Gift, men forelsket i en annen - Hjelp, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg er gift, men ekteskapet har hanglet i flere år. Vi er begge enige om det, men vi har blitt enige om å fortsette litt til likevel. Innsatsen fes begge parter er laber til 0 ø, og vi går bare i ring med gamle vaner

Nå har det dukka opp en person som jeg er veldig fascinert av. Han matcher meg på mine personlighet og tankesett på en bedre måte en ektemannen. Vi prater åpen og ærlig sammen, og prater allerede godt og dypt om de store viktiege linjene i et langvarig forhold.
Han er seriøs, ansvarlig, ja…Egentlig perfekt…Han sier jeg er drømmedama, og at han ser potensialet for et forhold. Samtidig er jeg gift, så han holder avstand og vil ikke møte meg mer en minimum. Han sier det er for å ha kontroll på egne følelser. Vi har ikke hatt sex, eller fysisk kontakt annet en en klem, men det er elektrisk stemning mellom oss, og vi skriver veldig mye sammen digitalt. 
 

Jeg er forelsket, kroppen roper etter å dra dette videre, men da kaster jeg liksom 20 års ekteskap bort. Samtidig, vi er ikke mer enn venner hjemme, vi krangler mye og selv barna har spurt om ikke det er bedre at vi skiller oss…Så, jeg er på en måte mest moralsk usikker og også redd for å angre. Jeg er også redd for å ende opp med ingenting om han feks finner ut at det ikke fungerer mellom oss?

Hva gjør jeg? Jeg vet at jeg er utro selv om vi ikke møtes, eller har sex. Trenger ikke å bli dømt for det, men har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Hjelp!!!

Forslag eller ideer? 

 

 

Anonymkode: b8ac8...a4f

[AnonymBruker]

Hvis barna ønsker at dere skiller dere, da har du INGENTING å tape. Kjør på. Jeg blir i mitt forhold for barna sin skyld, det er ikke noe kjekt det heller, og jeg føler meg veldig bundet. 

Anonymkode: 082b0...37b

[AnonymBruker]

Enig! På tide med en ny forelskelse. Men er barna seriøse, og gamle nok til å forstå? 

Anonymkode: 08c7f...57a

[AnonymBruker]

Etter 20år er de fleste forhold døde.

Hvorfor skal du kaste bort enda flere år på dette ekteskapet? Hva med å starte livet? Der DU lever DITT liv...etter DINE behov! 

Tankegangen om en partner hele livet er jo helt hjernedødt, livet er kjempekort. Tenk på alt du går glipp av med å låse deg i et ekteskap...

Anonymkode: 8c2d6...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er gift, men ekteskapet har hanglet i flere år. Vi er begge enige om det, men vi har blitt enige om å fortsette litt til likevel. Innsatsen fes begge parter er laber til 0 ø, og vi går bare i ring med gamle vaner

Nå har det dukka opp en person som jeg er veldig fascinert av. Han matcher meg på mine personlighet og tankesett på en bedre måte en ektemannen. Vi prater åpen og ærlig sammen, og prater allerede godt og dypt om de store viktiege linjene i et langvarig forhold.
Han er seriøs, ansvarlig, ja…Egentlig perfekt…Han sier jeg er drømmedama, og at han ser potensialet for et forhold. Samtidig er jeg gift, så han holder avstand og vil ikke møte meg mer en minimum. Han sier det er for å ha kontroll på egne følelser. Vi har ikke hatt sex, eller fysisk kontakt annet en en klem, men det er elektrisk stemning mellom oss, og vi skriver veldig mye sammen digitalt. 
 

Jeg er forelsket, kroppen roper etter å dra dette videre, men da kaster jeg liksom 20 års ekteskap bort. Samtidig, vi er ikke mer enn venner hjemme, vi krangler mye og selv barna har spurt om ikke det er bedre at vi skiller oss…Så, jeg er på en måte mest moralsk usikker og også redd for å angre. Jeg er også redd for å ende opp med ingenting om han feks finner ut at det ikke fungerer mellom oss?

Hva gjør jeg? Jeg vet at jeg er utro selv om vi ikke møtes, eller har sex. Trenger ikke å bli dømt for det, men har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Hjelp!!!

Forslag eller ideer? 

