Hva slags forhod og kunnskap har du til personlig økonomi?

[AnonymBruker]

lærte du om dette hjemme, på skolen? 

har du vært flink å spare? Har du kjøpt egen bolig? Evnt hvor gammel var du når du kjøpte første bolig? 

Hvor er du i livet nå? Har god, normal eller dårlig økonomi? 

 

 

 

Anonymkode: ba292...89e

[AnonymBruker]

min historie: 

Selv kommer jeg fra en het vanlig med skilte foreldre.

Min far drev catering på det glade 90 tallet og kontantene fløt løst. Etter selskap(bryllup, bursdager, dåp, konfirmasjoner, julebord osv)  hadde han mange tusen i lommeboken sin og var aldri lei å be eller snill til å stikke til meg både 100, 500 og en 1000 lapp veldig ofte. Dette var mye penger for et barn på 90 tallet, og av min mening er det fremdeles mye penger å bare få helt ut av det blå den dag i dag. 

I helgene når jeg var der fikk jeg fylle handlekurven til randen, vi ute og spise på restaurant hver helg og alltid innom leketøysbutikken på Oslo City, der jeg kunne velge omtrent hva enn jeg ville. 

Min far byttet biler, alt etter hva han ønsket seg, det var sportsbiler og dyre store biler osv.

Han eide aldri noe, da kommunen betalte bolig hans og telefonen, strømmen der han jobbet og drev denne selskapsgården har drev catering for.

Ergo da denne perioden var over stod han uten eget hus og måtte ut og leie og ingen oppsparte midler fordi pengene var brukt på biler, mat og reiser og sløste bort på byen. Bilene måtte selges og han hadde en kjip billig bil etter dette. Selv nå mange år etterpå leier han og eier ingenting og har nå gjeldsavtale i 5 år. 

Mamma hadde også normal god råd, hun likte heller ikke at jeg gikk uten penger, på u.skolen stakk hun med meg matpenger hver dag, så jeg slapp å lage matpakke, gikk å butikken daglig og kjøpe mat for 40-50kr. (1995-1998) Her var det dog mer kontroll, men lærte ikke om sparing.

På vgs startet jeg å jobbe, samt fikk ukelønn hjemme. Jeg brukte alt jeg fikk, og manglet ingenting. Lærte ikke å spare og skjønte lite av konseptet selv. Ingen av foreldrene sparte til meg annet enn fra konfirmasjonen der jeg fikk pengene utbetalt da jeg var 18 år, og brukte alt på en sydentur. 

Da jeg var 18 stod de å delte ut mastercard på storsentret, og på sekundet fikk jeg kortet i hånden med 10 000 som jeg bare kunne handle for, igjen, skjønte ikke hvordan det fungerte, så dette gikk fort til inkasso. 

Så gikk det mer og mer utafor. Mangelen på kunnskap og opplæring + lite kontroll. ( har ikke adhd som man skulle tro)

Årene gikk, bilen ble hentet av namsmannen, jeg fikk trekk i lønn og måtte jobbe helt sykt mye ekstra vakter for å ha særlig med penger. 

Jeg hadde på det meste nesten 1 mill inkl studielån i gjeld som var usikret og inkasso, eide ingenting. 

Jeg tok heldigvis utdannelse og har tjent helt greit + mulighet til å jobbe mye ekstra. 

 

Når jeg ble 38 kom jeg endelig ut av det, og startet å spare, var kredittverdig igjen, og kunne handle på f.eks klarna. Jeg velger (stort sett) og vente til jeg har råd, jeg har bufferkonto, og jeg har en mann med stålkontroll. (han har hjulpet meg, men ikke noe "overformynderi") 

Det tok meg nesten 20 år og komme ut av dette. 

Jeg betaler regninger til forfall, jeg handler ikke uten å ha spart, jeg har buffer og jeg sparer til barna. De lærer også å spare og jeg gir ikke de penger i hist og pist, de får matpakke osv. 

