten du skriver på, får jeg absolutt inntrykk av at det skjer). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ser du ned på svigermoren din? Med tanke på at du har mann, en haug av unger, høyere utdanning, en godt betalt jobb og et stort hus? Imens hun ikke har noe av det du beskriver, kun ei usselig campingvogn - du som ikke liker camping en gang.. 

Unnskyld ts, men her får jeg kun inntrykk av at du selv mener du er utrolig mye bedre enn svigermor, og da forstår jeg godt hvorfor hun trekker seg unna.

Her kan jeg selvfølgelig ta feil, men ut i fra hva jeg leser så er det det inntrykket jeg sitter med. 

Anonymkode: 90074...81f

Ikke så unormalt at man ikke akkurat har fantastisk varme følelser for sin svigermor med det hun beskriver.. man kan rett og slett bli litt sår og bitter selv, med rette..skjønner ts godt!

Anonymkode: d8fc3...473

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er litt historikk her, men det går ikke an å bli sur på svigermor fordi hun ikke svarer på en snap, samme hva den er av. Vi er mange som ikke skjønner at man må svare på alle snap’er, og som glemmer dem kjapt.

Hev deg over dette surret, akseptér at hun er annerledes og sliter med noe, og lev ditt eget liv. Det er jo mest trist for henne. 
 

Og for all del ikke dra på camping med henne!!!

Anonymkode: ffbb3...583

[AnonymBruker]

Du er jo min svigerinne i oppførsel, og jeg din svigermor. Det er ubalanse i familiedynamikken, så jeg har trekt meg tilbake.

Anonymkode: fd88c...700

[AnonymBruker]

Din svigermor er sjalu og misunnelig . 
Det er forklaringen 

Anonymkode: 92c19...31d

[Elle Melle]

Noen har en svigermor som er ufin, sier slemme og frekke ting, ikke liker sine egne barn, kjefter på barnebarna som de verken kjenner eller bryr seg om.

Din svigermor høres ikke ut som om hun holder på sånn, hun kunne liksom bare vært litt mer positiv? Da kunne det vært mye verre altså. Hvorfor er det så viktig hvordan hun oppfører seg så lenge hun ikke plager deg direkte? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ser du ned på svigermoren din? Med tanke på at du har mann, en haug av unger, høyere utdanning, en godt betalt jobb og et stort hus? Imens hun ikke har noe av det du beskriver, kun ei usselig campingvogn - du som ikke liker camping en gang.. 

Unnskyld ts, men her får jeg kun inntrykk av at du selv mener du er utrolig mye bedre enn svigermor, og da forstår jeg godt hvorfor hun trekker seg unna.

Her kan jeg selvfølgelig ta feil, men ut i fra hva jeg leser så er det det inntrykket jeg sitter med. 

Anonymkode: 90074...81f

Spot on 👍

Anonymkode: 27eaa...142

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Så var det min kjøre svigermor igjen da. Synes hun er blitt mer omsorgsfull med barnebarna, men hun spiller et spill med oss som par føler jeg. Har prøvd i mange år å få et bra forhold til henne men innså for noen år tilbake at dette ikke lar seg gjøre. Jeg opplever at hun ser på meg som en trussel, og hun virker litt bitter over at jeg og sønnen hennes har 4 barn og har «vår» familie selv om vi anser hun som en del av den. Jeg og sønnen hennes har det godt, og vi har meget god økonomi og har gode jobber. Vi har begge høyere utdanning og vi har det godt. 
 