 

 

Anonymkode: b8ac8...a4f

Jeg dro min vei.

Det var viktig for meg p kunne se barn og meg selv i øynene og si at jeg ikke var utro mot deres far. 

Selv om du her alt er utro fordi dere fortsetter kontakten, er det i hvertfall NOE å kunne si at man gjorde det redelige når man fant ut at det var følelser der.

Ekteskapet er jo alt "kastet bort" om du velger å se sånn på det.

Anonymkode: 6baf7...2bc

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres forferdelig ut å bli værende i ekteskapet av den grunnen.... "Hva om det ikke fungerer med han nye og jeg blir alene?" Er DET liksom grunnen din? Frykten for å stå på egne bein?

Tragisk. Kvinn deg opp og be om skilsmisse, uansett hva som måtte skje med han nye du har i kulissene et sted. Det er ingenting å bli værende for, for det er ingenting i innlegget ditt som tyder på at det er noen følelser igjen for mannen din. Så da er det heller ingen grunn til å bli værende.

Anonymkode: b024e...6b2

[Gjest Hoia]

Hvilke følelser hadde du med ektemannen din i starten da? Er de tilsvarende? Da blir det jo vane med han du kommer til å sammen i neste runde også, hvis det ikke er åpenbare begrensninger i ditt ekteskap nå, som vil endre seg der?

Endret 17. august 2024 av Hoia

[AlternativX]

Dere er jo begge enige om at ekteskapet er dødt. Hvorfor er dere enige om å fortsette når ingen av dere gjør en innsats? Høres helt dødfødt ut. Jeg ville ha separert meg og prøvd å møte den nye fyren. Men kanskje tatt det litt med ro.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (4 minutter siden):

Hvilke følelser hadde du med ektemannen din i starten da? Er de tilsvarende? Da blir det jo vane med han du kommer til å sammen i neste runde også, hvis det ikke er åpenbare begrensninger i ditt ekteskap nå, som vil endre seg der?

Det er jeg som skrev hovedinnlegget
 

Vi sliter med flere ting, enormt temperement og sinne som går opp i mot psykisk vold fra hans side. En slags vanskelig og krevende personlighet, men uten diagnose. Dette er likevel mye bedre nå etter at jeg har begynt å sette grenser, men kroppen husker, så jeg går ofte med flight/fight respons i kroppen så kjenner jo at jeg har det best når han ikke er hjemme. Fikk hjelp av psykolog, men hans personlighet er jo den samme? Vi har i tillegg ikke seksuelt tillitsbrudd hos han som er årsaken til at forholdet gikk fra bra til dårlig. Forholdet har aldri egentlig hentet seg inn etter dette. Jeg mener å si at det finnes ting i forholdet mitt i dag som jeg nok ikke vil få i det neste fordi personlighet, temperement, sinne, kompromissløshet osv er ting jeg er veldig bevisst på videre. 

Anonymkode: b8ac8...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jeg som skrev hovedinnlegget
 

Vi sliter med flere ting, enormt temperement og sinne som går opp i mot psykisk vold fra hans side. En slags vanskelig og krevende personlighet, men uten diagnose. Dette er likevel mye bedre nå etter at jeg har begynt å sette grenser, men kroppen husker, så jeg går ofte med flight/fight respons i kroppen så kjenner jo at jeg har det best når han ikke er hjemme. Fikk hjelp av psykolog, men hans personlighet er jo den samme? Vi har i tillegg ikke seksuelt tillitsbrudd hos han som er årsaken til at forholdet gikk fra bra til dårlig. Forholdet har aldri egentlig hentet seg inn etter dette. Jeg mener å si at det finnes ting i forholdet mitt i dag som jeg nok ikke vil få i det neste fordi personlighet, temperement, sinne, kompromissløshet osv er ting jeg er veldig bevisst på videre. 

Anonymkode: b8ac8...a4f

Hva holder du på med egentlig? Skal redde noe som ikke kan reddes...? LØP!

Er så lei av folk som holder ut i dårlige forhold!

Anonymkode: 8c2d6...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva holder du på med egentlig? Skal redde noe som ikke kan reddes...? LØP!

Er så lei av folk som holder ut i dårlige forhold!

