Får aldri fast jobb

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier. Ble ferdig med sykepleien i 2020 og har vært litt innom ulike steder siden det, men aldri fått noe fast stilling i en alder av 30 år..

Har i mange mnd nå vært ansatt som vikar gjennom et vikarbyrå (innen helseforsikringsbransjen). Hadde virkelig et håp om at jeg endelig hadde funnet min plass der.

Men siden jeg startet har det vært utlyst 2 faste sykepleierstillinger internt i forsikringsselskapet, samt nå 4 stillinger eksternt. Jeg søkte begge gangene, og kom på intervju første gang, men fikk ikke jobben fordi det var 2 andre sykepleiere med mye lengte erfaring enn meg. I siste utlysning nå stod det spesifisert at de ønsket en sykepleier med visse kvalifikasjoner, hvilket jeg har. Jeg søkte også denne stillingen, men fikk nå nylig beskjed fra sjefen at de ikke vil kalle meg inn på intervju. Hun begrunner det med at de må observere meg mer og se at jeg er mer «effektiv.» 

Har over en tid fått tilbakemelding om at jeg har vært litt treg i saksbehandlingen, hvilket jeg har tatt til meg og i de siste mnd fått orden på. Jeg har fått høre at kvaliteten på arbeidet jeg gjør er upåklagelig, at jeg må «stole mer på meg selv ..», «fordi du kan mye!». 
 

I samtalen med min leder forklarte jeg hva jeg hadde gjort annerledes, men hun virket heller interessert i å snakke om ting fra tidligere, nesten som at hun følte hun måtte rettferdiggjøre det at de ikke engang velger å ta meg inn til intervju på den faste stillingen. 
 

Synes hele situasjonen er ganske kjip, da jeg har brukt mye av min tid til å søke. Jeg har også lagt en del innsats i arbeidet mitt, men jeg har vært noe «tregere» enn de andre da jeg har vært litt mer redd for å gjøre feil vurderinger og ønsker å gjøre ting «ordentlig», skrive godt osv. 

 

Lederen min var lite interessert i å fokusere på den utviklingen jeg nå har hatt de siste mnd, og nevnte bare ting vi tidligere har snakket om. Kjente meg lite anerkjent rett og slett for den fremgangen jeg har gjort de siste mnd med å komme meg gjennom alt av saker (det må nevnes at hun er ganske ny leder i avdelingen). 
 

Har en mistanke om at det er et par kvinnelige kolleger som ikke liker meg så godt, og lurer på om de kan ha noe å si, siden mye av tilbakemeldingene ledere min kom med handlet om ting de har sagt til meg tidligere. 
 

Uansett. Kjenner meg ganske langt nede nå. Tok tilbakemeldingen/avslaget til lederen der og da på en okay måte, men det var tøft. Så flaut å ikke engang bli kalt inn på intervju når jeg på papiret har de rette kvalifikasjonene, også har jeg vært der i mange mnd og kjenner til rutiner, systemene osv - jeg har jobbet hardt for dette selskapet. Men jeg har ønsket å lære meg ting riktig, så derfor har jeg vært noe tregere enn andre.. på slutten av samtalen spurte hun «hvordan det går der hjemme», hvorpå jeg svarte «det går kjempebra». Kjente meg rett og slett bare provosert av det spørsmålet. Vært så mange samtaler tidligere hvor hun spør om det, og for meg er det uinteressant å snakke om mitt eget følelsesliv sånn uten av det blå til en leder i en slik sammenheng. 
 

Jeg er nå 30 år, har samboer og ønsker meg barn også. Og hun har sagt flere ganger «hvem vet om noen flere på avdelingen blir gravide, så åpner det seg kanskje muligheter for fast stilling/forlengelser». Hun sier også at hun ønsker å forlenge meg, men må observere meg mer ift effektiviteten av behandling av saker. Kjenner meg egentlig ganske ferdig nå med den arbeidsplassen. Følte meg lite bra behandlet også/satt pris på. Hvordan skal jeg planlegge livet mitt med bare vikariat stilling? 
 

Sorry, det her ble rotete. Skriver dette altfor sent på kvelden. 

Vurderer å skifte retning og bare gjøre noe helt annet også.. 

Anonymkode: 34db0...b5e

[AnonymBruker]

Kanskje du må erkjenne at dette ikke er rette jobben for deg og heller søke andre typer jobber. 

Anonymkode: 4b579...721

[AnonymBruker]

Giftig mljø, søk deg vekk.

Anonymkode: b8caf...edc

[AnonymBruker]

Kom deg bort. Dette høres ikke ut som et blivende sted. 

Anonymkode: 1367c...f69

[AnonymBruker]

Du må innse at de er ikke interessert i å ansette deg. Min gjett: Du er fortsatt treigere enn forventet og ikke selvstendig nok i avgjørelsene dine. Du er for redd for å gjøre feil. I tillegg, selv om du nok har blitt raskere og flinkere så sitter de igjen med førsteinntrykket av deg og mener de har bedre kandidater på blokka.

Søk på stillinger hos andre og be også vikarbyrået om oppdrag hos andre hvis det åpner seg muligheter. Da stiller du med mer kunnskap i utgangspunktet på en ny arbeidsplass.
 

Anonymkode: 4f836...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2024 den 0.24):

Jeg er sykepleier. Ble ferdig med sykepleien i 2020 og har vært litt innom ulike steder siden det, men aldri fått noe fast stilling i en alder av 30 år..

