Tenåring med angst og skolevegring - hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring som har sosial angst og selektiv mutisme. Hun har vært borte fra skolen i over et år, og selv om vi har godt samarbeid med skolen, PTT og andre instanser, føler jeg at ingenting hjelper. Hun har gått til BUP, men de avsluttet saken fordi psykologen ikke fikk henne i tale. Hvordan hjelper man et barn som er redd for å snakke med folk hun ikke er veldig trygg på, redd for å ta medisin, redd for å drive med fysisk aktivitet (redd for å bli sett/vurdert av andre)? Føler at alle veier til hjelp er stengt for oss, siden barnet ikke vil la seg hjelpe.  I tillegg har hun blitt nattmenneske og er helt umulig å få opp før sent på dag. Prøver å holde fokus på det positive og se etter nye måter å hjelpe henne på, men nå føler jeg meg helt hjelpeløs. Finnes det noen behandlingsformer eller annet som vi ikke vet om? På forhånd takk for svar!

Anonymkode: 98a4f...856

[AnonymBruker]

Dette ble redningen vår:

FACT ung - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

De tilpasser hjelpen ut fra hva som er problemene og kan tilrettelegge for undervisning via f.eks. dette:

Læring gjennom arbeid : PÅ (tromsoskolen.no)

Fact ung bruker tekst som kommunikasjon om barnet vegrer seg for å snakke, f.eks. med bruk av mobil. De la også opp kontakten etter barnets interesser og gradvis, liker barnet å drive med svømming så drar de på svømming og barnet får være med på å bestemme hvor ofte det ønsker aktiviteter sammen med de. Etter hvert ble barnet tryggere og ønsket flere aktiviteter sammen med de, de sitter ikke ned og analyserer barnet via samtaler slik som BUP-psykologer o. lign.

Men, det er vanskelig å komme inn i ordningene og lang ventetid på alt... Klem til deg, vet hvor vanskelig det er ❤️

Anonymkode: 5f6db...1a6

[AnonymBruker]

Vil bare sende en virtuell klem. Har det litt lignende selv, tenåringsdatter med lignende problemer. Hun er også nattmenneske, liker best å være helt alene uten å forholde seg til folk (inkludert oss i familien).

Hun har stort sett hjemmeskole. Men jeg prøver å tenke at så lenge hun gjør det hun skal kan hun få det ansvaret. Skolen er helt elendige til å tilrettelegge, og de har ikke nok rom til at hun kan få sitte skjermet, så da er dette den beste løsningen for alle parter. Hun leverer skolearbeid over PC. Innimellom kommer hun på skolen, heldigvis, men vi har sluttet å pushe og håpe, for det håpet tok helt knekken på meg, hver dag følge med om hun kom seg ut eller ikke.

Vi har også fagpersoner involvert, men de kan heller ikke trylle, så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i dem.

Jeg satser alt på tiden. Tiden som gjør henne mer moden, tiden som får henne ut av hormonelle pubertetsår og skaper mer ro.

Anonymkode: 1b756...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil bare sende en virtuell klem. Har det litt lignende selv, tenåringsdatter med lignende problemer. Hun er også nattmenneske, liker best å være helt alene uten å forholde seg til folk (inkludert oss i familien).

Hun har stort sett hjemmeskole. Men jeg prøver å tenke at så lenge hun gjør det hun skal kan hun få det ansvaret. Skolen er helt elendige til å tilrettelegge, og de har ikke nok rom til at hun kan få sitte skjermet, så da er dette den beste løsningen for alle parter. Hun leverer skolearbeid over PC. Innimellom kommer hun på skolen, heldigvis, men vi har sluttet å pushe og håpe, for det håpet tok helt knekken på meg, hver dag følge med om hun kom seg ut eller ikke.

Vi har også fagpersoner involvert, men de kan heller ikke trylle, så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i dem.

Jeg satser alt på tiden. Tiden som gjør henne mer moden, tiden som får henne ut av hormonelle pubertetsår og skaper mer ro.

Anonymkode: 1b756...b58

Så bra man kan ha hjemmeskole ❤️ når jeg var barn så ville ikke jeg på skole , endte med 10 år problemer med barnevernet å jeg gjennomførte ingen skole. Vi hadde ikke fått lov å ha hjemmeskole i kommunen jeg bodde i heller da de var skikkelig ute etter mi mor å ingenting kunne stoppe de før vi flyttet. Problemet forsvant etter et møte å dette hadde vart i 10 år. Min nav saksbehandler meldte til og med ifra tik fylkeslegen om at noe hadde skjedd med hele familien vår i vår gamle kommune men vi turte ikke gå da vi var blitt redde går alt offentlig ❤️

Anonymkode: 51497...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dette ble redningen vår:

FACT ung - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

De tilpasser hjelpen ut fra hva som er problemene og kan tilrettelegge for undervisning via f.eks. dette:

Læring gjennom arbeid : PÅ (tromsoskolen.no)

Fact ung bruker tekst som kommunikasjon om barnet vegrer seg for å snakke, f.eks. med bruk av mobil. De la også opp kontakten etter barnets interesser og gradvis, liker barnet å drive med svømming så drar de på svømming og barnet får være med på å bestemme hvor ofte det ønsker aktiviteter sammen med de. Etter hvert ble barnet tryggere og ønsket flere aktiviteter sammen med de, de sitter ikke ned og analyserer barnet via samtaler slik som BUP-psykologer o. lign.