Så nå kan jeg kjøpe meg inn i huset mannen har eid en del år, jeg ligger nok fremdeles bak mtp på hva som er forventet av en kvinne på 42 økonomisk med egenkapital og oppsparte midler. ( dersom jeg hadde vært flink fra start altså) 

Er så glad jeg har klart å komme meg på bena igjen, knallhard jobbing, og en dyrebar lærepenger og gud vet hvor mye jeg har betalt i salær og på beløpte kostnader og renter, siden jeg i flere år ga faen og tenke de trekker jo bare fra lønnen likevel. 

Nå gjelder det å ære opp barna. til å spare, ikke være impulsiv og få kunnskap. 

Anonymkode: ba292...89e

[Knirke]

Har alltid hatt sparegris hjemme, samt bankbok der foreldre satte inn «store» summer (bursdagsgaver etc.). Første gang jeg hadde betydelige pengesummer var etter konfirmasjonen, men disse pengene ble fort brukt opp. 

Foreldrene mine jobbet i stat og kommune, og sparte aldri noe barnetrygd e.l til oss barna, men vi lærte måtehold, og at vi måtte spare hvis vi ønsket oss noe. 

Privatøkonomi er ikke noe hokus-pokus, så jeg synes ikke det trenger eget fag i skolen, men skatt, pensjon og budsjett burde være pensum i 1. klasse på videregående (vet ikke om det er det)

Det viktigste å lære bort til barn er: Skaff deg en jobb som betaler skikkelig. Ikke lær dem at «penger er ikke alt» Når man er fattig og lavtlønnet er faktisk penger alt… Det finner mange ut altfor sent.

Endret 18. august 2024 av Knirke

[AnonymBruker]

Lærte det hjemme. Er flink til å spare ja. Kjøpe min første bolig når jeg var 21. Men det var enklere å kjøpe da. Jeg brukte ikke bsu på det. Vi måtte ikke ha egenkapital. Jeg fortsatte å spare på bsu til Max. Og jeg kjøpte før barn. Jeg kommer fra en bank familie. så jeg har fått det inn med morsmelka. 

Anonymkode: e9651...0f3

[AnonymBruker]

Ble mor som 20-åring og ble tvunget inn i voksenlivet. Aldri lært noe hjemmefra, men ble naturligvis opptatt av at jeg og barnet mitt skulle ha et godt liv og en god framtid. Ble generelt veldig interessert i økonomi. 

 

Fikk kjøpt min første bolig da jeg var 26, men måtte ha hjelp fra min mor som medlånetaker fordi jeg måtte ha 2 soverom.

 

Hvor jeg er nå? Jobber som finansrådgiver I bank, jobber med privatøkonomi og boliglån, så man kan jo si at interessen har vedvart.

 

Er nå 34 år, møtte mannen min for 7 år siden og jeg styrer økonomien 100%. Vi eier gjeldsfri hytte til ca 1,8 mill og har ca 60% lån på huset vi bor i. Ca 700 000 kr i fond. Vi har god økonomi, og jeg er ganske fornøyd med at jeg har klart å komme meg hit fra å være 20 år og alenemor 😊

Anonymkode: e8d4c...96f

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har alltid vært nøysomme, men jeg lærte ikke noe om økonomi hjemme, det ble aldri snakket om det. Men det ble forventet at jeg skulle ta en god utdanning og jeg fikk hjelp av «foreldrebanken» til å kjøpe bolig. Opparbeidet meg en fin egenkapital i boligmarkedet i Oslo. Sparepenger hadde jeg ikke før etter et samlivsbrudd i slutten av trettiårene, etter det har jeg hatt stålkontroll på økonomien. Har god utdannelse, ok lønn og eier en liten enebolig alene (ikke i Oslo). Tapte mye penger på siste parforhold som var med en økonomisk rotekopp, men alt i alt har jeg hatt flaks og ikke minst god hjelp hjemmefra. 

Anonymkode: 54b5f...1b6

[SPOCA]

Lærte tidlig om sparing hjemmefra. Det var også eget fag da jeg gikk på videregående.

