Hvordan merker man at tenåringer "maskerer"?

[AnonymBruker]

Vår datter på 15 har fått adhd diagnose (uoppmerksom type) og skal begynne med medisiner.

Jeg har de siste årene tenkt at hun har adhd og asperger, mens Bup mente hun kun hadde adhd.

Jeg synes det virker som om hun maskerer i situasjoner der hun har lært seg hva som er riktig å si og gjøre, men ikke forstår egentlig hvorfor.

Er det noe som har med at hun er tenåring, adhd eller er det typisk asperger? 

Anonymkode: dc3f0...e84

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å maskere for de med adhd, spesielt jenter. Min sønn har adhd men skolen merket ingenting før han plutselig ikke ville på skolen mer. BUP sa at dette mest sannsynlig skyldtes høy iq(tok evnetest) og «god» oppdragelse, dvs han hadde innsikt i hva som forventes av ham og han klarer å maskere sine egentlige følelser i gitte situasjoner. Så kommer han hjem fra skolen og det er et kaos for da kommer alt ut. På en måte skal vi vel kanskje være glade for at de maskerer, for da er det mindre sjanse for det oppstår problemer på skole, blant venner osv. Samtidig merker jeg på min sønn at det er en stor jobb, han blir sliten og ofte etter mye sosialt trenger han lang pauser. Tenker derfor det er viktig å legge til rette for pauser, men også trygge de i at de kan være seg selv❤️ (så lenge det ikke innebærer stygg oppførsel mot andre)

Anonymkode: d691a...ec8

[AnonymBruker]

Meg over, bestill gjerne hefte «adhd for kvinner» fra adhd forening. Jeg holder på å lese det selv og her står det blant annet om maskering.

Anonymkode: d691a...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Meg over, bestill gjerne hefte «adhd for kvinner» fra adhd forening. Jeg holder på å lese det selv og her står det blant annet om maskering.

Anonymkode: d691a...ec8

Rettelse «adhd hos kvinner»

Anonymkode: d691a...ec8

[AnonymBruker]

Har tenåringsjente med asperger. Hun kan ofte oppfattes som helt vanlig ute blant folk, men hjemme er det et h%&#vete. Da hun var yngre maskerte hun på skolen også, så lærerne trodde ikke på oss da vi og Bup informerte dem om diagnosen. Hun var jo den snille og faglig sterke jenta som det aldri var noe tull med...

På ungdomsskolen, derimot, klarer hun ikke å maskere lenger. Så her er det litt strev med skolevegring osv for tiden. Må prøve å finne tilpasninger som fungerer.

Så hvordan man merker det? Man merker det kanskje ikke akkurat nå de maskerer, men når de kommer hjem og lar masken falle, og alt eksploderer, og de er helt utslitt fysisk og psykisk, da merker man det.

Anonymkode: 25055...354

[AnonymBruker]

Hun faller ikke sammen med raserianfall når hun kommer hjem fra skolen, men hun er veldig fjern og sier det som er forventet av henne.

Hun mistet sin farmor som hun var veldig knyttet til for 8 måneder siden, og vi har ikke merket på henne at hun hverken har sørget noe særlig eller har endret adferd.

I perioden rundt dødsfallet og i 4-6 uker etterpå, merket vi at hun var mye mer fraværende og glemsk enn hva hun vanligvis er, men siden da har hun sagt at hun tenker bare på farmoren av og til, og sier at "vi må jo gjøre det beste ut av situasjonen" veldig ofte.

Kanskje er det sånn man reagerer på dødsfall når man er  tenåring og at det ikke går med hennes diagnose å gjøre?

Ts

Anonymkode: dc3f0...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kanskje er det sånn man reagerer på dødsfall når man er  tenåring og at det ikke går med hennes diagnose å gjøre?

Ts

Anonymkode: dc3f0...e84

Det kan hende at hun ikke har startet sorgprosessen enda, eller at hun benekter det. Eller at det er mye annet som tar tid eller energi ifra henne.