Forrige uke var det 20 år siden jeg og sønnen hennes ble sammen, og dette syntes jeg var morsomt å markere med et bilde av oss for 20 år siden kontra nå, og sendte til noen i familien og noen få nære venner. Alle svarte på snappen, men ikke henne som vanlig. Dette er typisk henne, og jeg er vant til det. Jeg sender til henne fordi jeg vet at hun bryr seg egentlig, men hun sliter med et eller annet. Jeg forventer ingenting av henne, da hun verken gratulerer meg med dagen, eller klarer å glede seg over noe på vår vegne. Hun gratulerte oss heller ikke da vi fikk barn, så her snakker vi om hennes vanskelige følelser tilknyttet at vi er et par, eller henne selv. Hvorfor er hun slik? For meg virker det som om hun bevist prøver å være slem. Har svelgt veldig mange kameler med henne, da hun også prøvde å få familien sin imot meg uten at hun lyktes for noen år tilbake for en filleting jeg ikke en gang orker å ta opp. Hun elsker splitt og hersk. Jeg har mest kontakt med familie til forsiden av samboer pga dette, og dette liker hun ikke for de kan hun ikke «styre» da vi har et veldig godt forhold. De er veldig fine folk som er åpne og hyggelige og lett å prate med. Svigermor er innadvendt, prater sjeldent og virker veldig bitter. 
 

Samboer synes litt «synd» på henne, han han sier at han ikke kjenner moren sin, og at han synes det er trist at hun er slik. Hun har aldri hatt en partner, og har en del utfordringer med relasjoner. Hun virker litt ensom, men jobber veldig mye selv om hun sier at hun ikke bryr seg om penger så tar hun alt av ekstravakter. Har prøvd å inkludere henne i alt; men hun kommer sjeldent. Når vi har ordnet middag og moren min og stefar kommer blir hun sint for at hun ikke fikk invitasjon, da hun aldri kommer og vi er litt lei av å alltid få avslag. Samboer blir lei seg av å prøve så hardt å invitere henne men at hun avslår, for å så bli sint når hun ikke blir invitert.  
 

Når vi kjøpte oss hun som vi pusset opp, var hun den eneste som ikke kom å gratulerte oss med hus, og hun sa ikke at det var fint eller noe da hun kom for å se på. Huset er ganske stort og vi brukte lang tid på å pusse opp, og hun virker litt som om hun ikke klarer å glede seg over ting vi får til. Dette gjelder stort sett det meste for oss. 
 

Nå har hun kjøpt seg campingvogn og dette er stort for henne og hun gleder seg mye over dette, men med tenke på hvordan hun har vært til oss og meg så føler jeg at jeg har lyst å være lik henne tilbake.  Skal dog sies at jeg ikke er så velig glad i å dra på camping, men jeg hadde gledelig blitt med om hun var hyggelig å være med, men det synes jeg ikke at hun er. Hun sier ingenting.. jeg orker ikke å besøke henne fordi jeg synes hun behandler meg dårlig. Jeg sender samboer og barna dit gledelig, så får et barn være hjemme hos meg å få litt kvalitetstid. Jeg har bestemt meg for å ikke gi mer av meg selv til et menneske som prøver bevist å være slem imot meg. Fordi det er det jeg føler med henne! Og flere i familien forstår meg. 
 

Neste gang hun kommer på besøk har jeg lyst å snakke høyt om at vi skal gifte oss, bare for å se hvordan hun reagerer. Tidligere når vi har snakket om dette foran henne så prater hun om noe annet, og folk rundt reagere på henne. Jeg har ikke vært annet enn i åpen og inkluderende imot henne men hun virker rett og slett sjalu og slem imot meg. Og blir det mer fra henne nå så vurderer jeg å kutte henne rett ut! 
 

Hun droppet også å komme til oss på julaften for noen år tilbake, og snakket ikke med sønnen sin på lenge helt ut av det blå.. Mistenker at hun drikker en del, men dette vet vi ikke, annet enn at hennes venner er folk som drikker mye og at hun har veldig mye polvarer hjemme som ofte blir fort tomme etter vært besøk. 
 

Får litt vondt av henne.. Hva går av henne? 

Anonymkode: a0d6b...d89

Hvorfor bruker du så mye tid og energi på å tenke på svigermor? Virker ikke som om hun gjør annet for å plage deg enn å leve sitt liv, jobbe fulltid pluss ekstravakter, og ikke være aktiv på snap eller gi deg nok komplimenter.