Hadde egen sparegris og sparte i grunn det meste jeg fikk av penger. Fikk aldri ukepenger eller lignende. Jeg fikk penger av bestefar til jul, bursdag og 17. mai, og så fikk jeg penger av mamma og pappa til 17. mai og sommerferien. Hvordan jeg brukte disse pengene var opp til meg selv, men jeg sparte som regel. 

Jeg sparte til ny seng som kostet 5999 kr på midten av 90-tallet. Mamma og pappa skulle betale halvparten hvis jeg sparte halvparten. Sparte i flere år til den senga. Og så dro jeg på sommerferiekoloni, var nesten kommet halvveis i sparingen, og da jeg kom hjem sto senga der. Et av de største "spareøyeblikkene" i mitt liv.

I etterkant ser jeg at mamma og pappa ikke hadde så god råd. De var derimot gode til å skjule det. Pappa var ikke så god med penger, gikk konkurs og fikk gjeldsordning. Mamma jobbet steinhardt og var smart. Heldigvis hadde de ektepakt og særeie, så mamma beholdt leiligheten når kreditorene kom etter pappa. Mamma var en smart dame. Hun jobbet mye nattevakter for å få inn mest mulig penger. Tror det var noe av grunnen til at de solgte leiligheten i Oslo og kjøpte hus et stykke unna. Dessverre mistrivdes jeg ekstremt med flyttingen, og de angrer nok i dag på det valget.

Uansett. Oppveksten gjorde at jeg var veldig sparsom. Selv om jeg var enebarn ble jeg tidlig lært opp til å være sparsom for egen del, men raus med andre. Fikk min første jobb som reklamebud som 14-åring. Det var et slit, men jeg lærte meg tidlig god arbeidsmoral og økonomisk sans.

Mamma og pappa så verdien av utdanning, da de selv hadde lite utdanning. Det å gjøre dem stolte var viktig. Det ble til at jeg tok 14 år med utdanning, deriblant 2 bachelorgrader og 1 mastergrad. Jeg jobbet stort sett alltid 50-100% ved siden av studiene. Jeg er i dag lektor med opprykk. Jeg er den første i min familie med høyere utdanning og akademisk grad. 

Kjøpte min første bolig, den billigste du fant i hele Oslo, en bitteliten ettromsleilighet helt alene. Deretter kjøpte jeg en stor leilighet i Oslo sammen med daværende samboer. Denne overtok jeg da vi gikk fra hverandre. Så traff jeg mannen i mitt liv og vi solgte våre respektive leiligheter, og kjøpte en tomannsbolig sammen i Oslo.

Har det veldig godt økonomisk, føler meg heldig.

Endret 18. august 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

lærte du om dette hjemme, på skolen? 

har du vært flink å spare? Har du kjøpt egen bolig? Evnt hvor gammel var du når du kjøpte første bolig? 

Hvor er du i livet nå? Har god, normal eller dårlig økonomi? 

 

 

 

Anonymkode: ba292...89e

Kan ikke huske jeg lærte det noe sted, annet enn at mine foreldre var bevisste på at "regninger må betales". Er vokst opp med foreldre i lavtlønnsyrker. Det var aldri noen nød, men dårlig råd var gjennomgangstema og til tross for at jeg var enebart så var det ikke snakk om å få alt jeg pekte på. Jeg lærte meg fort at "har vi ikke råd så  har vi ikke råd". Så jeg lærte vel av erfaring ternker jeg, men det var ingen bevisst opplæring.

Jeg har vært moderat god på å spare. Min første bolig kjøpte jeg da jeg var i slutten av 30 årene. Det var ikke bare økonomi som gjorde at jeg ventet såpass lenge, men økonomi var en del av det. jeg hadde flyttet en god del og fant det dermed mest praktisk å leie til jeg slo meg ned et sted, men økonomien var heller ikke den beste på den tiden pga. jeg hadde vekslet litt mellom jobb og utdannelse. 

