Jeg takler ikke å snakke med samboeren lenger (fyrer bare opp til "krangel") - Råd??

[AnonymBruker]

Jeg takler, som overskriften sier, ikke å snakke med samboeren lenger. 
Dette har pågått de siste mnd, men jeg syns det bare eskalerer. Eneste grunnen til at vi begge har "overlevd" er vel at vi har vært endel bortreist på hver vår kant i sommer, i forbindelse med jobb/ferie. 

Vi har vært sammen i mange år, begge i slutten av 30 årene, ingen barn, etc i bildet. 

Det er jeg som hele tiden "initierer til krangel". Det er kun jeg som bare må næge, greier ikke å stoppe min egen munn, før en "stikkende kommentar" allerede har sluppet ut. Tro meg, jeg har prøvd, men har null selvkontroll, og jeg er vel i ferd med å ødelegge samboeren. 

Samboeren på sin side fyrer seg ikke opp, snakker rolig og saklig hele veien (jeg gaper og skriker ikke, jeg heller, men kommer med små, mutte stikk....nesten som om jeg er et lite barn som prøver å "trasse seg til oppmerksomhet" eller noe. 
Men jeg skjønner det ikke, hvorfor jeg oppfører meg slik). Det at samboeren forholder seg så rolig hele tiden, fyrer meg forøvrig nesten bare mer opp. Blir irritert over at han greier å ikke ta på vei for noe.

Sexlivet er totalt skakkjørt, men det har det vært i ganske mange år allerede. 

Utover det kunne vi hatt det kjempefint med hverandre. 
Etter å ha lest om alle disse voldelige mennene de siste dagene, burde jeg prise meg lykkelig over at jeg har verdens snilleste, saklige mann. 

Det jeg trenger hjelp til er tips til bøker, eller hva som helst som kan få meg tilbake på rett spor. 
Samboeren er bortreist for øyeblikket, men kommer hjem igjen om 2 dager. Jeg har ikke greid å la være å å sende ut noen sarkastiske meldingsdrypp. What's wrong with me??!... Jeg har stått på antidepressiva siden februar pga disse humørsvingningene. (jeg føler meg forøvrig ikke deprimert, men humøret kan svinge flere ganger i løpet av en dag, for bagateller..). Dette har ikke hjulpet i det hele tatt på svingningene, og ved økt dose begynte jeg å føle meg direkte deprimert (har hatt erfaring med depresjon tidligere) og orket ingen verdens ting, så måtte senke dosen igjen. Har også vært sporadisk innom en psykolog jeg egentlig ikke har råd til, men der får jeg bare beskjed om å gjøre mer av de tingene som gjør meg glad...

Dette med at jeg ikke greier å snakke vanlig med samboer har eskalert ,spesielt de siste ukene, såpass at jeg nå ikke lenger kjenner igjen meg selv egentlig. 
I tillegg sliter jeg nesten med å se på samboer....nesten på grensa til å kjenne resentment ovenfor han. Jeg skjønner helt ærlig ikke hva som skjer med meg.

Alle mulige tips og forslag mottas!

 

Anonymkode: ad04e...13d

[petterm]

Høres ut som om dere har det best hver for dere akkurat nå?

Kan det være aktuelt å bo hver for dere mens du prøver å finne ut av hva som gjør at du oppfører deg sånn?

Forutsetter selvsagt at du faktisk ønsker å fortsette forholdet med han.

[AnonymBruker]

Forholdet er over.

Anonymkode: 7419b...9f9

[AnonymBruker]

Medmindre du har en personlighetsforstyrrelse så lyver du for deg selv, når du sier at du ikke har selvkontroll. 

Anonymkode: 65269...217

[AnonymBruker]

Men hvorfor er du så irritert på ham? Vil du at han skal matche humøret ditt? Eller er det andre ting han gjør som trigger deg? 

Anonymkode: d02e5...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Medmindre du har en personlighetsforstyrrelse så lyver du for deg selv, når du sier at du ikke har selvkontroll. 

Anonymkode: 65269...217

Den skjønte jeg ikke helt?...Hvordan kan jeg lyve for meg selv? Det er jo tydelig at jeg ikke har selvkontroll.

Anonymkode: ad04e...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor er du så irritert på ham? Vil du at han skal matche humøret ditt? Eller er det andre ting han gjør som trigger deg? 

Anonymkode: d02e5...9e2

Nei, jeg har ingen anelse. Hadde jeg visst det hadde jeg på en måte hatt mer å jobbe med,

Anonymkode: ad04e...13d

[AnonymBruker]

petterm skrev (20 minutter siden):

Høres ut som om dere har det best hver for dere akkurat nå?

Kan det være aktuelt å bo hver for dere mens du prøver å finne ut av hva som gjør at du oppfører deg sånn?

Forutsetter selvsagt at du faktisk ønsker å fortsette forholdet med han.

Tviler på om det er veldig aktuelt. Jeg kunne i teorien tenkt meg det, men fra tidligere info tror jeg ikke samboer er spesielt interessert i å bli særboere.

