Hvor vanlig er "ekte kjærtlighet"?

[AnonymBruker]

Kan jo være vanskelig å definere hva som ER ekte kjærlighet. Men likevel!

Anonymkode: 823a9...395

[Cornix]

Tror det finnes flere av "den rette", men så er det det å møte den personen - det kan jo være sjeldent. Noen kan være heldig. Jeg synes det er vanskelig å beskrive følelsen av ekte kjærlighet - men for meg er det en helt spesiell kjemi, og man føler ubetinget kjærlighet for han/hun, man kan gå gjennom ild og vann for han/hun, man føler ro, varme og trygghet - som om man hører "hjemme" med personen. Om en slik kjærlighet er gjensidig skaper man sammen en helt spesiell kjærlighet. Ekte kjærlighet. Det tror jeg er nokså unikt. 

Det er en person man "lar gå" om det ikke er gjensidig, fordi man ønsker han/hun all kjærlighet og lykke, men også den personen man kjemper for om det er nødvendig. Poenget mitt er at man alltid vil føle kjærlighet for vedkommende. Det er vanskelig å uttrykke hva "ekte kjærlighet" er - for meg er det en følelse - noe man bare vet. 

Endret 19. august 2024 av Cornix
Ikke fornøyd med første kommentar

[AnonymBruker]

For min del er forskjellen på forholdet jeg er i nå og tidligere en følelse av å komme hjem. Han passer perfekt med ungene mine, som en manglende pusslespillbrikke. Jeg har ett intenst ønske om å være nær han, fyller meg med ro og tilfredshet. Han gir meg uendelig med energi og påfyll. Føler en grenseløs ømhet og kjærlighet for han. Har aldri følt meg så trygg og passa på noen gang

Anonymkode: 94bfd...96c

[AnonymBruker]

Jeg tror alle par slitet innimellom. Evnen til å reparere etter krangel er nøkkel. Samt respekt og kjærligjet som grunnmur. Man må ønske det! Og man må unne den andre glede. Være rause med hverandre 

Anonymkode: 383bb...c6a

[Trolltunge]

Tror ekte kjærlighet et noe mange må lete etter en god stund, men at det er ganske vanlig at det er ekte kjærlighet mellom etablerte par. At det er mer vanlig enn at folk har "tatt til takke med hverandre ", som noen virker å gjøre/tro at er vanlig. 

Relativt enkelt å merke om det er ekte kjærlighet mellom to partnere eller ikke, og i min omgangskrets er iallefall ekte kjærlighet det vanligste. Da mener jeg vid omgangskrets, som i familie, venner, kollegaer og bekjente. 

Så hender det selvfølgelig at ting går galt og at kjærlighet tar slutt, men å ta til takke med annet enn noen man har ekte følelser for tror jeg er det uvanlige, ikke det vanlige. 

Endret 19. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

«Ekte kjærlighet» er en myte. Vennskap, samhørighet, gjensidig lojalitet, seksuell tiltrekning osv. er derimot virkelige fenomener.

Anonymkode: ff115...d5c

[Cornix]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Tror ekte kjærlighet et noe mange må lete etter en god stund, men at det er ganske vanlig at det er ekte kjærlighet mellom etablerte par. At det er mer vanlig enn at folk har "tatt til takke med hverandre ", som noen virker å gjøre/tro at er vanlig. 

Relativt enkelt å merke om det er ekte kjærlighet mellom to partnere eller ikke, og i min omgangskrets er iallefall ekte kjærlighet det vanligste. Da mener jeg vid omgangskrets, som i familie, venner, kollegaer og bekjente. 

Så hender det selvfølgelig at ting går galt og at kjærlighet tar slutt, men å ta til takke med annet enn noen man har ekte følelser for tror jeg er det uvanlige, ikke det vanlige. 

Tror det handler om hvordan man definerer "ekte kjærlighet", du har nok rett i at det er flere par som føler kjærlighet for hverandre enn motsatt, altså "ta til takke" - men av de som føler kjærlighet for hverandre tror jeg det er en del kompromisser og jobb. Jeg tror ikke de nødvendigvis er helt samstemte, og at en av de nok føler "ekte kjærlighet" og den andre kjærlighet - og at en av de er mer villig til å kjempe for kjærligheten. Det at begge parters følelser er 100% likestilt i et normalt godt forhold tror jeg er sjeldent. 