Litt utenom: Da jeg mistet et søsken i selvmord, begynte jeg ikke å sørge før 5 år etterpå. Selv om vi var veldig nære. Men jeg hadde så mye annet i livet som opptok livet mitt. I tillegg hadde jeg traumer som jeg slet med, så det var ikke rom for å kjenne på sorgen.

Anbefaler deg å lese deg litt opp om barn og sorg. Ungdom reagerer ulikt.

F.eks her: https://ungdomogsorg.no/sorg-hos-ungdom/hvordan-sorger-ungdom/

Anonymkode: 7a801...9f4

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vår datter på 15 har fått adhd diagnose (uoppmerksom type) og skal begynne med medisiner.

Jeg har de siste årene tenkt at hun har adhd og asperger, mens Bup mente hun kun hadde adhd.

Jeg synes det virker som om hun maskerer i situasjoner der hun har lært seg hva som er riktig å si og gjøre, men ikke forstår egentlig hvorfor.

Er det noe som har med at hun er tenåring, adhd eller er det typisk asperger? 

Anonymkode: dc3f0...e84

Maskering kan være vanskelig å oppdage, særlig hos jenter. Det er ofte nevnt at mange bare maskerer utenfor hjemmet, mens de viser mer av sin egentlige selv hjemme. Men det er viktig å forstå at dette ikke alltid er tilfelle. Din datter kan også maskere hjemme, spesielt overfor familiemedlemmer.

Et relevant spørsmål å stille er: Hvordan var hun som barn? Dette kan gi innsikt i om hun kan ha autisme, da maskering ofte tar tid å utvikle. Som yngre barn er symptomene ofte mer tydelige fordi maskering krever læring og tilpasning over tid.

Maskering kan innebære imitasjon av sosial atferd, omfattende forberedelse av samtaler, undertrykkelse av naturlig atferd (eks. la være eller endre form for stimming), unngåelse av sosial interaksjon (eller overdrevent med det sosiale) og tilpasning av utseende. Når det gjelder maskering, ser man disse atferdene i større grad enn gjennomsnittet. Dessverre er mange, spesielt jenter, svært dyktige til å skjule dette, selv for sine nærmeste.

Maskering krever betydelig innsats og fører ofte til mer feil enn hva som er normalt. Din datter, som nå er 15 år gammel har sannsynligvis allerede lært mye om hvordan hun skal tilpasse seg og maskere sine utfordringer. Dette kan gjøre det enda vanskeligere å oppdage.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det virker som om hun maskerer i situasjoner der hun har lært seg hva som er riktig å si og gjøre, men ikke forstår egentlig hvorfor.

Dette kan være en form for maskering, men det kan også være noe som mange ungdommer gjør. Jeg har selv autisme og oppførte meg på samme måte som din datter. Da jeg en gang fikk beskjed om at jeg ikke forstod hva jeg sa så brukte jeg timesvis foran en ordbok for å lære alt om definisjoner, slik at jeg ikke skulle gjøre den samme feilen igjen.

Som tidligere nevnt kan det hende at din datter maskerer, men det kan også være at dette bare er en del av normal tenåringsoppførsel.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har de siste årene tenkt at hun har adhd og asperger, mens Bup mente hun kun hadde adhd.

Ofte må man se flere symptomer før man kan vurdere om det er aktuelt med en autismeutredning. Det kan være at din datter ikke viser nok symptomer for en slik vurdering, at hennes utfordringer mest sannsynlig skyldes ADHD, eller at de som har vurdert henne kanskje ikke har tilstrekkelig kunnskap om jenter og kvinner med autisme.

 

 

 

[AnonymBruker]

Litt forsynt av det diagnose hysteriet

Hvis ikke det er et problem for datteren din så skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig å overnevise bup. Er det noe du, venninene dine og dr.phil har kokt sammen på dagtid

Anonymkode: 54b56...3ab

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Litt forsynt av det diagnose hysteriet

I dagens samfunn virker det som om det er mindre rom for å være annerledes. Det er sikkert derfor mange i dag er avhengige av å få en diagnose for å få den støtten og tilrettelegging de trenger.

