Skjuler psykiatrien seg bak taushetsplikten, og utgått på dato ?

[AnonymBruker]

De aller fleste  kjenner noen som har oppsøkt legekontoret  på grunn av  fysiske smerter, og  følt  seg dårleg . 

Mange  kjenner også noen i nære relasjoner med psykiske problemer, men motsettning til fysisk syke  må ofte nære pårørende  ta initiativet å få   psykisk syke  til lege  Har  passienten passert  myndighetsalder så  må det foreligge eit samtykkerklering  fra passient hvem  som kan få info om passienten når de er innlagd på psykehus etc.   Dersom er  slik samtykke  erklæring ikkje foreligger har psykiatren ikkje lov å gå ut info selv til nære pårørende, og ein parksis som er nokså forståeleg, men også betenkeleg.  Det  finnes flere elksempler på at  viktig info om en psykisk syk person ikkje har nådd uttil pårørende.  

Mange psykisk syke passienter "drar ofte ned eit slags rullgardiin " både overfor sine pårørende,og nermeste omgangskrets  når  de er i psykisk ublanse, og ein får  ofte  vansker med å få dem i tale. Mange pårørende  blir fortvilet, og de  føler seg   ofte mer som eit problem eller ein ressurs overfor den syke, og  psykiatrien

Ein lener seg til at fagfolkene  sitter hos psykiatrien, og de  som best kompetanse /kjennskap  til  hva slags oppfølgning en psykisk passient helst har  behov for..  Mitt inntrykk som pårørende er  at  i psykiatrien så handler det ofte om medisinsk/ eksperimentellbehandling en så sjå ressursene i en person. Det er de pårørende som oftest har best kjennskap til hva slags ressures som ligger hos ein person  med psykiske vansker, og kjenner personen aller best.  Psykiatrien behandler sykdomen, men ikkje  ressuresene hos ein passient, og det å  kjenne til ressursene hos ein psykisk syk person kan vera ein viktig del idet forebyggende arbeide.  

    

Anonymkode: c4e7e...60e

[AnonymBruker]

Det skal være streng taushetsplikt! Det skal være pasientbasert omsorg og ivaretakelse og ikle pårørende basertomsorgog Ivaretakelse. Det skal være strenge regler for hva pårørende får vite. Du er bare en pårørende og har din historie men mange andre har andre historier. Tenk om dine nærmeste pårørende er de som har gjort deg psykisk syk som en mishandlede ektemann eller pedofile foreldre? Hva da? Det er ikke alt pårørende skal eller bør få vite og jeg er glad pårørende har svake rettigheter vedrørende innsikt i psykisk sykdom.

Det er den som er syk selv som bestemmer hvem som får vite hva. Jeg har selv vært innlagt i psykisk helse og er utrolig glad for at det var strenge regler. Jeg selv måtte informere hvem som kunne ringe inn på avdelingen for å snakke med meg. Hadde jeg ikke skrevet ned navnet på forhånd kunne heller ikke personalet bekreftet for vedkommende som ringte at jeg var innlagt engang. Jeg bestemte  hvem som skulle være med på samarbeidsmøter og jeg bestemte hva pårørende skulle og ikke skulle få vite. Det mener jeg alle har rett på og det er heldigvis en rettighet som står sterkt i det norske lovverket. Det skal mye til før en blir tatt fra seg denne rettigheten og slik må det være i det norske helsevesenet for å kunne i det hele tatt få hjelp. 

Anonymkode: 4a682...627

[AnonymBruker]

Helt uenig med deg, det skal være streng taushetsplikt! Ofte er pårørende en stor del av årsaken til pasientens sykdom/sykdomsbilde, selvfølgelig uten innsikt i dette selv. Ingen skal være redd for å søke hjelp av frykt for at pårørende får informasjon pasienten ikke ønsker skal deles.