[Cornix]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

«Ekte kjærlighet» er en myte. Vennskap, samhørighet, gjensidig lojalitet, seksuell tiltrekning osv. er derimot virkelige fenomener.

Anonymkode: ff115...d5c

Det du beskriver er jo "ekte kjærlighet". Noen innleder forhold til noen man ikke er "venn" med, noen innleder forhold fordi de er seksuelt tiltrukket, noen innleder forhold fordi det er samhørighet. Når man får alt i ett av det du nevner, da er det ekte kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd det selv, i hvert fall. M36

Anonymkode: 26967...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

«Ekte kjærlighet» er en myte. Vennskap, samhørighet, gjensidig lojalitet, seksuell tiltrekning osv. er derimot virkelige fenomener.

Anonymkode: ff115...d5c

Hvorfor kan ikke summen av det være ekte kjærlighet? 

Kjærlighet er et begrep basert på noens opplevelser. 

Anonymkode: e51f6...9fc

[Trolltunge]

Cornix skrev (2 timer siden):

Tror det handler om hvordan man definerer "ekte kjærlighet", du har nok rett i at det er flere par som føler kjærlighet for hverandre enn motsatt, altså "ta til takke" - men av de som føler kjærlighet for hverandre tror jeg det er en del kompromisser og jobb. Jeg tror ikke de nødvendigvis er helt samstemte, og at en av de nok føler "ekte kjærlighet" og den andre kjærlighet - og at en av de er mer villig til å kjempe for kjærligheten. Det at begge parters følelser er 100% likestilt i et normalt godt forhold tror jeg er sjeldent. 

Må innrømme at jeg lo litt da jeg leste svaret ditt til meg, men ikke på en slem måte. Mer på slik forfjamset og overrasket måte. 

Er det virkelig noen som forventer at et kjærlighetsforhold skal fungere uten kompromisser og jobb/innsats? At man alltid skal være samstemte, at følelser ikke er like dynamiske som livet generelt er (svinge litthos begge), og at alt skal være fryd og enkelt hele tiden? Forventes det bunnsolid kjærlighet mellom to som aldri nøler, feiler eller snubler litt, og hvor andre følelser og opplevelser aldri legger seg oppå de gode følelser og gjør ting litt mer komplisert? At man aldri misforstår hverandre, må jobbe for det og være dedikert til hverandre og å møtes i nødvendige kompromisser? 

Isåfall har de lest et eventyr om "happy ever after" for mye. Ingen mennesker er så like at selv sterkeste kjærlighet bare glir enkelt bestandig. Ved ekte kjærlighet, selv svært sterk gjensidig kjærlighet, ligger kjærligheten som en grunnmur i begge, men alt over den grunnmuren må man bygge sammen og vedlikeholde sammen, og det er innsats, vilje, holdninger og jobb det. Man kommer ikke utenom det.

Mange som virkelig elsker hverandre høyt har hatt tøffe liv og tøffe tak, også seg mellom.

At det må innsats til betyr ikke at det ikke er ekte kjærlighet. Kjærlighet gir "bare" en ekstra stor motivasjon til innsats. Det gjør ikke engang livet enkelt nødvendigvis. (Bare i gåseøyne fordi det utgjør faktisk en enorm forskjell i motivasjonen for de fleste. )

Gratis og enkelt? Nei! Ikke om det er aldri så sterk og ekte kjærlighet. 

Til og med mellom foreldre og barn, og søsken, er ikke kjærlighet tilstrekkelig til å unngå at man må gi innsats for relasjonene. 

Endret 19. august 2024 av Trolltunge

[Cornix]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Må innrømme at jeg lo litt da jeg leste svaret ditt til meg, men ikke på en slem måte. Mer på slik forfjamset og overrasket måte. 