Anonymkode: ad04e...13d

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å avslutte forholdet. Det høres litt ut som mitt forhold til eksen, og det opplevdes på grensen til psykisk vold i lengden når hun holdt på selv 

Anonymkode: bf395...d06

[AnonymBruker]

Perimenopause?

Anonymkode: 9d348...c3d

[AnonymBruker]

Grunnen til at du holder på slik er fordi du egentlig ikke er glad i han lenger. Hvorfor har du ikke gått? Vane? Huset? Penger?

Anonymkode: c9917...c20

[MariaIsabel]

Sjekk hormonnivåer. Tidlig overgangsalder kan forårsake slikt, og symptomene kan begynne å komme lenge før man mister mensen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei, jeg har ingen anelse. Hadde jeg visst det hadde jeg på en måte hatt mer å jobbe med,

Anonymkode: ad04e...13d

Han kan heller ikke jobbe med å komme deg i møte, hvis du ikke vet. 

Anonymkode: d02e5...9e2

[AnonymBruker]

Jeg jobbet med sinnemestring hos en psykolog for noe som kan minne om de samme utfordringene. Jeg lærte å se situasjonen i «sakte film», og utenfra. Først da forsto jeg hva som var årsaken, og hva som trigget meg. 

I min relasjon var det ekstremt mye passiv aggresjon som var gjengangeren. Det kan jeg kjenne på den dag i dag, men jeg har mer kontroll. 

Anonymkode: f5466...8bd

[AnonymBruker]

Så du driver med psykisk vold mot samboeren din? Da er det på tide å ta ansvar og gå fra han. 

Anonymkode: 6ab08...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Den skjønte jeg ikke helt?...Hvordan kan jeg lyve for meg selv? Det er jo tydelig at jeg ikke har selvkontroll.

Anonymkode: ad04e...13d

Det brukeren mente er at det er forskjell på å ha en uimotståelig imuls (for eksempel ticks ved Tourettes), og å ha en impuls som man ikke står i mot (viljestyrke).

Brukeren mente at så fremt du ikke har en psykisk lidelse som hemmer impulskontrollen din lyver du for deg selv når du sier at du ikke klarer å stå i mot impulsen til å komme med stikk til samboeren din.  Da går det på vilje, ikke en uimotståelig impuls.

Anonymkode: 28399...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det brukeren mente er at det er forskjell på å ha en uimotståelig imuls (for eksempel ticks ved Tourettes), og å ha en impuls som man ikke står i mot (viljestyrke).

Brukeren mente at så fremt du ikke har en psykisk lidelse som hemmer impulskontrollen din lyver du for deg selv når du sier at du ikke klarer å stå i mot impulsen til å komme med stikk til samboeren din.  Da går det på vilje, ikke en uimotståelig impuls.

Anonymkode: 28399...c74

Da må jeg tydeligvis jobbe med det.

Anonymkode: ad04e...13d

[AnonymBruker]

Om du virkelig vil jobbe med dette, så ville jeg startet med å sette meg ned og skrevet et brev til samboeren.

Om det er vanskelig å ha en samtale uten at det eskalerer, så må du forklart deg på en eller annen måte, saklig, om hvordan du har det, hva du føler og hva du ønsker å gjøre med det.  Det må være vanskelig for ham å stå i et forhold hvor den andre parten virker å ha endret personlighet og stadig egger til strid. Skal det bli bedre må han ha forståelse for hva som skjer. 

Anonymkode: a9bf2...1ed

[Pippi Lotta]

Det høres jo ut som psykisk vold det du driver med, så enten må du jobbe veldig for å bli bedre ellers må du avslutte forholde.

For det første har du tatt ansvar og beklaget ovenfor typen din? Påpekt at det er dit problem og beklaget at du tar dine problemer ut over han? Det tenker jeg rør være første skrit om du ønsker å prøve å redde forholdet.

Så tenker jeg en selvhjelps bok ikke er bra nok når dine problemer går ut over andre (typen din) i så stor grad. Så håper du oppsøker terapaut! Enten psykolog til deg eller en parterapaut du kan begynne å gå til allene. Etter hvert er det sikkert lurt om kjæresten din blir med også. 

Lykke til! Det kan være skummelt å vanskelig å begynne å jobbe med seg selv, men det er vært det ❤️

[AnonymBruker]

Var en eller begge av foreldrene dine slik? At de kom med giftige stikk til hverandre og/eller til dere barna? Man lærer i den skolen man går i.

Har ikke helt tro på at man på egen hånd kan lese en bok for så å bli kurert. Dette har du kanskje blitt lært opp til siden du var baby. Skal noe til å "omprogrammere seg". Ville vurdert terapi. 

Jeg beundrer kjæresten din for å være så tålmodig, men du kan og bør regne med at dette bygger seg opp stille inni han, og at en dag er det nok, og så gjør han det slutt.

Anonymkode: 47456...ce6