Anonymkode: 03e3f...911

[skreppamedleppa]

Også fullstendig uenig med deg i dette ts. Her utviser du kun egenbaserte meninger uten å se lengre enn din egen nesetipp. Det er trist og det er rystende å egentlig tenke på hva du vil frem til her og konsekvensene av dette. Pasient rettigheter og taushetsplikten skal trone øverst uavhengig av om vi snakker om et klamydia utbrudd eller en schizofreni diagnose. Å kimse av eller lette på taushetsplikten i noen form fører til mindre tillit til helsevesenet og langt høyere grense for å søke hjelp. Det trenger vi på ingen måte ikke. Det skal alltid uten unntak være pasienten selv som eier sin historie og som bestemmer hvem den skal deles med! Noe annet vil rive ned tillit, respekt, kommunikasjon, samarbeid og tilfriskning i alle ledd uhorvelig fort. Viss ikke pasienten ønsker å dele alt med deg som pårørende skal det respekteres uavhengig av hva du tror og fantaserer om at kan hjelpe pasienten. Du har en rolle ovenfor pasienten men det betyr ikke at du vet hva som er best for pasienten. Vi lener oss på fagfolk fordi de innehar rollen som fagfolk og det er samarbeidet mellom pasienten og fagfolk som er hovedaktøren i tilfriskning. At pasienten selv har autonomi over sin egen historie og tilfriskning er usedvanlig viktig del. En må også huske på at dette gjerne dreier seg om en pasient gruppe som ikke har opplevd så mange grunner til å ha tillit til andre mennesker. Også skal de heller ikke oppleve å ha tillit til helsepersonell fordi helsepersonell skal ha mer lojalitet til pårørende? Nei det blir feil og ødeleggende på så mange nivåer.

Det er stort sett et hav av ting og elementer de pårørende ikke vet noe om i forhold til pasienten nettopp fordi pasienten ikke ønsker de skal vite noe. Og verre blir det da om pårørende skal overkjøre både pasienten og behandling fordi de "vet best" og trampe sine gedigne føtter inn og kreve oppdatering og å få vite. Det er dessuten mange forskjellige pårørende, mange av de har ikke de beste hensikter så dette må være lovbestemt på pasienten sine premisser, ingen andre. Selv om du har gode hensikter som pårørende er det dessverre ikke slik for mange mange andre.

Endret 19. august 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Helt uenig med deg, det skal være streng taushetsplikt! Ofte er pårørende en stor del av årsaken til pasientens sykdom/sykdomsbilde, selvfølgelig uten innsikt i dette selv. Ingen skal være redd for å søke hjelp av frykt for at pårørende får informasjon pasienten ikke ønsker skal deles.

Anonymkode: 03e3f...911

Du misstenkligjør våpentbart  en hel gruppe   pårørende som utvilsamt er den beste støtte for  for psyksisk syke  familiemedlem som sliter med eit  psykiske problem. Det er åpenbart de  aller nermeste som kjenner personen best, og vet hvilke ressureser vedkomende har.  Er det personer den syke ikkje ønsker kontakt med så bør de selvsagt fritt kunne ta avstand fra dem. 

Mange  bretter ut  sine  fysiske problemer med sine nermeste pårørende, og kanskje omgangskrets. Sliter ein person angst, fobier, depresjoner, så er det vikitig å vera  åpne om det. Det aller fleste mennesker sliter m/ eit psykisk problem ofte som følge av en krise, men ein har ulike måter å takle dem på.  Mange som har opplevd tung sorgreaksjoner, mobbing. der senskader er blitt til  psykisk reaksjon.  Det  også forlengst dokumentert ein klar samanheng mellom  det psyskiske og det fysiske.  Er ein ein i ekstremt dårleg fysisk form så er ein også ofte psykisk ustabil. 