Er det virkelig noen som forventer at et kjærlighetsforhold skal fungere uten kompromisser og jobb/innsats? At man alltid skal være samstemte, at følelser ikke er like dynamiske som livet generelt er (svinge litthos begge), og at alt skal være fryd og enkelt hele tiden? Forventes det bunnsolid kjærlighet mellom to som aldri nøler, feiler eller snubler litt, og hvor andre følelser og opplevelser aldri legger seg oppå de gode følelser og gjør ting litt mer komplisert? At man aldri misforstår hverandre, må jobbe for det og være dedikert til hverandre og å møtes i nødvendige kompromisser? 

Isåfall har de lest et eventyr om "happy ever after" for mye. Ingen mennesker er så like at selv sterkeste kjærlighet bare glir enkelt bestandig. Ved ekte kjærlighet, selv svært sterk gjensidig kjærlighet, ligger kjærligheten som en grunnmur i begge, men alt over den grunnmuren må man bygge sammen og vedlikeholde sammen, og det er innsats, vilje, holdninger og jobb det. Man kommer ikke utenom det.

Mange som virkelig elsker hverandre høyt har hatt tøffe liv og tøffe tak, også seg mellom.

At det må innsats til betyr ikke at det ikke er ekte kjærlighet. Kjærlighet gir "bare" en ekstra stor motivasjon til innsats. Det gjør ikke engang livet enkelt nødvendigvis. (Bare i gåseøyne fordi det utgjør faktisk en enorm forskjell i motivasjonen for de fleste. )

Gratis og enkelt? Nei! Ikke om det er aldri så sterk og ekte kjærlighet. 

Det har jeg heller ikke skrevet, så nå antar du - men for meg er ekte kjærlighet en bestemt følelse - man føler seg hjemme. Det er nesten umulig for meg å sette ord på det. Det er egentlig ikke noe poeng å diskutere, for vi har hver vår definisjon av hva det betyr. Alt flyter lettere om det er gjensidig ekte kjærlighet, man "jobber" for å være der for hverandre i tykt og tynt, man ser personen for den han/hun er, man aksepterer personen, om det er tøffe tak så støtter man hverandre, har man en uenighet så lytter man og respekter hverandre. Man kjenner i hele kroppen at partner elsker en fult og helt til tross for feil og mangler.

Ingen er perfekte, og nei jeg mener ikke livet er en dans på roser- spesielt ikke i kjærlighet, da følelser er komplekse. Igjen, jeg klarer ikke godt nok å beskrive en følelse. Kanskje det er noe ved meg, som skiller ekte kjærlighet og kjærlighet slik jeg gjør fordi jeg så lett føler kjærlighet for andre mennesker. Jeg overdriver også en smule, fordi jeg er en håpløs romantikker. Dessuten er det min definisjon, det vil ikke si at din definisjon er feil, og det burde jeg poengtert da jeg svarte deg. 

[Trolltunge]

Cornix skrev (11 minutter siden):

Det har jeg heller ikke skrevet, så nå antar du - men for meg er ekte kjærlighet en bestemt følelse - man føler seg hjemme. Det er nesten umulig for meg å sette ord på det. Det er egentlig ikke noe poeng å diskutere, for vi har hver vår definisjon av hva det betyr. Alt flyter lettere om det er gjensidig ekte kjærlighet, man "jobber" for å være der for hverandre i tykt og tynt, man ser personen for den han/hun er, man aksepterer personen, om det er tøffe tak så støtter man hverandre, har man en uenighet så lytter man og respekter hverandre. Man kjenner i hele kroppen at partner elsker en fult og helt til tross for feil og mangler.

Ingen er perfekte, og nei jeg mener ikke livet er en dans på roser- spesielt ikke i kjærlighet, da følelser er komplekse. Igjen, jeg klarer ikke godt nok å beskrive en følelse. Kanskje det er noe ved meg, som skiller ekte kjærlighet og kjærlighet slik jeg gjør fordi jeg så lett føler kjærlighet for andre mennesker. Jeg overdriver også en smule, fordi jeg er en håpløs romantikker. Dessuten er det min definisjon, det vil ikke si at din definisjon er feil, og det burde jeg poengtert da jeg svarte deg. 

