Er det mulig å inngå kompromisser når det kommer til graviditet i et forhold?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier "Er det mulig å inngå kompromisser når det kommer til graviditet?"

Her menes det at man kan inngå et kompromiss når man skal ha barn. Jeg og kjæresten er begge 30-årene og jeg kjenner på meg at det er tid for å begynne å tenke på slikt. Jeg har alltid ønsket meg barn og tenker nesten på det hver gang jeg ser en barnevogn. Det ville vært en milepæle i livet mitt å få barn. Vi har snakket om det mange ganger. Men kjæresten min ønsker å vente noen år. Jeg har vennepar av meg som har prøvd i over ett år uten å bli gravid og et annet vennepar av meg er litt eldre som mistet 3 barn før de fikk det ene de har nå 😟 Jeg kjenner jeg er litt bekymret for å aldri kunne få barn eller få problemer med å få barn. Jeg vet at det blir vanskeligere dess eldre man blir. Fruktbarheten stuper for både damer og menn.

Kjæresten min har sagt at ikke er klar for det. Men blir man noen gang klar for noe slikt? Er det noen måte å kunne inngå et kompromiss om dette eller er dette et tema som man må bare må innfinne seg i at det kanskje er bedre å finne noen andre å skape en familie med? Jeg elsker kjæresten min, men jeg klarer ikke å forestille meg et liv uten barn.

Anonymkode: 465c1...fa3

[Brunello]

De fleste mennesker tilpasser seg meget godt det å få barn. Så det går fint å kompromisse.

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner kjempegodt at du er bekymret, og jeg tror nok at jeg hadde sett meg om etter en annen mann siden jeg har ønsket barn så sterkt selv. 

For oss var det nok ikke slik at vi kjente "nå er vi klar", men vi visste at det kunne ta litt tid siden jeg har hatt en del gynekologiske utfordringer uten at man har funnet ut hvorfor tidligere. Så vi bestemte oss en dag i januar i fjor for å hoppe i det og sette i gang etter å ha snakket om det. Året gikk uten at det ble noen graviditet, og det ble i stedet mange timer hos gynekolog for utredning og behandling ut over høsten. Jeg ble gravid etter akkurat ett år med prøving, men mistet tidlig. Så ble jeg gravid på nytt i april og er nå halvveis i svangerskapet. Det er kun takket være medisiner at jeg kunne bli gravid. 

Så ja, man har virkelig ingen garantier, og jeg ville IKKE ventet til jeg var i midten av 30-årene. 

Jeg tenker at du kan fortelle han hva du føler om det, og høre hva han sier da.

Anonymkode: f1ab3...4ae

[AnonymBruker]

Nei, det finnes dessverre ikke noe kompromiss i slike tilfeller. Hvis du ikke kan tenke deg et liv uten barn må du si det. Du kan eventuelt sette en tidsfrist (avhengig av hvor gammel du er), er han fortsatt ikke klar når den går ut, må du gå videre.

Jeg kjenner en dame som levde mange år med en samboer som ikke ønsket barn. Hun erkjente til slutt at barneønsket hennes var for stort til at dette gikk. Hun flyttet ut og fikk barn alene (donor). Dette har gått riktig bra og hun angrer overhode ikke på valget.

Anonymkode: cfa95...647

[AnonymBruker]

Om dere er i 30-årene, og han fremdeles ikke føler seg klar, så bør dere kanskje ta den vanskelige samtalen på hvorvidt han faktisk VIL ha barn? Du har ikke allverdens med tid, og til tross for hva man trodde i gamle dager, så har ikke menn allverdens med tid heller. Sædkvaliteten blir dårligere og det er større risiko for sykdom hos barnet. 

Anonymkode: 7cb9e...feb

[AnonymBruker]

Det betyr i praksis at en av partene blir presset til å ha barn de egentlig ikke ønsker. Et nei er et nei 

Anonymkode: 7f9c7...fa3

[AnonymBruker]

Altså... Ja man KAN helt fint finne kompromiss i et forhold i forholdt til temaet barn - MEN - spørsmålet her er jo mer: vil han egentlig ha barn? Og hva er kompromisset han ønsker? 

Det vil aldri komme et 100% korrekt tidspunkt å få barn på, de færreste menn våkner en dag og tenker NÅ er jeg klar for barn. Ikke noe hemmelighet at han i teorien har bedre tid enn deg i forhold til det å få barn. 

Her ville jeg hatt en svært alvorlig samtale om barn med kjæresten din. Når ser han for seg å få barn? Vil han virkelig ha barn? Hva innebærer dette kompromisset han ønsker etc? 