Anonymkode: dba60...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så var det min kjøre svigermor igjen da. Synes hun er blitt mer omsorgsfull med barnebarna, men hun spiller et spill med oss som par føler jeg. Har prøvd i mange år å få et bra forhold til henne men innså for noen år tilbake at dette ikke lar seg gjøre. Jeg opplever at hun ser på meg som en trussel, og hun virker litt bitter over at jeg og sønnen hennes har 4 barn og har «vår» familie selv om vi anser hun som en del av den. Jeg og sønnen hennes har det godt, og vi har meget god økonomi og har gode jobber. Vi har begge høyere utdanning og vi har det godt. 
 

Forrige uke var det 20 år siden jeg og sønnen hennes ble sammen, og dette syntes jeg var morsomt å markere med et bilde av oss for 20 år siden kontra nå, og sendte til noen i familien og noen få nære venner. Alle svarte på snappen, men ikke henne som vanlig. Dette er typisk henne, og jeg er vant til det. Jeg sender til henne fordi jeg vet at hun bryr seg egentlig, men hun sliter med et eller annet. Jeg forventer ingenting av henne, da hun verken gratulerer meg med dagen, eller klarer å glede seg over noe på vår vegne. Hun gratulerte oss heller ikke da vi fikk barn, så her snakker vi om hennes vanskelige følelser tilknyttet at vi er et par, eller henne selv. Hvorfor er hun slik? For meg virker det som om hun bevist prøver å være slem. Har svelgt veldig mange kameler med henne, da hun også prøvde å få familien sin imot meg uten at hun lyktes for noen år tilbake for en filleting jeg ikke en gang orker å ta opp. Hun elsker splitt og hersk. Jeg har mest kontakt med familie til forsiden av samboer pga dette, og dette liker hun ikke for de kan hun ikke «styre» da vi har et veldig godt forhold. De er veldig fine folk som er åpne og hyggelige og lett å prate med. Svigermor er innadvendt, prater sjeldent og virker veldig bitter. 
 

Samboer synes litt «synd» på henne, han han sier at han ikke kjenner moren sin, og at han synes det er trist at hun er slik. Hun har aldri hatt en partner, og har en del utfordringer med relasjoner. Hun virker litt ensom, men jobber veldig mye selv om hun sier at hun ikke bryr seg om penger så tar hun alt av ekstravakter. Har prøvd å inkludere henne i alt; men hun kommer sjeldent. Når vi har ordnet middag og moren min og stefar kommer blir hun sint for at hun ikke fikk invitasjon, da hun aldri kommer og vi er litt lei av å alltid få avslag. Samboer blir lei seg av å prøve så hardt å invitere henne men at hun avslår, for å så bli sint når hun ikke blir invitert.  
 

Når vi kjøpte oss hun som vi pusset opp, var hun den eneste som ikke kom å gratulerte oss med hus, og hun sa ikke at det var fint eller noe da hun kom for å se på. Huset er ganske stort og vi brukte lang tid på å pusse opp, og hun virker litt som om hun ikke klarer å glede seg over ting vi får til. Dette gjelder stort sett det meste for oss. 
 

Nå har hun kjøpt seg campingvogn og dette er stort for henne og hun gleder seg mye over dette, men med tenke på hvordan hun har vært til oss og meg så føler jeg at jeg har lyst å være lik henne tilbake.  Skal dog sies at jeg ikke er så velig glad i å dra på camping, men jeg hadde gledelig blitt med om hun var hyggelig å være med, men det synes jeg ikke at hun er. Hun sier ingenting.. jeg orker ikke å besøke henne fordi jeg synes hun behandler meg dårlig. Jeg sender samboer og barna dit gledelig, så får et barn være hjemme hos meg å få litt kvalitetstid. Jeg har bestemt meg for å ikke gi mer av meg selv til et menneske som prøver bevist å være slem imot meg. Fordi det er det jeg føler med henne! Og flere i familien forstår meg. 
 