Tror ikke vi er så uenige da akkurat. Jeg er imidlertid en som ikke lett føler kjærlighet for andre, så kanskje da enklere å sortere. Jeg har jo ikke elsket mange. At det var ekte kjærlighet mellom meg og min mann var iallefall ikke vanskelig å skjønne, så fort jeg hadde akseptert det iallefall (jeg prøvde en stund å avvise/stritte imot, for han var liksom feil på så mange måter 😆) Vi klarte ikke å holde oss unna hverandre, selv om det var mye som sto i veien for oss egentlig. Det var bare oss. Måtte bli oss. Vi var the one for hverandre. Feil tid, feil sted, feil person i forhold  til  hva vi begge hadde trodd,og likevel!

Jeg synes imidlertid ikke at det medførte at alt fløt enkelt. Det var mer en visshet om at det som sto mellom oss bare MÅTTE vi fikse, og begge to var så bestemt på det at den innstillingen medførte at vi også klarte det. Vi hadde jo liksom ikke noe annet valg. For å gi slipp på hverandre var ikke et reelt alternativ. 

Jeg er på ingen måte en håpløs romantikker, men i dette tilfellet måtte jeg la fornuft være fornuft og la følelsene bestemme, for de var for sterke til å la seg legge til side. 

Ja hjemme... og samtidig trådte jeg ut i en større verden. Måtte vokse ut av mitt eget "skall" for å tilpasse meg ham, og var villig til det. Noe jeg på ingen måte hadde vært uten ekte kjærlighet, og at det var gjensidig. 

Endret 19. august 2024 av Trolltunge

[Cornix]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Tror ikke vi er så uenige da akkurat. Jeg er imidlertid en som ikke lett føler kjærlighet for andre, så kanskje da enklere å sortere. Jeg har jo ikke elsket mange. At det var ekte kjærlighet mellom meg og min mann var iallefall ikke vanskelig å skjønne, så fort jeg hadde akseptert det iallefall (jeg prøvde em stund å avvise/stritter imot, for han var liksom feil på så mange måter 😆) Vi klarte ikke å holde oss unna hverandre, selv om det var mye som sto i veien for oss egentlig. Det var bare oss. Måtte bli oss. Vi var the one for hverandre. 

Jeg synes imidlertid ikke at det medførte at alt fløt enkelt. Det var mer en visshet om at det som sto mellom oss bare MÅTTE vi fikse, og begge to var så bestemt på det at den innstillingen medførte at vi også klarte det. Vi hadde jo liksom ikke noe annet valg. For å gi slipp på hverandre var ikke et reelt alternativ. 

Jeg er på ingen måte en håpløs romantikker, men i dette tilfellet måtte jeg la fornuft være fornuft og la følelsene bestemme, for de var for sterke til å la seg legge til side. 

Ja hjemme... og samtidig trådte jeg ut i en større verden. Måtte vokse ut av mitt eget "skall" for å tilpasse meg ham, og var villig til det. Noe jeg på ingen måte hadde vært uten ekte kjærlighet, og at det var gjensidig. 

Ja, vi er egentlig enig, men jeg i motsetning til deg klarer ikke helt å sette ord på akkurat "den" følelsen - hvordan skal jeg definere noe jeg egentlig ikke har ord for. Finne opp nye ord kanskje. 😅 Kommer tilbake med en bedre beskrivelse når hodet er i vater. 

Jeg er veldig glad for at du får oppleve en slik kjærlighet. ❤️ 

[Trolltunge]

Cornix skrev (2 minutter siden):

Ja, vi er egentlig enig, men jeg i motsetning til deg klarer ikke helt å sette ord på akkurat "den" følelsen - hvordan skal jeg definere noe jeg egentlig ikke har ord for. Finne opp nye ord kanskje. 😅 Kommer tilbake med en bedre beskrivelse når hodet er i vater. 

Jeg er veldig glad for at du får oppleve en slik kjærlighet. ❤️ 

Om jeg skal sette ord på det er det at han er som en del av meg. En utvidet del av meg, som jeg savnet fra jeg var tenåring uten å egentlig vite helt definert hva jeg egentlig savnet, for det var som et tomt hull i meg et sted. Alt bare falt på plass da vi møttes.