Og vil han ikke ha barn, ser for seg å vente mer enn 1-2 år, så hadde jeg gått videre fra forholdet dersom jeg ikke kunne sett for meg et liv uten barn. Jeg ville ikke ofret det ønsket for mitt eget liv basert på partner. Men jeg hadde akseptert at hans ønsker ikke passet med mine og dermed gått videre. 

Anonymkode: 40ee5...c2d

[petterm]

Har du spurt han hva han venter på? Hvorfor utsetter han.

Forstår han at dere ikke har allverdens tid?

Det høres egentlig ut som om han ikke ønsker barn i det hele tatt.

Det blir ikke noe ok hvis han føler seg presset til å si ja til barn nå.

[AnonymBruker]

Det er verdig lett for menn å si at de bildene ha barn - om noen år. Det er ikke spesielt mye forpliktelse i det. 

Anonymkode: 48c78...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner kjempegodt at du er bekymret, og jeg tror nok at jeg hadde sett meg om etter en annen mann siden jeg har ønsket barn så sterkt selv. 

For oss var det nok ikke slik at vi kjente "nå er vi klar", men vi visste at det kunne ta litt tid siden jeg har hatt en del gynekologiske utfordringer uten at man har funnet ut hvorfor tidligere. Så vi bestemte oss en dag i januar i fjor for å hoppe i det og sette i gang etter å ha snakket om det. Året gikk uten at det ble noen graviditet, og det ble i stedet mange timer hos gynekolog for utredning og behandling ut over høsten. Jeg ble gravid etter akkurat ett år med prøving, men mistet tidlig. Så ble jeg gravid på nytt i april og er nå halvveis i svangerskapet. Det er kun takket være medisiner at jeg kunne bli gravid. 

Så ja, man har virkelig ingen garantier, og jeg ville IKKE ventet til jeg var i midten av 30-årene. 

Jeg tenker at du kan fortelle han hva du føler om det, og høre hva han sier da.

Anonymkode: f1ab3...4ae

TS her. Takk for svar. Jeg er redd for å havne i en situasjon der jeg angrer på at jeg ventet. Det er som du skriver at man har ingen garantier. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Om dere er i 30-årene, og han fremdeles ikke føler seg klar, så bør dere kanskje ta den vanskelige samtalen på hvorvidt han faktisk VIL ha barn? Du har ikke allverdens med tid, og til tross for hva man trodde i gamle dager, så har ikke menn allverdens med tid heller. Sædkvaliteten blir dårligere og det er større risiko for sykdom hos barnet. 

Anonymkode: 7cb9e...feb

Godt poeng! Kan ikke forstå at det er så mange som venter med en så viktig avgjørelse for mange.

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det betyr i praksis at en av partene blir presset til å ha barn de egentlig ikke ønsker. Et nei er et nei 

Anonymkode: 7f9c7...fa3

Det er akkurat det. Jeg kan ikke presse noen, men jeg kan naturligvis gjøre det slutt å finne noen andre. Ikke at det er det jeg vil. 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Altså... Ja man KAN helt fint finne kompromiss i et forhold i forholdt til temaet barn - MEN - spørsmålet her er jo mer: vil han egentlig ha barn? Og hva er kompromisset han ønsker? 

Det vil aldri komme et 100% korrekt tidspunkt å få barn på, de færreste menn våkner en dag og tenker NÅ er jeg klar for barn. Ikke noe hemmelighet at han i teorien har bedre tid enn deg i forhold til det å få barn. 

Her ville jeg hatt en svært alvorlig samtale om barn med kjæresten din. Når ser han for seg å få barn? Vil han virkelig ha barn? Hva innebærer dette kompromisset han ønsker etc? 

Og vil han ikke ha barn, ser for seg å vente mer enn 1-2 år, så hadde jeg gått videre fra forholdet dersom jeg ikke kunne sett for meg et liv uten barn. Jeg ville ikke ofret det ønsket for mitt eget liv basert på partner. Men jeg hadde akseptert at hans ønsker ikke passet med mine og dermed gått videre. 

Anonymkode: 40ee5...c2d

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Altså... Ja man KAN helt fint finne kompromiss i et forhold i forholdt til temaet barn - MEN - spørsmålet her er jo mer: vil han egentlig ha barn? Og hva er kompromisset han ønsker? 

Det vil aldri komme et 100% korrekt tidspunkt å få barn på, de færreste menn våkner en dag og tenker NÅ er jeg klar for barn. Ikke noe hemmelighet at han i teorien har bedre tid enn deg i forhold til det å få barn. 