Klag på samfunnet istedenfor om du er lei av diagnosehysteriet. Før kunne man ofte dra nytte av de egenskapene som en nevrotisk hjerne kunne gi og bruke dem på en positiv måte. Da var diagnosering mest sannsynlig ikke like nødvendig.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis ikke det er et problem for datteren din så skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig å overnevise bup. Er det noe du, venninene dine og dr.phil har kokt sammen på dagtid

Det er sant man ikke trenger noe diagnose om man ikke sliter eller om man ikke har den.

Men du vet at mange jenter med autisme sliter i stillhet og har derfor skjulte problemer?

Uansett så finnes deg fagfolk som ikke har tilstrekkelig kunnskap om autisme hos jenter. Det bør derfor i noen tilfeller involveres flere helsepersonell.

Endret 19. august 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Litt forsynt av det diagnose hysteriet

Hvis ikke det er et problem for datteren din så skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig å overnevise bup. Er det noe du, venninene dine og dr.phil har kokt sammen på dagtid

Anonymkode: 54b56...3ab

Diagnoser er nøkkelen mann trenger i samfunnet for å låse opp rettigheter, tilpasning og behandling. Diagnosen er i seg selv verdiløs mens det som kommer etterpå av hjelp er det foreldre er ute etter. Foreldre ser at barna sliter med noe også ønsker de å hjelpe dem slik at de kommer gjennom skolesystemet, får relevant utdanning og kan klare seg selv som voksne.

Ble selv ikke utredet for adhd og slet veldig på vgs. Jeg kom meg gjennom akkurat gjennom var så utslitt at det påvirket livet mitt videre svært negativt i flere år. Skulle ønske jeg hadde fått hjelp når jeg trengte det og slapp negative tilbakemelding som gikk på min person og ødela min selvtillit og tro på egne evner.

Jeg har nå tatt flere høyre utdannelser med gode resultater og har elsket studie livet og arbeidslivet fordi jeg endelig forstår hva som er "galt" med meg. Jeg er desverre flere år forsinket i forhold til jevn aldrende og har tapt mye penger på at jeg slet sånn gjennom ungdomstiden. Så ja takk til foreldre som tar sine barn på alvor og ønsker å hjelpe dem.

Anonymkode: 18e40...b43

[AnonymBruker]

Ts her.

Til dere to som har svart meg og mener vi jakter på diagnoser; Min datter har aldri klart å skaffe seg venner på egen hånd eller å holde på vennskap før hun var 13 og et halvt år.

Da hadde vi vært gjennom mange år med bytting av skole, mobbing/ utestenging, prøvd flere ulike fritidsaktiviteter til hun begynte på en aktivitet hun mestret, sammen med ukjente jenter som hun ble venn med.

Det at hun har et papir som viser at hun har en diagnose gjør at hun får tilpasning på skolen, og hvis medisin fungerer så kan "flere biter i puslespillet falle på plass" sier hun selv. Jenta selv har ønsket denne utredningen, selv om det var skolen som tok initiativ først til å utrede henne.

Ts

Anonymkode: dc3f0...e84

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Til dere to som har svart meg og mener vi jakter på diagnoser; Min datter har aldri klart å skaffe seg venner på egen hånd eller å holde på vennskap før hun var 13 og et halvt år.

Håper ikke det er meg du sikter til.

Isåfall mente jeg mer generelt og nevnte også at mange autistiske jenter sliter i skjul.

Endret 19. august 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Helt vanlig at personer med adhd maskerer. Også ikke unormalt at personer med adhd kan slite med det sosiale. 

(spesielt jente-)adhd og autisme kan ha mange lignende trekk og symptomer, og er ofte komorbide, men kan også fint være kun det ene med mange av trekkene som minner om det andre. 

Hilsen fra tidligere jente, nå dame, med ADHD

Anonymkode: 4f5f1...b81