Å miste ham ville bli som å få sjelen min amputert. Jeg kunne levd med det, men det ville være vanskelig, lenge. Jeg ville føle på at den delen manglet igjen, føle meg uthult igjen, og ville måtte lære meg å fungere uten igjen. 

[Cornix]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Om jeg skal sette ord på det er det at han er som en del av meg. En utvidet del av meg, som jeg savnet fra jeg var tenåring uten å egentlig vite helt definert hva jeg egentlig savnet, for det var som et tomt hull i meg et sted. Alt bare falt på plass da vi møttes.

Å miste ham ville bli som å få sjelen min amputert. Jeg kunne levd med det, men det ville være vanskelig, lenge. Jeg ville føle på at den delen manglet igjen, føle meg uthult igjen, og ville måtte lære meg å fungere uten igjen. 

Meget godt beskrevet, og jeg tviler ikke et sekund på at det dere har er ekte kjærlighet. ❤️ 

Da jeg først siterte kommentaren din siktet jeg til den type kjærlighet jeg tror er vanligst blant par, altså der hvor en føler "mye" mer enn den andre, der hvor alt må diskuteres, der mye av det kjærligheten forsvinner i hverdagskaos, der hvor man ikke kan gi hverandre rom til å holde på med sitt eller møte venner...etc. For jeg tror de også føler en kjærlighet for hverandre, men jeg tror ikke de føler de er "en" - og derfor lett avslutter forholdet/skilles etter noen år. De ønsker ikke å kjempe for det de har - eller de er altfor egoistiske til å se at partner ønsker ut, og tvi holder på han/hun, selv om han/hun er tydelig på at det er over. Er det ekte kjærlighet så ønsker man sin "halvdel" det aller beste i livet, og om man skulle bryte av en eller annen grunn så trekkes man mot hverandre og finner tilbake. 

[Trolltunge]

Cornix skrev (20 minutter siden):

Meget godt beskrevet, og jeg tviler ikke et sekund på at det dere har er ekte kjærlighet. ❤️ 

Da jeg først siterte kommentaren din siktet jeg til den type kjærlighet jeg tror er vanligst blant par, altså der hvor en føler "mye" mer enn den andre, der hvor alt må diskuteres, der mye av det kjærligheten forsvinner i hverdagskaos, der hvor man ikke kan gi hverandre rom til å holde på med sitt eller møte venner...etc. For jeg tror de også føler en kjærlighet for hverandre, men jeg tror ikke de føler de er "en" - og derfor lett avslutter forholdet/skilles etter noen år. De ønsker ikke å kjempe for det de har - eller de er altfor egoistiske til å se at partner ønsker ut, og tvi holder på han/hun, selv om han/hun er tydelig på at det er over. Er det ekte kjærlighet så ønsker man sin "halvdel" det aller beste i livet, og om man skulle bryte av en eller annen grunn så trekkes man mot hverandre og finner tilbake. 

Ja du et veldig romantisk,  det har du rett i. 

Det er nok veldig mange ekte kjærlighet ryker for også, fordi de ikke forvalter den godt, men gjerne ser seg selv mye bedre enn partner, og mener at partner bør... om vedkommende elsker MEG. Selvopptatthet er en folkesykdom nesten, og veldig mange blir enormt opptatt av hva partner bør gjøre og hvordan partner bør tilpasse seg dersom han/hun elsker høyt, men glemmer at slikt må gå begge veier. Slikt kan også ekte kjærlighet drepes. 

Mange tror også så på dette med at kjærlighet tåler alt og utholder alt at de lar sine demoner og irritasjon poppe opp støtt og stadig. Elsker du meg tåler du meg på mitt verste! Det er meg og deg for alltid, like sikkert som at etter natt gølger dag, så jeg trenger da ikke ta meg sammen ovenfor deg. Du er jo min og jeg din. Selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt, så slik kan selv ekte kjærlighet drepes. 

