Flytte med jenta mi eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har et stort dilemma i hodet mitt, og prøver å få litt klarhet. Jeg er forberedt på alle mulige meninger, og det er akkurat det jeg vil ha. Kanskje det hjelper. 

Først, jeg er alenemor til ei i skolealder. Jeg har hele foreldreansvaret og far har ikke samvær. 
Vi bor på et sted hvor jeg er fra. Jeg har familie og venner her. 
En stor del av meg vil flytte.. 

En del av meg er helt sikker. Helt uten tvil. Jeg må vekk, for min egen del, sånn at jeg kan være den beste mamman jeg kan være. 

Den andre delen av meg er helt sikker på at jeg absolutt ikke kan flytte, og at jeg må holde ut for jenta mi. 
 

Nå skal jeg forklare 😂

Grunnen til at jeg vil flytte er fordi jeg har et veldig dårlig forhold til moren min, og hun bor også her. Hun har null respekt og hvis jeg ikke svarer henne så kommer hun på døra. Vi har aldri hatt et godt forhold. Hun krever jevnlig å få vite alt om livet vårt, og det er slitsomt. Og da mener jeg daglig. Jeg ignorerer, og det går greit, men årene går og hun forandrer seg aldri.. Jeg er så utrolig sliten av den dama. Herregud. Hun er en demon som følger etter meg overalt. Men igjen, det går helt greit og jeg overlever. Og hun er veldig snill med jenta mi, som min eneste avlaster. Men til gjengjeld vil hun ha hele verden, og hun tror hun eier oss. 

Den andre grunnen er litt verre. Mitt eneste forsøk i et forhold de siste 10 årene gikk ikke bra. Det gikk egentlig veldig bra et års tid, til han var drita og plutselig fant ut at han skulle drepe meg. Ja, helt plutselig! Han forandret personlighet totalt og traumatiserte meg for livet.. Han ble sett skyldig i alt, inkludert drapstrusler og kroppskrenkelse, men endte opp med påtaleunnlatelse fordi den stakkars mannen var alenefar. Sånn ble det, og han bor også her. Det er det verste. Jeg må se han på butikken eller når vi går på kiosken for å nyte en is i finværet. Han har også stalket meg på sosiale medier siden det skjedde, i to år. Eneste jeg kan gjøre er å blokkere og prøve å leve livet mitt. Men hver gang jeg går ut døra er jeg redd for å møte på enten han eller moren min, og det er seriøst et mareritt.. 

 

Men så har vi jenta mi da. Hun stortrives på skolen. Hun har mange venner og er godt likt. Hun har gode relasjoner med lærerne sine og hun mestrer skolen. Hun har flere bestevenner som hun har kjent hele livet sitt. Den type relasjoner er så verdifulle, spesielt hvis de varer.
Det er en risiko for henne å flytte. En stor risiko. For henne kan det ikke bli bedre sånn sett.

Moren min flytta masse med oss når vi var små. Første gang jeg måtte bytte skole, ble jeg flytta fra mange gode venner og lærere. For meg ble det aldri det samme igjen og det ødela hele skolegangen min. Siden vi flytta så mye så lovte jeg meg selv å aldri gjøre det mot mine barn. 
 

Men nå står jeg her og føler nesten at jeg ikke har noe valg. Men samtidig så går det bra. Jeg overlever jo. Jeg fokuserer på den fine tiden jeg har med jenta mi, og de fine vennene vi begge har. Men det er daglig angst og påminnelser om fæle ting som skjedde..

Jeg kjenner virkelig på den at jeg trenger en ny start. Men det er JEG som trenger det, ikke jenta mi. Men hun trenger jo også hele meg, og ikke meg med angst.  

Jeg har mer familie et par timer unna. Skal vi flytte så blir det dit. Men da blir det vekk fra venner, nærmeste familie, søskenbarn.. Det blir også uten avlastning. Men jeg tror faktisk det er bedre uten. Jenta mi er uansett ganske stor nå og jeg kjenner at jeg ikke trenger det like mye som før. 

Så hva mener dere? Hva ville dere gjort? Og eventuelt hvorfor? Og har noen vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 22f85...10c

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok blitt, men oppsøkt hjelp for å bearbeide ting. Fokusert på de gode relasjonene. 

Anonymkode: 16ab9...50d

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt, men tatt tak i det som er problemer. Fått hjelp til å bearbeide det du sliter med, og satt meg ned med min mor og snakket skikkelig med henne.

