Jeg terger lett på meg folk

[AnonymBruker]

Jeg er en person som ofte har havnet i konflikter, eller terger på meg folk. 
Dette handler mye om min personlighet, og at jeg ikke helt forstår når jeg skal holde kjeft. 
Jeg er flink i jobben min, får hvertfall tilbakemelding på det, men har lett for å si fra hvis det er ting jeg ikke er enig i, som igjen kan virke provoserende for andre. 
Da blir de sur. 
Jeg liker ikke urettferdighet, og mener det skal være likt for alle. 
Ikke at noen kan stikke i en begravelse, legetime etc med tommel opp og det er ok, mens andre må levere inn dokumentasjon på time og gjerne søke permisjon for det samme. 
trynefaktor og forskjellsbehandling er vondt for sjela. 
Jeg har en leder som går å soser mye på jobb, og kan forsvinne i et par timer uten å gi beskjed, skal bare… men hvis jeg går på do i 4 minutter er hun frekk nok til å si at jeg bør vente med toalett til pauseavviklingen. 
Det er ulike regler for folk. 
Jeg er den som ofte tar opp slike problemstillinger når vi har møter, og spør om hvilke regler som gjelder og ikke. Hva jeg skal forhold meg til. 
Sjefen står da mellom barken og veden fordi svaret er at det kommer helt an på hvem det gjelder. 
jeg får et oppheng i slike ting, og kan lett si til kollegaer (vi jobber i team) at dette var vi jo enig om at vi ikke skal gjøre? 
Da får jeg til svar: jaja, men det er jo ikke så firkantet da.. da svarer jeg: jo det er jo det om jeg gjør det? Skal det ikke gjelde alle? 
Enten må jeg godta at verden er urettferdig og at noen kan ta pause på en time og det er greit, mens andre får 30 min, og blikk om det går 31 min. 
bare holde kjeft og godta at folk har ulike regler. 
Jeg synes det er vanskelig å ikke si noe da jeg ikke klarer slippe det. 
 

har tidligere opplevd mye urettferdighet og ble usaklig sagt opp på en arb plass for 17 år siden, fordi jeg sa meningene mine. Sjefer tåler ikke bli sagt i mot, så de snudde alle steiner for å psyke meg ut. 
Jeg tok saken og vant over arb giver. Og fikk både erstatning og omskolering. 
flere som er kverulerende og ikke tåler forskjellsbehandling? Hva gjør dere for å godta at det er slik? Uten at det preger dere for mye? 

Anonymkode: f9ce6...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Flere som er kverulerende og ikke tåler forskjellsbehandling? Hva gjør dere for å godta at det er slik? Uten at det preger dere for mye? 

Anonymkode: f9ce6...388

Jeg er det ja, det startet i min forrige jobb der jeg fikk nok av tafatt ledelse. Har begynt i ny jobb i år, og der er det mange slike ting som ikke er på plass. Det jeg gjør er at jeg tar den kampen med å innføre skriftlig regelverk som er tydelig nok til at det ikke skal bli forskjellsbehandling. Dette fordi jeg er en del av administrasjonen som skal forholde meg til ansatte og regelverk. Som regel fungerer det fint hvis man får ansatte og ledere til å forstå hvorfor det må være slik. 

Jeg er ikke en person som kommer ofte i konflikt, eller terger på meg folk. Men jeg er også en person som drifter litt i hva andre måtte mene om meg. Jeg vet at jeg er dyktig, og har integriteten min i behold. 

Anonymkode: f45d1...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er det ja, det startet i min forrige jobb der jeg fikk nok av tafatt ledelse. Har begynt i ny jobb i år, og der er det mange slike ting som ikke er på plass. Det jeg gjør er at jeg tar den kampen med å innføre skriftlig regelverk som er tydelig nok til at det ikke skal bli forskjellsbehandling. Dette fordi jeg er en del av administrasjonen som skal forholde meg til ansatte og regelverk. Som regel fungerer det fint hvis man får ansatte og ledere til å forstå hvorfor det må være slik. 

Jeg er ikke en person som kommer ofte i konflikt, eller terger på meg folk. Men jeg er også en person som drifter litt i hva andre måtte mene om meg. Jeg vet at jeg er dyktig, og har integriteten min i behold. 