Utroskap og svik... det er ikke nødvendigvis mangel på kjærlighet, men mangel på personlig styrke og vett. Slik kan selv ekte kjærlighet drepes. 

Med mer. 

Å finne den rette er- vanskelig som det er-  er ikke engang en brøkdel av hva som skal til for å få et livsvarig kjærlighetsforhold. Det må ivaretas, pleies og dyrkes på alle måter, og veldig mange forstår ikke det godt nok, og ødelegger sine forhold. Også folk som elsker inderlig og ekte. 

Så kan man angre resten av livet. Hurra! 

Endret 19. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Kjærlighet og å elske noen er et valg i mine øyne. Vennskap, å være kompatible, tiltrekning og velge hverandre hver dag = kjærlighet.  

Anonymkode: da96a...32d

[Cornix]

Trolltunge skrev (9 minutter siden):

Ja du et veldig romantisk,  det har du rett i. 

Det er nok veldig mange ekte kjærlighet ryker for også, fordi de ikke forvalter den godt, men gjerne ser seg selv mye bedre enn partner, og mener at partner bør... om vedkommende elsker MEG. Selvopptatthet er en folkesykdom nesten, og veldig mange blir enormt opptatt av hva partner bør gjøre og hvordan partner bør tilpasse seg dersom han/hun elsker høyt, men glemmer at slikt må gå begge veier. Slikt kan også ekte kjærlighet drepes. 

Mange tror også så på dette med at kjærlighet tåler alt og utholder alt at de lar sine demoner og irritasjon poppe opp støtt og stadig. Elsker du meg tåler du meg på mitt verste! Det er meg og deg for alltid, like sikkert som at etter natt gølger dag, så jeg trenger da ikke ta meg sammen ovenfor deg. Du er jo min og jeg din. Selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt, så slik kan selv ekte kjærlighet drepes. 

Utroskap og svik... det er ikke nødvendigvis mangel på kjærlighet, men mangel på personlig styrke og vett. Slik kan selv ekte kjærlighet drepes. 

Med mer. 

Å finne den rette er- vanskelig som det er-  er ikke engang en brøkdel av hva som skal til for å få et livsvarig kjærlighetsforhold. Det må ivaretas, pleies og dyrkes på alle måter, og veldig mange forstår ikke det godt nok, og ødelegger sine forhold. Også folk som elsker inderlig og ekte. 

Så kan man angre resten av livet. Hurra! 

Og i disse eksemplene mener jeg de ikke føler ekte kjærlighet, slik jeg definerer det. Ja, det de føler er nok _ekte_ kjærlighet for hverandre, men ødelegger forholdet med f.eks det du nevner. 

For meg er man ikke utro om man føler ekte kjærlighet (min definisjon), for meg lar man ikke alt av negativitet og demoner tynge partner - man forventer ikke at han/hun skal tåle alt, for meg godtar man partner akkurat som han/hun er, ergo krever ikke at den andre skal tilpasse seg. 

Men nå har jeg forklart meg nok. 

Hilsen frk. Romantisk  

PS: skal finne opp et nytt passende ord for min definisjon.  

 

[imagineme]

Tror egentlig jeg har mistet troen på det "ekte". I så fall har jeg enda til gode å oppleve det. 

For meg er det ekte:

-den som står sammen med deg i TYKT OG TYNT. 

-  ALDRI går bak din rygg, uansett 

-  Deler oppturer og nedturer 

- Deler hverdagsgleder og viser at h*n setter pris på det. 

- Deler felles interesser og oppfordrer til å fortsette med interessen, men samtidig har evne til å si fra på en ordentlig måte hvis det "tar av". 

Ta initiativ seksuelt - går begge veier. Ingen fasit, det skal bare være naturlig. 

Du bare kjenner det, tror jeg. Trodde jeg hadde det, men hun følte det tydeligvis ikke på samme måte 😂

 

Edit: Det er bare noe man kjenner. Den følelsen som overgår alt. Skikkelig alt. Når du føler sommerfugler selv etter mange års ekteskap. Det burde ha vært ekte kjærlighet ❤️

Endret 19. august 2024 av imagineme
Tilleggsinfo