Neste gang hun kommer på besøk har jeg lyst å snakke høyt om at vi skal gifte oss, bare for å se hvordan hun reagerer. Tidligere når vi har snakket om dette foran henne så prater hun om noe annet, og folk rundt reagere på henne. Jeg har ikke vært annet enn i åpen og inkluderende imot henne men hun virker rett og slett sjalu og slem imot meg. Og blir det mer fra henne nå så vurderer jeg å kutte henne rett ut! 
 

Hun droppet også å komme til oss på julaften for noen år tilbake, og snakket ikke med sønnen sin på lenge helt ut av det blå.. Mistenker at hun drikker en del, men dette vet vi ikke, annet enn at hennes venner er folk som drikker mye og at hun har veldig mye polvarer hjemme som ofte blir fort tomme etter vært besøk. 
 

Får litt vondt av henne.. Hva går av henne? 

Anonymkode: a0d6b...d89

At du gidder å bry deg og tenke på alt dette... hvordan har du tid til dette?

Bobil, polvarer og jobbvaner hadde jeg ikke tenkt på en gang. Resten glattet bare over og levd livet mitt

Anonymkode: 2e5cc...d48

[AnonymBruker]

Hvis du har gnålet om ekteskap gjennom 20 år og 4 unger, uten å få ut fingeren, så skjønner jeg at hun ikke gidder å kommentere. Hun tenker sikkert som meg, tomt skryt, kommer aldri til å skje...

Anonymkode: 96f6d...618

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så da er dere ikke så ulike likevel. Det høres forresten ut som du er fryktelig høy på deg selv. "Vi har stort hus og kjempe god økonomi." Hvilken roller spiller det?? 

Anonymkode: 084ba...059

Uenig 

 

Hun er sjalu. Ikke noe galt å påpeke at man har stort hus og god økonomi. 

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er jo min svigerinne i oppførsel, og jeg din svigermor. Det er ubalanse i familiedynamikken, så jeg har trekt meg tilbake.

Anonymkode: fd88c...700

Du er sjalu du også? 

[got2go]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så var det min kjøre svigermor igjen da. Synes hun er blitt mer omsorgsfull med barnebarna, men hun spiller et spill med oss som par føler jeg. Har prøvd i mange år å få et bra forhold til henne men innså for noen år tilbake at dette ikke lar seg gjøre. Jeg opplever at hun ser på meg som en trussel, og hun virker litt bitter over at jeg og sønnen hennes har 4 barn og har «vår» familie selv om vi anser hun som en del av den. Jeg og sønnen hennes har det godt, og vi har meget god økonomi og har gode jobber. Vi har begge høyere utdanning og vi har det godt. 
 

Forrige uke var det 20 år siden jeg og sønnen hennes ble sammen, og dette syntes jeg var morsomt å markere med et bilde av oss for 20 år siden kontra nå, og sendte til noen i familien og noen få nære venner. Alle svarte på snappen, men ikke henne som vanlig. Dette er typisk henne, og jeg er vant til det. Jeg sender til henne fordi jeg vet at hun bryr seg egentlig, men hun sliter med et eller annet. Jeg forventer ingenting av henne, da hun verken gratulerer meg med dagen, eller klarer å glede seg over noe på vår vegne. Hun gratulerte oss heller ikke da vi fikk barn, så her snakker vi om hennes vanskelige følelser tilknyttet at vi er et par, eller henne selv. Hvorfor er hun slik? For meg virker det som om hun bevist prøver å være slem. Har svelgt veldig mange kameler med henne, da hun også prøvde å få familien sin imot meg uten at hun lyktes for noen år tilbake for en filleting jeg ikke en gang orker å ta opp. Hun elsker splitt og hersk. Jeg har mest kontakt med familie til forsiden av samboer pga dette, og dette liker hun ikke for de kan hun ikke «styre» da vi har et veldig godt forhold. De er veldig fine folk som er åpne og hyggelige og lett å prate med. Svigermor er innadvendt, prater sjeldent og virker veldig bitter. 
 