Anonymkode: f45d1...7cb

Det er nettopp dette. Når ledelsen er tafatt, har berøringsangst og gjør det lettest mulig for seg selv ved å holde seg inne med de «rette» da oppstår det misnøye, og slike som meg 

Anonymkode: f9ce6...388

[AnonymBruker]

Det er bare en jobb, sier jeg til meg selv😁

Anonymkode: af12d...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er bare en jobb, sier jeg til meg selv😁

Anonymkode: af12d...ddd

Ja det er det 

Anonymkode: f9ce6...388

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en person som ofte har havnet i konflikter, eller terger på meg folk. 
Dette handler mye om min personlighet, og at jeg ikke helt forstår når jeg skal holde kjeft. 
Jeg er flink i jobben min, får hvertfall tilbakemelding på det, men har lett for å si fra hvis det er ting jeg ikke er enig i, som igjen kan virke provoserende for andre. 
Da blir de sur. 
Jeg liker ikke urettferdighet, og mener det skal være likt for alle. 
Ikke at noen kan stikke i en begravelse, legetime etc med tommel opp og det er ok, mens andre må levere inn dokumentasjon på time og gjerne søke permisjon for det samme. 
trynefaktor og forskjellsbehandling er vondt for sjela. 
Jeg har en leder som går å soser mye på jobb, og kan forsvinne i et par timer uten å gi beskjed, skal bare… men hvis jeg går på do i 4 minutter er hun frekk nok til å si at jeg bør vente med toalett til pauseavviklingen. 
Det er ulike regler for folk. 
Jeg er den som ofte tar opp slike problemstillinger når vi har møter, og spør om hvilke regler som gjelder og ikke. Hva jeg skal forhold meg til. 
Sjefen står da mellom barken og veden fordi svaret er at det kommer helt an på hvem det gjelder. 
jeg får et oppheng i slike ting, og kan lett si til kollegaer (vi jobber i team) at dette var vi jo enig om at vi ikke skal gjøre? 
Da får jeg til svar: jaja, men det er jo ikke så firkantet da.. da svarer jeg: jo det er jo det om jeg gjør det? Skal det ikke gjelde alle? 
Enten må jeg godta at verden er urettferdig og at noen kan ta pause på en time og det er greit, mens andre får 30 min, og blikk om det går 31 min. 
bare holde kjeft og godta at folk har ulike regler. 
Jeg synes det er vanskelig å ikke si noe da jeg ikke klarer slippe det. 
 

har tidligere opplevd mye urettferdighet og ble usaklig sagt opp på en arb plass for 17 år siden, fordi jeg sa meningene mine. Sjefer tåler ikke bli sagt i mot, så de snudde alle steiner for å psyke meg ut. 
Jeg tok saken og vant over arb giver. Og fikk både erstatning og omskolering. 
flere som er kverulerende og ikke tåler forskjellsbehandling? Hva gjør dere for å godta at det er slik? Uten at det preger dere for mye? 

Anonymkode: f9ce6...388

Jeg opplever også at min leder tar seg friheter og så skal vi andre slave, eller han kan si frekke ting til oss fordi han er leder, og så kan ikke vi være frekke tilbake. Fordi han er leder. Ofte handler det bare om at lederen er dårlig, i min mening. Men du gagner jo ikke deg å terge og hakke på din leder. Noen ganger må man innse at man har en dårlig leder, og om man ikke liker det, så må man skifte jobb. Det er ikke opp til deg å "oppdra" din leder. 

Om det er en spesiell grunn til at duer veldig opptatt av rettferdighet, så hadde jeg snakket med leder om hva det kommer av. Du må jo ha en leder som forstår deg og at du ikke mener å faktisk terge henne. 

Endret 17. august 2024 av lillevill

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er bare en jobb, sier jeg til meg selv😁

Anonymkode: af12d...ddd

Det er ofte det, men faktum er at de fleste tilbringer ca. halvparten av sin våkne tid på jobb 5 dager i uka, så et godt arbeidsmiljø er viktig. 

Anonymkode: f45d1...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ofte det, men faktum er at de fleste tilbringer ca. halvparten av sin våkne tid på jobb 5 dager i uka, så et godt arbeidsmiljø er viktig. 

Anonymkode: f45d1...7cb

Det er sant, men i det så legger jeg fokuset på godt samarbeid med mine kolleager og fin tone med dem. Ved evt opplevd forskjellsbehandling (at noen får enklere oppgaver, plutselig "får lov" til å være fraværende osv) så tenker jeg at de har avtale med arbeidsgiver/leder og noe tilrettelegging. På min jobb er vi mange og det er mye ulikheter, noe jeg opplever som resultat av ulik livssituasjon, helse og en fleksibel ledelse som legger til rette for minst mulig sykefravær, effektivitet i arbeidet og å holde på ansatte. Jeg legger meg ikke opp i andres arbeidshverdag, goder eller avtaler.

Dermed er det enklere å si at det er bare en jobb og å være rimelig fornøyd, fremfor å ha et mistroisk blikk på det hele og oppleve det meste som "urettferdig". 

Anonymkode: af12d...ddd

[AnonymBruker]

Må du vente med å gå på do til pauseavviklingen? Hvilken type jobb har du? Hvis du har en vanlig kontorjobb, så er det der trakkasering på arbeidsplassen. Hvis du har en samlebåndsjobb, så har dere vel retningslinjer for do-besøk og fastsatte pauser for dobesøk? 
 