Her ville jeg hatt en svært alvorlig samtale om barn med kjæresten din. Når ser han for seg å få barn? Vil han virkelig ha barn? Hva innebærer dette kompromisset han ønsker etc? 

Og vil han ikke ha barn, ser for seg å vente mer enn 1-2 år, så hadde jeg gått videre fra forholdet dersom jeg ikke kunne sett for meg et liv uten barn. Jeg ville ikke ofret det ønsket for mitt eget liv basert på partner. Men jeg hadde akseptert at hans ønsker ikke passet med mine og dermed gått videre. 

Anonymkode: 40ee5...c2d

Det er jeg som ønsker å inngå et kompromiss i forhold til tidspunktet man begynner å prøve. Det er jo som nevnt i tråden at man har ikke all verdens tid uavhengig av om man er mann eller dame hvis man ønsker enklere graviditet og ikke minst friske barn. Deet er som du nevner at man må kanskje bare akseptere at kjærestens ønsker ikke passer med mine og gå videre.

Anonymkode: 465c1...fa3

[Uanonym bruker]

Kompromisser for barn/ikke barn går jo ikke.

Men kompromisser for tidspunkt bør jo være mulig å få til, dersom begge er enige om at de skal ha barn, men uenige om når.

Så er det opp til deg hva slags kompromiss du kan leve med.

[AnonymBruker]

Det er et ganske viktig element du ikke har sagt noe om her; Hvor lenge har dere vært kjærester?

Anonymkode: e96da...61f

[AnonymBruker]

Nei, enten så får man barn eller så får man ikke, det fins jo ingen mellomting. Er barn viktig for deg kan du gi han noen uker til å virkelig tenke seg om, og være klar for å finne en annen om han fortsatt ikke vil. Mens han tenker seg om kan du slutte på p-pille, for kroppen trenger uansett tid til å omstille seg.

Anonymkode: 2b269...ed9

[Panda bear]

Her var det flere som har skrevet uten å lese igjennom hovedinnlegget. Trådstarter skriver jo at det handler om å inngå et kompromiss basert på tidspunkt for når de ønsker å begynne å prøve ikke hvorvidt de vil ha barn eller ikke.

Det er ingen tvil om at det er enklere å bli gravid hvis man er av ung alder. Det gjelder for begge kjønn. Man har som noen har skrevet her trodd at menn kan vente lang tid før de ønsker å bli far, men flere studier de siste årene har belyst at det ikke er så lurt for menn å vente hvis man ønsker barn som er friske. Det er også vært mer fokus på at kvaliteten på sæden reduserer betraktelig med tiden. Dette har åpenbart vært en vanlig feil hos mange både blant menn og damer som tror at menn kan vente til de er 60 år.

En annen ting som det ikke nevnes er hvilket kjønn trådstarter er. Er dere sikker på at den personen som startet tråden er en kvinne? Hadde tråden vært anerledes hvis trådstarter hadde vært en mann? 

 

Endret 19. august 2024 av Panda bear

[AnonymBruker]

Når du sier 30-årene, snakker vi 31 eller 39? Det er stor forskjell på det i denne sammenheng.

Og hvor lenge har dere vært sammen/samboere?

Om dere ikke skal starte å prøve dette øyeblikk, så mener jeg likevel at man skal kunne ha en klar plan på ting for fremtiden når man er over 30, og har vært sammen i minst ett år. Det er mye som skjer dette tiåret, og årene passerer raskt. Det er andre elementer også, og økonomiske prioriteringer.

Jeg traff mannen da jeg var 28, vi ble forlovet da jeg var 30, gift ved 31 og fikk vårt første barn da jeg var 32. Jeg ville ikke bli samboer uten å være forlovet, da jeg ville vite at vi var på «rett kjøl» og ikke bare ble roommates.

Mange av dagens unge kvinner er så redde for å virke ukule eller lite fleksible, at jeg synes de finner seg i mye, og ender opp med å føre et slags opprør mot det tradisjonelle som i bunn og grunn skader dem selv. 

Så jeg ville pratet ordentlig med ham om dette, og hva fremtiden skal bringe. Du har alltid mer å tape på å ikke gjøre det.

Anonymkode: 891a2...5ae

[AnonymBruker]

Så lenge begge parter ønsker seg barn må det være mulig å finne et kompromiss ja.

Min samboer var ikke klar når jeg var det. Men han har 100% klar på at han ønsket seg barn. Jeg tok han med til fvk for å snakke om det, for jeg ble lei av å vente. Der fikk han snakket med en nøytral tredjepart om hva han var redd for. For ja, det handler alltid om redsel. Redsel for å få livet "ødelagt", redsel for å gå glipp av opplevelser, redsel for å føle seg fanget, redsel for økonomi. Han fikk jobbet seg gjennom det, og når han ikke lenger var engstelig ønsket han å starte prøvingen med en gang. 