Anonymkode: 8c2d6...ad0

Det er da ikke bare bare å skille lag heller. Hva om de ikke klarer å få solgt huset? Hva om de ikke har penger til å bosette seg i barnas skolekrets og derfor må røske barna opp med rota vekk fra skole og venner, i tillegg til den enorme påkjenningen for dem at mamma og pappa ikke vil bo sammen lenger? Hva om de ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet igjen og må ende opp med å leie hvert sitt krypinn hvor barna må dele rom? Eller, hva om de kjøper hver sin leilighet men ikke får solgt huset  slik at det blir økonomisk ruin for alle?

Anonymkode: f463c...71e

[Frank Franke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gift, men ekteskapet har hanglet i flere år. Vi er begge enige om det, men vi har blitt enige om å fortsette litt til likevel. Innsatsen fes begge parter er laber til 0 ø, og vi går bare i ring med gamle vaner

Nå har det dukka opp en person som jeg er veldig fascinert av. Han matcher meg på mine personlighet og tankesett på en bedre måte en ektemannen. Vi prater åpen og ærlig sammen, og prater allerede godt og dypt om de store viktiege linjene i et langvarig forhold.
Han er seriøs, ansvarlig, ja…Egentlig perfekt…Han sier jeg er drømmedama, og at han ser potensialet for et forhold. Samtidig er jeg gift, så han holder avstand og vil ikke møte meg mer en minimum. Han sier det er for å ha kontroll på egne følelser. Vi har ikke hatt sex, eller fysisk kontakt annet en en klem, men det er elektrisk stemning mellom oss, og vi skriver veldig mye sammen digitalt. 
 

Jeg er forelsket, kroppen roper etter å dra dette videre, men da kaster jeg liksom 20 års ekteskap bort. Samtidig, vi er ikke mer enn venner hjemme, vi krangler mye og selv barna har spurt om ikke det er bedre at vi skiller oss…Så, jeg er på en måte mest moralsk usikker og også redd for å angre. Jeg er også redd for å ende opp med ingenting om han feks finner ut at det ikke fungerer mellom oss?

Hva gjør jeg? Jeg vet at jeg er utro selv om vi ikke møtes, eller har sex. Trenger ikke å bli dømt for det, men har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Hjelp!!!

Forslag eller ideer? 

 

 

Anonymkode: b8ac8...a4f

Dropp ut av ekteskapet! Uansett han du forteller om eller ei…kutt ut mannen din!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter 20år er de fleste forhold døde.

Hvorfor skal du kaste bort enda flere år på dette ekteskapet? Hva med å starte livet? Der DU lever DITT liv...etter DINE behov! 

Tankegangen om en partner hele livet er jo helt hjernedødt, livet er kjempekort. Tenk på alt du går glipp av med å låse deg i et ekteskap...

Anonymkode: 8c2d6...ad0

Hva mener du jeg går glipp av?

(ikke TS, men en som har det veldig bra, i et 22 år langt forhold)

Anonymkode: 0b481...9a3

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet med eks-kona i en lignende situasjon. Har ikke angret et sekund. Ungene elsker hun jeg gikk til etter bruddet 

Anonymkode: 92b1d...d3c

[AnonymBruker]

Vi mennesker i dag har blitt veldig opptatt av oss selv og våre egne behov. Vi må avpasse dette etter fellesskapet og den andres behov, partnerens/ ektefellens behov. Vi lever dessuten i et samfunn. Å leve i et etisk forsvarlig forhold og da helst ekteskapet er det mest gunstige for samfunnet også. Jeg skal ikke komme å si at jeg selv er uskyldig. For mange år siden forlot jeg mannen etter 10 års ekteskap pga en forelskelse og fysisk tiltrekning som allikevel endt opp med å bli en avstandsforelskelse. Jeg var rett og slett tent på den andre. Etter mange år med ekteskap og med samme partner så er det nok veldig lett for å bli nysgjerrig og hypp på en annen. Forelskelse skaper en sterk seksualdrift. Man begynner å fantasere. Jeg var så heldig at jeg fikk komme tilbake til mannen min uten at skaden (og skjeden) var skadd. Siden har jeg hatt det fint sammen med ham. Har nok hatt et par "crusher" senere også, det heldigvis uten at jeg har stupt ut på dypt vann. Dersom du bestemmer deg for å kaste deg ut i det, husk at hverdagen kommer i det forholdet også. Og du kan fort utsettes for å bli "played" av han nye  "hingsten" din om du får han til sengs.  ("CHAD" fenomenet) Mange skulle nok ønske i ettertid å sverget til de gode kristne verdier med trofasthet i stedet i lengden. Og husk; Det er mye som tyder på at helvete faktisk eksisterer!