Men, det er vanskelig å komme inn i ordningene og lang ventetid på alt... Klem til deg, vet hvor vanskelig det er ❤️

Anonymkode: 5f6db...1a6

Takk, tror begge disse kunne vært nyttige om vi fikk tilgang til dem. Skal sjekke det nærmere. ❤️

Anonymkode: 98a4f...856

[AnonymBruker]

Hva har skolen gjort så langt da? Her ble redningen eget grupperom, fast lærer og veldig kort skoledag (startet med 1 time om dagen, bare for å få henne på skolen, og økte etterhvert som hun ble tryggere). Etterhvert ble det også en elev til med på grupperommet, men jeg vet at andre elever har ville vært alene. 

Selektiv mutsime har jeg ingen erfaring med, så akkurat der kan jeg ikke gi noe råd. 

Anonymkode: fd239...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vil bare sende en virtuell klem. Har det litt lignende selv, tenåringsdatter med lignende problemer. Hun er også nattmenneske, liker best å være helt alene uten å forholde seg til folk (inkludert oss i familien).

Hun har stort sett hjemmeskole. Men jeg prøver å tenke at så lenge hun gjør det hun skal kan hun få det ansvaret. Skolen er helt elendige til å tilrettelegge, og de har ikke nok rom til at hun kan få sitte skjermet, så da er dette den beste løsningen for alle parter. Hun leverer skolearbeid over PC. Innimellom kommer hun på skolen, heldigvis, men vi har sluttet å pushe og håpe, for det håpet tok helt knekken på meg, hver dag følge med om hun kom seg ut eller ikke.

Vi har også fagpersoner involvert, men de kan heller ikke trylle, så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i dem.

Jeg satser alt på tiden. Tiden som gjør henne mer moden, tiden som får henne ut av hormonelle pubertetsår og skaper mer ro.

Anonymkode: 1b756...b58

TS her. Så flott at du har et barn som faktisk tar ansvar og gjør skolearbeid og er på skolen innimellom. Datteren min vegrer seg mot det meste og vil ingenting, og jeg må hver dag mase for å få henne til å gjøre litt skolearbeid. Og siden hun ikke sier noe om hva hun ønsker og trenger (bortsett fra å sløve hjemme), må jeg bare prøve meg frem, lage avtaler med skolen om ting jeg kanskje tror hun blir med på, og så prøve å få henne med på dem - noe som ofte ikke går.

Kjenner meg igjen i den tanken om å ta tiden til hjelp og håpe på at hun skal bli mer moden og ansvarsbevisst med tiden. 

Anonymkode: 98a4f...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva har skolen gjort så langt da? Her ble redningen eget grupperom, fast lærer og veldig kort skoledag (startet med 1 time om dagen, bare for å få henne på skolen, og økte etterhvert som hun ble tryggere). Etterhvert ble det også en elev til med på grupperommet, men jeg vet at andre elever har ville vært alene. 

Selektiv mutsime har jeg ingen erfaring med, så akkurat der kan jeg ikke gi noe råd. 

Anonymkode: fd239...ec8

Skolen har vært veldig gode på å foreslå ulike løsninger, og i fjor høst gjorde vi noe lignende til det du nevner. Det gikk bra en stund, men jeg måtte følge henne, og hun var/er livredd for å møte på tidligere og nye klassekamerater. Hun har et par gode venner i klassen som hun kjenner godt fra før, men det er ikke nok til at hun tør å gå på skolen, dessverre. Og nå klarer hun ikke å gå i det hele tatt, er bare hjemme og gjør bittelitt skolearbeid per dag. Det positive er at vi har fått kontakt med en person som jobber med alternativ læringsarena og som kanskje kan hjelpe oss. Har et ørlite håp om at det kan gjøre ting bedre.

Anonymkode: 98a4f...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Så bra man kan ha hjemmeskole ❤️ når jeg var barn så ville ikke jeg på skole , endte med 10 år problemer med barnevernet å jeg gjennomførte ingen skole. Vi hadde ikke fått lov å ha hjemmeskole i kommunen jeg bodde i heller da de var skikkelig ute etter mi mor å ingenting kunne stoppe de før vi flyttet. Problemet forsvant etter et møte å dette hadde vart i 10 år. Min nav saksbehandler meldte til og med ifra tik fylkeslegen om at noe hadde skjedd med hele familien vår i vår gamle kommune men vi turte ikke gå da vi var blitt redde går alt offentlig ❤️

Anonymkode: 51497...0d7

Hei, dette høres ikke bra ut. Føler med deg og familien din, det må være så vondt å bli møtt på denne måten av folk som ikke bidrar med løsninger, men skaper større problemer i stedet. ❤️ For vår del har vi heldigvis fått en god del støtte og forståelse fra skolen og andre instanser, men får liksom ikke til å ta imot dem siden barnet vårt vegrer seg mot det meste. 

Anonymkode: 98a4f...856

[AnonymBruker]

Hadde jeg blitt kjørt på med ulike instanser som barn så hadde jeg vel fått selektiv mutisme selv 

 

Anonymkode: e7456...374