 

Anonymkode: c4e7e...60e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er ille nok at de "bryter" taushetsplikten ved å informere pårørende ved tvangsinnleggelse, enten pasienten vil det eller ei. Hvis pasienten ikke vil at pårørende skal ha informasjon så er det som regel en grunn til det. 

Anonymkode: d84e0...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du misstenkligjør våpentbart  en hel gruppe   pårørende som utvilsamt er den beste støtte for  for psyksisk syke  familiemedlem som sliter med eit  psykiske problem. Det er åpenbart de  aller nermeste som kjenner personen best, og vet hvilke ressureser vedkomende har.  Er det personer den syke ikkje ønsker kontakt med så bør de selvsagt fritt kunne ta avstand fra dem. 

Mange  bretter ut  sine  fysiske problemer med sine nermeste pårørende, og kanskje omgangskrets. Sliter ein person angst, fobier, depresjoner, så er det vikitig å vera  åpne om det. Det aller fleste mennesker sliter m/ eit psykisk problem ofte som følge av en krise, men ein har ulike måter å takle dem på.  Mange som har opplevd tung sorgreaksjoner, mobbing. der senskader er blitt til  psykisk reaksjon.  Det  også forlengst dokumentert ein klar samanheng mellom  det psyskiske og det fysiske.  Er ein ein i ekstremt dårleg fysisk form så er ein også ofte psykisk ustabil. 

 

Anonymkode: c4e7e...60e

Du lytter jo bare til deg selv ts, ingen andre. Du tar ikke til deg erfaringer fra andre eller synspunkter som er viktige her i tråden. Du har laget denne type tråder før og fått de samme svarene som i denne tråden men ingen andre enn du har rett. Da blir det vanskelig.

Taushetsplikten står sterkt og skal være streng. Ingenting av det du kommer med er noen grunn for å vike på dette.

Anonymkode: 8cdfb...b42

[AnonymBruker]

Omfanget av  yngre, og  som har fått en psykisk diagnose har økt  dramatisk i omfang  de senere årene, og det er blitt eit sykdomstegn i samfunnet. 

Det er grunn til å tru at mange yngre er langt mer sårbare  for psykiske utfordringer en  tidligere, og noe må ligge til grunn for det. Ungdom av idag har det ikkje noe verre en ungdomer før, og ein  må alle lære oss å takle kvardagslige påkjenninger utan at det skal sykliggjøres.   

Anonymkode: c4e7e...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Omfanget av  yngre, og  som har fått en psykisk diagnose har økt  dramatisk i omfang  de senere årene, og det er blitt eit sykdomstegn i samfunnet. 

Det er grunn til å tru at mange yngre er langt mer sårbare  for psykiske utfordringer en  tidligere, og noe må ligge til grunn for det. Ungdom av idag har det ikkje noe verre en ungdomer før, og ein  må alle lære oss å takle kvardagslige påkjenninger utan at det skal sykliggjøres.   

Anonymkode: c4e7e...60e

Men hvorfor i alle dager skulle det å lempe på taushetsplikten føre til noen som helst løsning på dette? 

Anonymkode: d84e0...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Omfanget av  yngre, og  som har fått en psykisk diagnose har økt  dramatisk i omfang  de senere årene, og det er blitt eit sykdomstegn i samfunnet. 

Det er grunn til å tru at mange yngre er langt mer sårbare  for psykiske utfordringer en  tidligere, og noe må ligge til grunn for det. Ungdom av idag har det ikkje noe verre en ungdomer før, og ein  må alle lære oss å takle kvardagslige påkjenninger utan at det skal sykliggjøres.   

Anonymkode: c4e7e...60e

Men hva vil du egentlig diskutere her? Du blander sammen så mye av både hvordan det er å være pårørende og å vike på den sterkeste og beste rettigheten i Norge fordi det er best for deg. 

Men nå blander du sammen og plutselig vil du diskutere at psykisk syke bare skal "ta seg sammen". Det har ingenting med saken å gjøre! Vi blir syke. Syke mennesker har rettigheter. Heldigvis! 

