Samboer er forbanna men vil ikke si hvorfor

[AnonymBruker]

Samboer kom hjem fra jobb i kveld og jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Han svarer at han ikke har det, og at han er skikkelig forbanna. Jeg spurte om jeg har gjort noe galt, da han virket avvisende da jeg kom og møtte han i døren. Han sa at det gjelder jobb, men at han ikke vil snakke om det. Han setter seg ned i sofaen og bare stirrer i veggen. Jeg forsøker å vise omsorg og holde rundt han, men han responderer ikke - så jeg trekker meg unna. Jeg forsøker å snakke litt om andre ting, men han svarer bare kort. 

Nå har jeg satt meg i andre enden av sofaen og har ikke sagt noe på snart en time. Han er åpenbart forbanna og jeg vil ikke pushe, men jeg synes nesten at det er litt ubehagelig. Det er lov å være forbanna, men å stenge meg helt ute og ikke ville snakke med meg synes jeg er en vel ekstrem reaksjon hos en voksen mann når problemet er jobb-relatert. Jeg kan også bli forbanna, men da snakker jeg om det også er jeg ferdig. Jeg lar det ikke gå timesvis og lar det heller ikke gå utover han. 

Er dette egentlig greit?

Anonymkode: 85ac1...6df

[AnonymBruker]

Selvsagt er ikke dette greit. Men nå tenker jeg at du bare lar han være resten av kvelden og eventuelt morgendagen, og om han ikke innser selv hvor idiotisk og barnslig han oppfører seg, så tar du det opp med han en dag hvor det er litt mer nøytral stemning. 

Anonymkode: 7547b...177

[Gjest ZarahSweet]

Hvordan er forholdet ellers?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Samboer kom hjem fra jobb i kveld og jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Han svarer at han ikke har det, og at han er skikkelig forbanna. Jeg spurte om jeg har gjort noe galt, da han virket avvisende da jeg kom og møtte han i døren. Han sa at det gjelder jobb, men at han ikke vil snakke om det. Han setter seg ned i sofaen og bare stirrer i veggen. Jeg forsøker å vise omsorg og holde rundt han, men han responderer ikke - så jeg trekker meg unna. Jeg forsøker å snakke litt om andre ting, men han svarer bare kort. 

Nå har jeg satt meg i andre enden av sofaen og har ikke sagt noe på snart en time. Han er åpenbart forbanna og jeg vil ikke pushe, men jeg synes nesten at det er litt ubehagelig. Det er lov å være forbanna, men å stenge meg helt ute og ikke ville snakke med meg synes jeg er en vel ekstrem reaksjon hos en voksen mann når problemet er jobb-relatert. Jeg kan også bli forbanna, men da snakker jeg om det også er jeg ferdig. Jeg lar det ikke gå timesvis og lar det heller ikke gå utover han. 

Er dette egentlig greit?

Anonymkode: 85ac1...6df

Her hjelper det å be mannen pelle seg ut døra å dra på trening… Trener han?

 

Åpenbart har det vel skjedd noe på jobb i dag da. Kanskje han trenger å prosessere det hele litt før han snakker om det? Har han taushetsplikt å forholde seg til? Vanskelig for oss å vite. Jeg syns ikke det er ok oppførsel, men vi aner jo ikke hva som har skjedd. 

 

Anonymkode: d8da8...8a4

[imagineme]

Trolig hatt en bedriten dag på jobb, la han surmule på det til i morgen og så ser du hvordan humøret hans er da.

Ikke alltid man har lyst til å diskutere opphetede ting som har skjedd på jobb eller i nær familie umiddelbart. Mulig han vil tenke ut noe fornuftig før han sier noe 🙂

[AnonymBruker]

Er han normalt på denne måten? Hvis ikke tenker jeg at dette kan være ganske alvorlig. Kanskje skjemmes han også over det. 

Anonymkode: 4825f...fb8

[AnonymBruker]

Bruker han å være "dramatisk" på andre måter? Dette er selvfølgelig ikke greit, og jeg vil gå så langt som å si at det er en noe skremmende oppførsel også. Når han oppfører seg sånn så kan det veldig lett virke direkte truende på andre. Jeg hadde dratt ut, og enten kjørt en tur, besøkt noen eller tatt en kald øl et sted. Alt ville vært mye hyggeligere enn å sitte i en sånn truende taushet!