Anonymkode: 71e9e...0a2

[AnonymBruker]

Er det aktuelt å flytte til ny bolig, uten at din mor får vite hvor du bor? Skjult adresse så du ikke kan søkes opp på nettet? 

Anonymkode: dd9d4...811

[AnonymBruker]

Er nytt nabolag et alternativ? Vet ikke hvordan du bor, men flytte til leilighetsbygg eller blokk, da er det ikke så lett å komme på døra.

Anonymkode: 58689...ff7

[AnonymBruker]

Hvordan er økonomien oppe i denne suppen? Skal du flytte så skal du ut av en bolig og inn i en annen bolig. Boligen må være trgg for dere begge. Da tenker jeg med en slik mor og en slik mann så skal dere ikke bo i 1. etasje eller alene i et hus uten naboer tett inntil. (Jeg har nettopp hørt podcasten om Tina saken, den bør alle ta på øret). 
 

Skole tilpasser barn seg stort sett å bytte, men hjemmemiljøet må da være trygt. 

Anonymkode: ad70b...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er det aktuelt å flytte til ny bolig, uten at din mor får vite hvor du bor? Skjult adresse så du ikke kan søkes opp på nettet? 

Anonymkode: dd9d4...811

Å flytte slik at andre familiemedlemmer vet hvor hun er så finner nok moren lett ut hvor hun har flyttet. Å holde seg skjult for slike mennesker er nesten umulig, med mindre man flytter langt avsted og kutter alle bånd til alle, og det er tøft. 
Sperret adresse, kode 6 og 7 får hun ikke på grunn av en psykisk plagsom mor, neppe heller på grunn av denne mannen, med mindre han gjør henne noe mer. 
Men hun kan passe på at opplysninger ikke kan søkes opp på nett. Sosiale medier er og en enkel måte å spore folk på, så skal hun ha sperret adresse så må hun lukke den boken, for godt. 

Anonymkode: ad70b...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Å flytte slik at andre familiemedlemmer vet hvor hun er så finner nok moren lett ut hvor hun har flyttet. Å holde seg skjult for slike mennesker er nesten umulig, med mindre man flytter langt avsted og kutter alle bånd til alle, og det er tøft. 
Sperret adresse, kode 6 og 7 får hun ikke på grunn av en psykisk plagsom mor, neppe heller på grunn av denne mannen, med mindre han gjør henne noe mer. 
Men hun kan passe på at opplysninger ikke kan søkes opp på nett. Sosiale medier er og en enkel måte å spore folk på, så skal hun ha sperret adresse så må hun lukke den boken, for godt. 

Anonymkode: ad70b...aa0

Nå foreslår jeg ikke sperret adresse, men skjult adresse som ikke er synlig på nettet. Det innebærer så klart også at man er obs med sosiale medier, og hvem man inviterer med seg hjem. 

Anonymkode: dd9d4...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nå foreslår jeg ikke sperret adresse, men skjult adresse som ikke er synlig på nettet. Det innebærer så klart også at man er obs med sosiale medier, og hvem man inviterer med seg hjem. 

Anonymkode: dd9d4...811

Skjult adresse på nettet er det ikke noe som heter. De som vil finne noen de finner dem, uten at telefonnummeret er oppgitt. Man kan søke i  bolig data dersom man  er god, man kan søke mange ulike steder uten at jeg  skal gi ut oppskriften på nett tilgjengelig for alle dem som holder på med å foteforfølge ekser M.m. 
Å ikke være registrert/sperre seg for opplysningstjenester hos teleselskapene er ikke det samme som å ha skjult adresse. 
 

Når ts her ikke vil ha egen mor rennende på døra, så kan faktisk mor gå til folkeregisteret og be om å få opplyst datter og barnebarns adresse og få gjennomslag. Eller hun kan få et familiemedlem til å forsnakke seg…. mulighetene er flere. 

Anonymkode: ad70b...aa0

[AnonymBruker]

Takk for mange svar  «Hemmelig» adresse har vi, men ikke skjult. Og vi bor i et landlig hus som ligger for seg selv, og tror absolutt at det ville hjulpet å bo i en blokk av noe slag. Ut av huset skal vi hvertfall. Bare det å ikke bli engstelig for hver minste lyd utenfor hadde nok gjort hverdagen min mye lettere. Så jeg tror det hadde hjulpet å ha felles inngang et sted, og naboer overalt  

 

ts

 

Anonymkode: 22f85...10c