Massiv uro

[AnonymBruker]

Hei. Er det noen andre som kan kjenne seg igjen i det jeg vil kalle «morgenangst»? Idet jeg våkner så får jeg masse uro og hjertebank, ofte ledsaget av masse skyldfølelse og skamfølelse over å være den jeg er og alle problemene jeg har..

jeg lurer på om jeg kan ha generalisert angstlidelse, men føler på mange måte at jeg ikke kan relatere meg til alt jeg leser rundt om.. nå har uroen blitt så massiv at jeg tenker mye mørke tanker rundt egen eksistens osv. vet ikke om andre her får en trang til å bare ville flykte unna alt eller bli lagt inn et sted.. jeg holder ikke ut hodet mitt lengre som bare går som et evig hurtigtog med tanker og bekymringer…. 
 

har familie som lytter men føler det er grenser for hvor mye jeg kan belemre dem men samtidig spiser dette meg helt opp.. vet ikke hvorfor jeg skrev det her.. er vel desperat..

Anonymkode: d6544...0e3

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke uvanlig at det er verre om morgenen. Det jeg gjør når det blir sånn er at jeg prøver å huske at det er en midlertidig greie. At det jeg tenker og føler om morgenen ikke egentlig er noe jeg behøver å ta på alvor. Om et par timer er jeg mer normal igjen og frem til da kan jeg overse tankene og følelsene som kommer. De er ikke egentlig sanne.

Du kan ha en type angstlidelse selv om du ikke kan relatere deg til alt du leser om det. Symptomene må ikke nødt til å passe 100%.

Det er nok best om du prater med legen din om dette i tillegg til familien. Det er fint at du er trygg på familien din og at du kan dele hvordan du har det. Samtidig er det sant som du sier at det kan bli tungt for dem å bære i det lange løp. Hvis du oppsøker helsehjelp vil det føles tryggere for dem og det vil være til ditt beste også. ❤️ 

Anonymkode: 98200...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er ikke uvanlig at det er verre om morgenen. Det jeg gjør når det blir sånn er at jeg prøver å huske at det er en midlertidig greie. At det jeg tenker og føler om morgenen ikke egentlig er noe jeg behøver å ta på alvor. Om et par timer er jeg mer normal igjen og frem til da kan jeg overse tankene og følelsene som kommer. De er ikke egentlig sanne.

Du kan ha en type angstlidelse selv om du ikke kan relatere deg til alt du leser om det. Symptomene må ikke nødt til å passe 100%.

Det er nok best om du prater med legen din om dette i tillegg til familien. Det er fint at du er trygg på familien din og at du kan dele hvordan du har det. Samtidig er det sant som du sier at det kan bli tungt for dem å bære i det lange løp. Hvis du oppsøker helsehjelp vil det føles tryggere for dem og det vil være til ditt beste også. ❤️ 

Anonymkode: 98200...529

Takk for svar❤️ jeg er inne i et behandlingssystem.. får se om det hjelper.. 

ja uroen forsvinner på en måte litt når jeg står opp (sover minimalt så hjelper ikke akkurat på det mentale), men den type uroen blir da ofte erstattet med voldsom tristhet og masse tårer og desperasjon..  hvis jeg hwr jobbdag må jeg jo på jobb men kan sitte of holde tårer inne en hel dag, mens hjemme kan jeg sitte og gråte en halv dag, og være svært tung i brystet og bli bekymret over alt som skjer med meg fysisk når jeg har så mye angst og uro og skyld og skam.. 

jeg vet st familien tåler meg, og kan på mange måter føle a jeg juger il dem hvis jeg later som at alt er ok eller ikke sier ifra.. jeg vil ko ikke fake ting foran dem, og vil gjerne prate med dem, men redd jeg skal belemre dem for mye samtidig og samtidig blir d for mye å bære alene føler jeg.. har prøve å skrive med chat tjenester osv men føler ikk d hjelper meg så mye.. og nå føler jeg meg fullstendig overveldet over uka som kommer, jobb og at jeg må late som at alt er fint foran kollegaer og venne..

Anonymkode: d6544...0e3

[AnonymBruker]

Du skriver at du er bekymret med det som skjer med deg fysisk og så videre. Du er syk akkurat nå. Det er egentlig hele svaret. Du har oppsøkt helsehjelp, det er kjempebra. Du kommer til å bli bedre med tida. ❤️ 

Finnes det noe du kan gjøre som distraherer deg og gir deg en liten pause? For eksempel å se på en serie du liker eller TikTok?

Skriver du dagbok?

Anonymkode: 98200...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, det er ikke uvanlig at det er verre om morgenen. Det jeg gjør når det blir sånn er at jeg prøver å huske at det er en midlertidig greie. At det jeg tenker og føler om morgenen ikke egentlig er noe jeg behøver å ta på alvor. Om et par timer er jeg mer normal igjen og frem til da kan jeg overse tankene og følelsene som kommer. De er ikke egentlig sanne.

Anonymkode: 98200...529

Ja, sånn har jeg det, og prøver å tenke slik du sier. Noen morgener er verre enn andre. Våkner noen ganger veldig tidlig selv om jeg er stup trett. Da hører jeg noen ganger musikk for å koble av tankestyret

Anonymkode: 212b7...43d