Samboer synes litt «synd» på henne, han han sier at han ikke kjenner moren sin, og at han synes det er trist at hun er slik. Hun har aldri hatt en partner, og har en del utfordringer med relasjoner. Hun virker litt ensom, men jobber veldig mye selv om hun sier at hun ikke bryr seg om penger så tar hun alt av ekstravakter. Har prøvd å inkludere henne i alt; men hun kommer sjeldent. Når vi har ordnet middag og moren min og stefar kommer blir hun sint for at hun ikke fikk invitasjon, da hun aldri kommer og vi er litt lei av å alltid få avslag. Samboer blir lei seg av å prøve så hardt å invitere henne men at hun avslår, for å så bli sint når hun ikke blir invitert.  
 

Når vi kjøpte oss hun som vi pusset opp, var hun den eneste som ikke kom å gratulerte oss med hus, og hun sa ikke at det var fint eller noe da hun kom for å se på. Huset er ganske stort og vi brukte lang tid på å pusse opp, og hun virker litt som om hun ikke klarer å glede seg over ting vi får til. Dette gjelder stort sett det meste for oss. 
 

Nå har hun kjøpt seg campingvogn og dette er stort for henne og hun gleder seg mye over dette, men med tenke på hvordan hun har vært til oss og meg så føler jeg at jeg har lyst å være lik henne tilbake.  Skal dog sies at jeg ikke er så velig glad i å dra på camping, men jeg hadde gledelig blitt med om hun var hyggelig å være med, men det synes jeg ikke at hun er. Hun sier ingenting.. jeg orker ikke å besøke henne fordi jeg synes hun behandler meg dårlig. Jeg sender samboer og barna dit gledelig, så får et barn være hjemme hos meg å få litt kvalitetstid. Jeg har bestemt meg for å ikke gi mer av meg selv til et menneske som prøver bevist å være slem imot meg. Fordi det er det jeg føler med henne! Og flere i familien forstår meg. 
 

Neste gang hun kommer på besøk har jeg lyst å snakke høyt om at vi skal gifte oss, bare for å se hvordan hun reagerer. Tidligere når vi har snakket om dette foran henne så prater hun om noe annet, og folk rundt reagere på henne. Jeg har ikke vært annet enn i åpen og inkluderende imot henne men hun virker rett og slett sjalu og slem imot meg. Og blir det mer fra henne nå så vurderer jeg å kutte henne rett ut! 
 

Hun droppet også å komme til oss på julaften for noen år tilbake, og snakket ikke med sønnen sin på lenge helt ut av det blå.. Mistenker at hun drikker en del, men dette vet vi ikke, annet enn at hennes venner er folk som drikker mye og at hun har veldig mye polvarer hjemme som ofte blir fort tomme etter vært besøk. 
 

Får litt vondt av henne.. Hva går av henne? 

Anonymkode: a0d6b...d89

Dette tror jeg ikke noe på. Jeg tror du innerst inn liker dramaet. Og at du egentlig bare går rundt og irriterer deg over alt hun sier og gjør-og ikke sier og gjør.

[AnonymBruker]

Herregud, går du rundt og teller hvor mange gratulasjoner du får for hver minste ting i livet? Du forventer gratulasjoner fra alle hver gang for alt. Når du får barn, når du har vært sammen med mannen i 20 år, når dere kjøpte hus, når du ditt og når du datt.

Skjønner at det ikke er lett å gjøre deg fornøyd, som går rundt og vil at alle skal skryte av deg og det du har og gratulere deg hele tiden med alt.

Det kan være slitsomt å komme på middag til folk som holder på som du gjør og vil ha gratulasjoner for alt. Forventer du gratulasjoner når du setter middagen på bordet også fordi du fikk til å lage et måltid? 

Anonymkode: bb4fd...58b