Har du opplevd kjærlighet som vokser sakte frem?

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig (på en positiv måte) på dette fenomenet. Hadde vært nydelig å oppleve selv i grunn. Men hvordan kjente du ovenfor personen i starten? Og hvordan kjente du at det plutselig var en ordentlig tiltrekning der? Syntes du personen var pen hele tiden, eller ble den det for deg etterhvert? 

Anonymkode: 5502e...43a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det med min eksmann. 

Jeg var i et annet forhold da, og han holdt også på med andre damer. Vi fikk et nært forhold og jeg skjønte vel at han var betatt av meg men tenkte ikke så mye over det pga han ikke la an på meg og dessuten var opptatt av andre. Det var mer en følelse av at jeg var så GLAD i ham. Derfor var det nesten litt vondt da han sa at han var forelsket i meg. Jeg visste at uansett hva som skjer nå så er vårt vanlige nære vennskap over. Og ja, jeg var liksom brått veldig tiltrukket av ham, det var litt rart. Han var jo vennen min. Så en periode var det vennskap + tiltrekning og litt betatthet, men ikke forelskelse. Mens han var forelska i meg og jeg nylig hadde brutt med eksen. Men det tok ikke lang tid før jeg ble forelsket. Men tok tid å omstille vennskapet til et forhold, jeg kjente ham jo ikke som partner og motsatt. Han ble pen for meg. 

Anonymkode: 3e301...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er nysgjerrig (på en positiv måte) på dette fenomenet. Hadde vært nydelig å oppleve selv i grunn. Men hvordan kjente du ovenfor personen i starten? Og hvordan kjente du at det plutselig var en ordentlig tiltrekning der? Syntes du personen var pen hele tiden, eller ble den det for deg etterhvert? 

Anonymkode: 5502e...43a

Er du mann eller kvinne? Tror det kan være vanskeligere for menn, da de er mer visuelle, og har behov for fysisk tiltrekning ved start... men det er en generalisering, så klart. 

Anonymkode: 1b703...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er du mann eller kvinne? Tror det kan være vanskeligere for menn, da de er mer visuelle, og har behov for fysisk tiltrekning ved start... men det er en generalisering, så klart. 

Anonymkode: 1b703...18e

Jeg er kvinne. 

Anonymkode: 5502e...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er kvinne. 

Anonymkode: 5502e...43a

Jeg har vært i noen sånne forhold, hvor kjærligheten vokste frem og jeg syntes etter hvert at han var den vakreste. Men det hjelper ikke å synes noen er vakker om man ikke er 100% seksuelt tiltrukket. Om det ikke er seksuell kjemi, så blir det etter hvert ikke noe annet enn et vennskap, men det er min erfaring. Folk er jo forskjellig, og jeg sitter ikke på fasiten. 

Anonymkode: 1b703...18e

[AnonymBruker]

Vi var i samme vennegjeng i flere år før vi var på tomannshånd noen timer en kveld og vi begge merket at her er det noe mer. 

Hadde aldri vurdert ham sånn før den kvelden, jeg likte ham som venn, men utseendemessig var han ikke min type. Men så var han visst det likevel, da gitt.

Gift i 10 år i år!

Anonymkode: 21804...975

[aksase]

Ja, opplevd det en gang. Var ikke interessert i starten. Ingen av oss. Hun var ikke spesielt pen, ja rett og slett kjedelig å se på, og jeg var en smålubben og rar bondesønn. Vi var begge interessert i helt andre personer. Men så ble vi ufrivillig bedre kjent ved at vi tilbrakte noen dager sammen på en tur med felles venner. Noe skjedde etter hvert som dagene og tiden gikk.

Det er snart 30 år siden, og vi har vært lykkelig gift i mer enn 25 år. 

[AnonymBruker]

Vi var venner i flere år, med hver sin kjæreste på den tiden. 

Så ble vi single begge to, og jeg merka etter hvert at han var interessert i meg, og jeg tenkte "hmmm....lurer på hvordan det hadde vært".

Jeg ga det en sjanse, bare for å se. Og det utvikla seg til dyp kjærlighet, som varer ennå, og vi har vært gift i mange, mange år. 

Anonymkode: 96fad...16a

[AnonymBruker]

Jeg var dødelig forelsket i en mann som bare lekte med meg, og som kun var en FF.  Jeg innså gradvis dette, men klarte ikke helt å komme meg vekk.  Etter 6 år og litt dating hvor alle ble sammenlignet med ham og falt så totalt gjennom, ble jeg kjent via nettet med han som i dag er min samboer. Jeg bestemte meg for å gi ham en sjanse, og avsluttet med min FF før første date. 

Jeg følte ikke tiltrekning de første datene, men mer at vi var ganske like. Jeg likte måten han var på, og fant ut at jeg skulle ham ( og ikke minst meg selv) flere muligheter for å bli bedre kjent. 

Gradvis ble jeg tryggere på min  date. Jeg så at han hadde alle de egenskapene jeg søkte, og jeg tente skikkelig på ham.  Noe jeg kun hadde gjort på min FF tidligere.  Jeg gikk direkte til glad i- fasen, og for min del var nok det like greit, da forelskelsesfasen hadde rotet bort 6 år av mitt liv til en som aldri ønsker MEG, kun det jeg kunne tilby seksuelt når han ikke hadde andre. 

Vi har nå vært sammen i over 7 år, har et fantastisk forhold og vi elsker hverandre. De siste årene har vært tøffe på mange måter, og vi har klart å opprett holde kjærligheten gjennom både sykdom og motgang. 

Anonymkode: db0ee...904

[AnonymBruker]

Ts her. 

Så koselig og inspirerende å lese historiene deres! Akkurat som 904 har jeg brukt altfor mange år på en jeg hadde skikkelig kjemi og tiltrekning til, men som var et usunt forhold. Så jeg har blitt obs på love bombing, traumabond og mye annet. Så da tenker jeg jo litt "hva er motsatsen til dette?" Dessuten har jeg møtt en fantastisk mann som jeg virkelig liker. Men som jeg ikke er forelsket i eller som har noe "wow" for meg (vi har ikke møttes mange gangene enda). Og kanskje er akkurat det veldig sunt og ikke nødvendigvis noe som betyr at det ikke er håp. 

Anonymkode: 5502e...43a

[AnonymBruker]

Jeg har blitt så glad i en kompis av meg, og håper på at det utvikler seg noe der etter hvert, så fint å lese om ja ☺️❤️

Anonymkode: ab198...dea

[AnonymBruker]

Jeg møtte en mann som jeg likte utrolig godt, og vi datet litt, men jeg var overhodet ikke fysisk tiltrukket. Vi datet litt og hadde der veldig hyggelig sammen, men det dabbet av av seg selv. Et år senere traff vi hverandre tilfeldig på gaten. Vi ble enige om å treffes litt igjen. Sakte men sikkert begynte jeg å like ham bedre og bedre, og så ble jeg til slutt bare dønn forelsket og trodde jeg kom til å dø hvis vi ikke ble kjærester. Plutselig syntes jeg til og med at han var utrolig kjekk og sexy. Nå har vi vært sammen i fem år og bodd sammen i tre, og vi har det bare helt supert. Fortsatt kan jeg bli tent bare ved å lukke øynene og se ham for meg, bare i helt vanlige klær liksom, for han er så utrolig barsk og kjekk. Og så jeg som VISSTE at jeg aldri kunne bli forelsket i ham eller aldri kom til å orke å kysse ham. Nå kunne jeg gjerne ha kysset ham dagen lang! ❤️❤️❤️

Anonymkode: 88899...041