Pr i dag vil jeg si jeg har god økonomi. Nærmer meg pensjonsalder og har nedbetalt bolig og en grei sparekonto (inkludert diverse aksjefond).

Anonymkode: 15c89...7ce

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 minutter siden):

Lærte tidlig om sparing hjemmefra. Det var også eget fag da jeg gikk på videregående.

Hadde egen sparegris og sparte i grunn det meste jeg fikk av penger. Fikk aldri ukepenger eller lignende. Jeg fikk penger av bestefar til jul, bursdag og 17. mai, og så fikk jeg penger av mamma og pappa til 17. mai og sommerferien. Hvordan jeg brukte disse pengene var opp til meg selv, men jeg sparte som regel. 

Jeg sparte til ny seng som kostet 5999 kr på midten av 90-tallet. Mamma og pappa skulle betale halvparten hvis jeg sparte halvparten. Sparte i flere år til den senga. Og så dro jeg på sommerferiekoloni, var nesten kommet halvveis i sparingen, og da jeg kom hjem sto senga der. Et av de største "spareøyeblikkene" i mitt liv.

I etterkant ser jeg at mamma og pappa ikke hadde så god råd. De var derimot gode til å skjule det. Pappa var ikke så god med penger, gikk konkurs og fikk gjeldsordning. Mamma jobbet steinhardt og var smart. Heldigvis hadde de ektepakt og særeie, så mamma beholdt leiligheten når kreditorene kom etter pappa. Mamma var en smart dame. Hun jobbet mye nattevakter for å få inn mest mulig penger. Tror det var noe av grunnen til at de solgte leiligheten i Oslo og kjøpte hus et stykke unna. Dessverre mistrivdes jeg ekstremt med flyttingen, og de angrer nok i dag på det valget.

Uansett. Oppveksten gjorde at jeg var veldig sparsom. Selv om jeg var enebarn ble jeg tidlig lært opp til å være sparsom for egen del, men raus med andre. Fikk min første jobb som reklamebud som 14-åring. Det var et slit, men jeg lærte meg tidlig god arbeidsmoral og økonomisk sans.

Høres ut som om du kommer fra et godt hjem med kjærlighet og gode råd! Lever dine foreldre enda?

Anonymkode: 1506e...578

[AnonymBruker]

Jeg kan i grunn ikke huske at vi har hatt noen form for opplæring om personlig økonomi hjemme, annet enn: IKKE BRUK KREDITTKORT. Noe som og ble bare merkelig siden mamma har vært åpen om det hele barndommen at hun alltid skylder kredittkortet noe. Det har vært den typiske "Jeg må jo unne meg noe." "Nei nå har det vært så kjipt at det er fint å unne seg x og y"

Pappa har bare vært veldig streng på økonomi men heller aldri gitt råd annet en kjeft og streng stemme om du brukte penger på ting. Uavhengig av om det var noe man virkelig trengte eller bare for kosens skyld. 

Dessverre gikk jo den tankegangen dypere inn på meg, og det er først nå jeg ser hvor dypt den har sittet i meg. Det tragiske er at alle oss ungene har slitt med forbruksgjeld på et eller annet tidspunkt, ingen kontroll over egen økonomi. Yngre søsken har klart å komme seg ut av det takket være samboere som har vært veldig på å endre forbruk og tankegang. 

Så vidt jeg husker så begynte vi med økonomi på VGS, der vi hadde en eller to timer i uken hvor vi fikk lære å sette opp budsjett i excel, men utenom det, ingenting. 

Har aldri vært flink til å spare, det har i grunn vært mer "jeg har penger, bruk dem opp nå!" 
Det eneste jeg har vært god på å spare til er reiser, der har jeg ironisk nok klart å spare opp til både backpackingturer og lommepenger, men ingenting annet. 