Dette med at andre får ja til ting, mens du må levere søknadsskjema: i min gamle jobb fikk jeg alltid ja av sjefen, men måtte likevel levere søknadsskjema pga det formelle. Er du sikker på at det ikke er sånn på din jobb?

Ellers ville jeg, om jeg var deg, forsøkt å roe litt ned på vaktbikkje-holdningen. Slik oppførsel får folk til å holde litt avstand fra deg. Hvis ledelsen forskjellsbehandler, så ta det opp med tillitsvalgte og fagforbundet ditt. Hvis du ikke er organisert, så er det nok lurt i ditt tilfelle slik at du kan få hjelp til å takle ledelsen og få innført rutiner som skal gjelde likt for alle. Det er ikke du som er skyld i dårlig ledelse, men du kommer ingen vei uten å håndtere det på en skikkelig måte - dvs gjennom tillitsvalgt og fagforbund. 

Anonymkode: 9b49b...881

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2024 den 19.56):

Jeg er en person som ofte har havnet i konflikter, eller terger på meg folk. 
Dette handler mye om min personlighet, og at jeg ikke helt forstår når jeg skal holde kjeft. 
Jeg er flink i jobben min, får hvertfall tilbakemelding på det, men har lett for å si fra hvis det er ting jeg ikke er enig i, som igjen kan virke provoserende for andre. 
Da blir de sur. 
Jeg liker ikke urettferdighet, og mener det skal være likt for alle. 
Ikke at noen kan stikke i en begravelse, legetime etc med tommel opp og det er ok, mens andre må levere inn dokumentasjon på time og gjerne søke permisjon for det samme. 
trynefaktor og forskjellsbehandling er vondt for sjela. 
Jeg har en leder som går å soser mye på jobb, og kan forsvinne i et par timer uten å gi beskjed, skal bare… men hvis jeg går på do i 4 minutter er hun frekk nok til å si at jeg bør vente med toalett til pauseavviklingen. 
Det er ulike regler for folk. 
Jeg er den som ofte tar opp slike problemstillinger når vi har møter, og spør om hvilke regler som gjelder og ikke. Hva jeg skal forhold meg til. 
Sjefen står da mellom barken og veden fordi svaret er at det kommer helt an på hvem det gjelder. 
jeg får et oppheng i slike ting, og kan lett si til kollegaer (vi jobber i team) at dette var vi jo enig om at vi ikke skal gjøre? 
Da får jeg til svar: jaja, men det er jo ikke så firkantet da.. da svarer jeg: jo det er jo det om jeg gjør det? Skal det ikke gjelde alle? 
Enten må jeg godta at verden er urettferdig og at noen kan ta pause på en time og det er greit, mens andre får 30 min, og blikk om det går 31 min. 
bare holde kjeft og godta at folk har ulike regler. 
Jeg synes det er vanskelig å ikke si noe da jeg ikke klarer slippe det. 
 

har tidligere opplevd mye urettferdighet og ble usaklig sagt opp på en arb plass for 17 år siden, fordi jeg sa meningene mine. Sjefer tåler ikke bli sagt i mot, så de snudde alle steiner for å psyke meg ut. 
Jeg tok saken og vant over arb giver. Og fikk både erstatning og omskolering. 
flere som er kverulerende og ikke tåler forskjellsbehandling? Hva gjør dere for å godta at det er slik? Uten at det preger dere for mye? 

Anonymkode: f9ce6...388

Kjenner meg veldig godt igjen! Er en helt forferdelig følelse og før i gamle dager tok jeg «kampen» men har desverre ikke energien til det lengre. Nyheter har jeg måttet å se på siste årene pga all urettferdigheten som foregår.

Har du vært inne på tanken om autisme forresten? Hvis man har den diagnosen er man opptatt av rettferdighet og at ting skal være likt 🥰 . 

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også, har mange ganger fått høre at jeg burde jobbe i "fagforeninga".  Men har opplevd det som positivt også, fordi jeg har stått på for å få likhet og regler. Har ikke havnet i ufred med sjefer, men unnasluntrerne på jobb liker meg ikke så godt. 

Jeg mangler i tillegg evnen til å la ting bare passere, når noen har gjort meg urett. F.eks. hvis noen har sagt at jeg gjør feil med noe på jobben, og det i ettertid har vist seg at jeg gjorde rett, har jeg et enormt behov for å la de få vite det. Sier som ofte ikke noe, for det kan bli rart å komme lenge etter og ta opp en ting som den andre kanskje har glemt til og med. Men guri som det gnager meg. 

Anonymkode: cc9a8...60c