Det kunne fort ha gått en annen retning også. Kanskje ville disse samtalene avdekket at han ikke ville ha barn i det hele tatt. Men da hadde jeg hatt et klart svar, som er bedre enn å leve i uvisshet.

Vi har siden den gang gått gjennom ivf, og jeg må bare dele det de delte med meg. De aller fleste som behøver hjelp til å bli gravide trenger det pga mannlig faktor. Med andre ord er det forhold hos mannen som gjør at folk flest ikke blir gravide på egen hånd. Så du må realitetsorientere han om hvor "god tid" han egentlig har.

 

Anonymkode: 4e8ca...611

[AnonymBruker]

Du kan ikke vente for lenge. Du må finne ut om han kommer til å bli klar senere, eller om han ikke vet. Om det er et vetikke/kanskje, så må du vurdere å slå opp, så du får tid til å treffe en ny og være sammen så lenge at dere begge ønsker å oppfostre et barn sammen og være bundet til hverandre resten av livet.

Anonymkode: 05e10...9f7

[AnonymBruker]

Som noen sa, stor forskjell på om du er 31 eller 39. I tillegg må du tenke gjennom om du skal finne en ny mann å få barn med (som singel i 10 år kan jeg garantere at det ikke nødvendigvis er så enkelt), eller om donor er et alternativ. 

Si du er 34 nå og så gir du ham et par år på å bli klar, for så igjen å få beskjed om at han fortsatt ikke er det. Kanskje vil han nå ikke ha barn i det hele tatt, og så blir det veldig travelt om du skal gjøre det slutt og finne en annen når du er 36.

De fleste er jo ikke klar for å sette i gang med barn med én gang, kanskje er du 38 før dere starter, og så finner du ut at det ikke var bare bare å bli gravid. Plutselig er du 39-40 og må i gang med IVF, eller han har svake svømmere og dere må ta stilling til om donor er et alternativ. Du kan med flaks og kanskje assistanse få barn langt opp i 40-årene, men vil du det, og er du villig til å gi ham dine potensielt siste fruktbare år?

Se i tillegg for deg at du går fra ham og enten ikke finner en mann, eller finner en mann, men det er for sent, og du får aldri barn. Samtidig har eksen havnet i midtlivskrisa, funnet seg ei snuppe på 28 og får tre barn på rappen.

Jeg hadde nok heller gått på et ultimatum her. Jeg vet de ikke er anbefalt, men å få barn er en såpass grunnleggende ting at det er en av de få gangene de kan brukes. Jeg ville bedt ham tenke gjennom hva det er han føler han ikke kan gjøre etter at han får barn, ta det neste 1,5 året (om du har tid til det) på å gjøre disse tingene, gjerne snakke med noen andre om det, og så setter dere enten i gang med prøving etter 1,5 år, eller du går videre. Om han ikke kan love å være om ikke klar, så i hvert fall med om 1,5 år, så er det bedre å avslutte nå.

Anonymkode: 38ed4...ce4

[AnonymBruker]

den som ikke ønsker seg barn har veto på dette så får den som ønsker seg barn evt forlate forholdet for å få sitt ønske oppfylt tenker jeg. Og det vilel jeg vært tydelig på dersom jeg var den som ønsket meg barn, at jeg var villig til å forlate han som ikke ønsket det samme dersom jeg ikke var villig til å vente - og som 30 åring ville jeg ikke ventet. 

Anonymkode: f7cbd...5a4

[AnonymBruker]

Jeg blir så ufattelig provosert når det at kvinner blir stadig eldre når de får sitt første barn gjerne frontes med "Stadig flere kvinner velger å vente". For samtlige kvinner jeg kjenner som fikk barn sent - meg selv inkludert - ble det fordi mannen "ikke var klar". 

Jeg måtte sette mannen min ned og vise ham statistikk og lære ham biologi for å vise at nei, om vi skulle ha barn, så kunne vi faktisk ikke bare vente til han ble klar.. Da var jeg 35. Og jeg var helt klar på at jeg skulle ha barn, og om han ønsket å være faren til de barna, så var det nå han hadde sjansen. 

Ingen skal tvinges til å få barn. Vil han ikke, så vil han ikke, men da må han være klar på det, og så må kvinnen da ta valget om hun ønsker å fortsette forholdet, eller få barn alene/med en annen mann. 

Men kvinner kan faktisk ikke vente i det uendelige, om de ønsker egne biologiske barn. 

Anonymkode: b93f7...a25