Jeg er 36, ingen sparepenger, leier et rom i et kollektiv med andre voksne og jeg har nylig kommet meg ut av en forbruksgjeld som har hengt over meg i 5+ år. Jeg har en helt grei statslønn, trives i jobben og det er helt grei inntekt, selv om jeg godt kunne og kanskje burde ha tjent mer for den rollen jeg har. 

Akkurat nå er jeg i ferd med å jobbe med å endre tankegang rundt personlig økonomi. Det er nesten litt rart å sitte her som 36åring og ikke helt ha kontroll, men det har vært en interessant reise. De siste månedene har jeg vært beinhard på å betale ned forbruksgjelden og siste innbetaling ble gjort nå i sommer, og nå har jeg 7000 på et kredittkort som forsvinner med neste lønning. Og etter det er jeg fri. 

Det føles oppriktig skummelt ut. Jeg har ikke skjønt hvor vant jeg har vært med å ha denne tankegangen på forbruk og overforbruk. Det har vært en del av "jeg må unne meg noe fordi jeg er lei meg/livet er kjipt/ jeg skal feire noe/ jeg har lyst på noe/ hva enn annet som har vært aktuelt. Så nå må jeg virkelig lære meg å snu tankegang, pengebruk og gamle vaner må erstattes med nye og bedre vaner. 

For min egen del så kan jeg se at jeg har arvet en del usunne økonomiske vaner hjemmefra og så har jeg seilt videre i den samme looopen, brukt penger for å validere følelser, bruke kredittkort, alltid betale tilbake på det. Jeg har aldri fått betalingsmerknad eller inkasso eller noe sånt, jeg har alltid klart å betale regninger, studielån og kredittkort. Det er heller snakk om den evige onde sirkelen at man bruker penger man ikke har. 

Det rare er at mine foreldre ikke ser ut til å forstå selv hva de har lært oss ikke har vært bra. I siste samtale med min mor så skulle hun på ferie, og ta det på kredittkortet fordi "hun trengte en ferie, alt var så kaldt og vått her. Og hun kunne bare bruke et par måneder på å betale det ned" Men neste gang vi ringes vil hun garantert fortelle meg at "hun ikke har råd til noen ting". Mens min far hele tiden sier han ikke har råd til noen ting og nekter å hjelpe min mor om hun trenger det og sender samtidig mer penger enn han har til familiemedlemmer (innvandrerfamilie tradisjon). 

Min egen vei videre blir spennende. Jeg har alltid vært god på å sette opp budsjetter og syns ironisk nok det er artig, men å holde dem har vært noe helt annet. Så neste uke blir min første uke med ingen forbruk utfordring, kjøleskapet er fylt opp, jeg har det jeg trenger, så planen er å legge igjen alt av kort hjemme og starte derfra. Har satt inn penger på buffer og sparekonto, og så blir det en ny start nå, som 36 år gammel kvinne. 

Anonymkode: eb131...5c6

[Lidhun]

Vi hadde dårlig råd når jeg var liten, men mine foreldre var flinke til å sørge for at vi ikke skulle lide under det. Men vi hadde ikke dårlig råd på grunn av dårlig økonomisk styring fra foreldrene mine. Vi lærte tidlig om sparing og viktigheten av å sette bort penger til utgifter og å ikke bruke over evne. Som voksen har jeg god kontroll og god råd. Kjøpte første hus når jeg var 23, og har nå nesten nedbetalt huset jeg eier nå. 

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som om du kommer fra et godt hjem med kjærlighet og gode råd! Lever dine foreldre enda?

Anonymkode: 1506e...578

Jeg la til litt som jeg glemte å skrive. Ja, det var et hjem fylt av kjærlighet.

Ja, mine foreldre lever ennå, de er i 60-årene. Pappa har gått av med pensjon og stortrives med det. Endelig har han grei økonomi. Mamma ble til slutt uføretrygdet etter hjerteproblemer, men har det greit i dag.