Anonymkode: 4a682...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det  finnes flere elksempler på at  viktig info om en psykisk syk person ikkje har nådd uttil pårørende.  

 

Anonymkode: c4e7e...60e

Så du mener at det er opp til pårørende å bestemme hva de skal ha av informasjon om helse til en annen voksen person?

Anonymkode: a8d93...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Omfanget av  yngre, og  som har fått en psykisk diagnose har økt  dramatisk i omfang  de senere årene, og det er blitt eit sykdomstegn i samfunnet. 

Det er grunn til å tru at mange yngre er langt mer sårbare  for psykiske utfordringer en  tidligere, og noe må ligge til grunn for det. Ungdom av idag har det ikkje noe verre en ungdomer før, og ein  må alle lære oss å takle kvardagslige påkjenninger utan at det skal sykliggjøres.   

Anonymkode: c4e7e...60e

Og viss dette er innstillingen din som pårørende skjønner jeg godt hvorfor du ikke blir inkludert og får noe informasjon av den du er pårørende til. 

Anonymkode: 4a682...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg syns det er ille nok at de "bryter" taushetsplikten ved å informere pårørende ved tvangsinnleggelse, enten pasienten vil det eller ei. Hvis pasienten ikke vil at pårørende skal ha informasjon så er det som regel en grunn til det. 

Anonymkode: d84e0...b52

Det kommer selvsagt ann på hva slags psykisk sykdom det er snakk om. Men mange med alvorlige lidelser og ofte i aktive psykoser stenger ute sine nærmeste da de har en falsk virkelighets oppfatning. Jeg forstår godt hva ts vil frem til med sitt innlegg.

Taushetsplikt er viktig men helsevesenet har faktisk behov for støtte av pårørende for å bidra ved mange type lidelser. Det er ikke kapasitet til at helsevesenet gjør hele jobben alene og den som blir skadelidende er vedkommende som flytter ut i skogen fordi den tror den blir forfulgt. Kvitter seg med telefonen og tar avstand fra samfunnet da vedkommende tror den blir avlyttet og at staten har infiltrert familien. Altså dette er reell sykdom hvor pårørende blir satt helt på sidelinja og vedkommende aldri godtar behandling og får kun hjelp de få gangene de kommer i trøbbel med politiet.

Stor forskjell på mennesker som aktivt søker hjelp etter mishandling osv og personer med alvorlig virklihets brist.

Så jeg forstår veldig godt hva ts ønsker med sitt innlegg. Samtidig ser jeg verdien av taushetsplikten.

Anonymkode: b00fb...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Så jeg forstår veldig godt hva ts ønsker med sitt innlegg. Samtidig ser jeg verdien av taushetsplikten.

Anonymkode: b00fb...492

Og når en ikke kan få i pose og sekk på et generelt grunnlag så må den ene vike for den andre. Taushetsplikten står sterkestes og vinner hver gang og en kan ikke lage et lovverk der en sitter tilside denne for enkelte. 

Anonymkode: 4a682...627

[AnonymBruker]

Det finnes faktisk pårørende som ikke akkurat hjelper den psykisk syke. For eksempel av typen som vil be vedkommende «ta seg sammen» eller blander seg opp i behandlingen og kjører sitt eget løp. 
 

Og noen ganger er pårørende en direkte medvirkende årsak til at den psykiske sykdommen har utviklet seg.

Anonymkode: fd1f6...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det kommer selvsagt ann på hva slags psykisk sykdom det er snakk om. Men mange med alvorlige lidelser og ofte i aktive psykoser stenger ute sine nærmeste da de har en falsk virkelighets oppfatning. Jeg forstår godt hva ts vil frem til med sitt innlegg.