Har i mange mnd nå vært ansatt som vikar gjennom et vikarbyrå (innen helseforsikringsbransjen). Hadde virkelig et håp om at jeg endelig hadde funnet min plass der.

Men siden jeg startet har det vært utlyst 2 faste sykepleierstillinger internt i forsikringsselskapet, samt nå 4 stillinger eksternt. Jeg søkte begge gangene, og kom på intervju første gang, men fikk ikke jobben fordi det var 2 andre sykepleiere med mye lengte erfaring enn meg. I siste utlysning nå stod det spesifisert at de ønsket en sykepleier med visse kvalifikasjoner, hvilket jeg har. Jeg søkte også denne stillingen, men fikk nå nylig beskjed fra sjefen at de ikke vil kalle meg inn på intervju. Hun begrunner det med at de må observere meg mer og se at jeg er mer «effektiv.» 

Har over en tid fått tilbakemelding om at jeg har vært litt treg i saksbehandlingen, hvilket jeg har tatt til meg og i de siste mnd fått orden på. Jeg har fått høre at kvaliteten på arbeidet jeg gjør er upåklagelig, at jeg må «stole mer på meg selv ..», «fordi du kan mye!». 
 

I samtalen med min leder forklarte jeg hva jeg hadde gjort annerledes, men hun virket heller interessert i å snakke om ting fra tidligere, nesten som at hun følte hun måtte rettferdiggjøre det at de ikke engang velger å ta meg inn til intervju på den faste stillingen. 
 

Synes hele situasjonen er ganske kjip, da jeg har brukt mye av min tid til å søke. Jeg har også lagt en del innsats i arbeidet mitt, men jeg har vært noe «tregere» enn de andre da jeg har vært litt mer redd for å gjøre feil vurderinger og ønsker å gjøre ting «ordentlig», skrive godt osv. 

 

Lederen min var lite interessert i å fokusere på den utviklingen jeg nå har hatt de siste mnd, og nevnte bare ting vi tidligere har snakket om. Kjente meg lite anerkjent rett og slett for den fremgangen jeg har gjort de siste mnd med å komme meg gjennom alt av saker (det må nevnes at hun er ganske ny leder i avdelingen). 
 

Har en mistanke om at det er et par kvinnelige kolleger som ikke liker meg så godt, og lurer på om de kan ha noe å si, siden mye av tilbakemeldingene ledere min kom med handlet om ting de har sagt til meg tidligere. 
 

Uansett. Kjenner meg ganske langt nede nå. Tok tilbakemeldingen/avslaget til lederen der og da på en okay måte, men det var tøft. Så flaut å ikke engang bli kalt inn på intervju når jeg på papiret har de rette kvalifikasjonene, også har jeg vært der i mange mnd og kjenner til rutiner, systemene osv - jeg har jobbet hardt for dette selskapet. Men jeg har ønsket å lære meg ting riktig, så derfor har jeg vært noe tregere enn andre.. på slutten av samtalen spurte hun «hvordan det går der hjemme», hvorpå jeg svarte «det går kjempebra». Kjente meg rett og slett bare provosert av det spørsmålet. Vært så mange samtaler tidligere hvor hun spør om det, og for meg er det uinteressant å snakke om mitt eget følelsesliv sånn uten av det blå til en leder i en slik sammenheng. 
 

Jeg er nå 30 år, har samboer og ønsker meg barn også. Og hun har sagt flere ganger «hvem vet om noen flere på avdelingen blir gravide, så åpner det seg kanskje muligheter for fast stilling/forlengelser». Hun sier også at hun ønsker å forlenge meg, men må observere meg mer ift effektiviteten av behandling av saker. Kjenner meg egentlig ganske ferdig nå med den arbeidsplassen. Følte meg lite bra behandlet også/satt pris på. Hvordan skal jeg planlegge livet mitt med bare vikariat stilling? 
 

Sorry, det her ble rotete. Skriver dette altfor sent på kvelden. 

Vurderer å skifte retning og bare gjøre noe helt annet også.. 

Anonymkode: 34db0...b5e

Jeg er jobbsøker, og av ledige stillinger som lyses ut er majoriteten rettet mot sykepleiere/vernepleiere. 
Som nyutdannet må man ofte akseptere et vikariat til å begynne med før det åpner seg muligheten til en fast stilling. 

Jeg ville søkt jobb et annet sted.

Anonymkode: b3792...ce0

[mereo]

Søk andre steder

Kan du flytte? Da øker også kjangsen.

[AnonymBruker]

Få deg fast jobb i staten.

Anonymkode: a6d65...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Få deg fast jobb i staten.

Anonymkode: a6d65...4df

Ts: "Får ikke fast jobb" Du: "få deg fast jobb i staten". 

Jeg skjønte ikke helt det. Er det veldig lett å få fast jobb i staten? 

Anonymkode: 3da94...bd3

[AnonymBruker]

Kom deg bort derfra, har du vurdert bofellesskap?

Anonymkode: 46c9d...293

[AnonymBruker]

Etter flere måneder i jobben, du kjenner rutiner og systemer, og du har fått  gjentatte tilbakemeldinger på at du jobber tregt, så da bør det være godt synlig med de forbedringene du har gjort siste månedene.

De andre som har fått jobb, det er folk utenifra eller med kortere ansiennitet enn deg?

Anonymkode: 2ac84...846