Anonymkode: 3a7b9...161

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg avsluttet med eks-kona i en lignende situasjon. Har ikke angret et sekund. Ungene elsker hun jeg gikk til etter bruddet 

Anonymkode: 92b1d...d3c

Malen for dagens samfunn ser ut til å være skilsmisse. Snart blir man vel sett på som unormal om man ikke blir skilt etter et visst antall år og går videre med en ny. Trofasthet har visst gått av moten. Men det spørs jo om du ville innrømmet det selv om du innså at du hadde gjort en stor feil i ettertid. Stolthet heter det visst.

Anonymkode: 3a7b9...161

[911]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er jeg som skrev hovedinnlegget
 

Vi sliter med flere ting, enormt temperement og sinne som går opp i mot psykisk vold fra hans side. En slags vanskelig og krevende personlighet, men uten diagnose. Dette er likevel mye bedre nå etter at jeg har begynt å sette grenser, men kroppen husker, så jeg går ofte med flight/fight respons i kroppen så kjenner jo at jeg har det best når han ikke er hjemme. Fikk hjelp av psykolog, men hans personlighet er jo den samme? Vi har i tillegg ikke seksuelt tillitsbrudd hos han som er årsaken til at forholdet gikk fra bra til dårlig. Forholdet har aldri egentlig hentet seg inn etter dette. Jeg mener å si at det finnes ting i forholdet mitt i dag som jeg nok ikke vil få i det neste fordi personlighet, temperement, sinne, kompromissløshet osv er ting jeg er veldig bevisst på videre. 

Anonymkode: b8ac8...a4f

Slik du beskriver mannen din så er mitt råd å ta ut separasjon, uavhengig av denne andre. Du, og ungene, har det ikke godt i dette samlivet. Gjør noen undersøkelser om praktiske ting; hus/leilighet, skoleplass, økonomi o.l. før du tar diskusjonen med mannen din. 

[Meowmere]

Er det ikke lurt å være litt alene før man hopper rett inn i et nytt forhold når man kommer ut fra et på 20 år?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Malen for dagens samfunn ser ut til å være skilsmisse. Snart blir man vel sett på som unormal om man ikke blir skilt etter et visst antall år og går videre med en ny. Trofasthet har visst gått av moten. Men det spørs jo om du ville innrømmet det selv om du innså at du hadde gjort en stor feil i ettertid. Stolthet heter det visst.

Anonymkode: 3a7b9...161

Malen i samfunnet er vel at 2 mennesker skal leve sammen hele livet. Er DER feilen ligger, svært få er laget for denne malen....derfor går forhold til helvete.

Er ting feil, så må man bryte ut å gå videre i livet. Glem terapi etc.

Anonymkode: 8c2d6...ad0

[Gjest Hoia]

Dette er litt komisk. Fordi mennesker har jaktinstinkt, og tror at gresset er grønnere på den andre siden. Så de som er notoriske, med samme person, har ofte en tilpasning til den personligheten om at en slipper fri fra noe, et fristed, fra seg selv og hverdagen, men det finnes jo ikke noe mer forutbestemt mønster enn det. Er en virkelig fri, skaper en seg et konstruktivt rom der en reelt sett er.

Men saken er at når en bryter ut, og velger det en har vært notorisk med, vil disse problemene dukke opp der også. En har ikke lenger den rømme-motivasjonen hos den en fant et fristed med, så en må hente opp egenmotivasjon, noe å bygge på selv i forholdet. Ofte varer det ikke.

Så derfor bør en møte noen som er singel, der man blir veldig forelsket, og også bygger opp noe rundt det, ikke som en flukt eller andre rare greier.

Og er det motsatt fil, er det avlastning. Så da er det bare å ta på seg hjelmen. Du vinner ikke der.

Endret 18. august 2024 av Hoia