I dag bor mine foreldre hos oss. De solgte huset sitt og bor billig hos oss (de betaler litt per mnd for å bo hos oss, etter eget ønske. Det er langt under markedspris). De har ikke mye penger, men det er som mamma sier deres måte å gi litt forskudd på arv. Det gir dem muligheten til å bo på hytta halve året - og være nær sitt barnebarn (min stesønn), som de elsker. Hytta deres er uten gjeld, og ble kjøpt billig etter arven fra bestefar. De storkoser seg. 

De hjelper oss, og vi hjelper dem. Det føles fint.

[AnonymBruker]

Lærte fra ung alder.

Husker jeg gjorde små oppgaver for dem, og fikk penger, der de forklarte hva symbolene på myntene var.

Hadde sparebøsse, og vi gikk i banken og leverte det inn, husker at vi som barn fikk se på pengetellingsmaskinene.  

Da jeg ble født åpnet de høyrente til meg. Da jeg ble stor nok fikk jeg ansvar for egen bankbok. Måtte føre inn og ut beløp. 

Ved 13 hjalp de meg å få sommerjobb, og jeg erfarte hva som krevdes for å tjene noen få kroner, og fikk enda mer respekt for pengenes verdi. 

Som student hadde jeg gjennom hele studietiden en bufferkonto på ca 100 000, som jeg ikke tok av en eneste gang. Og jobbet hardt hver ferie. 

Traff min mann, kom meg inn på boligmarkedet tidlig, kom i gang med fondssparing, og så pensjonssparing. Har flere kredittkort med gunstige fordeler, og har et øye på tilbudsavviser. 

I dag er jeg midt i livet, boligen er nesten nedbetalt, har store beløp på fond med tanke på tidlig pensjon og leilighet i varmen. Men er også ganske flink til å bruke en god del penger på ting som betyr mye for oss, alt fra bedre seter på fly til gode middager. 

Endte forresten med å bli Siviløkonom, så de lyktes mulig for godt med oppdragelsen i økonomi. 

Anonymkode: f3b0b...d2d

[AnonymBruker]

Jeg lærte tidlig at man skal være forsiktig med pengebruk og spare. Foreldrene mine var unge da de fikk oss og hadde dårlig råd helt til vi flyttet ut. 
Jeg fikk jobb ved siden da skole da jeg startet på videregående. Flyttet ut da jeg var 19 og klarte meg selv økonomisk derfra. 
Har alltid vært nøysom og spart det jeg kan. 
Ferdig med studier da jeg var 24. Kjøpte meg inn i min manns leilighet da jeg var 25. 

Nå er jeg 40 år og jeg og mannen har betalt ned alle lån og er gjeldfrie. Vi eier enebolig og hytte, har oppsparte midler og aksjer. 

Anonymkode: c078e...fee

[AnonymBruker]

Mamma og pappa har alltid vært elendig på økonomi. Masse ubetalt inkasso osv. 

Jeg var ganske sparsommelig hele barndommen, og egentlig frem til jeg møtte mannen min. Han kjøper ting stadig vekk, og jeg sliter med å si nei. Så nå har jeg for første gang ett rimelig stort forbrukslån. 

Anonymkode: d08e9...c7b

[AnonymBruker]

Ble aldri opplært i økonomi av mine foreldre. Fikk aldri lommepenger heller. Begynte å jobbe som 16-åring, så hadde egne lommepenger fra da av. Ellers måtte jeg finne ut av dette med fond og sparing selv, og nå føler jeg at jeg har full oversikt over min egen økonomi. Tok meg noen år, fant ut av det meste etter studietiden min hvor pengene dessverre fløy.

Anonymkode: 38269...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mamma og pappa har alltid vært elendig på økonomi. Masse ubetalt inkasso osv. 

Jeg var ganske sparsommelig hele barndommen, og egentlig frem til jeg møtte mannen min. Han kjøper ting stadig vekk, og jeg sliter med å si nei. Så nå har jeg for første gang ett rimelig stort forbrukslån. 

Anonymkode: d08e9...c7b

Har du kontroll på forbrukslånet? Hva betaler du på det i mnd og hva er renta? 