Taushetsplikt er viktig men helsevesenet har faktisk behov for støtte av pårørende for å bidra ved mange type lidelser. Det er ikke kapasitet til at helsevesenet gjør hele jobben alene og den som blir skadelidende er vedkommende som flytter ut i skogen fordi den tror den blir forfulgt. Kvitter seg med telefonen og tar avstand fra samfunnet da vedkommende tror den blir avlyttet og at staten har infiltrert familien. Altså dette er reell sykdom hvor pårørende blir satt helt på sidelinja og vedkommende aldri godtar behandling og får kun hjelp de få gangene de kommer i trøbbel med politiet.

Stor forskjell på mennesker som aktivt søker hjelp etter mishandling osv og personer med alvorlig virklihets brist.

Så jeg forstår veldig godt hva ts ønsker med sitt innlegg. Samtidig ser jeg verdien av taushetsplikten.

Anonymkode: b00fb...492

Det kan være, men pårørende kan også gjøre vondt verre, nettopp fordi de ikke har fagkunnskap nok til å klare å håndtere en slik situasjon. 

Jeg var ikke psykotisk da jeg ble tvangsinnlagt, men de informerte likevel pårørende selv om jeg ga uttrykkelig beskjed om at jeg ikke ville at de skulle gjøre det. Så det gjøres uansett årsak til tvang. 

Anonymkode: d84e0...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hva vil du egentlig diskutere her? Du blander sammen så mye av både hvordan det er å være pårørende og å vike på den sterkeste og beste rettigheten i Norge fordi det er best for deg. 

Men nå blander du sammen og plutselig vil du diskutere at psykisk syke bare skal "ta seg sammen". Det har ingenting med saken å gjøre! Vi blir syke. Syke mennesker har rettigheter. Heldigvis! 

Anonymkode: 4a682...627

Vet ein goddel om hva det handler om  å vera pårørende til psykisk syk person, og er forøvri  medlem i LPP hvor pårørende deler  erfaringer, og ein får regelmessig oppdatering om de pårørende sine rettigheter. Utfordringen innenfor psykiatrien, og  helsforetakende  er  at mange er svingdørspassienter, og ressurskrevende passienter. Syke mennesker har sine  rettigheter, men  det gjør også ventelistene, og helseforetakene står også overfor utfordringer i forhold til prioriteringer.   

Det er forøvri  kjent for  pårørende at mange som jobber innenfor psykiatrien slett  ikkje er  så oppdatert på de pårørende sine rettigheter, og det råker også passient. 

  Årsaken til psykiske sykdomer er  ofte samansatt  og   komplexe , og  genetisk arveleg , og  har ikkje skrevet  at psykisk  syke mennesker skal "ta seg saman" selv om ein  er kjent med at  mange  har slike holdninger.  

 

 

Anonymkode: c4e7e...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes faktisk pårørende som ikke akkurat hjelper den psykisk syke. For eksempel av typen som vil be vedkommende «ta seg sammen» eller blander seg opp i behandlingen og kjører sitt eget løp. 
 

Og noen ganger er pårørende en direkte medvirkende årsak til at den psykiske sykdommen har utviklet seg.

Anonymkode: fd1f6...244

Som pårørende til psykisk syke person får ein ofte tilbakemeldinger fra   den syke   om at de føler at de  får ikkje  noen  hjelp, og oppfølgning hos psykiatrien, og de føler de er bare  på ein oppbevaringsplass. Da er det all grun for de pårørende som står på samtykkelisten   å reise noen kritiske spørsmål. om  det er mangelfull oppfølgning i psykiatrien.  

I England har psykiatrien "en kontaktperson" som samordner kontakt mellom psykiatri, passient, og pårørende.  Ein person som har fagkompetanse, kjenner diagnosen.  sykehistorien  til passient, og ivaretar passien, og pårørende  sine rettigheter.  I Norge må passient, og pårørende forholde seg til mange forskjellige  personer og de må orienttere seg i ukjent landskap. 

       

 

Anonymkode: c4e7e...60e