Anonymkode: a667e...76d

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (1 minutt siden):

Hvordan er forholdet ellers?

Forholdet vårt er veldig bra. Vi har hatt det vanskelig i perioder, men nå er vi på et veldig godt sted. Derfor så ble denne episoden enda mer overraskende og forvirrende. Jeg føler at vi har blitt veldig gode på å kommunisere.

Anonymkode: 85ac1...6df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her hjelper det å be mannen pelle seg ut døra å dra på trening… Trener han?

 

Åpenbart har det vel skjedd noe på jobb i dag da. Kanskje han trenger å prosessere det hele litt før han snakker om det? Har han taushetsplikt å forholde seg til? Vanskelig for oss å vite. Jeg syns ikke det er ok oppførsel, men vi aner jo ikke hva som har skjedd. 

 

Anonymkode: d8da8...8a4

Ingen taushetsplikt. Ofte snakker han om jobben og ting som frustrerer han, men ikke i dag tydeligvis.

Anonymkode: 85ac1...6df

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit. Er det ofte han oppfører seg slik? Og kan du leve med det?

Anonymkode: 6b2ba...4ca

[AnonymBruker]

imagineme skrev (3 minutter siden):

Trolig hatt en bedriten dag på jobb, la han surmule på det til i morgen og så ser du hvordan humøret hans er da.

Ikke alltid man har lyst til å diskutere opphetede ting som har skjedd på jobb eller i nær familie umiddelbart. Mulig han vil tenke ut noe fornuftig før han sier noe 🙂

Ja, det er nok best å bare la tiden gå. Jeg skal i hvert fall ikke pushe, men bare veldig merkelig oppførsel. Han har hatt tendenser før, men nå er det lenge siden.. 

Anonymkode: 85ac1...6df

[AnonymBruker]

Han har jo sagt hvorfor?  Han er sint på jobben, ikke deg. 

La han være, ikke gjør dette til ditt problem. 

Anonymkode: 6457a...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes ikke det er greit. Er det ofte han oppfører seg slik? Og kan du leve med det?

Anonymkode: 6b2ba...4ca

Det skjedde noen ganger tidligere i forholdet vårt, men det har blitt bedre. For meg er det veldig vanskelig nettopp fordi at jeg selv kommuniserer veldig mye.

Anonymkode: 85ac1...6df

[Trolltunge]

Nei det er ikke greit, men det er heller verken greit av deg å ikke respekterer at han ikke ønsker å prate om det når han har sagt at det ikke handler om deg men om jobb, og det er heller ikke du som skal fikse dette. La ham være. Alke har lov til å ha en dårlig dag.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Samboer kom hjem fra jobb i kveld og jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Han svarer at han ikke har det, og at han er skikkelig forbanna. Jeg spurte om jeg har gjort noe galt, da han virket avvisende da jeg kom og møtte han i døren. Han sa at det gjelder jobb, men at han ikke vil snakke om det. Han setter seg ned i sofaen og bare stirrer i veggen. Jeg forsøker å vise omsorg og holde rundt han, men han responderer ikke - så jeg trekker meg unna. Jeg forsøker å snakke litt om andre ting, men han svarer bare kort. 

Nå har jeg satt meg i andre enden av sofaen og har ikke sagt noe på snart en time. Han er åpenbart forbanna og jeg vil ikke pushe, men jeg synes nesten at det er litt ubehagelig. Det er lov å være forbanna, men å stenge meg helt ute og ikke ville snakke med meg synes jeg er en vel ekstrem reaksjon hos en voksen mann når problemet er jobb-relatert. Jeg kan også bli forbanna, men da snakker jeg om det også er jeg ferdig. Jeg lar det ikke gå timesvis og lar det heller ikke gå utover han. 

Er dette egentlig greit?

Anonymkode: 85ac1...6df

Han må gåen tur og regulere humøret i stedet for å sitte å pese og forpeste ditt hjemmemiljø med sin sure stemning. Men han vil vel ikke det. Mange vil være sure og sinte, faktisk, da de liker den "makten" de får over andre. 