Anonymkode: ba292...89e

[AnonymBruker]

Lærte kun hjemmefra at husleie og strøm var de aller viktigste regningene og de måtte alltid prioriteres først! Men ikke noe annet. Kan ikke huske at vi hadde personlig økonomi på skolen. Jeg er 81-modell.

Jeg var kun flink til å spare bsu, men ikke noe annet. Jeg har alltid levd fra hånd til munn, og brukt masse penger på reiser opp gjennom årene. Hadde egentlig null oversikt og levde temmelig happy go lucky. Begynte først å føre regnskap og lage budsjett etter jeg passerte 30 år. Kjøpte første bolig da jeg var 28 år. Solgte den og kjøpte bolig under oppbygging med en mann. Vi kom aldri så langt at vi flytta inn dit og solgte boligen før innflytting. Jeg stod igjen med 10k....

Ble enslig forsørger mens ungen var baby, fikk aldri spart penger for bf saksøkte meg gjentatte ganger (han har alltid tapt) og alt har gått til advokat. Fikk senere kjøpt bolig med 100% finansiering og solgte den med et overskudd noen år senere. Kjøpte deretter ny bolig hvor vi nå bor i. Måtte ta opp forbrukslån pga uventa stor utgift på huset. Det går greit fordi boliglånet er kun 2,5xinntekten min. Betaler hardt ned (minst 3x minstebeløpet) og er ferdig innen 6 måneder.

Min økonomi er relativt god, spesielt med tanke på at jeg er ufør (ble det flere år etter ungen kom). Har kontroll og full oversikt, men ikke kommet dit at det kan spares (pga forbrukslånet som prioriteres).

Anonymkode: 7eeed...35e

[AnonymBruker]

Inngående og detaljert kunnskap, jeg er veldig opptatt av privatøkonomi og av å ha stålkontroll på egen økonomi. Men det er helt selvlært, mine foreldre var elendige på økonomi. Og vi lærte ingenting utover vanlig matte på skolen. 

Anonymkode: 02323...8e9

[AnonymBruker]

Har lært grunnlaget fra min far som var selvstendig næringsdrivende. Lærte tidlig at man måtte jobbe for pengene og finansierte alle ferieturer i tenårene med penger tjent på sommerjobber. Opprettet eget selskap under studietiden, og fortsatte med pappa som lærer ifht utgiftsføring, avskrivninger osv .
 

Lærte tidlig å spare til investeringer i firma, kontra lån og leasing. Ut over bolig, har jeg aldri lånt penger til hverken bil eller firmainvesteringer. Måtehold, og ingen impulsshopping er vel det viktigste han har lært meg mtp privatøkonomi. 

fikk hjelp i forn av kausjonist i foreldrene mine til å gå inn i boligmarkedet i godt voksen alder.(fikk 6x inntekt i lån for få år siden basert på egen økonomistyring - til tross for bare 200k på sparekonto).  Alltid vært god til å spare når jeg har mål, tidligere var målene reiser og opplevelser, nå er det bolig og en trygg alderdom.

Har noen hundre tusen i fond - noe min far ikke hadde satt seg inn i, og ble litt rørt over at jeg har ❤️.  Har nok arvet litt av min fars behov for trygghet, og har 2/3 av pengene i bolig: 1/3 på konto, og kun en liten prosentandel i fond. Fondene skal stå til jeg blir pensjonist. Går jeg i mine foreldres fotspor, så blir pensjonisttiden en kort affære, så trenger nok ikke spare all verden til de siste årene av livet.
 

her er det excel-ark for privatøkonomien - og stålkontroll i mye større grad enn han hadde. Alt fra faste utgifter på bolig og forsikringer, til drivstoff og dyrefor. Det er lett å se hvor pengene sløses, og slik må jeg ha det da jeg er alene om alt. 

Den største lærdommen i alt var å huske å leve litt også- det er flott å soare og ha kontroll, men YOLO er viktig - man skal svi av litt på tøys og moro.

Anonymkode: 2ed9f...a6b