[Hareena]

Motgang på jobb er det forventet at vi alle må kunne takle. Av og til må det være lov å være i fred for å absorbere og sortere ut tanker selv uten at en über-la-oss-snakke-om-det-partner setter agendaen.

[AnonymBruker]

Det ble nok vel kanskje bare verre av at du pushet litt i starten. Til neste gang, trekk deg helt unna og gi han litt space med det samme hvis han sier han har hatt en dårmig dag. Si gjerne at det var leit, og at du er der for han om han ønsker å prate eller om er er noe du kan gjøre for å.hjelpe - og ferdig snakka. Ingrn pusing, ingen klemming, ingen flere spørsmål.

Jeg tipper at han da vil bruke kortere tid på å komme seg ut av den mørke skyen enn det han gjør denne gangen.

Anonymkode: 487d3...8ee

[AnonymBruker]

Han sier han ikke vil snakke om det og har et kroppsspråk som tyder på at han vil være i fred, hvorfor settet du deg ved siden av ham for å holde rundt ham?

Anonymkode: 7114e...5ab

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Samboer kom hjem fra jobb i kveld og jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Han svarer at han ikke har det, og at han er skikkelig forbanna. Jeg spurte om jeg har gjort noe galt, da han virket avvisende da jeg kom og møtte han i døren. Han sa at det gjelder jobb, men at han ikke vil snakke om det. Han setter seg ned i sofaen og bare stirrer i veggen. Jeg forsøker å vise omsorg og holde rundt han, men han responderer ikke - så jeg trekker meg unna. Jeg forsøker å snakke litt om andre ting, men han svarer bare kort. 

Nå har jeg satt meg i andre enden av sofaen og har ikke sagt noe på snart en time. Han er åpenbart forbanna og jeg vil ikke pushe, men jeg synes nesten at det er litt ubehagelig. Det er lov å være forbanna, men å stenge meg helt ute og ikke ville snakke med meg synes jeg er en vel ekstrem reaksjon hos en voksen mann når problemet er jobb-relatert. Jeg kan også bli forbanna, men da snakker jeg om det også er jeg ferdig. Jeg lar det ikke gå timesvis og lar det heller ikke gå utover han. 

Er dette egentlig greit?

Anonymkode: 85ac1...6df

Han har vel fått høre om ditt tidligere liv med pappvin og ons, som du skjulte for ham da dere ble sammen 😘

Anonymkode: 15189...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Samboer kom hjem fra jobb i kveld og jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Han svarer at han ikke har det, og at han er skikkelig forbanna. Jeg spurte om jeg har gjort noe galt, da han virket avvisende da jeg kom og møtte han i døren. Han sa at det gjelder jobb, men at han ikke vil snakke om det. Han setter seg ned i sofaen og bare stirrer i veggen. Jeg forsøker å vise omsorg og holde rundt han, men han responderer ikke - så jeg trekker meg unna. Jeg forsøker å snakke litt om andre ting, men han svarer bare kort. 

Nå har jeg satt meg i andre enden av sofaen og har ikke sagt noe på snart en time. Han er åpenbart forbanna og jeg vil ikke pushe, men jeg synes nesten at det er litt ubehagelig. Det er lov å være forbanna, men å stenge meg helt ute og ikke ville snakke med meg synes jeg er en vel ekstrem reaksjon hos en voksen mann når problemet er jobb-relatert. Jeg kan også bli forbanna, men da snakker jeg om det også er jeg ferdig. Jeg lar det ikke gå timesvis og lar det heller ikke gå utover han. 

Er dette egentlig greit?

Anonymkode: 85ac1...6df

Syns du her framviser mange usunne responser og du burde tenke igjennom en del ting:

- din første tanke er at du har gjort noe galt. Dette er unormalt- voksne folk i et forhold går ikke rundt og tenker de har gjort noe galt om den andre er sint, det tyder på en usunn relasjon eller utrygghet. 
 

- Han sier det er noe på jobben og er utilgjengelig , da prøver du å trøste han som et barn som har slått seg.

- Du setter deg ned og venter på at det skal løse seg, framfor å fortsette med ditt og la han selv gjøre seg ferdig med furtingen. Det er jo som en flue rundt lyset. 

Anonymkode: 85efd...eb2